Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger
Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger
Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Bjorn Saxe Utne<br />
Valdres to ganger og i Ryfylke en gang på forvaltningsoppdrag.') Til hjelp i for-<br />
valtningen av Jseren hadde han 4 drenger.2)<br />
Lengre nord i lenet hadde Tomas Andersson ansvaret for forvaltningen inn<strong>til</strong><br />
han ble arrestert i 1521.3) Skipreida Finnoy ble administrert av Jacob Andersen<br />
pil Hesby <strong>fra</strong>m <strong>til</strong> 1521 da Gunder Småsvenn overtok forvaltningen av Icarmsund-<br />
Fjordane og det administrative sentret ble flyttet <strong>fra</strong> Icarmsundet <strong>til</strong> Hesby,<br />
samtidig som fogderiet skiftet navn <strong>fra</strong> Karmsund-Fjordane <strong>til</strong> Ryfylke. Gunder<br />
Småsvenn hadde i likhet med Hans Fynbo <strong>til</strong>hort den faste stab av svenner på<br />
kongsgården, og i årene <strong>fra</strong> 1517 og <strong>fra</strong>m <strong>til</strong> 1521 utforte han ulike forvaltnings-<br />
oppgaver over hele lotts sl en et.^) Som fogd i Ryfylke opplyses det at han hadde<br />
4 drenger <strong>til</strong> hjelp i for~altningen.~)<br />
Kildematerialet viser at utviklingen på det administrative og organisatoriske<br />
plan i det nåværende <strong>Rogaland</strong> i perioden 1516 <strong>til</strong> 1524 faller i to faser med et<br />
skille i 1520-21. Området var så sent som i 1512 en administrativ enhet. I 1516-17<br />
går det <strong>fra</strong>m at lenet var delt i mindre enheter. I ser de to områdene Jæren og<br />
Dalane med hver sin fogd, og i nord finner vi et område kalt Karmsund-Fjordane<br />
som ble forvaltet av en fogd, og skipreida Finnoy som ble administrert av be-<br />
styreren på krongodset Hesby. Overgangen <strong>til</strong> mindre enheter betydde en effek-<br />
tivisering av forvaltningsapparatet, og det er mulig at behovet for en effektivisering<br />
har tvunget seg <strong>fra</strong>m i årene omkring 1515. Regnskapslenet satte større krav <strong>til</strong><br />
organisasjon enn andre forleningsformer, og den gamle sysla Rygjafylke var et<br />
stort len. Fogden kunne vanskelig makte den daglige forvaltningen av et s% stort<br />
område. I <strong>til</strong>iegg <strong>til</strong> dette kom de nye ekstraskattene som ble utskrevet i årene <strong>fra</strong><br />
1515 og <strong>fra</strong>m <strong>til</strong> 1520. Foruten selve innkrevingen måtte de også tinge med bon-<br />
dene om skatten.6) Denne veksten i funksjoner satte økende krav <strong>til</strong> hovedsmanns-<br />
institusjonens lokale representasjon, noe som kan forklare omleggingen av lokal-<br />
forvaltningen.<br />
Materialet gir inntrykk av en lest oppbygd organisasjon i årene <strong>fra</strong>m <strong>til</strong> 1520-<br />
21, hvor fogden og hans drenger sto for forvaltningen av storre eller mindre om-<br />
rader. Inntrykket av en los struktur forsterkes av de stadige utskiftningene av<br />
fogder. Felles for dem alle var at de <strong>til</strong>hnrte den faste stab av svenner ved kongs-<br />
l) Ibid., 633 og 639.<br />
NR1 11. 502.<br />
3) ibid., 578.<br />
') ibid., 188, 250. 283. 385 og 358.<br />
9 lbid., 415 og 476.<br />
O) R. Fladby, Fru lensmannstjcncr . . . . , 39.