Pub_ ArkitekTUR_1 - Den kulturelle skolesekken i Oslo

ArkitekTUR i Bodø
Fra Toldboden til
Urbane Figurer
Pedagogisk
veiledning
Av Anne-Grethe Ellingsen
Lektor
Bodø
for
Den kulturelle
Skolesekken
Bodø kommune

Innhold
Hva er arkitektur? 3
Kjenner du berømte bygninger i Norge? 4
Arkitektur og læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) 5
Sagt om arkitektur 7
Arkitektur i Bodø 8
Arkitektur i gamle Bodø 10
Stilarter 12
Stilhistorisk utvikling i Bodø 13
Arkitektur og byggeskikk i Bodø – oppgave 16
Ytterdøras historie 19
Vinduets historie 20
Dører i Bodø – flere oppgaver 21
Byggeskikk i Bodø – oppgave 21
Vinduer og dører i Bodø – flere oppgaver 25
Hvor godt kjenner du byen din? Oppgaver 26
Arkitekturguide, Nord-Norge og Svalbard. Virtuell byvandring 27
Kjenner du skolene i Bodø?. 28
Kirker i Bodø 29
Fredede bygninger i Bodø 31
Skolen min – oppgaver 32
Skolens visuelle miljø – oppgaver 33
Nærmiljøet ditt – oppgaver 34
Uterom i Bodø 35
Arkitektur i Bodø – flere oppgaver 36
Bymiljøer i norsk kunst 38
Arkitekter i Bodø 38
Urbane figurer – Kulturkvartalet 39
Byutvikling i Bodø i det offentlige rom 40
Byens mange ansikter – et digitalt verksted 41
Digitalt fortalt – lag ei digital fortelling! 42
Digitale fortellinger og LK06 45
Fasit – Bygningsdetaljer i Bodø 46
Fasit – Dører i Bodø 48
Kilder 49
2

Hva er arkitektur?
Undervisning i arkitektur skal gi elevene en mulighet til å få øye på mer av verden omkring oss. Motsatt av annet som påvirker våre sanseinntrykk
er arkitektur umulig å komme utenom. Et bilde kan man la være å se på, en bok behøver man ikke lese, et musikk-stykke kan man
lukke ørene for - mens arkitektur er en uunngåelig del av hverdagen.
Arkitektur er brukskunst som trenger noen forutsetninger for å kunne tas stilling til. Et felles "språk" trengs; både øvelse i å se forskjellig
arkitektur, vurdering av – og kommunikasjon om arkitektur.
Vi trenger å se, tenke over og snakke om våre menneskeskapte omgivelser.
Arkitektur dekker gamle historiske bygninger, hus fra vår samtid, bruksgjenstander, design, rom, landskaper og hageanlegg.
Arkitektur er alt som er rundt oss. Det er det du beveger deg rundt i, alt det omkring oss som er planlagt på en eller annen måte.
Det vil si at arkitektur er bygninger, bruksting, byer og landskaper. Det er rom - også rom vi oppholder oss i med fire vegger rundt. Det er
rom ute - mellom husenes fasader, eller store, åpne byrom som torg, parker og lekeplasser.
Dette ressursheftet omhandler hovedsakelig tema og oppgaver om eksteriører i arkitekturen; bygninger og uterom i Bodø.
For interiører (rom inne i bygninger) henvises til dette temaet på internett, i fagbøker og lærebøker (eksempel: Dahl m.fl: Akantus, kunst og
håndverk, 8.—10. trinn. Det Norske Samlaget).
Målet med arkitekturformidling er at elevene skal bli mer bevisst sine omgivelser, og at de i tillegg til å mene at et bygg er stygt eller pent
kan si noe om hvorfor de mener det. Menneskene er omgitt av arkitektur det meste av livet; vi lever i og mellom husene og i mnneskeskapte
omgivelser. Derfor er det viktig å ha kunnskap om arkitektur. Arkitekturen er et bredt område med mange tilnærmingsmåter og innfallsvinkler.
Elevene trenger øvelse i vurdering av arkitektur – og trening i kommunikasjon rundt arkitektur.
Arkitektur – ordsekk
Kilde: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
3

Kjenner du berømte bygninger i Norge?
Nevn minst 10 bygg som har gjort inntrykk på deg enten i Norge eller i utlandet. Skriv tekster og lag illustrasjoner.
Bruk internett og bøker. Kjenner du lokale og nasjonale arkitekter?
Hva vet du om Snøhetta arkitekter?
Sverre Fehn
Christian Heinrich Grosch
Finn ut hvilke bygg disse arkitektene er kjent for å ha
tegnet. Bruk internett og bøker.
Lag tekster og illustrasjoner
Hvilke bygg er avbildet på denne siden?
For mer om arkitektur i Norge, les artikkelen ”Arkitektur i
Norge” (E. Seip, CD-rom ArkitekTUR i Bodø)
4

Samtidsarkitektur i dag, minnesmerker i morgen
Samtidsarkitekturen gjenspeiler samfunnet og tiden vi lever i. Arkitekturen forteller om samfunnets prioriteringer, om
statens retningslinjer og våre holdninger til for eksempel barn, gamle, arbeid, fritid og religion. Arkitektur er et synlig og
håndgripelig bevis på den rådende smak, kultur, politikk og teknologi. Det vi bygger i dag blir monumenter over vår tid,
på samme måte som eldre bygninger er minnesmerker over hva som var før. Det har vist seg at bygninger kan ha en
levetid som langt overgår hva de som skapte dem forutså.
Arkitektur og læreplanen Kunnskapsløftet (LK06)
Arkitektur er knyttet til en rekke fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) og spesielt til kunst og håndverk, matematikk
og samfunnsfag. Arkitektur er også tema i flere utdanningsprogram i videregående skole.
Forslag til oppgaver i arkitektur i dette ressursheftet tar utgangspunkt i LK06 generell del, prinsipper for opplæringen
og kompetansemålene etter andre, fjerde, sjuende og tiende klasse for kunst og håndverk og matematikk. Fagintegrering
for øvrig: norsk, naturfag, samfunns– og miljøfag.
De grunnleggende ferdighetene;
å uttrykke seg muntlig
Å uttrykke seg skriftlig
Å kunne lese
Å kunne regne
Å kunne bruke digitale verktøy
er integrert i kompetansemålene, og det skal legges til rette for
tilpasset opplæring gjennom varierte og elevaktive læringsmåter
Operahuset, Bjørvika i Oslo, Snøhetta arkitekter
Opplæringens mål er å utvide barns, unges
og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse,
til innlevelse, utfoldelse og deltagelse.
Opplæringen må gi rom for elevenes skapende
trang og samtidig vekke deres glede ved
andres ytelser. Gjennom bilde og form, tone
og ord, må de stimuleres til å utfolde fantasi
og oppleve kunst.
LK06, generell del s.15
“Mennesket formes av sine omgivelser samtidig som det er med på å forme dem. Det er
derfor viktig at elever tar del i et bredt spekter av aktiviteter der alle får plikter for arbeidsfellesskapet:
øvelse i å presentere et syn, legge planer, sette dem i verk og gjennomføre
et opplegg (…).”
Det samarbeidende menneske, generell del LK06
“Skolen skal gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i
samarbeid med andre”
Læringsplakaten, LK06
5

Læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) og arkitektur (utdrag)
Trinn Kunst og håndverk Matte Samfunnsfag
1 — 2 Modeller av naturmateriale
Tegne fasader
Samtale om hus, rom i nærmiljø
3 — 4 Planlegge og bygge hus,
rom, digitale verktøy, enkle
håndverksteknikker
Tegne hus, rom, plan og
fasade
5 — 7 Modeller i målestokk etter
egne arbeidstegninger
Lage utstillinger
Beskrive særtrekk ved bygg i
nærmiljø, sammenligne nasjonalt
og internasjonalt
8 — 10 Tegne hus, rom i topunktperspektiv
Samtale om arkitekttegninger
og digitale presentasjoner—
vurdere tilpasning til omgivelser
Skissere ulike løsninger
Vurdere funksjonelle løsninger
og visualisere egne
Forklare hva som påvirker
utformingen av et bygg
Bygge og teste bærende
konstruksjoner
Geometri
Gjenkjenne og beskrive trekk
ved enkle to– og tredimensjonale
figurer
Gjenkjenne og bruke speilsymmetri
Lage og utforske enkle geometriske
funksjoner
Gjenkjenne og beskrive trekk
ved sirkler, mangekanter, kuler,
sylindere og enkle polyedre
Tegne og bygge geometriske
figurer
Gjenkjenne og bruke speilsymmetri
og parallellforskyvninger
Analysere egenskaper ved to–
og tredimensjonale figurer og
beskrive fysiske gjenstander
innenfor teknologi og dagligliv
ved hjelp av geometriske begreper
Bygge tredimensjonale modeller
og tegne perspektiv med
et forsvinningspunkt
Tolke og lage arbeidstegninger
og perspektivtegninger
med flere forsvinningspunkter
ved hjelp av ulike hjelpemidler
Utforske, eksperimentere med
og formulere logiske resonnementer
ved hjelp av geometriske
ideer, og gjøre rede for
geometriske forhold av særlig
betydning innenfor teknologi,
kunst og arkitektur
Generelt: Historie omfatter hvordan
mennesker skaper bilder av
og former sin forståelse av fortiden
Geografi:
Planlegge og presentere reiser
til nære steder ved hjelp
av kart og internett
Historie:
Fortelle om hovedtrekk ved
samfunnsutviklingen i Norge
fra Vikingtiden til slutten av
dansketiden
Undersøke greske og romerske
samfunn i antikken, og
finne eksempler på hvordan
deres kultur har påvirket vår
egen
Gjøre rede for sentrale trekk
ved tidsepokene
Historie:
Presentere viktige utviklingstrekk
i norsk historie på 1800–
og første del av 1900-tallet, og
forklare hvordan disse peker
fram mot dagens samfunn
Forklare teknologiske og samfunnsmessige
endringer som
følge av den industrielle revolusjonen
Geografi: lese, tolke og bruke
papirbaserte og digitale kart,
og beherske målestokk og
karttegn.
6

Sagt om arkitektur
"En bygning er først organisk, når det ytre og indre står
i samklang med hverandre, når begge deler harmonerer
med det gitte formål og det gitte landskap og tidspunktet
for oppførelsen."
Frank Lloyd Wright (arkitekt, 1867-1959)
"Arkitektur er det korrekte, vitende og storslåtte
spill av former og masser av lys."
Le Corbusier (arkitekt, 1887-1965)
"Less is more (mindre er mer)"
Mies van der Rohe (arkitekt, 1886-1969)
"Less is a bore (mindre er kjedelig)"
Robert Venturi (arkitekt, f.1925)
"Boligbygging er lek med menneskeliv"
Poul Henningsen (arkitekt og forfatter, 1894-1967)
"Formen følger funksjonen"
Louis Sullivan (arkitekt, 1856-1924)
"Arkitektur er frossen musikk"
Johann Wolfgang von Goethe
(filosof og dikter, 1748-1832)
"Huset er en maskin å bo i"
Le Corbusier (arkitekt, 1887-1965)
Arkitektur skal være bløt og behåret"
Salvador Dali (maler, 1904-1989)
”Å skape arkitektur handler om å LEKE. Det å leke
forutsetter at man fristiller seg fra forventninger,
forestillinger og krav.”
Øystein Ask, arkitekt, Hamarøy
"Det primære er proporsjoneringen. Det er nettopp proporsjoneringen, der gjør de gamle
greske templer klassiske i deres skjønnhet. Det er som store blokker, hvor luften bokstavelig
talt står hugget ut mellom søylene. Og hva enten man ser på en bygning fra barokken,
fra renessansen eller fra nåtiden – dem, man har lyst til at se på, dem man beundrer,
de er alle sammen velproporsjonerte, det er helt avgjørende. Og dernest kommer stoffet –
at man ikke blander gale materialer sammen. Og ut av det kommer selvfølgelig fargen, –
og til sammen helhetsinntrykket."
Arne Jacobsen (arkitekt, 1902-1971, Danmark)
7

Arkitektur i Bodø
Bodø er en bykommune i Salten i Nordland. Den grenser i
nordøst mot Sørfold, i øst mot Fauske og Saltdal og i sør
mot Beiarn og Gildeskål.
Navnet Bodø kan spores tilbake til 1500-tallet, og er kanskje
en feilstavelse av Bodin som var kirkestedet i området på
denne tiden. Bodønavnet kan også ha sammenheng med
Bodeiar som betyr øya (halvøya) hvor det finnes boder
(hus) – altså en bebodd plass.
Bodø er fylkeshovedstad i Nordland og nest største by i
Nord-Norge. Bodø ligger nord for Polarsirkelen og har midnattssol fra 4. juni til 8. juli. Byens plass mellom hav og innland
har gitt den et bestemt næringsgrunnlag, og er i dag kjent som handels -, forsvars- og skolebyen i nord. (Wikipedia
2011)
Bilder fra Nordlandsmuseets arkiv
8

Bilder fra Nordlandsmuseets arkiv
9

Arkitektur i gamle Bodø
Bodø ble etablert som by 20. mai 1816 da et lovutkast
redigert av biskop Mathias Bonsak Krogh på Stortingets
vegne ble vedtatt og sanksjonert av kongen. Byen utviklet
seg sakte og forsiktig fra 1816 fram til 1860-årene.
Så kom sildetiden som gjorde at innbyggertallet ble
femdoblet på 20 år, fra 519 i 1865 til 2 695 i 1885. Dette
medførte en intens byggeaktivitet.
En roligere periode fulgte så, men i 1920-årene var det
igjen stor byggeaktivitet. I 1940 hadde Bodø om lag
6300 innbyggere. Byen ble utbygget etter reguleringsplaner
fra 1857, 1887 og fra 1898.
Alle planene hadde preg av ruteformede kvartaler med
tilpasning til byens sjølinje.
Nye planer inkluderte jernbaneplan og ny plan for havna
i Bodø. Arkitekt Kristofer Lange vant utkastet til nye reguleringsplan
i 1920 og byingeniør Knutsøn utviklet en
ny reguleringsplan for Bodø med grunnlag i konkurranseutkastene.
Les mer om planene på
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/
jacobbr/f1940.htm#Bodøbyfør1940
10

27. mai 1940
Bodø ble bombet 27 – 28. mai 1940 under 2, verdenskrig.
Praktisk talt hele det gamle Bodø som var bygd før første
verdenskrig brant ned. Bare enkelthus ved kaia og en del
hus øst i Storgata ble stående. En rekke hus i de nyere
bydelene av bodø brant også.
Se også modellen i byutstillingen på Salten Museum i
Bodø
Les mer på: http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/jacobbr/odeleggelser.htm#%Ødeleggelsene
Gjenreisning
Etter bombeangrepet på Bodø var byen i en prekær situasjon.
Av byens 760 hus ble 420 totalskadd. Mange av de resterende
husene hadde fått store skader. Hele sentrum var utradert, og
her sto alle de eldste husene. Verst gikk det ut over offentlige
bygg, forretninger og kontorlokaler. I følge offisielle tall var 3707
av byens innbyggere husløse etter brannen
Byen mottok gjennom Sveriges Røde Kors 30 dobbelthus og 47
enkelthus, til sammen 107 leiligheter som ble satt opp i Vestbyen. I
januar 1941 var de første husene ferdig oppsatt og da alle var tatt i
bruk huset de 800 personer.
Les mer om Svenskebyen her:
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/jacobbr/
svensk.htm
Brente Steders Regulering (BSR), et statlig organ, samarbeidet med
arkitekt Kristofer Lange og ny reguleringsplan ble vedtatt i 1942. Byen
ble etter krigen regulert slik vi finner den i dag. Gatespenn ble stort
sett beholdt, men noen steder rettet ut og gjort bredere.Det var vanskelig å
skaffe tilstrekkelig med byggematerialer, og arbeidet kom ikke skikkelig i gang
før i 1947.I 1950 hadde byen like mange leiligheter som før krigen, og i løpet av
1950-årene var de fleste spor etter bybrannen utslettet.
Les mer på http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/jacobbr/
oppbyggingen.htm og i boka “ – byen vårres. Vandringer i Bodø”, Jakhelln
et al.
Del av ”Svenskebyen”, Prinsens gate
Storgata i Bodø, 1949, Riksarkivet
11

Stilarter
Fotocollage: Anne-Grethe Ellingsen
Mennesker har alltid bygd. Boliger, helligdommer, fyrstepalass og mange andre typer bygninger. Det er de samme
bygningstyper som går igjen. Men måten de er bygd på har forandret seg mye gjennom arkitekturens tusenårige historie.
Stilartene er moter innen arkitekturen - slik vi kjenner moter innen musikk, møbler og klær. De fleste stilartene kom til
Norge fra land i Europa, og periodene overlappet gjerne hverandre.
Viktig kulturhistorie
Den folkelige byggeskikken har gjennom alle år tatt imot impulser utenfra. Europeiske stilretninger som renessanse,
barokk, rokokko, klassisisme, empire og sveitserstil spilte også inn når hus skulle bygges i en europeisk "utkant" som
Norge. Det tok bare litt lenger tid!
Stilartene kom noe senere til Nord-Norge enn lenger sør i landet.
Gjennom handelsveiene har Norge alltid hatt god kontakt utover. Impulsene kom nok først til kystbyene våre - for deretter
å spre seg til landsbygda innenfor.
12

