Hefte 2 2011 - Lovdata

Nr. 2 - 2011 

Side 131 - 235 

NORSK LOVTIDEND 

Avd. II 

Regionale og lokale forskrifter mv. 

Nr. 2 

Utgitt 3. juni 2011

Innhold 

Forskrifter 

2008 

Sept. 29. Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for 

alkoholholdig drikk mv., Malvik (Nr. 1698)........................................................................... 131 

2009 

Des. 14. Forskrift om minsteareal for elg, Selbu (Nr. 1906) ................................................................. 132 

Okt. 21. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Molde (Nr. 1907).................. 132 

2010 

Des. 15. Forskrift om tildeling av bolig i Omsorg+, Oslo (Nr. 1896).................................................... 134 

Des. 16. Forskrift om kommunale vedtekter til plan- og bygningslova, Eid (Nr. 1898) ....................... 136 

Feb. 11. Forskrift om båndtvang for hund, Rennesøy (Nr. 1899) ......................................................... 138 

Sept. 27. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Malvik (Nr. 1900)................. 138 

Mai 18. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nes (Nr. 1901)............................................................. 140 

2011 

Mars 3. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Nissedal (Nr. 253)....................................... 144 

Mars 3. Forskrift om fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps, Østfold (Nr. 254)............................ 144 

Mars 3. Forskrift om bandtvang for hundar, Leikanger (Nr. 273)....................................................... 145 

Mars 11. Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, 

Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron (Nr. 276) ......................................................................... 146 

Mars 11. Forskrift om vern av Haldorbu landskapsvernområde, Øystre Slidre (Nr. 277)..................... 150 

Mars 11. Forskrift om vern av Storlægeret landskapsvernområde, Nord Aurdal, Nordre Land og 

Gausdal (Nr. 278) ................................................................................................................... 153 

Mars 11. Forskrift om vern av Dokkfaret landskapsvernområde, Gausdal (Nr. 279)............................ 157 

Mars 11. Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernområde, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron 

(Nr. 280)................................................................................................................................... 161 

Mars 11. Forskrift om vern av Kjølaåne naturreservat, Øystre Slidre (Nr. 281) ................................... 165 

Mars 11. Forskrift om vern av Røssjøen naturreservat, Nord-Aurdal, Etnedal og Nordre Land 

(Nr. 282)................................................................................................................................... 167 

Mars 11. Forskrift om vern av Skardberga naturreservat, Nordre Land og Gausdal (Nr. 283)............ 169 

Mars 11. Forskrift om vern av Oppsjømyra naturreservat, Nordre Land og Gausdal (Nr. 284) .......... 171 

Mars 11. Forskrift om vern av Hynna naturreservat, Gausdal (Nr. 285) ............................................... 173 

Mars 11. Forskrift om vern av Hersjømyrin naturreservat, Nord-Fron og Sør-Fron (Nr. 286)............ 176 

Mars 15. Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2011 i deler av Kautokeino (Nr. 287) ........................... 178 

Mars 3. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale 

veger (vegliste for Nordland), Nordland (Nr. 306)................................................................. 180 


veger (vegliste for Troms), Troms (Nr. 307)........................................................................... 180 


veger (vegliste for Finnmark), Finnmark (Nr. 308)................................................................ 180 

Mars 14. Forskrift om godkjenning av Åkrestrømmen som typisk turiststed, Rendalen (Nr. 309) ....... 181 

Mars 18. Forskrift om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova § 7, Forsand (Nr. 313) ............. 182 

Mars 14. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Eigersund (Nr. 327) ............. 184 

Mars 22. Forskrift for tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv., og for gebyr på denne 

tjenesten, Bjugn (Nr. 328) ....................................................................................................... 185 

Mars 23. Forskrift om politivedtekt, Sørum (Nr. 329) ........................................................................... 188 

Mars 24. Forskrift om politivedtekt, Sortland (Nr. 332)........................................................................ 191 

Mars 31. Forskrift om politivedtekt, Odda (Nr. 333) ............................................................................. 193 

Mars 18. Forskrift om forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i 

2011, Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad, Mandal, 

Gjesdal, Stavanger, Austevoll, Luster, Ålesund, Osen, Namdalseid, Tysfjord, 

Kåfjord, Hammerfest og Kautokeino (Nr. 354)................................................................... 195 

Mars 31. Forskrift om forsøk med elektronisk stemmegivning under forhåndsstemmegivningen, 

elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget og bruk av ny stemmeseddel ved 

kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 i utvalgte kommuner, Bodø, Bremanger, 

Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn og Ålesund, 

fylkeskommunene Møre og Romsdal, Hedmark, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, 

Side

Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark. (Nr. 355)..................................... 197 

April 1. Forskrift om godkjenning av Gjøra som typisk turiststed, Sunndal (Nr. 356)........................ 201 

April 5. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomner, Hå (Nr. 357) ........................ 202 

Jan. 18. Forskrift for spredning av husdyrgjødsel på eng, Namsskogan (Nr. 378) .............................. 203 

Mars 17. Forskrift om minsteareal for hjort og elg, Årdal (Nr. 379) ..................................................... 203 

April 3. Forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsværområdet) for 

fiske, Nordland (Nr. 380) ....................................................................................................... 204 

April 6. Forskrift om fettholdig avløpsvann, Orkdal (Nr. 381)............................................................ 204 

April 7. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Ålesund (Nr. 382)................. 205 

April 7. Forskrift om minsteareal for hjort, elg og rådyr, Lærdal (Nr. 383) ........................................ 206 

April 11. Forskrift om godkjenning av Tuddal som typisk turiststad, Hjartdal (Nr. 384) ..................... 206 

April 13. Forskrift om ferdselsregler for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde, 

Frosta (Nr. 385) ...................................................................................................................... 207 

April 7. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Lødingen (Nr. 407)...................................................... 207 

April 11. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bamble (Nr. 408) ...................... 207 

April 13. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Birkenes (Nr. 409) .................... 208 

April 14. Forskrift om lokal regulering av fiske med reketrål, Troms (Nr. 410).................................... 208 

April 14. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kvinesdal (Nr. 411) .................. 210 

April 14. Forskrift om jakt etter hjort, Leikanger (Nr. 412)................................................................... 211 

April 18. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Larvik (Nr. 415).............. 212 

April 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hurdal (Nr. 420) ....................... 213 

April 13. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Farsund (Nr. 421) ..................... 213 

April 14. Forskrift om minsteareal for tildeling av fellingsløyve for hjortevilt, Ulvik (Nr. 422)............ 213 

April 14. Forskrift om minsteareal for jakt på hjort, Ørsta (Nr. 423)..................................................... 214 

Feb. 17. Forskrift om gebyr i medhold av § 33–1 i plan- og bygningsloven, Lund (Nr. 439) .............. 214 

April 28. Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscooter, Berg (Nr. 442) .............................. 216 

April 28. Forskrift om minsteareal for hjort, Overhalla (Nr. 444) ......................................................... 217 

April 28. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Flekkefjord (Nr. 445) ............... 218 

April 29. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Marnardal (Nr. 446)................. 218 

Mai 3. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Ytre Hvaler nasjonalpark, sjøkart nr. 1, Hvaler 

(Nr. 448)................................................................................................................................... 220 

April 11. Forskrift om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Bjerkreim (Nr. 472).................. 227 

Mai 2. Forskrift for Nesgutu dressurområde for hund, Nittedal (Nr. 473) ......................................... 228 

Mai 3. Forskrift om godkjenning av Åndalsnes som typisk turiststad, Rauma (Nr. 474) .................. 229 

Mai 9. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Enebakk (Nr. 498) ............... 231 

Mai 10. Forskrift for motorferdsel i utmark og på vassdrag, Kvam (Nr. 499) ..................................... 232 

Mai 12. Forskrift om minsteareal for hjort, Gulen (Nr. 501)................................................................ 233 

Mai 12. Forskrift om skjenke-, åpnings- og lukningstider for serveringssteder, Fredrikstad 

(Nr. 502)................................................................................................................................... 234 

Endringsforskrifter 

2009 

Juni 30. Endr. i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Fredning av Jurdalsknuten 

naturreservat, Froland (Nr. 1908) ........................................................................................... 133 

Nov. 13. Endr. i forskrift om fredning av Tjeldstø naturreservat, Øygarden (Nr. 1909)....................... 133 

2010 

Okt. 25. Endr. i forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Grue (Nr. 1902) .................... 144 


Mars 9. Endr. i forskrift om politivedtekt, Skedsmo (Nr. 274) ............................................................ 145 

Mars 9. Endr. i forskrift om politivedtekt, Arendal (Nr. 275).............................................................. 146 

Mars 16. Endr. i forskrift om dressurområder for hund, Oslo (Nr. 288)................................................. 178 

Feb. 15. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Eigersund (Nr. 304) ....... 179 

Mars 17. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Eigersund (Nr. 310) ....... 181 

Mars 18. Endr. i forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen 

infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, 

Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy (Nr. 311)...... 181 

Jan. 25. Endr. i forskrift om slamtømming (slamforskrift), Ringebu (Nr. 325) ................................... 183 

Jan. 25. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ringebu (Nr. 326)............................................ 183 

Mars 23. Endr. i forskrift om politivedtekt, Lørenskog (Nr. 330).......................................................... 190 

Mars 23. Endr. i forskrift om politivedtekt, Kristiansand (Nr. 331)...................................................... 191

April 15. Endr. i forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen 

infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, 

Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad (Nr. 413)........................................................ 211 

April 1. Endr. i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk for vassdrag, Sør-Trøndelag (Nr. 440)... 215 

April 1. Endr. i forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk for vassdrag, Hordaland 

(Nr. 441)................................................................................................................................... 215 

April 28. Endr. i forskrift om åpning av jakt på hjortevilt og bever, Grane (Nr. 443) ........................... 217 

Mai 2. Endr. i forskrift om miljøtilskudd til jordbruket, Sør-Trøndelag (Nr. 447)............................ 219 

Mai 3. Endr. i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 470, Hvaler (Nr. 449) ............. 222 

April 1. Endr. i forskrift for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2008–2012, Buskerud 

(Nr. 467)................................................................................................................................... 223 

April 1. Endr. i forskrift om fiske etter laks, sjøørret og innlandsfisk, Telemark (Nr. 468)................. 223 

April 1. Endr. i forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold 

(Nr. 469)................................................................................................................................... 224 

April 1. Endr. i forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Oslo og 

Akershus (Nr. 470) ................................................................................................................. 225 

April 1. Endr. i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag 2010–2014, Møre og 

Romsdal (Nr. 471)................................................................................................................... 225 

Mai 11. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen 

infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Skjervøy (Nr. 476) ....................................... 229 

Mai 11. Endr. i forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende fra og med 1999 til og med 

2010, Kautokeino (Nr. 477).................................................................................................... 230 

Mars 29. Endr. i forskrift om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 10, freding av 

Movatna naturreservat, Vågsøy (Nr. 496) ............................................................................... 231 

April 30. Endr. i forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 2, fredning av Rossefjellet 

naturreservat, Grimstad (Nr. 497)........................................................................................... 231 

Mai 11. Endr. i forskrift om skuddpremie på kråke, mink, rødrev og ravn, Leirfjord (Nr. 500) ......... 233 

Mai 12. Endr. i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 26, fredning 

av Storkollen naturreservat, Kragerø (Nr. 503) ...................................................................... 234 

Diverse 

2010 

Sept. 16. Opph. av vedtekter til bygningsloven, Frosta (Nr. 1895)........................................................ 134 


Mars 3. Opph. av forskrift om fredning av en ask på eiendommen Hop, Bergen (Nr. 305)................. 179 

Mars 18. Opph. av forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Drangedal (Nr. 312) .............. 182 

April 15. Opph. av forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden 

(Henningsværområdet) for fiske, Nordland (Nr. 414) ............................................................ 212 

Mai 5. Opph. av forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Steigen (Nr. 475)...................... 229 

Mai 18. Opph. av forskrift om åpningstider for serveringssteder, Haugesund (Nr. 504)..................... 235 

Rettelser 

Nr. 1/2011 s. 54 (i forskrift 9. februar 2011 nr. 217 om tømming av slamavskillere, tette 

tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag).......... 235 

Oversikt over rettelser ............................................................................................ 3. omslagsside 

Bestillinger, adresseendringer m.v. ........................................................................ 4. omslagsside

29. sept. Nr. 1698 2008 131 

Norsk Lovtidend 


Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. 

