Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Rogaland - fra sysler til fogderier gården i Bergen, og de ble satt inn i forvaltningen på lokalplanet ettersom behovet meldte seg. Dette er et typisk trekk for middelaldersk administrasjon: en gruppe tjenere som settes inn ad hoc der det er mest pakrevd i oyeblikket. I 1520-21 fant det sted en ny omlegging av forvaltningen i Rogaland. Lenet ble delt i to administrasjonsområder, i nord Karmsund-Fjordane, senere kalt RySlke, og i ser Jæren-Dalane, senere Jæren, under hver sin fogd som hadde 4 drenger til hjelp i forvaltningen. Vi vet lite om bakgrunnen for denne overgangen, men den virker på mange måter selvmotsigende. I en situasjon hvor veksten i funksjon satte okende krav til høvedsmannsinstitusjonens lokale representant skulle vi ha ventet at inndelingen i smil enheter ble beholdt. Dessuten skulle vi ha ventet en utvidelse av institusjonens lokale representasjon. Det er sannsynlig at denne overgangen til to store administrasjonsområder skjedde samtidig med gjenoppbyggingen av lensmannsinstitusjonen p% Vestlandet. Samtidig med omreguleringen av forvaltningsenhetene og fastsettelsen av fogdenes medhjelpere på Jæren og i Ryfylke til 4 assistenter, omtales lensmannen for første gang i regnskapene. Sommeren 1521 innbetalte lensmennene i Sogndal og på Voss landsskyld fra sine distrikter.') Lensmannen (caff Sunnhordland)) innbetalte samtidig 4 sauer uten at det opplyses hva innbetalingene gjaldt,') og i 1522 ga Jørgen Hanssen 4 alen defenterklede til lensmannen i Os ~kipreide.~) I sin hovedoppgave om lensmannsinstitusjonen i Norge ca. 1270 til 1570 skriver Sverre Brera at i senmiddelalderen må utviklingen innen lokaladministrasjonen på Vestlandet ha gått andre veier enn på Østlandet. Vestpå dade kanskje lensmannsinstitusjonen ut p% 1400-tallet. Med unntak av et par brev fra Voss er det i alle fall ikke overlevert et eneste diplom eller andre opplysninger fra 1380årene til 1520-årene som kan fortelle om lensmannen på Vestlandet.") Når lensmannen edukker opp igjen* ca. 1520, ser det ut til å vzre mange av dem. De har i alle fall hatt skipreida som embetsdistriktm5) Bæras hypotese om at lensmannsinstitusjonen ble bygd opp igjen på Vestlandet ca. 1520 virker sannsynlig på bakgrunn av opplysningene i regnskapene og den omlegging av lokalforvaltningen som fant sted. Årene fra 1519 og utover representerte en kraftig vekst i hovedmannsinstitu- l) NRJ 11, 637 og 608. a) Ibid., 633. a) NRJ 111. 546. ') S. æra, Lensmanns-institusjonen 1270-1 570, 201. Ibid., 206.
Bjorn Saxe Utne sjonens oppgaver på lokalplanet, noe som måtte innebære et kraftig press pH fogdene, og behovet for en avlastning i forvaltningen mg ha okt. I denne situasjon kan omreguleringen av fogdens forvaltningsenheter i det nåværende Rogaland SIke fra mindre til storre enheter forklares på bakgrunn av at lensmannsombudet ble gjenopprettet, og at lensmannen overtok oppgaver innen lokalforvaltningen. Rogaland m% ha utgjort det befolkningsmessige tyngdepunktet på Sor- Vestlandet. De rike jordbruksbygdene på Jzrcn og clyene i Ryfylke må ha gitt grunnlag for tettere bosetting enn noe annet område av tilsvarende flateinnhold innenfor slottslenet. Kombinert med den sterke veksten i forvaltningsoppgaver, som ekstraskattene og de ulike tiltak i forbindelse med skatteopproret i 1518 innebar, må dette ha presset fram behovet for omlegging. Det er rimelig å se hovedsmiinnen i Bergen som initiativtaker til gjenoppbyggingen av lensmannsinstitusjonen, ikke sentralmakten som Bæra hevder. Sett på bakgrunn av Jergen Hanssons administrative tiltak i forbindelse med oppebørselen av ekstraskattene,') og lians sannsynlige initiativ i samband med den store rettarboten av 1521,-) er det rimelig å anta at han ogsA sto bak denne administrative reformen. Hvilke oppgaver ivaretok så lensmannen? Ræra hevder at lensmannen på Vestlandet ikke hadde oppgaver i satnband med oppeborselen, men at han hadde sine oppgaver innen rett~stellet.~) Opplysningene i lensregnskapene er sparsomme, og viser at lensmannen i et par tilfelle innbetalte skatt og avgifter (jfr. s. 75). Dette synes å bekrefte Bæras utsagn om at lensmannen ikke har stHtt for oppeborselen. Alt tyder på at det var mange av dem, og dersom de hadde hatt oppgaver som innkrevere, skulle en tro at dette ville komme klart fram i lensregnskapene. PA den andre side viser det seg at lensmennene heller ikke nevnes i forbindelse med innbetaling av sakefall. Dette kunne tolkes i retning av at de ikke har dcl~qtt i denne delen av rettsliåndhevelsen, og at straffefullbyrdelsen var overlatt fogdene. Dette virker likevel lite sannsynlig. Lensmannsombudet ble etter alt å domme gjenopprettet for å avlaste fogdene i forvaltningen, og vi må tro at lensmannen har deltatt i alle sider ved rettshåndhevelsen, og at han har betalt sakefall til fogden, som i sin tur innbetalte det til hovedsmanncn. Men vi mi foyc til at det sannsynligvis har eksistert en form for funksjonsfordeling, og at fogden har tatt seg av stnrre og viktigere saker. l) B. S. Utne, Hovedsnianns-institi~sjoncn i det nordafjelske Xorge, BIIFS nr. 72/73, 149 f. S, Ibid.. 190. ~j S. nira, Lensmanns-institiisjonet1 i Soreg 1270-1570, 204.
Page 1 and 2: Rogaland - fra sysler til fogderier
Page 3 and 4: Bjorn Saxe Utne part av 1300-tallet
Page 5 and 6: Bjorn Saxe Utne for 1500-tallet, de
Page 7 and 8: Bjorn Snxe Utne sammen med at Skule
Page 9 and 10: Bjorn Saxe Utne kretsen av baroner
Page 11 and 12: Bjorn Saxe Utne Den forste mann av
Page 13 and 14: Bjorn Saxe Utne Særlig synes Ingem
Page 15 and 16: Rjorn Saxe Utne etter alt å domme
Page 17 and 18: Biom Saxe Utne I 1416 omtales en Iv
Page 19 and 20: Bjorn Saxe Utne menn, overtok som h
Page 21 and 22: Bjorn Saxe Utne utgjorde et fogderi
Page 23 and 24: Bjorn Saxe Utne betegnelsen Karmsun
Page 25: Bjorn Saxe Utne Valdres to ganger o
Page 29 and 30: Bjorn Snxc Utnc Lensregnskapene vis
Page 31 and 32: Biom Saxe Utne I sum kan vi si at d

Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?