Stilhistorisk utvikling i Bodø
Den eldste bebyggelsen i Bodø sentrum var fra 1804 – Jakhellngården. Utenfor sentrum har vi Bodin kirke fra 1240årene
og Løp gård fra 1760/1880-årene.
Før 2. verdenskrig var sentrumsområdet fra havna og opp
til Kongens gate dominert av to-etasjers bebyggelse fra
1880-årene.
Disse var i senempire-stil – sammenhengende bygninger
langs veien. Uthus omkranset bakgårdene inne i kvartalet .
Det vanligste bolighuset var nordlandshuset
og flere offentlige bygninger ble oppført. Bryggeriet
og Nordlandsmuseet er eksempler fra denne perioden.
Disse bygningene har renessansepreg, en ny
tolkning av den klassiske arkitekturen
(nyklassisismen)
Se også Stilartene i CD-rom “ArkitekTUR i
Bodø”
Nordlandshuset som typehus ble avløst av Sveitserstilen på
slutten av 1800-tallet. Husene ble nå høyere og bredere og korsplanløsning
ble dominerende. Denne stilen ble veldig populær og
brukt på alle typer boliger.
Rundt 1900-tallet kom det en rekke nye industri etableringer i byen
13

Jugendstilen kom like etter århundreskiftet, og eksempler i Bodø er bl.a. Toldboden og Rønvik
sykehus. Omkring 1920 ble det bygget mange nye boliger og byen vokste, blant annet ble Prinsens
gate og Rensåsgata bygget ut østover.
Husene som ble bygget var enkeltstående toetasjes bolighus med stakittgjerder rundt, og ofte ble
flere like hus oppført i grupper med små variasjoner. Stilmessig dominerer nyklassisismen som var inspirert av klassiske,
greske og romerske bygninger. Detaljene var hentet fra steinarkitekturen (bilde), men ble utført i trepanel.
Omkring 1930 utviklet byen seg mer sør- og vestover, omtrent til dagens Hålogalandsgate i sør og Hernesveien i vest.
Detalj fra ”Svenskehus”
Arkitekturen fra 40- og 50-årene kan sees på
som en klar stilperiode. Stilen var knapp og
nøktern; lite takutstikk, enkel dør- og vindusinnramming
preget husene. Materialbruken
var god, og den utstrakte bruken av skifer på
takene og enkle husformer med saltak gir et
rolig preg. Den varierte fargebruken liver opp,
og utenfor sentrum fikk trebebyggelsen et
tilsvarende enkelt uttrykk.
Bildet viser ”Maritplassen”: (ark S. Brænne),
et hus med et rikere og mer romantisk formspråk
enn funkisboligene hadde vist tidligere.
Funksjonalismen eller funkis-stilen ble nå brukt både på bolighus
i treverk og større bygg i mur, betong og puss. Villastrøket
ble fortettet og nye forretningsbygg ble oppført i sentrum
Etter bombingen i 1940 startet gjenoppbyggingen. Innenfor
brannområdet var det byggeforbud da man valgte å planlegge
utbyggingen av sentrum før gjenoppbyggingen kunne starte.
Svenskehusene som ble satt opp var ikke utpregede funkisbygninger,
men hadde nyklassisistisk preg på inngangsdøren.
En reaksjon på funkisarkitekturen kom også da noen fant inspirasjon
i nasjonale, norske elementer som torvtak i utformingen
av sine bolighus.
14

Fra 1960-årene ble modernismen ofte en forenklet funksjonalisme. Mye bruk av repeterende elementer (f.eks. vindusbånd).
Mer bruk av flate tak – betongfasader sammen med høyere enkeltbygninger gjorde at vi fikk en svært variert
arkitektonisk opplevelse i byen Bodø
ning. Et annet er minimalisme med forenkling
av alle former ned til enkle geometriske hovedformer
med færrest mulig dekorative elementer.
Et tredje er “High Tech” – bruk av glass- og
metallfasader. Norsk Luftfartsmuseum og nye
Nordlandsbanken kan tas som eksempler her.
Postmodernismen brakte mer humor inn i arkitekturen – historiske
former i nye sammenhenger. Denne stilretningen myket opp modernismen
og ga arkitekturen et rikere uttrykk.
Pluralismen vi er midt oppe i i dag er en videreutvikling av modernisme
med mange uttrykksformer. Det er egentlig ikke en stil, men
en epokebetegnelse som begynte i etterkrigstiden. Tema er tilpasning
– til naturen – bruk av naturlige materialer og økologisk tenk-
Kilder:
Byen vårres – Vandringer i Bodø. G Jakhelln m.fl.
Bodøboka: Nordland fylkesmuseums årbok 1985, 1987,
1989/90, 1993/94
15

Arkitektur og byggeskikk i Bodø
Hva er en dør?
En dør markerer overgangen mellom det offentlige og det private rom.
Den lukker deg inn til din bolig - og den åpner hjemmet for omverdenen.
Døra kan også være inngangen til offentlige rom som kirke, skole, sykehus
og andre institusjoner.
Mye spennende Bodø-arkitektur ble ødelagt under bombingen av byen
27. mai 1940 - likevel har Bodø mange spennende dører med trekk fra
ulike stilepoker.
Kjenner du dørene fra utvalget i oppgaven?
Oppgave – dører i Bodø
Gå på jakt etter dører og detaljer - og sett riktig bilde til gateadressen
i oppgaven!
Du finner også oppgaven digitalt på CD-romen ArkitekTUR i Bodø
Mange mener at Bodø er en kjedelig
by - rent arkitektonisk sett - fordi byen
ble bombet i mai 1940 - og mesteparten
av den gamle trehusbebyggelsen i
sentrum ble jevnet med jorden.
Hvis vi i stedet tar oss tid til å lete litt,
vil vi tvert i mot finne ut at det er mange
spennende hus og bygningsdetaljer i
byen vår. De fleste stilarter er representert
- og det er god anledning til å
gå på en arkitektonisk oppdagelsesreise
- både i sentrum og i området rundt.
I oppgavene som følger finner du kart
hvor du kan utforske Bodøs arkitektoniske
spissfindigheter. Bruker du CDrom
ArkitekTUR i Bodø, kan du vise
oppgavene på datamaskinen eller storskjerm
.Du kan skrive den ut og bruke
som et "skattekart" for elevene på
vandring gjennom byen.
Du finner selvfølgelig også en fasit.
bakerst i heftet.
16

Ytterdøras historie
Døra kan være laget på stedet av en lokal håndverker, men er ikke sjeldent
kjøpt fra et snekkerverksted. Disse verkstedene fulgte med i de skiftende
stilepokene, og døren med omramming er derfor et av de beste holdepunkt
til å datere et hus.
Dører og omramming viser stor variasjon i utførelsen, og skifter med tid og
sosial tilhørighet.
På 1700-tallet fram til ca 1800 var det svært vanlig med labankdører, bygd
av loddrette bord med not og fjær, og avstivet på tvers med labanker. På
framsiden er døren gjerne kledd med profilert panel. I større hus er dørene to-fløyet, brede og lave. I siste del av 1700tallet
blir det vanlig med overlys over døren, samtidig som det i finere hus blir mere vanlig med fyllingsdører. Louisseize-stilen
som kom i bruk ca. 1780 har gjerne fyllinger som er rikt
dekorert med utskjæring, eller de er riflet.
Fra ca 1800 brukes det nesten bare fyllingsdører i bolighus. Det var
vanlig med to-fløyet dør, og det kan være fra 3 til 5 fyllinger i hvert dørblad.
Vanligvis er speilfyllingen glatt med profilert fris. Fyllinger med
svakt
pyramideformet relieff forekommer også. Det er vanlig med overlys
over døren. Først mot slutten av 1800-tallet blir det vanlig med glassfelt
i selve dørbladet.
Fra ca. 1860 og utover er det fremdeles fyllingsdørene som blir brukt, men utformingen av fyllingene viser et variert
mønster. Det er fremdeles vanlig med overlys over døren - det kan også være smale vindusfelt ved siden av døren.
men dørpartiet er alltid symmetrisk utformet. Det blir også mer vanlig med glassfelt i selve dørbladet. Døromrammingen
blir enklere, og det er helt slutt med de forseggjorte portalene med pilastre eller halvsøyler som innramming av dørpartiet.
Feltet over døren/glasspartiet blir fortsatt viet omtanke. Omrammingen rundt dørpartiet blir nå oftest utført på samme
måte som vindusomrammingene, med profilerte lister.
Hentet fra "Ottar" nr 151 - 6/1984,Ingebjørg Hage, tegninger: P. Bakke
19