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. 

Utgitt 3. juni 2011 Nr. 2 

29. sept. Nr. 1698 2008 

Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk 

mv., Malvik kommune, Sør-Trøndelag 

Hjemmel: Fastsatt av Malvik kommunestyre 29. september 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet 

(serveringsloven) § 15 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 17. mars 

2011 kl. 15.35. 

1. Åpningstider, jf. serveringslovens § 15 

Serveringssteder uten skjenkebevilling kan ha åpent 24 timer i døgnet. 

Hoteller kan holde åpent til kl. 03.00. 

Skjenkesteder for øvrig kan holde åpent fram til 02.30. 

2. Skjenking av alkoholholdige drikker, jf. alkoholloven § 4–4 

Følgende definisjoner legges til grunn, jf. forskrift 8. juni 2005 nr. 538 § 1–1: 

– Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol 

– Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol 

– Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. 

Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 kan skje fra kl. 09.00 til kl. 02.00 på alle dager unntatt 

søndag. 

På søn-, hellig- og høytidsdager kan skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 skje fra kl. 12.00 til kl. 

02.00. 

Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl. 13.00 og til 01.00. Fra 1. november–31. 

desember til kl. 02.00. Det samme gjelder sluttede selskaper og hoteller. 

Uteservering kan tillates for både restauranter og hoteller. Dette gjelder alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, 

med åpningstid fra kl. 09.00– 01.00. Skjenkingen må foregå i et fysisk avgrenset område. Gjestene skal gå via 

restauranten/spisestedet og ut i serveringsområdet. Serveringsstedet må ikke ligge inn mot boligområde. Det 

tas forbehold om godkjenning fra byggesakskontoret. 

For øvrig skal skjenketiden for alkoholholdig drikker følge skjenkestedets åpningstid, dog slik at 

skjenkingen skal opphøre senest ½ time før stedet skal stenge. Det kan ikke i noe tilfelle skjenkes 

alkoholholdig drikker senere enn kl. 02.00. 

Ambulerende skjenkebevilling for lukkete selskaper og bevillinger for enkelt anledninger avgjøres av rådmannen. 

Skjenketid er tilsvarende som for alminnelig bevilling. 

3. Antall salgssteder og salgstid for alkoholholdig drikk gruppe 1 (alkoholholdig drikk som inneholder over 2,5 

og høyst 4,7 volumprosent alkohol) 

Alle dagligvarebutikker som etableres kan gis salgsbevilling. 

Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan ikke overskride følgende tider: 

Mandag–fredag kl. 08.00–20.00 

Dager før søndager og helligdager, unntatt dag før Kristi himmelfartsdag kl. 08.00–18.00 

Jul-, påske- og pinseaften kl. 08.00–16.00 

Søn- og helligdager, 1. og 17. mai og stemmedagen(e) for stortings- fylkestings- og kommunestyrevalg og 

folkeavstemming er salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 ikke tillatt.

21. okt. Nr. 1907 2009 132 


4. Antall skjenkesteder for øl, vin og brennevin 

Det kan gis bevilling til hoteller. 

Hotellene må kunne tilby full pensjon og fylle kriteriene for spisested med tilbud rettet mot 

overnattingsgjester. Bevilling nyttes som del av et helhetlig tilbud som har mat som satsningsområde. 

Det kan for øvrig gis bevilling til spisesteder som innfrir følgende krav til restaurantkonsept: 

– Spisestedet må både innvendig og utvendig være tilrettelagt og drives som et spisested med hovedvekt 

på servering av mat. Andre aktiviteter enn matservering (som dans, diskotek og lignende) kan derfor kun 

være et underordnet supplement i så vel drift som markedsføring av et spisested. 

– Spisestedet skal ha kjøkken som skal holde åpent til minimum 2 timer før ordinær stengetid. 

– Spisestedet skal ha kokk og serveringspersonale. 

– Spisestedet skal ha fast meny eller a la carte. 

– Servering skal foregå ved bordene av serveringspersonale. 

Serveringssteder i kjøpesenter kan ikke gis skjenkebevilling i ordinær åpningstid. 

5. Inndragning av bevilling, jf. alkoholloven § 1–8 

Bevillingshavers brudd på gjeldende bestemmelser kan medføre inndragning av bevillingen for en kortere 

eller lengre periode eller for resten av bevillingsperioden. 

6. Forskriftens ikrafttreden og oppheving av gjeldende forskrift 

Denne forskriften trer i kraft samtidig med den nye salgs- og skjenkebevillingsperioden 1. oktober 2008. 

Fra samme tid oppheves forskrift 27. oktober 1997 nr. 1193 om åpningstider for serveringssteder, 

tidsinnskrenkninger for salg av øl og skjenking av øl, vin og brennevin og begrensning av salgs- og 

skjenkesteder, Malvik kommune, Sør-Trøndelag. 

14. des. Nr. 1906 2009 

Forskrift om minsteareal for elg, Selbu kommune, Sør-Trøndelag 

Hjemmel: Fastsatt av Selbu kommunestyre 14. desember 2009 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 

og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 5. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. 

Følgende minsteareal gjelder for godkjenning av vald, fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvoter 

på elg fra og med 1. mai 2010 og inntil videre: 

For hele Selbu Kommune: 2000 dekar. 

Forskriften trer i kraft 1. mai 2010. Fra samme tid oppheves det som gjelder elg i Selbu i forskrift 30. mai 2001 

nr. 642 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Frøya, Holtålen, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, 

Rennebu, Røros, Selbu, Skaun og Snillfjord kommuner, Sør-Trøndelag. 

21. okt. Nr. 1907 2009 

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Molde kommune, Møre og Romsdal 

Hjemmel: Fastsatt av Molde kommune v/drifts- og forvaltningsstyret 21. oktober 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot 

forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. 

§ 1. Formål 

Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen 

brenning og brenning av avfall i småovner. 

§ 2. Virkeområde 

Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 

§ 3. Definisjoner 

Med åpen brenning menes all brenning som skjer utendørs. 

Med småovner menes forbrenningsovner som har til hensikt å destruere avfall og som ikke har tillatelse fra 

Statens forurensningstilsyn, fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 

§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 

Åpen brenning, brenning av avfall i småovner og ildsted i hus er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens 

§ 5. 

Generelt er det også i henhold til § 8–2 i forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn 

forbud mot åpen ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15. april til 15. september uten tillatelse fra 

brannsjefen. 

§ 5. Unntak fra forbudet 

Følgende brenning skal likevel være tillatt: 

– Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål.

13. nov. Nr. 1909 2009 133 


– Brenning av avfallstrevirke i ildsted i hus med unntak av impregnert trevirke. 

– Sankthansbål av avfallstrevirke med unntak av impregnert trevirke. Bålplass skal godkjennes av rådmannen. 

– Ranke- og flatebrenning i skogbruket. 

– Halmbrenning i jordbruket. 

– Brannøvelser i regi av Molde brannvesen, eller annen offentlig etat. 

§ 6. Dispensasjon 

Molde kommune v/rådmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. 

§ 7. Tilsyn 

Molde kommune v/rådmannen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 

§ 8. Klage 

Vedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til formannskapet som klagenemnd. 

§ 9. Straff 

Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. 

§ 10. Ikrafttreden 

Denne forskrift trer i kraft 1. november 2009. 

30. juni Nr. 1908 2009 

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Fredning av Jurdalsknuten 

naturreservat, Froland kommune, Aust-Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 30. juni 2009 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, 

delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. 

I 

I forskrift 26. juni 2009 nr. 886 om verneplan for skog. Vedlegg 3. Fredning av Jurdalsknuten naturreservat, 

Froland kommune, Aust-Agder gjøres følgende endring: 

§ 1 skal lyde: 

Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 68/3, 68/5, 68/6, 75/3 og 75/9 i Froland kommune. 

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3477 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 

1:15 000 datert Miljøverndepartementet juni 2009. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. 

Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Verneforskriften med kart oppbevares i Froland kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder fylke, i Direktoratet 

for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 

Forskriften trer i kraft straks. 

13. nov. Nr. 1909 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Tjeldstø naturreservat, Øygarden kommune, 

Hordaland 

Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturvern 13. november 2009 med heimel i delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, delegeringsvedtak 3. 

november 1988 nr. 4324, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77. Kunngjort 19. mai 2011 

kl. 14.05. 

I 

I forskrift 15. desember 1995 nr. 1052 freding av Tjeldstø naturreservat, Øygarden kommune, Hordaland blir det 

gjort følgjande endring: 

Punkt II i forskrifta skal lyde: 

Det freda området femnar om følgjande gnr./bnr.: 52/3, 52/4, 52/6, 52/7, 52/8, 52/10, 52/11, 52/12, 52/13, 

52/14,21, 52/15, 52/16, 52/17, 52/18, 52/20. 

Reservatet dekkjer eit areal på omlag 1057 dekar, der 807 dekar er landareal. 

Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:5 000, datert Direktoratet for naturforvaltning november 

2009. Kartet og fredningsforskrifta er arkiverte i Øygarden kommune, hos fylkesmannen i Hordaland, i Direktoratet 

for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 

Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast av i marka der dei går over land og knekkpunkta bør 

koordinatfestast.

15. des. Nr. 1896 2010 134 


Forskrifta trer i kraft straks. 

16. sept. Nr. 1895 2010 

Forskrift om opphevelse av vedtekter til bygningsloven, Frosta kommune, Nord-Trøndelag 

Hjemmel: Fastsatt av Frosta kommune 16. september 2010. Kunngjort 10. mars 2011 kl. 11.20. 

II 

Vedtekter til bygningsloven for Frosta kommune oppheves, da den er ivaretatt av gjeldende plan- og 

bygningslov. 

15. des. Nr. 1896 2010 

Forskrift om tildeling av bolig i Omsorg+, Oslo kommune, Oslo 

Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 15. desember 2010 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 

(kommuneloven) § 6. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. 

Kapittel 1. Formål og virkeområde, begrepet Omsorg+, definisjoner og målgruppe 

§ 1. Formål og virkeområde 

Forskriften regulerer rett til å leie bolig i Omsorg+. 

