Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

Bjorn Saxe Utne
Særlig synes Ingemund p% Skjervheim å ha inntatt en fremtredende posisjon i
perioden 1306 og fram til 1322.') Etter Hakon V's tid synes ii inntre et skifte, og
den hyppige bruken av lokale hirdmenn i forvaltningen opphorer.
I rikssammenheng kjennetegnes første halvpart av 1300-tallet av en elastisk
personalpolitikk ved utovelsen av kongedommets funksjoner. Fchirdene skiitet
ofte og syslemenn ble ofte utnevnt ad hoc for å lose spesielle forvaltningsoppgaver.
Særlig preges perioden under Håkon V fra 1299 til 1319 av en sammenblanding av
ulike for~altningsoppgaver.~) Forholdene i Rogaland i denne perioden synes å
stemme godt overens med dette bildet med en utstrakt bruk av ikke-bordfaste
handgangne nienn til 4 lose ulike forvaltningsoppgaver. Det er mulig at denne
tendensen forsterkes gjennom Ogmund Sigurdssons spesielle stilling. Som merkesmann
og rådgiver for kongen har han oyensynlig vært knyttet til Bergen og
hort til kongens rådgivere der:) noe som rna ha fort til at han i perioder ikke hadde
anledning til A delta i forvaltningen i Rogaland.
Det er rimelig A anta at Ogmund Sigurdsson har vlert syslemann fram til sin
dod like etter 1311. Det sporsmål som naturlig melder seg er: Hvem overtok
ombudet etter Ogmund Sigurdsson I
I (cstavangers historie i middelalderens fremholder A. W. Brogger at ridderen
Gaute Isaksson, sønn av baron Isak Gautesson, hadde sysle i Rygjafylke i 1313
til 1315.4) Rrogger bygger sannsynligvis på to brev fra henholdsvis 1313 og 131iL5)
Begge brevene er sakaltc vitnebrcv, og Gaute Isaksson er en av utstederne sammen
med blant andre Ingernund på Skjervheim. Det var naturlig at utstederne av slike
vitnebrev representerte den hoycste verdslige myndighet, noe som ville oke brevets
rettskraft. Dette virker sannsynlig sett p% bakgrunn av at rettskraften av en
dom var avhengig av domstolens sammensetning.#) P. A. Munch på sin side mener
at Gaute Isaksson kan ha vært syslemann i Rygjafylke ((indtil 13220.~) Munch
bygger pa et diplom fra 1322 der csifuan armaar herra Gaute)) var til stede pA
lagtinget pA Avaldsnes og sannsynligvis har mott i stedet for herr Gaute, som ikke
omtales sencrc, ((og dcrfor vel er død kort efter)).8) Munch holder det videre for
l) DN 11, nr. 80; DN IV. nr. 106; nr. 120 og nr. 152; jfr. r\. W. Brogger, Stavangers historie i
middel~ldereii, 189.
J. Helle, khirdc- og syslcmnnnsinstitiisjoncn . . . . , 76.
I