Vinduets historie
Av vinduets form og ruteinndeling kan vi lese oss til omtrent når når huset ble bygd. Selvsagt finnes det mange unntak
og variasjoner. De europeiske stilepokene nådde gjerne først til de større byene i Norge, og derfra spredde stilfølelsen
seg til landsbygda og Nord-Norge. de vinduene som vises her har vært vanlige i hele landet, men årstallene refererer
seg til da de ble laget i vår landsdel.
Blyglassvinduet
Dette er den eldste kjente vindustype med glass. Rammen var laget av tre, gjerne forsterket med jern.
De små rutene av ujevnt glass ble holdt sammen av blysprosser. I Nord-Norge ble vindustypen i enkelte
bygder brukt et stykke inn på 1800-tallet.
Rokokkovinduet
Hver ramme kan ha fra 4-10 ruter. Vinduet kom i bruk midt på 1700-tallet og ble f. eks i Tromsø laget til
omtrent 1840. Omkring første verdenskrig ble dette vinduet igjen tatt i bruk i enkelte hus.
Empirevinduet
Dette er det som er vanligst å finne på eldre hus. Det var det dominerende vinduet fra 1830 og ut hundreåret.
Det kan ha to, vanligvis tre ruter i hver ramme. En liten og en stor rute i rammen er også brukt i vårt distrikt,
antagelig i siste del ab perioden.
Krysspostvinduet
Fra ca 1860 ble det enklere å produsere større glassflater, og krysspostvinduet ble etter hvert endel
brukt, enten med to eller tre rammer ved siden av hverandre. Mye brukt i sveitserstilhus og villaer.
T‐postvinduet
Denne vindustypen er svært vanlig her i Nord-Norge fra århundreskiftet og fram til ca 1930. Vi ser dem
ofte i fine sveitserstilvillaer og ellers vanlige hus fra denne perioden.
Jugendvinduet
Dette er i prinsippet et krysspost- eller T-postvindu der det øverste feltet er delt inn i småruter.
Det ble brukt i mange finere villaer fra perioden 1910 - 1930, og er kalt jugendstil.
Funkisvinduet
Funksjonalismen kom ca. 1930, og få stilarter har endret byggeskikken så totalt. Vinduer fra denne perioden
og senere er definert som moderne. Denne vindustypen var vanlig i bruk til ca 1960, da tok
vippevinduet - eller svingvinduet - over.
Svingvinduet
- eller "Husmorvinduet" som det også blir kalt - kom i 1960-årene og har vært svært vanlig etter dette
Hentet fra "Ottar" nr 151 - 6/1984,Ingebjørg Hage, tegninger: P. Bakke
20

Dører i bodø – lere oppgaver
Ta bilder av dører du finner rundt om i Bodø. Ta utsnitt av dørene og lag en fotocollage! Du kan også bearbeide
bildene i et bildebehandlingsprogram (se eksempel under).
Fotografer dører i nærområdet, tegn detaljer og se i bøker. Representerer døras utforming en bestemt stilretning?
Flerfaglig oppgave: Hva skjuler seg bak ei dør? Lag tekster og tegninger
Bildecollage: Anne-Grethe Ellingsen
Oppgave – Byggeskikk i Bodø
Skriv ut oppgavene på de neste sidene. Kan du finne hvilke bygninger
utsnittene er hentet fra? Kombiner adresse og bildeutsnitt.. Fasit finner
du bakerst i heftet.
Oppgavene finnes også digitalt på CD-rom ArkitekTUR i Bodø
21

Vinduer og dører i Bodø – lere oppgaver
Har du noen gang sett ordentlig på husene rundt deg?
Se ”Ytterdøras historie” i ressursheftet side 19
Oppgave: Gå på leting etter:
Labankdører
Panelte dører
Fyllingsdører
En- og tofløyede dører
Dører med trekk fra de forskjellige epoker i stilhistorien
Lag skisser/ta bilder av det du finner!
Se også oppgaven ”Fra dør til dør i Bodø” for ideer om hvor du kan lete!
Se ”Vinduets historie” i ressursheftet side 20
Oppgave: Gå på leting etter:
Barokkvinduer
Rokokkovinduer
Empirevinduer
Krysspost/T-postvinduer (sveisterstil)
Jugendvinduer
Funkisvinduer
”Husmorvinduer”/svingvinduet.
Lag skisser og ta bilder.
Skriv en liten tekst om hvilken type vinduer du fant mest av!
Hvilke vinduer ville du hatt i din framtidige bolig?
Lag tegninger!
25

Bygg med samfunnsfunksjoner
Rådhuset i Bodø
Bodø Domkirke
Bodin kirke
Nordlandsmuseet
Bryggeriet
Frimurerlosjen
Skattefogdgården
Nordlandssykehuset
Glasshuset
Grand hotell
Toldboden
Radisson Blu (SAS-hotellet)
Nordlandsbanken
Bodø kulturhus
Luftfartsmuseet (Norsk Luftfartssenter)
Bodø lufthavn, passasjerterminal
Hålogatun
Bodø jernbanestasjon
Nyholmen skanse
Løp gård
Nordlandssykehuset Bodø psykiatri
Nordland kultursenter
Bodøsjøen friluftsmuseum
Herredshuset
Solparken
Post- og telegrafbygningen
Tollbugata 11 (tidligere Bodø kunstforening)
Sjøfartsbygningen
Hvor godt kjenner du byen din?
Oppgaver:
Sjekk oversikten nedenfor med bygninger fra Bodø, både offentlige
og private.
Bruk internett, bøker om Bodø fra biblioteket (f.eks. ”Byen vårres”,
Vandring i Bodø, Jakhelln et al. 2005)
Se også presentasjonen om Byvandring i Bodø på CD-romen
ArkitekTUR i Bodø.
Private hus
Ormen Lange (Urtegårdsgt. 19)
”Svenskebyen” (Prinsens gate – Torgny Segerstedts
vei)
Breidablikk (Reinslettveien 32)
Fredensborgveien 102/103 (funkis)
Parkeveien 46 (sveitservilla)
Fr. Anderssens vei 7 (”Nordlandshus”, arkitekttegnet)
Fr. Anderssens vei 3 (i jugendarkitektur;
vinduer)
”Marmorslottet”, Prinsensgt 117 (jugendpreg)
Harald Langhelles vei 3 (sveitserstil)
Gotås-gården, Parkveien 96(nyklassisisme/
jugend)
Holegården, Jakhellns vei 11a (Nordlandshus)
Gjerdet, Kirkeveien 23 (Storgård fra gammelt,
jugendstil)
Oppgave:
Velg deg ut minst 5 bygninger du vil finne ut
mer om. Lag en presentasjon:
Bygningsår?
Stilart?
Arkitekt
Andre opplysninger?
Bruk også nettsiden fra Arkitekturguide Nord-
Norge side 27
26

Bodø
Aspåsen skole
Bodø domkirke
Bodø jernbanestasjon
Bodø rådhus
Bodø Sparebank
Grand hotell
Gustav Moe
Jakhellngården og Julius
Jakhelln
Kjerringøy handelssted
Merkurgården
Nordlandsbanken
Nordlandssykehuset
Rønvik
Norsk Luftfartssenter
Salten krematorium
Saltstraumen bru
Saltstraumen opplevelsessenter
Tollboden
Virtuell byvandring
Bruk linkene (krever Internett) eller CD-romen ArkitekTUR i Bodø og ta en
byvandring!
http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=99&l=norwegian
Oppgave:
Lag en tekst om det mest interessante du fant i denne byvandringen.
Kan du lage en lokal byvandring fra bygningene i nærmiljøet ditt?
Skriv byvandringslogg!
27

Kjenner du skolene i Bodø?
Grunnskoler
Alstad barneskole Alberthaugen skole
Alstad ungdomsskole Aspåsen skole
Bankgata ungdomsskole Bodøsjøen skole
Grønnåsen skole Helligvær skole
Hunstad barneskole Hunstad ungdomsskole
Kjerringøy skole Landego skole (er lagt under skolen i Værran)
Løding skole Løpsmark skole
Misvær skole Mørkvedmarka skole
Rønvik skole Saltstraumen skole
Saltvern skole Skaug oppvekstsenter
Skjerstad oppvekstsenter Støver skole
St. Eysteins skole Tverlandet skole
Østbyen skole
Videregående skoler
Bodø Videregående skole Bodin videregående skole og maritime fagskole
Høyskole/universitet
Universitetet i Nordland
Finn hjemmesidene til skolene på internett!
28