Tjenester og hjelpetiltak som ytes etter annen lov eller forskrift, faller utenfor virkeområdet til denne forskrift. 

Det samme gjelder aktivitetstilbud i Omsorg+. 

§ 2. Omsorg+ 

Omsorg+ består av tilrettelagte boliger/omsorgsboliger som er samlokalisert med aktivitetssenter, kantine og 

døgnbemannet resepsjon med husvert. 

Det inngås leiekontrakt mellom kommunal forvalter av boligen og søker som har fått tilbud om bolig i Omsorg+. 

Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler regulerer leieforholdet. 

Byrådet bestemmer hvilke botilbud som skal godkjennes som Omsorg+. 


I denne forskrift menes med: 

a) tilrettelagt bolig: bolig som er fysisk tilrettelagt for eldre. 

b) nedsatt funksjonsevne: lavere fungeringsevne i hverdagen pga. fysisk funksjonshemming, kronisk fysisk 

sykdom eller svekket psykisk helse som følge av angst, depresjon, ensomhet eller utrygghet. 

c) kvalifisert søker: søker som fyller grunnkravene i forskriften. 

§ 4. Målgruppe 

Målgruppen for forskriften er eldre over 67 år som har behov for et botilbud med større trygghet, aktivitet og 

muligheter for sosialt fellesskap. 

Kapittel 2. Grunnkrav for tildeling av bolig i Omsorg+ 

§ 5. Alder 

Søker må på søknadstidspunktet ha fylt 67 år. 

Dersom ektefeller eller samboere søker om å bo sammen i bolig i Omsorg+, er det tilstrekkelig at én i husstanden 

fyller grunnkravene i dette kapittel. Imidlertid bør den i husstanden som ikke fyller grunnkravene ha fylt minst 60 år 

på søknadstidspunktet. 

Det kan i enkelttilfeller gjøres unntak fra alderskravet i første ledd dersom forhold ved søkeren tilsier at 

medisinsk alder er høyere enn reell alder og søker fyller de øvrige grunnkravene. Søker må likevel ha fylt 60 år på 

søknadstidspunktet. 

§ 6. Oppholdstillatelse og botid 

Søker må ha oppholdstillatelse i Norge og ha bodd i Oslo de siste 2 årene. Botid må dokumenteres med utskrift 

fra en offentlig instans. 

Søker som bor i Oslo på søknadstidspunktet fyller botidskravet i første ledd, dersom søkeren har bodd utenfor 

kommunen i mindre enn 6 måneder i løpet av de siste 3 årene. 

Dersom søker på søknadstidspunktet har midlertidig opphold på institusjon i Oslo, må søker ha fylt kravet om 

oppholdstillatelse og botid før oppholdet startet. 

§ 7. Søkers funksjonsevne 

Søker må ha nedsatt funksjonsevne pga. forhold angitt i § 3 bokstav b. Funksjonsevnen må likevel på 

søknadstidspunktet være så god at søker, med oppfølgning, kan mestre å bo i en tilrettelagt bolig, samt delta i 

aktivitetstilbud og sosiale arenaer.

15. des. Nr. 1896 2010 135 


§ 8. Nåværende boforhold 

Søker må være uten egnet bolig. Boligen er uegnet dersom: 

a. boligen ikke er tilstrekkelig fysisk tilrettelagt søkers funksjonsevne, eller 

b. søker pga. sin nedsatte funksjonsevne opplever utrygghet eller ensomhet i nåværende bolig. 

Kapittel 3. Prioritering av søkere 

§ 9. Prioritering 

Er antall kvalifiserte søkere flere enn det er tilgjengelige boliger i Omsorg+ i bydelen, må det foretas en 

prioritering mellom de kvalifiserte søkerne. 

De kvalifiserte søkerne deles inn i 3 grupper, og skal prioriteres etter følgende rekkefølge: 

a) søkere med nedsatt funksjonsevne pga. fysiske og psykiske forhold. 

b) søkere med nedsatt funksjonsevne pga. fysiske eller psykiske forhold. 

c) søkere som fyller krav for bytte av bolig i Omsorg+. 

Er det innenfor én og samme gruppe flere kvalifiserte søkere enn tilgjengelige boliger, skal det legges vekt på 

hvor lenge søkers problematikk har vart, og hvor akutt behovet for oppfølgning og aktivisering er i forhold til søkers 

funksjonsevne. 

Dersom det antas at konkret bolig ikke kan tildeles innen 6 måneder, skal ingen søkere prioriteres. 

Kapittel 4. Regler om saksbehandling 

§ 10. Søknad 

Søker skal sende søknad om bolig i Omsorg+ til bydelen søkeren bor. Søknadsskjema for Omsorg+ skal benyttes. 

§ 11. Bytte av bolig i Omsorg+ 

Leier av bolig i Omsorg+ kan søke om annen bolig i samme bygning eller i et annet Omsorg+. Søknad skal 

sendes til søkers bostedsbydel. 

Det er en forutsetning for bytte av bolig at det er ledig plass der søker ønsker å flytte, og at søker på 

vedtakstidspunktet kan prioriteres sammenlignet med andre søkere. 

Byrådet gjennomgår forskrift for tildeling av bolig i Omsorg+ etter en virketid på tre år, og fremmer eventuelle 

endringsforslag for bystyret. 

§ 12. Vedtak 

Bydelsdirektørene fatter vedtak etter denne forskriften. 

Et positivt vedtak om bolig i Omsorg+ skal angi begrunnelsen for vedtaket, type bolig søker skal få, antall rom, 

kontraktstype, og forutsetninger for fysisk tilgjengelighet til boligen. 

§ 13. Leietid 

Søker som har fått positivt vedtak om bolig i Omsorg+ skal gis en tidsubestemt leieavtale. 

§ 14. Bortfall av positivt vedtak om leie bolig i Omsorg+ 

Det skal fattes eget vedtak om bortfall av tilsagn på bolig dersom: 

a) søker takker nei til tilbud som er i samsvar med bydelens vedtak. Dersom boligen viser seg å ikke være 

tilstrekklig fysisk tilrettelagt på tildelingstidspunktet, skal søker gis et nytt tilbud. 

b) søkers situasjon er endret fra søknadstidspunktet til tidspunktet for inngåelse av leiekontrakt, slik at søker ikke 

lenger fyller grunnkravene for å få leie bolig i Omsorg+. 

§ 15. Oppfyllelse av positivt vedtak om leie av bolig i Omsorg+ 

Vedtaket anses oppfylt ved inngåelse av leiekontrakt i henhold til vedtaket. 

§ 16. Klageadgang 

Vedtak i henhold til forskriften kan påklages til nemnd. Klagen sendes den instans som har fattet vedtaket. 

Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til søkeren. 

Gjenstand for klageadgang ved eventuelt positivt vedtak er boligens fysiske tilgjengelighet. 

Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser 

§ 17. Overgangsbestemmelser 

Inntil alle bydeler disponerer eget Omsorg+ gjelder følgende overgangsbestemmelser: 

a) søkere i bydeler uten Omsorg+ må søke til annen bydel gjennom sin egen bydel. Dersom søker bor i en bydel 

med Omsorg+, kommer ikke overgangsbestemmelsene til anvendelse. 

b) søker skal få informasjon fra egen bostedsbydel om hvilke bydeler som tilbyr Omsorg+. 

c) søkers bydel vurderer alene om grunnkravene i § 5 – § 8 er oppfylt. 

d) er grunnkravene oppfylt, vurderer bostedsbydelen i samarbeid med bydelene som har Omsorg+ om søker kan 

tildeles bolig. 

e) dersom bydelene med Omsorg+ ikke har ledige boliger, skal bydelene i samarbeid vurdere om søker kan 

prioriteres etter bestemmelsene i § 9.

16. des. Nr. 1898 2010 136 


f) Bydelene må ha kommet til enighet for at søker skal kunne prioriteres. Bydelene med Omsorg+ har det 

endelige ordet ved uenighet om søker bør prioriteres. 

g) Bostedsbydelen fatter deretter vedtak. 

§ 18. Endring i annen forskrift 

I forskrift 7. mai 2003 nr. 1895 om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune § 2, skal nytt tredje ledd lyde: 

Forskriften gjelder ikke boliger som er godkjent av byrådet som Omsorg+, boliger som disponeres av 

Friluftsetaten, boliger som leier har plikt til å bebo og boplikten er nødvendig for utføringen av arbeidet eller boliger 

som bebos av ansatte i Oslo kommune og anses som nødvendig virkemiddel for rekruttering av mangelpersonell. 

§ 19. Ikrafttredelse 


16. des. Nr. 1898 2010 

Forskrift om kommunale vedtekter til plan- og bygningslova, Eid kommune, Sogn og Fjordane 

Heimel: Fastsett av Eid kommunestyre 16. desember 2010 med heimel i plan- og bygningslova 14. juni 1985 nr. 77 § 69, § 78 og § 107, jf. plan- 

og bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71 § 28–7, § 30–2 og § 30–3. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. 

Parkeringsvedtekter 

Vedtekne med heimel i plan- og bygningslova 14. juni 1985 nr. 77 (pbl.) § 69, jf. plan- og bygningslova 27. juni 

2008 nr. 71 § 28–7. 

Kapittel 1. Retningsliner for avkøyrsler og parkering av bilar, motorsyklar og syklar 

1.1 Utforming/opparbeiding av parkeringsareal 

Parkeringsplassar og gate skal opparbeidast i samsvar med retningsliner etter Statens vegvesen sin normal 

for veg- og gateutforming (Handbok 017). 

1.2 Bustadbygg 

Bustadbygg skal ha oppstillingsplass på eigen tomt eller på fellesareal for fleire tomter for 1 bil pr. bustad, 

samt 0,25 bil pr. bustad for besøkande. 

For hybelbygg krev ein tilsvarande for kvar andre hybel. 

1.3 Kontor- og forretningsverksemd 

Bygg eller del av bygg som skal nyttast til kontor- eller forretningsverksemd, skal ha oppstillingsplass på 

eigen tomt eller på fellesareal for fleire tomter, for minst 1 bil pr. 50 m 2 bruksareal. Forretningsverksemder 

skal i tillegg ha areal for oppstilling av vare- og lastebilar. 

1.4 Andre bygg 

Institusjonar, hotell, restaurantar, forsamlingslokale, teater, skular, idrettsanlegg, sjukehus og andre 

bygningsanlegg der særlege forhold gjer seg gjeldande, skal ha oppstillingsplass for bilar og tilfredsstillande 

ut- og innkøyringsforhold. 

Kapittel 2. Frikjøp av parkeringsplassar 

Kommunestyret kan samtykke i at det i staden for biloppstillingsplassar på eigen grunn eller på felles areal blir 

innbetalt ein sum pr. manglande plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. 

Vedtekt om lager av farleg eller sjenerande art 

Vedtekne med heimel i plan- og bygningslova 14. juni 1985 nr. 77 (pbl.) § 78 nr. 1, jf. plan- og bygningslova av 

27. juni 2008 nr. 71 § 30–2. 

Det faste utvalet for plansaker kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farleg eller særleg sjenerande art, 

blir lagt innanfor kommunegrensa. 

Skiltvedtekter 

Vedtekne med heimel i plan- og bygningslova av 14. juni 1985 nr. 77 (pbl.) § 107, jf. plan- og bygningslova 27. 

juni 2008 nr. 71 § 30–3. 

