Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Rogaland - fri sysler til fogderier Finn Ogmundsson omtales som syslemann i Bergen i 1328.') Det er mulig at han kan ha kombinert dette med stillingen som syslemann over RySlke, men kildene gir ikke noe positivt grunnlag for en slik slutning. Sønnen, Ogmund Finnsson, var syslemann i Ryfylke fra senest 1347 og nevnes siste gang i dette embetet i 1362djfr. s. 59). Yngvar Nielsen har hevdet at Ogmund m% ha vært syslemann i Bergen i 1359-60.?) I kildene finnes lite som tyder pA at Ogmund hadde fast embetsstilling i Bergen. Som en av de fremste i landet oppholdt han seg ofte i Bergen, uten at vi kan legge mer i det.3) En gjennomgåelse av kildematerialet fra 1300-tallet som omhandler fehirdeinstitusjonen i Bergen peker ikke mot en kombinasjon av de to embetene som fehirde i Bergen og syslemann over R~fylke.~) Fra 1390 og fram til 1393 omtales Peter Nikolasson som syslemann i Ryfylkc5) Det er mulig han har vært syslemann fram til 1405 da kong Erik inndro cn lang rekke len og ga dem til nye folk.a) Jacob T. Larsen har hevdet at biskop Jakob av Oslo må ha vzrt forlcnt med Ryfylke i 1408.') Han bygger dette på et diplom utstedt i Stavanger i januar 1408 hvor Jesse Krabbe, ofoghute vyrdhuliges herra Jocobs medher gudz nadh biscops j Osloi), er en av underskriverne sammen med en rekke korsbrodre og lagmannen i Ryfylke.8) Larsen har her sannsynligvis holdt seg til den vanlige definisjonen av ordet fogd: en som opptrer pa vegne av en annen med offentlig, verdslig styringsmyndighet.') Denne definisjonen kombinert med det faktum at diplo- met er utstedt i Stavanger er grunnlaget for Larsens hypotese. Vi kan ikke se bort fra at biskop Jakob kan ha fAtt Ryfylke i len ved kong Eriks omfordeling i 1405, men det kildematerialet som foreligger er neppe omfattende nok til A bære Larsens hypotese. Det kan ha vært ulike grunner til at en ombudsmann for biskopen av Oslo oppholdt seg i Stavanger. Jesse Krabbe kan være trukket inn som underskriver av vitnebrevet for ii ake rettskraften av lagmannens kjennelse. ') Ibid., 20. l) Y. Nielsen, Bergen fra de zldste 'i'ider indtil Nutiden, 220. J. Helle, Syslemanns- og fehirdeinstitusjonen . . . . , 28. ') Ibid., 7 ff. b) DN I, nr. 527; DN IV, nr. 605, nr. 606, nr. 610 og nr. 624. O) DN XI, nr. ll0;jfr. J. T. Larsen, Det norske riksrsid 14341450. Oversikt 2. 7. ') J. T. Larsen, D&orske riksriid 1434-1450. Oversikt 2, 7. DN I, nr. 614. R. Fladby, Fogde, ICLNM IV, sp. 465. 5 - Stavanger Museum
Biom Saxe Utne I 1416 omtales en Ivar Ormsson som syslemann i Ryfylke?) Hvem han var og hvor lenge han satt i embetet vet vi ikke. Endrid Erlendsson omtales som fogd i RySlke i 1419,2) og han synes å ha beholdt embetet i sammenheng fram til sin død ca. 1440. I 1420, 1423 og 1427 omtales han som syslemann i R~fylke,~) og SA sent som i juli 1440 opptrer Samson Phillipsson som ((herr Endrids umbodsman a konogdomsens vegne i Ryafylkes.4) Endrid Erlendsson er forste gang nevnt som hevedsmann på Tønsberghus i 1411.5) Denne stillingen ser det ut til at han har hatt fram til han dode like etter 1440.8) Omtrent samtidig som han omtales som hovedsmann på Tonsberghus tyder kildene på at han ble forlcnt med kongsgården i Bergen. I 1412 kalles han fehirde i Bergen.') I 1427 omtales han som ekonungs voghet>) i Bergen i et brev fra hanseatenes oldermenn til borgermester og r%d i Lubeck.8) \'i vet ikke om han har hatt embetet i Bergen i sammenheng gjennom hele denne perioden, men det er liten tvil om at han må ha kombinert embetene i Bergen og Tønsberg i hvert fall i visse perioder. Samtidig som han var forlent med de omradene som tilhørte Tønsberghus og kongsgården i Bergen var han syslemann i Agder og Ryfylke, noe som innebar at han hadde fotfeste langs hele kysten fra Oslofjorden til Bergen. Han er den ferste vi med sikkerhet kan si kombinerte ombudene som fehirde i Bergen og syslemann i Ryfylke. Olav Nilsson til Talgje overtok etter alt å demme som feliirde i Bergen i 1439 og satt i embetet fram til 1455, avbrutt av en kort periode i 1453 da Magnus Green innehadde omb~det.~) Absalon Taranger hevder at Olav Nilsson overtok Ryfylke etter Endrid Erlendsson ca. 1440.10) Taranger oppgir ikke hvor han har hentet denne opplysningen fra, men det er rimelig % anta at hans hypotese dels bygger på at Endrid Erlendsson synes å være død ca. 1440, dels på opplysninger om at Olav Nilssons fogd på Hesby, Sivert Bagge, nevnes i 1445. Det har da vært rimelig å anta at Olav Nilsson fikk Ryfylkc umiddelbart etter Endrid Erlendsson.ll) l) DN IS, nr. 225. 5, DN XII, nr. 168. =) DN Sil, nr. 169, DN XSI, nr. 297 og DN V, nr. 580. DN IV, nr. 877. DN SI, nr. 120. J. T. Larsen, Det norske riksrad 1434-1450. Rulleblad over medlemmer av riksradet, 4. DN Il. nr. 625. DN vil. nr. 382. O) J. T. Larsen, Det norske riksdd 1434-1450. Rulleblad over medlemmer, 4. 'O) A. Tnrnnger, Norges historie I11 - 2, 15. 11) Etter opplysning fra Lars Hamre.
Page 1 and 2: Rogaland - fra sysler til fogderier
Page 3 and 4: Bjorn Saxe Utne part av 1300-tallet
Page 5 and 6: Bjorn Saxe Utne for 1500-tallet, de
Page 7 and 8: Bjorn Snxe Utne sammen med at Skule
Page 9 and 10: Bjorn Saxe Utne kretsen av baroner
Page 11 and 12: Bjorn Saxe Utne Den forste mann av
Page 13 and 14: Bjorn Saxe Utne Særlig synes Ingem
Page 15: Rjorn Saxe Utne etter alt å domme
Page 19 and 20: Bjorn Saxe Utne menn, overtok som h
Page 21 and 22: Bjorn Saxe Utne utgjorde et fogderi
Page 23 and 24: Bjorn Saxe Utne betegnelsen Karmsun
Page 25 and 26: Bjorn Saxe Utne Valdres to ganger o
Page 27 and 28: Bjorn Saxe Utne sjonens oppgaver p
Page 29 and 30: Bjorn Snxc Utnc Lensregnskapene vis
Page 31 and 32: Biom Saxe Utne I sum kan vi si at d

Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?