Kirker i Bodø.
Bodø domkirke
Bodø domkirke er hovedkirke i Sør-Hålogaland bispedømme og den største
kirken i Bodø.
Bodø ble gjort til kjøpstad i 1816, og egen kirke ble tatt i bruk i 1888. Den
27.mai 1940 ble kirken og hele Bodø sentrum lagt i grus av tyske bombefly.
Nåværende kirkebygg ble innviet i 1956 og står på samme sted som den
gamle kirken.
Kirken er bygget i betong i basilikaform og har et selvstendig klokketårn på
36 meter med et minnesmerke over Bodøs falne under andre verdenskrig.
Bodin kirke
Bodin kirke ble bygget rundt 1240 og ble påbygget i 1785 med et tverrskip. I 1894 ble hele
middelalderdelen av kirken revet ned og gjenbygget opp i samme stil.
Kirken har steinalter fra 1300-tallet og noen treskulpturer fra sent 1400- eller tidlig 1500-tallet,
prekestol fra 1650 og en unik barokk altertavle fra 1670.
Rønvik kirke
Rønvik kirke sto ferdig i 1997. Den er tegnet av arkitekt Reidar Berg og firmaet
Arkitektstudio i Bodø. Kirken er en arbeidskirke med rom for sosiale aktiviteter i
tillegg til de sakrale rommene og arkitekten har også vært en støttespiller i arbeidet
med å innrede og utsmykke kirken. Planløsningen er basert på sirkelen som
hovedmotiv. Bygget er i en etasje med kjeller og har fasader i tre.
Kjerringøy kirke
Kirkested fra 1500 tallet, underlagt Bodø sokneprestembete før 1770, deretter Folda med
Rørstad som hovedkirke og med prestebolig og Kjerringøy som anneks. Presten ble skysset
hit hver 3. eller 4. søndag.
Ny kirke ble reist i 1763. Den ble etter hvert for liten og ble revet da denne kirken ble bygd i
1883.
Handelsmann Zahl ledet arbeidet og gav gaver og lån til å få reist kirken i 1883. Han sørget
også for at Kjerringøy ble opprettet som eget prestegjeld i 1887, gav jord til prestegård, et
fond til presten/ menigheten og et fond til Kjerringøys fattige. Fondene består fortsatt.
Tverlandet kirke
Tverlandet kirke er en arbeidskirke fra 1983 lokalisert på Løding i Bodø kommune,
Nordland fylke.
Kirken er en av to kirker i Saltstraumen menighet, hvor den andre kirken er Saltstraumen
kirke.Kirken ble bygget i 1983 og vigslet på allehelgensdagen 6. november
1983 Byggverket er i tegl og har 422 plasser. Les mer om arbeidskirka på
Tverlandet her: http://webster.hibo.no/kantun/bib/Arbkrk0.htm
29

Saltstraumen kirke
Saltstraumen kirke er én av to kirker i Saltstraumen menighet i Bodø kommune. Menigheten
tilhører Bodø domprosti i Sør-Hålogaland bispedømme.
Kirken ble opprinnelig bygget 300 meter unna i oktober 1886, men begynte å helle på grunn
av ustabile grunnforhold. Kirken ble flyttet til sin nåværende posisjon like etter 1900. Den er
en trekirke bygd i nygotisk stil. Arkitekt er J E Olsen
Misvær kirke
Misvær Kirke er en trekirke på stedet Misvær i Bodø kommune. Den ble bygd i 1912 på
dugnad av bygdas folk, og innviet den 31. oktober 1912. Den ble restaurert i 1991. Den har
plass til 200. Altertavla er malt av Ola Abrahamsen. Kirken er omgitt av gravhauger.
Kirkens område ble brukt som religiøs samlingsplass vinterstid frem til 1700-tallet.
Skjerstad kirke
Skjerstad kirke er en langkirke fra 1959 lokalisert i Skjerstad i Bodø kommune. Kirka er tegnet
av arkitekt Arnstein Arneberg, byggverket er i betong og mur og har 500 plasser.
Den forrige Skjerstad kirke fra 1877 brant ned 17.mai 1955, sannsynligvis som følge av dårlige
fyringsovner. Det var en stor trekirke med plass til omkring 1200. Den var identisk med Lofotkatedralen
i Kabelvåg. Kirkeklokkene fra Olsen Nauen Klokkestøperi ble berget, og brukes i den
nye kirken. Klokkene har innskripsjon: "Kong Oscar 2. 1877"
Salten krematorium
Salten krematorium er et krematorium i Bodø lokalisert like
ved Bodin kirke og skal dekke behovet for kremasjon i hele
Saltenregionen.
Arkitektene er Kjell Kristiansen og Jens Kjesbu Johannesen
ved Lusparken Arkitekter AS. Materialer er tegl og marmor og
har relativt tykke vegger for å gi assosiasjoner til den 750 år
gamle Bodin kirke like ved og for å hindre støy fra innflygningen
til Bodø lufthavn.
Oppgaver
Velg din lokale kirke og studer arkitekturen der. Lag tekster og tegninger, ta bilder
Kunst i kirka. Fins det en oversikt over kunsten i kirka du har valgt? Gjør på samme vis. Registrer og
dokumenter gjennom tekster, bilder og tegninger.
Se flere oppgaver for kirkebesøk på side 34 og 36!
30

Fredede bygninger i Bodø
Bodø Domkirke
Bygningen og fortauet rundt
Bodin kirke
Selve steinkirken
Nordlandsmuseet
Museumsbygningens eksteriør/
interiør i hovedinngang/vestibyle
Tørrakvarioum i kjeller
Bodø / Nyholmen fyr
Fyrbygningen og området
Landegode fyrstasjon
7 fredede objekter, bl.a.
Bolig for betjeneing
Uthus
Maskinhus
2 Naust
Villa Breidablikk
Hovedbygning og uthus
Bodø Toldkammer
Selve bygningen
Kjerringøy handelssted
15 fredede objekter, bl.a.
Bakeriet
Stabburet
Kjelleren
Stallen
Stornaustet
Bryggsjå
Heimbrygga
Smia
Flere private bygninger og eiendommer i Bodø er fredet.
Kan du finne disse?
31

Skolen min
Oppgaver:
Bli kjent med nærmiljøet rundt
skolen din. Velg et område
(f.eks. skolegården) som du
mener har behov for forandring
eller nyskaping. Hva fins allerede
av installasjoner
(sittegrupper, lekeapparat, spillområder
etc.)? Lag skisser og
modeller i planperspektiv og
presenter for andre i gruppa.
Finn ideer i flere videoer på Youtube,
for eksempel ”Landscape Architecture
Design” (nedenfor).
Se også DKS-prosjektet ”Arkitektur—områdeutforming 9. trinn. Rapport og bilder på:
http://www.nfk.no/Artikkel.aspx?AId=11992&back=1&MId1=582
Hvordan synes du skolen din passer inn
i omgivelsene?
Beskriv også hva du synes om omgivelsene
langs skoleveien din.
Er det noe av det du ser som gleder
deg og kanskje setter deg i godt humør?
Lag tekster og tegninger.
Har du forslag til andre og nye elementer
som kan passe inn i miljøet?
32

Skolens visuelle miljø
Kunst på skolen
Gå på oppdagerferd på egen skole: Let etter originalkunst, reproduksjoner og elevarbeider på vegger og korridorer.
Foreslå endringer og tillegg til det du finner av kunst.
Fotografer, registrer og lag en presentasjon for andre i klassen.
Lag en utstillingskatalog!
Finn ut mest mulig om egen skole!
Byggeår/arkitekt
Utforming/stilart
Utsmykning/kunst
Lag et informasjonshefte om arkitekturen ved egen skole!
Ta bilder, intervju lærere, skoleledere og elever ved egen skole.
Eksempler fra Bankgata, Østbyen og Saltvern skole
33

Nærmiljøet ditt – oppgaver:
Den arkitektur vi kjenner best er de bygninger vi bor i. Vi tenker nok ikke alltid på våre boliger som arkitektoniske
uttrykk, men kanskje kan vi se på boligen vår med nye øyne? Før boligen ble bygget lå det mange overveielser
om indre og ytre form, om funksjon og praktiske muligheter bak selv den enkleste bolig.
Hvilke typer bolighus finner vi i Bodø?
Lag veggavis/presentasjon på nettet av de forskjellige typer bolighus du finner.
Studer hus i nærmiljøet. Tegn en detalj av et/flere av husene! (dørhåndtak, trapp, gjerder, vindu/dører)
Hvilket hus likte du spesielt godt/dårlig? Ta bilder/lag illustrasjoner/skriv tekster
Lag ei plantegning av huset/boligen du bor i!
Bruk målestokk 1:100
Gå på oppdagelsesferd i nærmiljøet. Fotografer, lag tegninger,
finn bilder fra blader, aviser, lokale årbøker. Lag
en presentasjon i PowerPoint og vis andre i klassen!
Sorter husene i kategorier:
Privathus
Offentlige bygninger (kirker, skoler, barnehager etc)
Næringsbygg (butikker, kontorbygninger, bensinstasjoner etc)
Kan du avgjøre hva de enkelte husene blir brukt til ut fra måten de ser ut på?
Beskriv husene du finner (høyhus, blokker, rekkehus, eneboliger, andre). Kan du anslå alder ut fra husets utseende?
Studer eventuell dekor/utsmykning; vinduer, dører porter og gjerder.
Finner du eksempler på hus som du synes passer spesielt godt inn i landskapet (de andre husene i nærheten/
omgivelsene). Beskriv!
Kjenner du disse bygningene i Bodø? Beskriv funksjon, stilart og finn arkitekten!
34