Kapittel 1. Generelt 

1.1 Føremål: 

Føremålet med vedtektene er å få skilt- og reklameinnretningar til å bidra til eit estetisk godt, funksjonelt 

og trafikksikkert utemiljø. 

1.2 Dispensasjon 

Søknad om dispensasjon etter plan- og bygningslova kapittel 19 kan handsamast administrativt. Dersom 

kommunen skal gje dispensasjon frå vedtektene, skal dette skje ut i frå ei heilskapsvurdering av skiltet sin 

utsjånad og tilpassing på den omsøkte staden.

16. des. Nr. 1898 2010 137 


1.3 Vedlikehald og teknisk utføring 

Skilt og reklameinnretningar må tilfredsstille krava til mekaniske påkjenningar, og dei skal haldast ved 

like. Lause plakatrestar skal snarast mogleg overklistrast eller fjernast. Belysningsarrangement som ikkje 

fungerer fullt ut, skal sløkkast inntil vedlikehald er utført. 

Tavler som ikkje er i bruk skal reingjerast eller fjernast. Stativ som ikkje er i bruk skal fjernast. 

1.4 Fjerning 

Kommunen kan gje pålegg om å fjerne eller endre innretningar som er i strid med desse vedtektene, eller 

som er oppsette utan nødvendig løyve. Unnatak frå denne regelen kan likevel gjerast dersom det er gjeve 

tidsavgrensa samtykke. 

Innretning som kan medføre fare kan i alle høve krevjast fjerna. 

Kapittel 2. Definisjonar 

2.1 Reklameinnretning: Tekst, plakatar, plakatrammer, skilt, bilde, symbol, figurar, ballongar, vimplar, flagg, lys, 

segl og transparentar eller anna medium for formidling av bodskap om varer, tenester eller arrangement. 

2.2 Skilt: Informasjons- og verksemdskilt som ikkje inneheld reklamebodskap. Logoar fell utanfor. 

2.3 Lysreklame: Samleomgrep for alle typar skilt og reklameinnretningar som har lys eller er sjølvlysande. 

2.4 Vindaugsreklame: Tekst, maling, folie eller tilsvarande som er påført vindaugsflate eller dørparti, eller så nær 

at det synest å vere som ein del av desse. 

2.5 Reklametavle: Plate eller anna arrangement for montering av fast eller utskiftelig bodskap. 

2.6 Gatebukkar: Flyttbare innretningar for plakatar, vimplar, flagg, vippeskilt, vareeksponering og anna 

lausfotreklame. 

2.7 Tilfeldig reklame: Reklameinnretning og plakatar som klistrast eller vert hengt på veggar, stolpar, gjerder og 

liknande. 

2.8 Logo: Landsdekkande kjeder sitt kjennemerke. 

2.9 Eidsgata: Området frå Eidsgata nr. 1 til nr. 71, samt Rådhusvegen 1 og Sjøgata 2. 

Kapittel 3. Skilt og reklame på og ved bygningar og faste innretningar 

3.1 Utforming 

Skilt og reklameinnretningar skal ha ei utforming som stettar estetiske omsyn både i høve til seg sjølv og 

det omkringliggande nærmiljø, og dei skal ikkje verke sjenerande. 

Dominerande skilt og reklame er ikkje tillate. Skilt og reklameinnretningar skal ikkje vere eller verke 

samanhengande over heile eller store deler av fasaden. 

Det er ynskjeleg at det vert nytta frittståande bokstavar og symbol. Dette skal særleg vurderast som 

utforming av skilt og reklameinnretningar på bygningar som inneheld fleire enn to verksemder. 

Dersom det av grafiske omsyn må nyttast bakgrunn, skal denne vere nøytral. 

På samanhengande bygningsrekkje skal det leggjast opp til einsarta lyssetjing og ei mest mogleg einsarta 

utforming på skilta. 

Det kan gjerast unntak for skilt som er naudsynte for funksjonar i bygget. 

3.2 Skiltplan 

Kommunen kan krevje utarbeidd ein samla skiltplan for eit bygg, ei bygningsgruppe eller ei verksemd. 

Dette er særleg aktuelt: 

a) når omfanget og utsjånaden av eksisterande skilt og reklame på bygning/eigedom tilseier ei opprydding. 

b) ved nybygging eller ved endring av eksisterande fasade. 

3.3. Skilt 

For kvar verksemd er det tillate med eitt uthengsskilt og eitt veggskilt på kvar fasade langs fortau eller gate. 

For bygningar som inneheld fleire enn to verksemder, er uthengsskilt forbode. Dersom verksemda har både 

logo og namn, vert dette rekna som eitt skilt. 

Uthengsskilt skal ha storleik og fargar som er tilpassa bygningen og anna skilting. Plassering av 

uthengsskilt frå ulike verksemder langs samanhengande fasadar skal samordnast. 

Uthengsskilt kan ha ein storleik inntil 1,0 m 2 . Fri høgd over fortau skal være minst 2,5 m. Avstand frå 

fortauskant skal ikkje være mindre enn 0,5 m. 

Skiltet skal ikkje være til fare eller hinder for gåande. Det er opning for å nytte ein enkel vimpel som 

uthengsskilt, jf. punkt 3.10. 

I Eidsgata med tilknytande tverrgater, må storleiken på skilt ikkje overstige 1,5 m 2 . I andre område skal 

storleiken ikkje overstige 3 m 2 . Bygningsstyresmakta kan gjere andre vurderingar utifrå bygningen sin 

storleik. 

Skilt eller reklameinnretningar må ikkje plasserast på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Gesimsar 

utforma som lysande kasser er ikkje tillate. 

3.4. Informasjons- og tilvisningsskilt 

I bygning med fleire verksemder skal informasjons- og tilvisningsskilt så langt praktisk mogleg vere samla 

i ein felles presentasjon.

27. sept. Nr. 1900 2010 138 


3.5. Plakatar 

Plakatar på vegg som er større enn 0,5 m 2 er å rekne som skilt. 

Det er ikkje tillate å setje opp tilfeldig reklame. Slike tiltak skal eventuelt setjast opp på særskilte tavler. 

Plakatar, transparentar og vimplar skal fjernast når dei er forelda. 

3.6. Lyskassar 

Lyskasser skal utformast med tett front, slik at berre bokstavane og logoen lyser. Lyskassa skal framstå 

som ein integrert del av fasaden. Bakgrunnsfargen på plateskilt og lyskasser skal være nøytral og neddempa. 

3.7 Gatebukkar 

For kvar verksemd er det tillate med to gatebukkar. For bygningar som inneheld fleire verksemder vil det 

vere tillate med to gatebukkar på kvar side eller fasade. Det bør leggast opp til at gatebukkane har ein mest 

mogleg einsarta utsjånad i Eidsgata. 

Ved plassering av gatebukkane, skal ein ta særleg omsyn til at ein ikkje skaper unødvendige hindringar for 

alminneleg ferdsel. 

3.8 Vindaugsreklame 

Vindaugsreklame skal ikkje dekkje meir enn 30 % av glasflata. Reklame som er ein naturleg del av ei 

skiftande vindaugsutstilling er unnateke. 

Blending av vindauge er ikkje tillate. 

3.9. Markiser 

Markiser skal vere tilpassa bygningen sin arkitektoniske utforming og fargar. Reklame på markiser er ikkje 

tillate. 

Det kan gjerast unntak for verksemda sin eigen logo eller firmanamn dersom den ikkje er dominerande, og 

utføringa elles er tilpasset bygningen sin form og farge. 

3.10. Bannarar og liknande 

Bannarar, vimplar og liknande er berre tillate å bruke i tilknyting til spesielle markeringar eller 

arrangement. Løyve vert gjeve berre for eit nærare avgrensa tidsrom. 

Kapittel 4. Arenareklame 

4.1. Arenareklame 

Arenareklame som er orientert inn mot sjølve området er tillate dersom denne ikkje ved storleik, utforming 

eller belysning er skjemmande eller til sjenanse for miljøet omkring. 

Kapittel 5. Bevaringsverdige og særprega miljø 

5.1. Bevaringsverdige og særprega miljø 

Kommunen skal syte for at historisk, arkitektonisk eller annan kulturell verdi som knyter seg til ein 

bygning sitt ytre og omliggande miljø, så langt mogleg vert bevart. Skilt og reklameinnretningar skal i grafisk 

utforming, materialbruk, utføring og fargar vere underordna desse omsyna. 

11. feb. Nr. 1899 2010 

Forskrift om båndtvang for hund, Rennesøy kommune, Rogaland 

Hjemmel: Fastsatt av Rennesøy kommunestyre 11. februar 2010 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 annet ledd 

og § 11. Kunngjort 7. april 2011 kl. 15.50. 

§ 1. Med hjemmel i hundelovens § 6, 2. ledd, bokstav c) og e) er det for hele LNF-området i Rennesøy kommune 

fastsatt helårsbåndtvang. Her skal hunder holdes i bånd eller være forsvarlig inngjerdet eller innestengt. Bakgrunnen 

er utstrakt beitebruk gjennom hele året, i kombinasjon med intensivt bruk av arealene til friluftsliv og rekreasjon. 

§ 2. Hund skal holdes i bånd hele året i tilknytning til boligområder og handleområder, parker, på kirkegårder, gravog 

urnelunder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon, jf. hundelovens § 6, 2. 

ledd, bokstav a) og b). 

§ 3. Eier, eller den som har ansvar for hunden, plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på 

offentlig sted og andre steder hvor dette er til ulempe eller sjenanse. 

§ 4. Unntaksbestemmelser og straffeansvar m.m., for eventuelle overtredelser av denne forskrift følger direkte av 

hundeloven. 

§ 5. Denne forskrift trer i kraft straks etter at den er vedtatt og kunngjort. 

27. sept. Nr. 1900 2010 

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Malvik kommune, Sør-Trøndelag 

Hjemmel: Fastsatt av Malvik kommunestyre 27. september 2010 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om 

avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45.

27. sept. Nr. 1900 2010 139 


§ 1. Formål 

Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen, som følge av åpen 

brenning og brenning av avfall i småovner, inkludert vedovner/peiser. 





a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. 

b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er 

tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 


Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. 



a) åpen brenning med kull og rent trevirke på grillinnretninger og utepeiser 

b) brenning av papir og avfallstrevirke i vedovn/peis, med unntak av impregnert og malt trevirke 

c) kaffebål, sankthansbål og liknende, bestående av rent trevirke. I eller i nærheten av skogsmark er det forbud 

mot åpen ild i perioden 15. april – 15. september uten tillatelse fra brann- og redningssjefen. 1 

1 Forskriften skal ikke avgrense virkeområdet for tilgrensende forskrifter. Det henvises til forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om 

brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8–2 og forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern § 9b. 


Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. 

§ 7. Tilsyn 

Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 

§ 8. Klage 

Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages etter forvaltningsloven § 28, 2. ledd. 

§ 9. Straff 



Denne forskrift trer i kraft fra vedtaksdato. 

Kommentarer 

Til § 5 Unntak fra forbudet 

Det er gjort noen unntak fra det generelle forbudet i § 4. Nedenfor kommenteres de enkelte unntak: 

– Åpen brenning med kull og rent trevirke på grillinnretninger og utepeiser. 

