GODT HåNDVERK I NYE GENERASJONER - BNL

BYGNINGSMASSEN I NORGE | 11 | KAP 3
Samlet sett er det om lag 65 000 bygninger som skal behandles etter antikvariske krav for
rehabilitering og restaurering. I tillegg har mange av de resterende SEFRAK-registrerte
bygningene et omfattende rehabiliteringsbehov. Mange eiere av SERFAK-registrerte hus vil
ønske å rehabilitere for å opprettholde verdien i huset selv om det ikke foreligger formelle
vernekrav.
3.2 Byggeteknikk og bygningskonstruksjon
Byggeteknikk og bygningskonstruksjon har endret seg gjennom tidene. Vet man hvilken
tidsperiode en bygning er fra, vet man også mye om bygningens konstruksjon, byggeteknikk og
materialvalg. Denne kunnskapen er avgjørende for å ta riktige valg når man setter i gang
rehabiliteringstiltak mv. Direktoratet for byggkvalitet (tidligere Statens Bygningstekniske etat)
og Riksantikvaren utarbeidet i 2005 et forslag til en veileder med beskrivelser av ulike
bygningstyper, vanlige skader og kritiske forhold ved utbedring av eldre bygningsmasse.
Veilederen ble aldri utgitt, men mye av denne informasjonen ligger i dag på Bygg og Bevar sine
nettsider (Bygg og Bevar, 2012a).
Laftehus var den dominerende byggemåten de fleste steder i Norge inntil 1900-tallet. I byene
kom murhus i løpet av 1800-tallet, men allerede på 1600- og 1700-tallet var utmurt
bindingsverk brukt i byene for å forhindre brann. Fra ca. 1900 til ca. 1940 ble trehus normalt
bygget i reisverk. Reisverk er en konstruksjon med stående plank satt mellom bunnsvill og
toppsvill. Husene ble panelt utvendig og innvendig. Bindingsverk ble etterhvert på 1900-tallet
den vanlige konstruksjonen. Frem til etter andre verdenskrig var bindingsverk av større
dimensjoner den fremherskende byggemetoden. På slutten av 1940-tallet ble lett bindingsverk
introdusert. Dette er fortsatt den mest vanlige måten å bygge eneboliger og småhus på.
Med innføringen av glassvatt og steinull som isolasjon på 1950-tallet, gikk ytterflatene fra å
være varme til å bli kaldere. Det førte til temperaturfall gjennom konstruksjonen og av det
oppsto kondensproblematikk. For fasader i tre fører dette til mer langsom opptørking og større
forekomst av muggsopp og råte. For pussede fasader hvor veggen blir isolert innvendig, fører
det til langsom opptørking med muggsopp og frostsprengning som konsekvens.
3.3 Istandsettings- og vedlikeholdsbehovet i bygningsmassen
3.3.1 Typiske skader og konsekvenser for vedlikehold og rehabilitering
Eldre hus er utsatt for råteskader hvis de blir eksponert for høy fuktighet over tid. Hver enkelt
bygningskonstruksjon vil ha styrker og svakheter som viser seg ved aldring og som
håndverkeren må kjenne til når man skal gjør inngrep i huset. Mange eldre hus har dessuten
enkel fundamentering hvor det har oppstått skade som følge av bruksendringer eller setninger
i årenes løp. Dreneringen er ofte fraværende eller dårlig.
Etterisolering av eldre bygninger øker faren for råteskader og kan gi svært negative
konsekvenser dersom det ikke utføres med tilstrekkelig hensyn og kjennskap til byggets
konstruksjoner og tekniske tilstand. Kunnskap om bygningsfysikk, statikk og mekanikk er
avgjørende. Uten slik kunnskap kan det skje omfattende skade når eldre bygninger skal
energieffektiviseres. En rekke skader skyldes ugunstige reparasjonsmaterialer og -metoder.
11