Uterom i Bodø
Oppgaver:
Kjenner du igjen de grønne uterommene?
Finn navn på parker og grøntanlegg
i Bodø!
Registrer parker i nærmiljøet ditt!
Flere oppgaver på side 32 - 34.
35

Arkitektur i Bodø
Oppgaver:
Besøk Friluftsmuseet i Bodøsjøen
Ta skisser av hus eller detaljer av hus du finner.
Linosnitt: Overfør skissen til ei linoplate og skjær ut motivet med linokniven
Samarbeidsprosjekt: Elevene skal designe og bygge modell av et nytt hus fra grunnen av. Huset skal passe til
en familie på 5. Hvordan vil du designe et slikt hus på best mulige måte? Målestokk 1:100
Besøk Salten krematorium i Bodø. Bruk internett og sammenlign interiøret med Le Corbusiers ”Notre Dame
de Haut” Hva finner du?
Besøk din lokale kirke. Etter omvisning i kirkerommet er oppgaven å
finne en detalj i interiøret som skal studeres og tegnes. Bruk bløte
blyanter
En annen gruppe tar bilder med digitale kameraer. Bildene skal bearbeides
i Photoshop eller et annet bildebehandlingsprogram
Oppgaven ”glassmaleri”: Tegn motivet du har valgt i stort format med
tusj. Transparent plast legges over tegningen. Farget plast leggesderetter
over aktuelle områder som skal dekkes. Konturene tegnes
opp. Den fargede plasten klippes til og limes med limstift på de transparente
plastene. Elevene tegner rundt alle delene med svart tusj til
slutt (konturer).
Bodøsjøen friluftsmuseum, eksempel på oppgaver i linosnitt
Notre Dame de Haut, eksteriør og interiør. Interiør fra Salten krematorium
36

Flere arkitekturoppgaver
Finn eksempler på bygg som gir identitet til et sted eller et land. Hva er det som gjør
dette bygget annerledes enn annen arkitektur? Når er det bygd – og av hvem?
Besøk bilutstillingen på Nordlandsmuseet. Ta en byvandring i den delen av byen som
unngikk bombingen under andre verdenskrig. Se forslag i boka ”Byen vårres –en vandring
i Bodø” eller ta en virtuell byvandring gjennom PowerPointpresentasjonen på CDromen
ArkitekTUR i Bodø.
Gi en beskrivelse av en av bygningene du merket deg. Lag skisser – husk detaljer du
finner interessante.
3D-programmet SketchUp kan lastes ned gratis fra
internett (http://sketchup.google.com) og brukes til å
lage modeller etc.
Samle bilder av hus i klassen. Kan dere forsøke å gruppere husene etter noen felles
stiltrekk? Tips: Studer tak, vinduer, dører, ornamenter, dekor og lignende. Kan dere
forsøke å plassere husene tidsmessig?
Ta med til skolen et bilde av et hus du liker og et du ikke liker. Fortell om husene og
hvorfor du valgte akkurat disse.
Gå sammen to og to. Diskuter, forsøk å definere begrepene i arkitektur-ordsekken
tidligere i heftet. Er dere usikre, bruk oppslagsverk eller internett.
Filosofisk samtale:
Hva er stygt? Hva er pent?
Hva er arkitektur?
Hva er design?
Hva er kunst?
Kan arkitektur være kunst? På hvilken måte?
Har du et hus du forbinder med glede eller sorg? Kan du forklare litt om følelsene dine
for dette huset? Hvordan ser det ut?
Hvor mange arkitekter kjenner du navnet på? Søk gjerne på internett.
Finn ut mest mulig om arkitektene Christian Heinrich Grosch og
Sverre Fehn og deres verk. Har de for eksempel bare tegnet bygninger?
Bruk internett og bøker. Presenter gjerne funnene i PowerPoint
for klassen.
Studer Sverre Fehns signatur. Mal din egen signatur med tykk
pensel i sort-hvitt på A3-ark eller tegn på datamaskin.
Lag en quiz for klassen med tema Christian Heinrich Grosch og
Sverre Fehn.
Hvis du skulle være arkitekt for ditt eget bolighus, hva ville du legge vekt på? Bruk fantasien,
tenk sted, behov, størrelse, ulike planløsninger, estetikk, funksjonalitet, materialbruk,
ressursutnytting, energibruk osv. Fortell, tegn, skriv. Bruk papir eller datamaskin.
Vurder hverandres forslag til bolighus ut fra kriterier som går på bruk av fantasi, funksjonalitet,
miljø og ressurssparing.
Studer Fehns arkitektur på internett eller i bøker. Kan du se forbindelser mellom hans
arkitektur fra tidligere tider eller andre kulturer? Vis med bilder eller skisser hva du eventuelt
har sett.
Kilde: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
37

Bymiljøer i norsk kunst
Eksempler på kunstnere:
Frits Thaulow, Christian Krogh, Per Krogh, Edvard
Munch, Anders C Svarstad, Arne Ekeland, Reidar Aulie,
Olav Strømme
Eksempler lokale kunstnere:
Torgeir Schjølberg
Kari Elisabeth Dahlmo
Anne Rita Nybostad
Hugo Aasjord
Oscar Bodøgaard
Ivar Dillan
Anne Grethe Coldevin
Are Andreassen
Kurt Edvin Blix Hansen
Gå på jakt i kunstbøker, plakater og på internett etter urbane miljøer i norsk malekunst. Se både på den historiske
kunsten (fra siste halvdel av 1800– og de første tiår fra 1900-tallet) – og samtidskunsten. Se etter hus, gater,
parker og plasser.
Skann bildene og lag en fotocollage av resultatet.
Arkitekter i Bodø
Knut Knutsen, Cappelen og Rodahl, Blakstad og Munthe-Kaas er alle arkitekter som har satt sitt preg på Bodøs arkitektur
etter at byen ble bombet i 1940. Det samme gjelder Kristofer Lange, Jens Zetlitz Kielland, Sigmund Brænne, Ole
Aarnseth.
Kan du finne hvilke bygninger i Bodø disse arkitektene har tegnet? Finn ut mer om disse arkitektene! Lag en
oversikt, gjerne med bilder. Bruk internett, Wikipedia, Norsk Arkitekturleksikon eller boka ”– byen vårres. Vandring
i Bodø” (Jakhelln m.fl.)
Mange av byens nålevende arkitekter har også satt sitt preg på byen:
Gisle Jakhelln, Per Morten Wiik, Boarch Arkitekter, Dag Ø Neiden, Even Aursand, Reidar Berg, Arkitektstudio.
Hvilke bygg har de tegnet i Bodø?
Bruk samme kilder som over.
Bodø Tollkammer
Bodø Toldkammer ligger i Toldbugata 2 i Bodø og ble oppført
i 1912. Det var et av få bygg i Bodø som overlevde bombingen
27. mai 1940
Finn flere opplysninger om Todlboden. Stilart? Arkitekt?
Bruk Wikipedia, internett, bøker om Bodø (se
kildelista)
Kan du finne gamle bilder som viser bygget?
Bygget huser Bodø tollsted. Tollvesenet i Bodø var
involvert i Bodøsaken som laget en diplomatisk krise
mellom Norge og Storbritannia i første del av 1800tallet.
Finn ut mer om Bodøsaken! Bruk de samme
kildene som tidligere.
Bymotiv ved Akerselva i Oslo, Thorolf Holmboe
38