Unntaket ventes ikke å gi vesentlig helse- eller miljøvirkning. Aktivitetene foregår hovedsaklig for 

mattilvirkning om sommeren med lav annen forurensningsbelastning. Det anses som en del av det sosiale liv, 

og er uhensiktsmessig å forby. 

– Brenning av papir og rent avfallstrevirke i vedovn. 

Brenning av impregnert, malt eller overflatebehandlet trevirke tillates ikke, idet dette kan gi utslipp av 

helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. Brenning av papir vil være nødvendig ved opptenning og 

derfor lite hensiktsmessig å forby, men det er ikke ønskelig at papirbrenning kommer til erstatning for de 

etablerte returordningene. 

– Kaffebål og sankthansbål 

Kommunen kan tillate sankthansbål og liknende «kulturbål» ved å gjøre et unntak fra det generelle 

forbudet i forskriften. For å unngå større forurensning fra sankthansbål, er det viktig at avfall som bildekk, 

trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. ikke brennes på sankthansbål. 

Til § 6 Dispensasjon 

I foreliggende forskrift er det lagt inn mulighet for kommunen til å dispensere fra forskriften, etter søknad. 

Eksempelvis kan dette være aktuelt i forbindelse med søknad om brenning av et kondemnabelt hus som et ledd i 

brannvesenets øvingsopplegg. Da vil kommunen, etter en miljøfaglig vurdering av søknaden, kunne gi dispensasjon 

fra forskriften for dette, dersom det anses som miljø- og helsemessig forsvarlig. Andre behandlingsløsninger bør 

alltid vurderes. En eventuell dispensasjon vil bare kunne aksepteres dersom bygningen er miljøsanert. Det vil si at 

alle bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er 

fjernet før brenning. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, 

elektriske og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. Kommunen kan

18. mai Nr. 1901 2010 140 


ikke gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av 

avfall, idet dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11, en myndighet kommunen ikke har. 

Til § 7 Tilsyn 

Ved overtredelse av bestemmelser i den kommunale forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige 

virkemidler: 

– Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd 

– Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven § 73 

– Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven § 74) 

– Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74 

– Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven § 78 og § 79). 

18. mai Nr. 1901 2010 

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nes kommune, Akershus 

Hjemmel: Fastsatt av Nes kommunestyre 18. mai 2010 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og 

forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 16–1. Kunngjort 28. april 2011 kl. 13.40. 

I. Generelle bestemmelser 

Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten 

og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser og kommunaltekniske 

huseiergebyrer (heretter kalt prisoversikt). De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 

1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 

2. Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). 

3. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). 

4. Plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 (PBL) med tekniske forskrifter og veiledning. 

5. Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant. 

6. Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven). 

7. Forskrift 18. mai 2010 nr. 1901 om vann- og avløpsgebyrer, Nes kommune, Akershus (dette dokumentet). 

8. Det til en hver tid gjeldende normalreglement for sanitæranlegg i Nes kommune. 

9. Kommunaltekniske huseiergebyrer (prisoversikt). 

§ 1. Forskriftens formål 

Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale, for de vann- og 

avløpstjenester kommunen leverer. 

§ 2. Forskriftens virkeområde 

Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. 


– Abonnent: 

– Eier/fester av egen enhet på eiendom hvor eiendommen er registrert i grunnboken med eget gårds- og 

bruksnummer, ev. festenummer/seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er 

tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme 

gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier 

de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For 

festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn 

fester skal være abonnent. 

– Eier/fester av egen enhet på eiendom hvor kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 

og § 92 har krevd eiendommen tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. 

– Abonnementsgebyr: 

Det faste leddet av enhetens samlede årsgebyr for abonnentens kjøp av vann- og/eller avløpstjenester. 

– Bruksareal: 

I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal arealberegningen følge 

de regler som er trukket opp i NS 3940 for bruksareal (BRA) med følgende unntak: 

– Areal for hver enkelt boenhet beregnes for seg 

Forenklet kan man si at bruksareal (BRA) omfatter: 

– Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og 

– Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. 

– Bruksendring: 

Med endring i eiendommens bruk menes her seksjonering/sammenslåing av boenhet/næringsenhet eller 

endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte, nærings-/offentlig virksomhet.

18. mai Nr. 1901 2010 141 


– Engangsgebyr for tilknytning: 

Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyr for 

tilknytning til kommunal vann og/eller avløpsledning beregnes pr. enhet. 

– Enhet: 

Med enhet menes en boenhet, fritidsbolig/hytte, institusjonsenhet eller næringsenhet. Med boenhet forstås 

en selvstendig bruksenhet med ett eller flere rom, WC, kjøkkendel og separat inngang som sammen anvendes i 

en bestemt hensikt av èn bruker, som kan være eier eller annen bruksrettshaver. Med separat inngang menes 

egen eller separat (låsbar) inngang som for eksempel kan være plassert i felles trafikkareal 

(leilighetskomplekser, borettslag mv.). En næringsenhet er selvstendige lokaler (egen enhet) som benyttes til 

næringsvirksomhet (for eksempel kjøpesentre og kombinerte bygg). 

– Privat stikkledning: 

Privat ledning tilknyttet det kommunale ledningsnettet, eid av abonnent eller i felleskap med flere 

abonnenter (felles privat). 

– Forbruksgebyr: 

Enhetens målte eller stipulerte forbruk x gjeldende pris pr. m 3 for abonnentens kjøp av vann- og/eller 

avløpstjenester. 

– Kommunaltekniske huseiergebyrer: 

Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Gebyrene oppdateres årlig 

gjennom vedtak i kommunestyret. 

– Målt forbruk 

Enhetens forbruk basert på vann målt over vannmåler. 

– Næringsvirksomhet: 

Ervervsmessig virksomhet. Inkluderer gårdsbruk som er registrert i landbruksregisteret. 

– Offentlig virksomhet: 

Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. 

– Stipulert forbruk: 

Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal; stipulert forbruk = BRA x 

omregningsfaktor (faktor oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret). 

– Vannpost: 

Vann fra offentlig vannledning ført fram til eiendomsgrense til bygning uten innlagt vann. For eksempel 

sommervann til fritidsbolig. 

– Årsgebyr: 

Det samlede gebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) pr. enhet som betales årlig for abonnentens kjøp 

av vann- og/eller avløpstjenester. 

II. Vann- og avløpsgebyrer 

§ 4. Gebyrtyper 

Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: 

– Engangsgebyr for tilknytning 

– Årsgebyr 

– Gebyr for leie av vannmåler 

– Avlesningsgebyr 

– Gebyr for plombering av vanninntak. 

Gebyrenes størrelse fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av prisoversikten. 

§ 5. Engangsgebyr for tilknytning 

Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning for vann- og/eller 


Engangsgebyr for tilknytning ilegges når det blir gitt tillatelse til et av følgende tiltak: 

– Tilknytning av bebygd eiendom til offentlig avløpsledning 

– Oppføring av bygg på eiendom tilknyttet offentlig avløpsledning 

– Utvidelse av bygningsmassen. 

Ved førstegangstilknytning fastsettes engangsgebyret for tilknytning etter størrelsen på hver enhet, dog minimum 

200 m 2 bruksareal (jf. § 3) pr. enhet. Ved utvidelse baseres gebyret på økningen i bruksareal (jf. § 3) pr. enhet, når 

200 m 2 er oppnådd. 

For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet hvor det legges inn vann, beregnes engangsgebyr for tilknytning 

for summen av hver enhets varmeisolerte deler. 

For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig 

husholdningsavløp og virker henholdsvis fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens 

avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag på engangsgebyret for tilknytning. 

Når det føres opp bebyggelse til erstatning for bebyggelse det tidligere er betalt engangsgebyr for, kan det gjøres 

fradrag for det antall m 2 det tidligere er betalt gebyr for på samme gårds- og bruksnummer.

18. mai Nr. 1901 2010 142 


Engangsgebyr for tilknytning utstedes når igangsettingstillatelse gis/meldingen er godkjent, eller når eksisterende 

bygg kobles til kommunens vann og/eller avløpsnett og tilknytning er meldt. Engangsgebyr for tilknytning utstedes 

til eier/fester av eiendommen. 

Gebyrenes størrelse fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av prisoversikten. 

§ 6. Årsgebyr 

Årsgebyr for vann- og avløpstjenester belastes abonnenten og betales per enhet. Årsgebyr skal beregnes fra og 

med måneden etter at enheten er tilknyttet kommunalt ledningsnett. For tilbygg/påbygg på boligeiendom endres 

grunnlaget for årsgebyr normalt 6 måneder etter at igangsettingstillatelse er gitt eller melding er behandlet. 

Årsgebyret består av to deler; abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Forbruksgebyret baseres på målt eller 

stipulert forbruk. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8. 

Målt forbruk: 

Næringsvirksomhet inkl. gårdsbruk, offentlig virksomhet, eiendommer med svømmebasseng og alle nye hus 

byggemeldt etter 1. januar 1998 skal betale årsgebyr etter målt vannforbruk og pris pr. m 3 . Årsgebyr beregnes da 

som: 

Årsgebyr (kr) = abonnementsgebyr + målt forbruk (m 3 ) x pris (kr/m 3 ) 

Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk, dvs. basert på 

installert vannmåler. Abonnenten kan etter installasjon av vannmåler ikke gå tilbake til å få fastsatt forbruksgebyr 

etter stipulert forbruk. 

Stipulert forbruk: 

For boliger som ikke har installert vannmåler, skal abonnenten betale forbruksgebyr etter stipulert forbruk basert 

på beregning av bruksareal (BRA, jf. § 3) og pris pr. m 3 . Ved beregning av gebyr etter areal benyttes 

omregningsfaktor som framkommer av prisoversikten. Årsgebyr for stipulert forbruk beregnes som: 

Årsgebyr (kr) = abonnementsgebyr + BRA (m 2) x omregningsfaktor x pris (kr/m 3 ) 

Vannpost: 

For bygninger med vannpost består årsgebyret av et halvt abonnementsgebyr i tillegg til stipulert årlig forbruk. 

Stipulert forbruk for vannpost fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av prisoversikten. Årsgebyr for 

vannpost beregnes som: 

Årsgebyr (kr) = ½ abonnementsgebyr + stipulert forbruk x pris (kr/m 3 ) 

Gebyrenes størrelse samt omregningsfaktor, fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av prisoversikten. 

§ 7. Bestemmelser for bruk av vannmålere 

For eiendommer med installert vannmåler gjelder følgende: 

– For abonnenter i Nes kommunes vannverksområde er måleren kommunens eiendom. Kommunen bestemmer 

type, plassering og størrelse på måleren. Abonnenten betaler et årlig gebyr for leie av vannmåler. Gebyret 

inkluderer anskaffelse, kontroll, vedlikehold, utskifting og administrasjon. 

– Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler, utskiftning etter eventuell skade og eventuell flytting 

av måleren. Installasjon av måler skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid 

gjeldende reglement. Etter montasje skal vannmåleren plomberes av kommunen eller av godkjent rørlegger 

engasjert av kommunen. Når vannmåler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunens samtykke. 

– Hver eiendom skal normalt kun ha én tilknytning til hovedledning. I de tilfeller en eiendom har flere enheter, 

skal det installeres en vannmåler for hver enhet. 

– Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid. 

Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig for kontroll, avlesning, vedlikehold og plombering. 

– Blir en måler borte eller skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen. Kommunen 

forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade. Plomberte målere kan kun åpnes av 

kommunens personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er en plombe brutt, stipuleres 

vannforbruket for vedkommende termin. 

– Kommunen kan, etter skriftlig søknad fra abonnenten, utføre kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en 

målefeil på minst 10 % utføres justering, eventuell utskiftning av måleren uten utgifter for abonnenten. I 

motsatt fall betaler abonnenten omkostningene for kontrollen. 

– Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig, uten at dette medfører store kostnader, 

justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen 

ble påvist, og/eller etter at den er utbedret. 

– Abonnenten er ansvarlig for at måleren blir avlest og at registrert målerstand blir rapportert inn til kommunen 

til fastsatt tid. Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til 

kommunen etter purring vil kommunen foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning 

(avlesningsgebyr). Avlesningsgebyret fastsettes av kommunen og fremgår av prisoversikten.

18. mai Nr. 1901 2010 143 


§ 8. Avvik i årsgebyret 

Dersom avløpsmengden fra en abonnent, med annen bebyggelse enn boliger, er vesentlig større eller mindre enn 

det målte vannforbruk, kan årsgebyret for avløp baseres på målt avløpsmengde (utslipp). 


husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan 

det beregnes et påslag/fradrag til årsgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. 

Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for 

reduksjon i gebyrene. 

Vannlekkasje 

Abonnenten er ansvarlig for at egne stikkledninger og installasjoner er i god stand, det skal føres tilsyn med dette 

for å forhindre vannlekkasje og slik at en eventuell vannlekkasje oppdages på et tidlig tidspunkt. Abonnenten skal 

snarest mulig melde kommunen om lekkasje som har oppstått. 

Forbruk av vann som følge av vannlekkasje på privat ledning som abonnenten burde ha oppdaget blir belastet 

abonnenten, med mindre andre vektige hensyn framlegges kommunen for vurdering. Dersom lekkasjevann ikke 

måles av vannmåler, vil kommunen estimere vannmengden som er tapt ved lekkasjen. 

Det skal svares både vann- og avløpsgebyrer i forbindelse med lekkasje. Dersom lekkasjevannet beviselig ikke 

belastes kommunens avløpsnett, kan deler av forbruksgebyret for avløp frafalles. 

§ 9. Midlertidig tilknytning 

Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i 

permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. 

Eier/fester av eiendommen skal betale årsgebyr etter gjeldende regler, med avregning i forhold til den tid 

tilknytningen er operativ. 

Det betales ikke engangsgebyr for midlertidig tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og 

frakobling belastes eier/fester av eiendommen. 

Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. 

§ 10. Pålegg om utbedring 

Kommunen kan i henhold til plan- og bygningsloven § 89 kreve at abonnenten utbedrer privat stikkledning og 

sanitæranlegg innen angitt frist. Kostnad i forbindelse med utbedring bæres av abonnent. 

Kommunen kan gi abonnent pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven § 7, 

4 ledd. I henhold til forurensningsloven § 73 kan det ilegges et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret 

når frist er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen for abonnentens regning sørge 

for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74. 

§ 11. Innbetaling av gebyrer 

Eier/fester av eiendommen står ansvarlig for betaling av gebyrene. 

Årsgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 4 terminer pr. år. 

Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Årsgebyret betales à konto fordelt over 4 terminer basert 

på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. 

Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à 

kontobeløpet. 

Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens 

ledningsnett og anboringspunktet er plombert av kommunen. Abonnementet opphører når mottatt melding om at 

enhet er frakoblet, er bekreftet av kommunen. Gebyr for plombering av vanninntak vil påløpe ved gjenåpning av 

vanntilførsel, gebyret dekker både plombering og gjenåpning. Gebyrets størrelse fremkommer av prisoversikten. Ny 

tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning, dersom arealet (BRA) ikke er 

endret. 

III. Avsluttende bestemmelser 

§ 12. Innkreving av gebyrer 

Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Både årsgebyrer og 

engangsgebyrer for tilknytning er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for 

innkreving av skatt. 

§ 13. Vedtaksmyndighet 

Vedtak etter denne forskrift fattes av Nes kommunestyre. Kommunestyret kan delegere denne myndighet til 

annet organ. 

§ 14. Klage 

Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som 

er bestemt i Forvaltningsloven. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket.

3. mars Nr. 254 2011 144 



Forskriften trer i kraft 18. mai 2010. 

Samtidig oppheves forskrift 18. november 2003 nr. 1552 om vann- og avløpsgebyrer, Nes kommune, Akershus. 

25. okt. Nr. 1902 2010 

Forskrift om endring i forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Grue kommune, 

Hedmark 

Hjemmel: Fastsatt av Grue kommunestyre 25. oktober 2010 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 og 

§ 5. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. 

I 

I forskrift 5. juli 1982 nr. 1530 til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Grue kommune, Hedmark gjøres 

følgende endringer: 

Til lovens § 4, tredje ledd: skal lyde: 

1. Bruk av motorfartøy er tillatt på Hukusjøen, Glomma, Skasen, Røgden, Rotbergsjøen og Frysjøen. På Vesle- 

Skasen er største tillatte hastighet 4 knop. På Rotbergsjøen og Frysjøen er kun elektrisk motor tillatt. 

Til lovens § 5 b: skal lyde: 

2. Landing og start med luftfartøy er tillatt på Hukusjøen, Glomma, Røgden og Skasen (unntatt Vesle-Skasen). 

Endringene trer i kraft 25. oktober 2010. 

3. mars Nr. 253 2011 

II 

Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Nissedal kommune, Telemark 

Heimel: Fastsett av formannskapet i Nissedal kommune 3. mars 2011 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 annet 

ledd bokstav f. Kunngjort 10. mars 2011 kl. 11.20. 

§ 1. På grunn av store snømengder og av omsyn til viltet, blir det innført ekstraordinær bandtvang for hund i 

Nissedal kommune. 

Dette betyr at alle hundar skal haldast i band eller vera forsvarleg innestengd eller inngjerda. 

§ 2. Forskrifta trer i kraft frå 3. mars 2011 og gjeld fram til ordinær bandtvang startar 1. april 2011. 


Forskrift om fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps, Østfold 

Hjemmel: Fastsatt av fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune 3. mars 2011 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og 

innlandsfisk m.v. § 34 og forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) § 3 og § 4, og 

lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15, § 16, § 17 og § 18. Kunngjort 10. mars 2011 kl. 11.20. 


Forskriften gjelder fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps i Østfold fylke. 

I Øyeren (til Mørkfoss), Tista elv, Enningdalselva og i Glomma sør for Vamma er det i tillegg fastsatt egne regler 

for fiske. 

§ 2. Åpning for fiske 

I tillegg til de artene som er nevnt i innlandsfiskeforskriften, åpnes det for fangst av gjørs (Stizostedion 

lucioperca), asp (Aspius aspius) , flire (Blicca bjoerkna) og edelkreps (Astacus astacus). 

§ 3. Fiske i elver og bekker 

I elver og bekker (med unntak av Glommas hovedløp), og i vann og tjern ut til 50 meter fra elve-/bekkeos hvor 

det går ørret, er det kun tillatt å bruke stang og håndsnøre. Bestemmelsen gjelder ikke for fangst av edelkreps. 

§ 4. Fredningsbestemmelser 

I elver og bekker (med unntak av Glommas hovedløp) er fiske etter ørret forbudt fra og med 1. oktober til og med 

30. november. 

§ 5. Minstemål 

For følgende arter er det fastsatt minstemål: 

a) Ørret 25 cm 

b) Gjørs 42 cm



c) Asp 30 cm 

d) Edelkreps 9,5 cm. 

Fiskens lengde måles fra snutespiss til enden av halefinnens ytterste spiss. Edelkreps måles fra pannehornets 

spiss til enden av halen. 

§ 6. Merking av fiskeredskap 

Faststående redskap skal være merket med eierens navn og adresse på lett synlige bøyer. 


Fylkesmannen i Østfold kan dispensere fra § 2, § 5 bokstav b, § 5 bokstav c og § 5 bokstav d og Østfold 

fylkeskommune kan dispensere fra § 3, § 4, og § 5 bokstav a i denne forskriften. 


Forskriften trer i kraft 3. mars 2011. Samtidig oppheves forskrift 23. november 1979 1 for fiske i Østfold fylke 

fastsatt av Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. 

1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 


Forskrift om bandtvang for hundar, Leikanger kommune, Sogn og Fjordane 

Heimel: Fastsett av Leikanger kommunestyre 3. mars 2011 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 annet ledd. 

Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. 

§ 1. Eigar eller innehavar av hund i heile Leikanger kommune skal halda hunden i band eller forsvarleg innestengd i 

heile beiteperioden for bufe frå 1. april til 1. november. 

§ 2. Bandtvang gjeld ikkje for: 

a) dresserte gjetarhundar i arbeid 

b) tenestehund i arbeid, under lovleg trening eller prøving 

c) hund nytta i ettersøk etter såra eller sjukt vilt 

d) jakthundar som vert nytta under lovleg jakt, under lovleg trening eller prøving og som blir følgt av eigar eller 

innehavar og som har godkjent sauereinheitsbevis 

e) hund som vert nytta til lovleg uttak av rovvilt 

f) organisert trening av brukshundar. 

§ 3. I Leikanger kommune har ikkje hundar tilgang til barnehagebygningar, skular og kyrkjer. Hundar har heller 

ikkje adgang til kyrkjegardar. Det er unntak for førarhund og tenestehundar i arbeid eller trening. 

§ 4. Eigar eller den som har ansvaret for hund pliktar å fjerne ekskrement som hunden etterlet seg i bustadområde, 

gangveg, idrettsanlegg og friområde tilrettelagt for ålmenta. 

§ 5. Mynde til å utforma hasteforskrift for innføring av ekstraordinær bandtvang er delegert til rådmannen. Når 

ekstraordinær bandtvang vert innført, er det ikkje høve til unntak frå sikringsregelen, jakthundtrening eller 

jaktprøver. 

§ 6. Brot på denne forskrifta er straffbart. 

§ 7. Forskrifta trer i kraft straks. 


Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Skedsmo kommune, Akershus 

Hjemmel: Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 3. november 2010 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. 

Stadfestet av Politidirektoratet 9. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 

nr. 1151. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. 

I 

I forskrift 29. november 1999 nr. 1238 om politivedtekt, Skedsmo kommune, Akershus gjøres følgende 

endringer: 


På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som 

forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. 

Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de 

stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren og/eller forretningsdrivende gir for å 

opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. Arrangør og/eller forretningsdrivende er ansvarlig for å 

organisere slik kø.



På offentlig sted er det forbudt uten kommunens tillatelse å søke erverv ved omsetning av varer. Omsetningen må 

eventuelt bare foregå på anvist sted. 


Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller 

gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet minimum 7 virkedager før arrangementet skal finne sted. 

Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut 

eller spre opprop, annonser, reklame el.l. eller gjøre bruk av gående kjørende, flygende og rullende reklame samt 

bruk av lyskanoner til samme formål. 

Endringene trer i kraft 1. april 2011. 