Urbane igurer – Kulturkvartalet
Midt i sentrum bygges Bodøs nye kulturkvartal
- den største utbygging i kommunens
historie. En helt ny bydel skal skapes
med to kulturbygg, parkeringshus og store
uterom. Ett av byggene inneholder konsert
- og teatersal, det andre et moderne bibliotek
med kafeer og ut-stillingslokaler.
Byggingen av kulturkvartalet startet i mars
2011, og åpner 20. mai 2014. På sidene
som er den offisielle websiden til byggeprosjektet
kan du følge utviklingen i årene
framover.
Bruk nettressursen (http://www.kulturkvartalet-bodo.no/) eller finn siden på CDrom ”ArkitekTUR i Bodø”. Les
tekstene du finner, se videoene og lag din egen beskrivelse av kvartalet. Hva kalles bydelen kvartalet skal
bygges i?
Hva var begrunnelsen for byplankonkurransen som Bodø kommune inviterte til i år 2000?
Kan du beskrive prosessen videre med det som etter hvert endte opp med forslaget ”Urbane figurer”.
Kulturkvartalet er et nasjonalt kulturbygg i Bodø og vil bli den største utbygging i kommunens historie
Hvilke fire elementer inngår i Kulturkvartalet, og hva skal de inneholde?
Hvordan kan du være med å påvirke hva kulturbyggene skal inneholde?
39

Byutvikling i det offentlige rom i Bodø
Hva skjer i Bodø framover?
Nye hoteller?
Kulturkvartalet (se forrige side)
Rensåsparken/den gamle svømmehallen?
Flyplassen—hvilke planer?
Bodø havn
Nye veiprosjekter
Veier, fortau og gater, gang– og sykkelstier
er også en del av byens offentlige
rom. Parkeringsplasser,
”bygolv” med asfalt, brostein, heller
eller grus det samme
Se på utviklingen av nye bygg i Bodø den siste tiden.
Studer Nav-bygget/ Luftfartstilsynet/ Sentrumsgården/
andre nybygg
Hva kjennetegner disse byggene?
Studer avisdebatter og gå på oppdagelsesferd i byen
din.
Skriv avisinnlegg og delta i debatten!
Rønvikjordene – hva gjør vi?
Hvilke argumenter har blitt brukt for og imot en utnyttelse av Rønvikjordene?
Søk på internett og studer planer og argumenter!
Tverlandsbrua
Hvordan påvirker trafikk– og veisystemene
byen vår? Er veiene nødvendige?
Har det betydning hvordan veiene planlegges? -
og har utseendet og utforming betydning?
Se på noen veiprosjekter i området og finn ut !
Bypakke Bodø
http://www.bypakkebodo.no/
Veipakke Salten
Tverlandsbrua
http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/vegpakkesalten
40

Byens mange ansikter – et digitalt verksted.
Du har nå blitt bedre kjent med byens arkitektur, bygninger med trekk fra stilhistorien gjennom tekster, bilder og byvandringer.
Lag en digital historie om noe du har sett og opplevd fra denne arkitekTURen i Bodø. Du kan også lage en digital fortelling
om noe du setter poris på med byen din, eller noe du ikke liker i byen. Ta med kamera og notatboka og sett i
gang!
Utgangspunktet kan også være bilder fra ”gamle dager” – en samtale med besteforeldre/foreldre – om ting fra da de
var barn/unge. Det kan også være:
En bestemt bygning du liker i byen
Din egen bolig
Et rom i boligen du liker
En park eller et byrom
Bygningsdeler fra stilhistorien du vil fortelle om
Utsmykninger i parker og gaterom
Hytteliv
Vårt beste rom hjemme
Livet i garasjen
Jeg fant, jeg fant på loftet!
Minneboka mi
Huset på bestefars tid
Huset i kunsten
Rommet i bildekunsten
Fantastiske rom! (fjellvidda, Liseberg,
Tusenfryd, Fram kino, småbåthavna,
toppen av rådhustårnet,
koret i kirka, friluftsmuseet i
Bodøsjøen …..)
Drømmerommet mitt!
Hellige rom i Bodø
Graffiti i Bodø
Kunst i bysentrum
Kunstnerisk arkitektur i Bodø
Min beste stol.
Framtidsbyen Bodø!
For flere ideer kan du også se den virtuelle
byvandringen og presentasjonen om
Bodøs arkitektur CD-romen ArkitekTUR i Bodø.
Gå inn på nettstedet Digitalt fortalt (http://www.digitaltfortalt.no). Der kan man registrere seg og få tilgang til å publisere
digitale fortellinger på internett.
En annen mulighet er forskjellige tjenester på internett hvor man kan sette sammen egne bilder og videoer til sin egen
videopresentasjon. Proshow Web er et slikt program, det er gratis for mindre presentasjoner.
41

Digitalt fortalt
Lag ei digital fortelling om et kulturminne
hvor du henter elementer fra arkitektur i
Bodø.
Et kulturminne kan både være av materiell art, så
som:
gjenstander, bygninger og kulturmiljøer
eller av immateriell art, slik som:
tradisjoner og skikker, dans og musikk, eller
noe du har hørt fortalt fra tidligere tider.
Hva er en digital fortelling?
En digital fortelling kan være en tekst med illustrasjoner,
en video, en lydfil, animasjoner, fotografier eller
en nettutstilling.
Fortellingene kan ta utgangspunkt i ulike typer kilder,
både skriftlige og muntlige, de kan ta utgangspunkt i
gjenstander og i personlige opplevelser.
Del og bli rikere!
Det du lager og legger ut kan du sende til andre du
kjenner og få kommentarer fra . Det kan være personer
i familien, venner eller du kan sende til offentlige
etater (skole, arkitektkontor, ordfører). Kanskje
du får ekstraopplysninger som kan være nyttige? Gå
inn på linken og sjekk ut mange av fortellingene som
ligger der. Se eksempel til høyre!
Digitalt fortalt finner du på denne linken:
http://www.digitaltfortalt.no/
Husk at arkitektur er alt som er skapt av mennesker
i miljøet rundt deg, både i innerom og
uterom.
Hvordan bruke digitale fortellinger som innfallsvinkel
til arkitektur i Bodø?
Besøk Bodøgaards etnografiske samling
Velg noen gjenstander som er typiske for
sin stilepoke
Lag en digital fortelling – ta med stilepoken
og gjenstandens historie.
42

Gode råd om skrevne fortellinger (artikler)
Skriv enkelt og tydelig. Bruk alminnelig språk med korte setninger, og vær
konsekvent i språkbruken. Navn på personer, virksomheter osv. må skrives
korrekt.
Bruk årstall i stedet for i år, i fjor osv. Artiklene skal leses i mange år fremover.
Lengde på artikler
En lettlest artikkel på nettet er på mellom 200 til 800 ord. Trenger du mer,
del opp i flere artikler og lenk disse sammen.
Overskrift
Overskriftene må være korte og vise vei videre til innholdet i artikkelen.
Ingress
En ingress bør være på 20 til 30 ord (170 til 200 tegn inkl. mellomrom). Ingressen skal gi leseren lyst til å lese videre,
og bør fortelle litt om hva artikkelen handler om.
Avsnitt og mellomtitler
Artiklene bør deles inn i avsnitt og få mellomtitler. Mellomtitlene bør være korte og forberede leseren på hva som kommer
i neste avsnitt. Et avsnitt kan være på mellom 50 og 100 ord. Lengre avsnitt gjør teksten tung å lese på skjerm.
Illustrasjoner/ multimedia
Bilder og andre illustrasjoner er viktige. Det bør være 3-5 bilder/illustrasjoner
på hver artikkel. Faksimiler fra arkivmateriale, tegninger og håndskrevne dokumenter
kan fungere svært godt som illustrasjoner og gir ofte gode tidsbilder.
Alle bilder eller illustrasjoner skal ha gode bildetekster: Det er og viktig å få
med informasjon som fotografens navn, bildets eier, og når bildet ble tatt
(årstall).
- Skriv så kort at brukerne vil lese fortellingen
- Så klart at de forstår
- Så malende at de husker
- Så nøyaktig at det gir dem opplysning
og veiledning
Fritt etter Joseph Pulitzer
Format og grenser på multimedia:
- Bilder (jpg): 4 MB
- Lyd (mp3): 10 MB
- Video (wmv): 20 MB
- Video (swf): 20 MB
- Video (flv): 20 MB
Referanser og kildehenvisninger
Forfatter og datering: Forfatterens navn skal skrives inn slik: Fornavn, Etternavn,
20XX
Likner/URL: Lenk til mer informasjon, eller andre interessante nettsteder med tilknytning til fortellingen.
Utrykte kilder: Kildemateriale som ikke har vært publisert før, f eks manuskript, brev og andre arkivdokumenter,
intervju/ muntlige kilder.
Litteratur: Henvisninger til litteratur av mer orienterende karakter om emnet, som kan gi leseren mer kunnskap, eller
sette fortellingen inn i en større sammenheng.
Navigering og gjenfinning
Kartfesting: For at fortellingen enkelt skal kunne søkes frem bør den kartfestes slik at den kan gjenfinnes via kartet.
Kategorier og emneord: Det kommer snart en funksjon på plass med mulighet til å registrere kategori og emneord til
fortellingen.
Fortellingene kan skrives direkte inn i Digitalt fortalt eller den kan lages i andre program og så registreres/legges inn i
Digitalt Fortalt etterpå. Det siste er det enkleste og beste. Gjør alt klar og legg det så inn i Digitalt fortalt.
43

Hvordan kommer jeg i gang?
Det første du må gjøre er å registrere deg som bruker – opprette brukerkonto.
http://df.kulturnett.no/
Etter at du har gjort dette – husk brukernavn og passord som du velger
– kommer du rett inn i publiseringsverktøyet hvor du kan begynne
å opprette din digitale fortelling.
Mange synes det er best å skrive selve fortellingen i et tekstbehandlingsprogram
og deretter lime det inn i publiseringsverktøyet.
Det går helt greit. I dette vinduet kan du plassere historien din
geografisk ved å zoome i kartet og klikke på riktig sted. Så må
du lagre skjemaet for å gå videre.
Bilder eller videoer legger du til ved å klikke på plusstegnet
utenfor dette alternativet. Det kan være lurt å ha
planlagt dette på forhånd slik at du vet hvor på datamaskinen
din bildene eller videoene ligger. Her kan du også
velge hvilken rekkefølge de forskjellige elementene skal
plasseres i din digitale fortelling. Husk å lagre hver gang
du har gjort noe nytt!
Når du har gjort dette er det enkelt å
få en forhåndsvisning slik at du kan
kontrollere om det ser ut slik som du
ønsker.
Hvis ikke er det bare å gå tilbake og
klikke på tegnet for å endre fortellingen
under Mine fortellinger.
Til slutt klikker du på lagre og
”Publiser fortellingen” – og du har din
første Digitale fortelling ute på nettet!
Som du ser er det også et kommentarfelt hvor venner, familie og
andre kan fortelle hva de synes om historien din
44

Digitale fortellinger og LK06
Referanser til kompetansemål og innholdskomponenter i LK06
Eksempler:
Kunst og håndverk:
Visuell kommunikasjon
Samfunnsfag
Samfunnskunnskap
Sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker
hverandre i ulike sammenhenger (5. – 7. trinn)
Bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser
Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram
Dokumentere eget arbeid i multimediapresentasjoner (8. – 10. trinn)
Velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder
Samtale om hva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol
og lage ei visuell presentasjon av dei (5. – 7. trinn)
Skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar
i samfunnet påverkar tankar og handlingar (8. – 10. trinn)
Geografi Gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på internett og
publiserer sitt eige materiale
Besvare og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet (8. – 10. trinn)
RLE
Filosofi og etikk
Norsk
Skriftlige tekster
Reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og
kultur, liv og død, rett og galt (8. – 10. trinn)
Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og produksjon av interaktive
tekster
Forklare opphavstrettslige regler for bruk av tekster hentet fra internett (5. – 7.
trinn)
Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid
(8. – 10. trinn)
Sammensatte tekster Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til
en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy.
Bruke sang og musikk og bilder i framføringer og presentasjoner
Bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon
Bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene (5. – 7. trinn)
Gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet
til publisering og bruk av andres tekster
Bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige
tekster
45

Fasit – Bygningsdetaljer i Bodø
Bodin kirke
Gamle riksvei
Storgata 33
”Breidablikk”,
Reinslettveien 32
Norsk luftfartsmuseum,
Olav V gate
Nordlandsbanken
Moloveien 16
Nordlandsmuseet,
Friluftsavdelingen,
Bodøsjøen
Nordlandsmuseet,
Prinsens gate 116
”Håndverkeren”,
Storgata 23
Salten Dampskipsselskap
Storgata 4A
Nordlandsmuseet,
Friluftsavdelingen,
Bodøsjøen
Løp
hovedgård
Bodin kirke
Gamle riksvei
Nordlandsmuseet,
Friluftsavdelingen,
Bodøsjøen
Bodø kulturhus
Hålogalandsgata 25
Nordlandsmuseet,
Friluftsavdelingen,
Bodøsjøen
Storgata 35 B
46

Frimurerlogen,
Rensåsgt 28
Kapell.
Nordlandssykehuset
Psykiatri, NPS
Storgata,
”Glasshuset”
Skagen hotell
Nyholmsgt 11
Rønvik kirke,
Amtmann Worsøes gate
Prinsensgt 117 Paviljongen restaurant
Torget
Storgata
Nordland fylkeskommune,
Prinsensgt 1
Røsholtveien 1
Parkveien 46
”Ormen Lange”
Urtegårdsgata 18
Tollboden,
Tollbugata 2
Kapell.
Nordlandssykehuset
Psykiatri, NPS
Nordlandsmuseet,
Friluftsavdelingen,
Bodøsjøen
Kløveråsen 1
Nordlandssykehuset
Psykiatri, NPS
47

Fasit – Dører i Bodø
Parkveien 46 Prinsens gate 88 Kongens gate 23 Kongens gate 8 Gamle riksvei 53
Bodø rådhus
Nordland Kultursenter
Kløveråsveien 1
Nordlandssykehuset
Psykiatri (NPS)
Tollbugata 2
Tollboden
Fredensborgveien 124
Nordlandsbryggeriet
Tordenskjolds
gate 10
Gamle riksvei 45
Nordland Kultursenter
Fredensborgveien
118A
Torvgata 12
Bodø Domkirke
Aspåsveien 16 Dronningens gt 36 Biskop Kroghs Reinslettveien 32 Moloveien 16
tidl Norges Bank
gate 15 Breidablikk Nordlandsbanken
Prinsens gate 116
Nordlandsmuseet
Harald Langhelles
vei 3
Prinsens gate 117 Hålogalandsgata
4A
Professor Schyttes
gate 14
48

Kilder
Ask og Reiten Arkitektur og områdeutforming Nordland fylkeskommune, Den kulturelle
skolesekken 2008
Brahm Lauritsen Arkitektur – verd at kigge efter Forum 1996 (dk)
Coldevin, Axel Bodø bys historie Bodø kommune, 1939
Coldevin, Axel Bodø by 1816—1966 Bodø kommune 1966
Dahl et al: Akantus – Kunst og håndverk for 8-10. klasse Det norske samlaget 1998
Gulbrandsen og Knutsen Mosaikk. Kunst og håndverk for mellomtrinnet Akribe forlag 2001
Gunnarsjaa Arkitekturleksikon Abstrakt forlag 1999
Howlid Levende arkitektur. Arkitekturverksteder for
ungdom
Bedre skole 2008
Jakhelln et al – byen vårres. Vandring i Bodø Lundblad media, Bodø 2005
Kiil, A Før Bodø ble by Bodø kommune, Kulturavdelingen 1982
Nasjonalmuseet for kunst,
arkitektur og design
Norsk samtidsarkitektur 2000—2005. Veileder for lærere med elevoppgaver
Finn din Grosch! Arkitekten som forma det nye Noreg etter 1814. Lærerrettleiing
Utopi og fantasi. Eksperimenter og framtidsvisjoner innen arkitektur
Arv i tre. Om stavkirkene i Norge. Lærerveiledning
Norwegian Wood. Miljøvennlig arkitektur for fremtida
Arkitektens valg. Byggesett i målestokk 1:25 av Sverre Fehns siste prosjekt
Våre hellige rom. Om symboler i flere trosretninger sine hellige rom. Lærerveiledning
Nordland fylkesmuseum Årbok for Bodø 1985, 1987, 1989-90, 1993-94
Norsk form
(www.norskform.no )
Byutvikling:
Barna i byen
Uterom og bolig
Barn framfor biler
Formlab – et møtested for læring og innovasjon
(www.norskform.no/Temaer/undervisning )
Powell og Nordkvist Husdetektiven Arkitekturmuseet (S)
Nyttige linker:
http://www.arksite.dk/ http://www.dac.dk/ http://www.arkifoto.no/
http://greatbuildings.com/ http://www.archkidecture.org/ http://www.artemisia.no/arc/
http://www.temaweb.net/ http://norskform.no/ http://www.arkitektur.no/
http://www.arkitekturmuseet.se/arkitektur_ung/ http://www.archkidecture.org/buildit_exhibit
http://www.vam.ac.uk/collections/architecture
http://knstrct.com/2011/03/01/travel-norway-the-architectural-way/
49

”… Det sku bo folk i husan.
Husan e som folk.
Fok træng hus,
og hus træng folk
I aill si tid ….”
Ole H Bremnes
Alle coverfotofoto untatt Urbane figurer:
Anne-Grethe Ellingsen
Av
Anne-Grethe Ellingsen
Lektor
Bodø
for
Den kulturelle
skolesekken
Bodø kommune
50