II 

Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Arendal kommune, Aust-Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Arendal kommunestyre 17. juni 2010 og 24. februar 2011 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 

§ 14. Stadfestet av Politidirektoratet 9. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 

2000 nr. 1151. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. 

I 

I forskrift 7. november 1997 nr. 1203 om politivedtekt, Arendal kommune, Aust-Agder gjøres følgende 

endringer: 





stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den 

alminnelige orden eller regulere ferdselen. 

På offentlig sted er det forbudt uten kommunens tillatelse å søke erverv ved omsetning av varer og tjenester. 

Disse virksomheter må eventuelt bare foregå på anvist sted. 


§ 4. Sang og musikk, reklame m.m. 


gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. 

Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, 

reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. 

Den som på offentlig sted vil samle inn penger, må på forhånd ha gitt melding til politiet. 

Endringene trer i kraft 1. april. 


II 

Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, 

Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland 

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. mars 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 

(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 35 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. 

§ 1. Formål 

Formålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og 

villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre 

naturinngrep. 

Formålet med nasjonalparken er videre å ta vare på: 

– et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper 

som myr, ferskvann/våtmark, urskog/gammelskog, høgstaudebjørkeskog, kalkrike områder i fjellet, rasmark 

og naturbeitemark 

– vakre og egenartede landskap 

– særpregede kvartærgeologiske forekomster 

– kulturminner.



Allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt 

friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. 

§ 2. Geografisk avgrensning 

Nasjonalparken berører følgende gnr./bnr.: 

Øystre Slidre kommune: 31/4, 52/1, 53/1 

Nord-Aurdal kommune: 9002/1 

Nordre Land kommune: 148/1 

Gausdal kommune: 111/1, 162/2, 238/1 

Sør-Fron kommune: 16/1, 17/13, 18/1, 170/1, 188/1, 224/5, 231/4, Espedalen bygdeallmenning 

Nord-Fron kommune: 225/10, 225/25. 

Nasjonalparken dekker et totalareal på ca 537,1 km 2 . 

Grensene for nasjonalparken fremgår av kart i målestokk 1:55 000, datert Miljøverndepartementet mars 2011. De 

nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Verneforskriften med kart oppbevares i Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord- 

Fron kommuner, hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det 

samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 

§ 3. Vernebestemmelser 

I nasjonalparken skal ingen varig påvirkning av naturmiljøet eller kulturminner finne sted, med mindre slik 

påvirkning er en forutsetning for å ivareta formålet med vernet. 

1. Landskapet 

1.1 Vern mot inngrep i landskapet 

Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep av enhver art, herunder 

oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, 

motorkjøretøy og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, opplag av båter, gjerder, vegbygging, 

bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, utfylling og henleggelse av masse, sprenging og boring, bryting 

av stein, mineraler og fossiler, fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, festing av bolter, 

drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, 

bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, skiløyper o.l. Opplistingen 

av tiltak er ikke uttømmende. 

1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: 

a) vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold skal skje 

i samsvar med lokal byggeskikk, og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller 

utvidelse. 

b) vedlikehold av stier, traseer for skiløyper, skilt, bruer, klopper, varder og liknende i samsvar med 

forvaltningsplan, jf. § 5. 

c) oppsetting av saltstein og liknende i forbindelse med beiting. 

1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: 

a) ombygging og mindre utvidelse av bygninger. 

b) oppføring av utedo/vedskjul. 

c) gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. 

d) oppføring av bygninger, anlegg og innretninger i regi av beitelag til beitebruk og tilsyn av bufe i samsvar 

med forvaltningsplan, jf. § 5. 

e) oppføring av bygninger, anlegg og innretninger for utøvelse av reindrift i samsvar med forvaltningsplan, 

jf. § 5. 

f) bygging av bruer og legging av klopper. 

g) bygging av enkle gapahuker. 

h) oppsetting av skilt og merking av nye stier og skiløyper i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

i) bruksendring av eksisterende bygninger. 

j) opplag av båter. 

k) riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for 

samme bruk. 

l) nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. 

Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. 

2. Plantelivet 

2.1 Vern av plantelivet 

Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av 

trær og annen vegetasjon er forbudt. 

2.2 Bestemmelsen i 2.1 er ikke til hinder for: 

a) beiting. 

b) skånsom bruk av trevirke til bålbrenning.



c) plukking av bær og matsopp. 

d) plukking av vanlige planter til eget bruk. 

e) bruk av kvist til snarefangst i samsvar med gjeldende lovverk. 


a) slått og vedlikehold av eksisterende kulturmark. 

b) uttak av torv, never og liknende for tradisjonelt vedlikehold av bygninger i nasjonalparken. 

c) uttak av ved til buer og hytter i nasjonalparken. 

d) rydding av skog og kratt omkring buer og hytter, samt anlegg og innretninger i regi av beitelag. 

e) rydding av flyttleder i reindrifta i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

3. Dyrelivet 

3.1 Vern av dyrelivet 

Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. 

Utsetting av dyr på land og i vann er forbudt. 

3.2 Bestemmelsen i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: 

a) jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 

b) fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 

c) skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 


a) utsetting av fisk fra lokale fiskestammer hvor dette er gjort tidligere. 

b) kalking av vann og elver som er nødvendig for å hindre at en art dør ut. Det skal gjennom 

forvaltningsplan, jf. § 5, fastsettes et referanseområde som ikke kan kalkes. 

c) taksering av vilt. 

4. Kulturminner 

4.1 Vern av kulturminner 

Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes. 

4.2 Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til: 

Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 

5. Ferdsel 

5.1 Generelt om ferdsel 

All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 

5.2 Organisert ferdsel 

Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge 

naturmiljøet ikke blir skadelidende. 

Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av 

forvaltningsmyndigheten. Nærmere retningslinjer gis i forvaltningsplan, jf. § 5. 

5.3 Sykling, organisert bruk av hest, organisert kjøring med hundespann og jakthundtrening 

Sykling og organisert bruk av hest er tillatt på traseer og i områder som er godkjent for slik bruk i 

forvaltningsplan, jf. § 5. Bruk av hest til kløving og gjeting er tillatt. 

Organisert kjøring med hundespann og jakthundtrening er tillatt på traseer og i områder og til tider som er 

godkjent for slik bruk i forvaltningsplan, jf. § 5. 

5.4 Regulering av ferdsel 

Innenfor nærmere avgrensa deler av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved særskilt 

forskrift regulere eller forby ferdsel som kan skade naturmiljøet. 

5.5 Omlegging av stier 

Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet 

merking av stier og skiløyper. 

5.6 Telting 

Telting ut over én uke på samme sted krever særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Dette gjelder 

ikke vanlige vandretelt. Nærmere retningslinjer gis i forvaltningsplan, jf. § 5. 

5.7 Generelle unntak for ferdsel 

Reglene i punkt 5 gjelder ikke nødvendig ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og 

tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av 

skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 

6. Motorferdsel 

6.1 Forbud mot motorferdsel 

Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 meter fra bakken er forbudt. 


a) motorferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, 

politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og



forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. 

b) nødvendig bruk av snøskuter i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier eller 

reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver. 

c) motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot 

markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 

d) Forsvarets nødvendige lavflyging. 


a) øvingskjøring for formål nevnt i pkt. 6.2 a). 

b) bruk av snøskuter i forbindelse med vedhogst etter pkt. 2.3 c). 

c) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og 

hytter i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

d) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark mellom Synstgardseter og Liomseter eller luftfartøy til Liomseter 

for transport av varer, gjesters bagasje og personell i forbindelse med drift av betjent turisthytte, i 

samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

e) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og 

byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger. 

f) nødvendig motorferdsel på barmark i forbindelse med vedlikehold og oppsetting av gjerder til 

utmarkshamninger. 

g) bruk av snøskuter for utkjøring av saltsteiner etter pkt. 1.2 c), i regi av beitelag. 

h) bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av båt. 

i) bruk av snøskuter for merking av skiløyper etter pkt. 1.2 b) og 1.3 h). 

j) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for preparering og vedlikehold av eksisterende skiløyper over 

Vesleskaghøgdi og Storhøa, samt mellom Svarthammar og Skriulægret gjennom Tapptjerndalen i 


k) bruk av lett beltegående kjøretøy og muskeg som ikke setter varige spor i terrenget, eller luftfartøy for 

uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

l) nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak som er nødvendige for artsforvaltning i samsvar med 

pkt. 1.3 l). 

m) bruk av luftfartøy i forbindelse med reindrift. 

n) bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting og 

dyretellinger. 

o) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy i forbindelse med fiskekultivering og kalking av 

vann og elver etter pkt. 3.3 a) og b). 

p) bruk av snøskuter for snømåling i forbindelse med drift av eksisterende kraftanlegg i samsvar med 


q) motorferdsel i forbindelse med terskelbygging og andre elveløpsjusteringer av Vinstra elv innenfor 

Hersjømyrin naturreservat. 

7. Forurensning 

7.1 Forbud mot forurensning 

Forurensning og forsøpling er forbudt. Avfall skal tas med ut av området. All bruk av kjemiske midler som 

kan påvirke naturmiljøet er forbudt. 

7.2 Støy 

Unødvendig støy er forbudt. Bruk av motordrevet modellfly og lignende er forbudt. 

§ 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser 

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og 

ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige 

samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. 

§ 5. Forvaltningsplan 

Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, 

informasjon osv. Et utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge senest 1. mars 2012. Forvaltningsplanen 

skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. 

§ 6. Skjøtsel 

Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde 

eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet. 

§ 7. Forvaltningsmyndighet 

Miljøverndepartementet fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 

§ 8. Rådgivende utvalg 

Det skal opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av nasjonalparken.




Denne forskrift trer i kraft straks. 

Samtidig oppheves forskrift 14. juni 1968 nr. 4267 om bestemmelser for Ormtjernkampen nasjonalpark, Gausdal 

kommune, Oppland og forskrift 12. oktober 1990 nr. 840 om fredning av Storlonen naturreservat, Gausdal 

kommune, Oppland. 


Forskrift om vern av Haldorbu landskapsvernområde, Øystre Slidre kommune, Oppland 

Heimel: Fastsett ved kgl.res. 11. mars 2011 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 

34, jf. § 36 og § 62. Fremja av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. 

§ 1. Føremål 

Føremålet med Haldorbu landskapsvernområde er å ta vare på eit natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, 

kulturell verdi, opplevingsverdi, og som er identitetsskapande. 

Vidare er føremålet med vernet å: 

– ta vare på eit naturområde med eit rikt dyre- og planteliv som pregar landskapet. 

– ta vare på og oppretthalde eit eigenarta, ope og vakkert natur- og kulturlandskap der stølslandskapet med 

beitebruk, stølsbygningar og stølsvollar, og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. 

– ta vare på biologisk mangfald som pregar landskapet medrekna naturtypar som naturbeitemark, myr, medrekna 

slåttemyr, ferskvatn/våtmark, og artar knytte til desse. 

– ta vare på vassdragsnatur, landskapsformer og kvartærgeologiske førekomstar. 

Ålmenta skal ha høve til natur- og landskapsoppleving gjennom utøving av naturvennleg og enkelt friluftsliv med 

liten grad av teknisk tilrettelegging. 

§ 2. Geografisk avgrensing 

Landskapsvernområdet gjeld gnr./bnr. 53/1 i Øystre Slidre kommune. 

Landskapsvernområdet dekkjer eit totalareal på ca. 58,6 km 2 . 

Grensene for landskapsvernområdet går fram av kart i målestokk 1:55 000, datert Miljøverndepartementet mars 

2011. Dei nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal merkjast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. 

Verneforskrifta med kart skal oppbevarast i Øystre Slidre kommune, hjå Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet 

for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det same gjeld jordskiftekartet som vert laga etter grensemerking. 

§ 3. Vernereglar 

I landskapsvernområdet må det ikkje gjerast tiltak som kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter 

vesentleg. Det skal leggjast vekt på den samla verknaden av tiltak i området. 

1. Landskapet 

1.1 Inngrep i landskapet 

Området er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin særpreg. Med dei 

unntaka som følgjer av forskrifta pkt. 1.2 og 1.3 er det forbod mot inngrep som vegbygging, oppføring og 

ombygging av varige eller mellombelse bygningar, anlegg og innretningar, parkering av campingvogner, 

bubilar og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, vassdragsregulering, opplag av båtar, graving og påfylling 

av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineral eller fossil, drenering og 

anna form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luft- og jordleidningar, 

bygging av bruer og klopper, oppsetjing av skilt, opparbeiding og merking av stigar, løyper o.l. Kulturminne 

skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande. 

1.2 Reglane i pkt. 1.1 er ikkje til hinder for: 

a) drift og vedlikehald av jordbruksareal på eksisterande stølar. Retningslinjer for drift blir fastsette i 


b) vedlikehald av bygningar, anlegg og innretningar. Vedlikehald skal skje i samsvar med lokal 

byggeskikk, og tilpassast landskapet. Vedlikehald omfattar ikkje ombygging eller utviding. 

c) vedlikehald av eksisterande vegar i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

d) vedlikehald av eksisterande stigar, trasear for skiløyper, skilt, bruer, klopper, vardar og liknande i 


e) oppsetjing av saltstein og liknande i samband med beiting. 

1.3 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til: 

a) ombygging og utviding av bygningar. 


c) gjenoppføring av bygningar, anlegg og innretningar som er tapte ved brann eller naturskade. 

d) oppføring av nye bygningar, anlegg og innretningar som er naudsynte for jordbruksføremål, medrekna 

gjerding og oppsetjing av sankekveer utanfor stølsvollar og dyrka mark. 

e) oppføring av bygningar, anlegg og innretningar som er naudsynte for utøving av reindrift. 

f) oppattaking av jordbruksdrift, inkludert stølsdrift på nedlagde stølsvollar.



g) oppdyrking/beitekultivering av nye areal og utvising av nye stølar der det er naudsynt, i samsvar med 


h) naudsynt forlenging av veg/køyrespor ved etablering av køyretilkomst til nye stølar og 

oppdyrking/beitekultivering av nye areal. 

i) riving av stølsanlegg. 

j) naudsynt omlegging og opprusting av eksisterande vegar for jord- og skogbruksføremål i samsvar med 


k) tilrettelegging for vintervegar eller barmarkstransport i samband med avverking av skog etter pkt. 2.3, i 


l) bygging av bruer og legging av klopper. 

m) bygging av enkle gapahukar. 

n) oppsetjing av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. 

o) oppsetjing av skilt og opparbeiding og merking av nye stigar, skiløyper og hundekøyringsløyper. 

p) legging av jordkabel for framføring av straum i samband med jordbruk i verneområdet. 

q) etablering av mikrokraftverk i samband med jordbruk i verneområdet. 

r) boring etter vatn. 

s) vedlikehald av eksisterande køyrespor i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

t) riving av gamle bygningar, anlegg og innretningar og oppføring av nye med same storleik og for same 

bruk. 

u) naudsynte tiltak i samband med artsforvaltning. 

Ombygging, utviding og nybygg skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk og tilpassast landskapet. 



Plantelivet skal vernast mot skade og øydelegging som kan endre landskapet sin art eller karakter 

vesentleg. Innføring av nye planteartar er forbode. For dyrka mark gjeld forbodet mot innføring av nye 

planteartar berre planteartar som gjennom spreiing kan redusere verneområdet sin verdi. 

2.2 Regelen i pkt. 2.1 er ikkje til hinder for: 

a) beiting. 

b) bruk av trevirke til bålbrenning. 

c) plukking av vanlege planter til eigen bruk. 

d) sanking av bær og matsopp. 

2.3 Skogsdrift, hogst av ved og rydding av kratt 

a) hogst og rydding av kratt er tillate i samsvar med gjeldande lovverk. Særmerkte, dekorative og daude tre 

som pregar landskapet skal ikkje hoggast. 

b) etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturleg forynging. Ved behov kan suppleringsplanting 

av stadeigne treslag nyttast. 

3. Dyrelivet 

Vernet er ikkje til hinder for: 

a) jakt, fiske og fangst i samsvar med gjeldande lovverk. 

b) utsetjing av fisk frå lokale fiskestammar i samsvar med gjeldande lovverk. 

4. Kulturminne 

4.1 Vern av kulturminne 

Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Lause kulturminne kan ikkje flyttast eller fjernast 

dersom det kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter vesentleg. 


Istandsetjing, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne. 

5. Ferdsel 


All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. 

5.2 Sykling, organisert bruk av hest, organisert køyring med hundespann og jakthundtrening 

Sykling og organisert bruk av hest er tillate på vegar. Vidare er slik ferdsel tillate på trasear og i område 

som er godkjende for slik bruk i forvaltningsplan, jf. § 5. Bruk av hest til kløvjing og gjeting er tillate. 

Organisert køyring med hundespann og jakthundtrening er tillate til tider og på vegar, trasear og i område 

som er godkjende for slik bruk i forvaltningsplan, jf. § 5. 


Organisert ferdsel og ferdselsformer som ikkje skjer til fots, må ha særskilt løyve frå 

forvaltningsstyresmakta dersom ferdsle kan skade naturmiljøet. 

Nærare retningslinjer blir gitt i forvaltningsplan, jf. § 5.



5.4 Omlegging av stigar 

Av omsyn til naturmiljøet og kulturminne kan forvaltningsstyresmakta leggje om eller krevje fjerna 

merking av stiar og skiløyper. 


Reglane i punkt 5 gjeld ikkje ferdsel ved gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband 

med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- og 

forvaltningsoppgåver bestemt av forvaltningsstyresmakta. 


6.1 Forbod mot motorferdsel 

Motorferdsel til lands, til vatn og i lufta under 300 meter frå bakken, er forbode. 

6.2 Regelen i punkt 6.1 er ikkje til hinder for: 

a) motorferdsel ved militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, 

rednings- og oppsynsverksemd, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver bestemde av 

forvaltningsstyresmakta. Regelen gjeld ikkje øvingskøyring. 

b) motorferdsel på innmark og stølsvollar i samband med drift og vedlikehald av jordbruksareal. 

c) motorferdsel på vegar slik desse er definerte i forvaltningsplan, jf. § 5. 

d) bruk av lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort i 


e) naudsynt bruk av snøskuter i samband med reindrift. Leigekøyrar for reineigar eller reindriftsansvarleg 

må ha med skriftleg dokumentasjon/avtale med oppdragsgivar. 

f) motorferdsel på vinterføre i samband med hogst i jord- og skogbruk etter pkt. 2.3. Ved slik transport skal 

det leggjast vekt på å unngå terrengskadar, vegetasjonsslitasje og forstyrring av dyrelivet. 

g) motorferdsel for uttransport av sjuke/skadde bufe. Køyretøy som vert nytta skal vere skånsamt mot 

markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før køyring skjer. 

h) Forsvarets nødvendige lavflyging. 


a) øvingskøyring for føremål nemnde i pkt. 6.2 a). 

b) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark utanfor stølsvollar og dyrka mark i samband med husdyrhald, 

medrekna for oppsetjing av nye gjerde, sankekveer og for utkøyring av saltsteinar i regi av beitelag. 

c) motorferdsel på barmark i samband med vedlikehald og oppsetjing av nye gjerde og sankekveer. 

d) motorferdsel på barmark langs køyrespor i samband med jordbruksnæring og vedlikehald av køyrespor, i 


e) motorferdsel i samband med hogst og rydding av kratt etter pkt. 2.3. 

f) motorferdsel på barmark i samband med tilrettelegging for transport av skogvirke på vintervegar eller 

barmarkstransport etter pkt. 1.3. k). 

g) bruk av luftfartøy, motorbåt eller traktor langs eksisterande køyrespor for uttransport av felt elg og hjort i 


h) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter 

og stølar i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

i) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialar til vedlikehald og 

byggjearbeid på bygningar, anlegg og innretningar. 

j) bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av båt. 

k) naudsynt motorferdsel på barmark langs køyrespor for transport ved, varer og utstyr og materialar til 

vedlikehald og byggjearbeid på bygningar, anlegg og innretningar i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 

5. 

l) motorferdsel på snødekt mark eller langs eksisterande traktorveg ol. for transport av varig 

forflyttingshemma til eiga hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

m) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark i samband med merking og preparering av skiløyper og 

hundekøyringsløyper etter 1.2 d) og 1.3 o). 

n) bruk av luftfartøy i samband med reindrift. 

o) bruk av snøskuter og flyging lågare enn 300 meter over bakken i samband med leiting etter beitedyr og 

teljing av dyr. 

p) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark, motorbåt eller luftfartøy i samband med fiskekultivering og 

kalking av vatn og elvar. 

q) motorferdsel i samband med tiltak som er naudsynte for artsforvaltning i samsvar med pkt. 1.3 u). 

r) motorferdsel i samband med legging av jordkabel for framføring av straum og etablering av 

mikrokraftverk. 

s) motorferdsel i samband med boring etter vatn. 

t) bruk av snøskuter for snømåling i samband med drift av eksisterande kraftanlegg i samsvar med 

forvaltningsplan, jf. § 5.



7. Ureining 

7.1 Forbod mot ureining 

Ureining og forsøpling er forbode. All bruk av kjemiske middel som kan påverke naturmiljøet er forbode. 

7.2 Reglane i pkt. 7.1 er ikkje til hinder for: 

a) bruk av husdyrgjødsel, kunstgjødsel, kalk og sprøytemiddel på dyrka mark i samsvar med 


b) kalking av vatn og vassdrag i samsvar med gjeldande lovverk. 


a) bruk av plantevernmiddel for stubbebehandling ved rydding av stølsvollar. 

b) bruk av salt o.l. på eksisterande vegar. 

c) bruk av sand o.l. til snøsmelting. 

7.4 Støy 

Unødvendig støy skal unngåast. 

§ 4. Generelle dispensasjonsreglar 

Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernet og ikkje 

kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller omsynet til vesentlege 

samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfaldlova § 48. 


Det skal utarbeidast ein forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, 

informasjon osv. Eit utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge seinast 1. mars 2012. Forvaltningsplanen 

skal godkjennast av Direktoratet for naturforvaltning. 


Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde 

eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er føremålet med vernet. 

§ 7. Forvaltnings- og tilsynsstyresmakt 

Miljøverndepartementet fastsett kven som er forvaltningsstyresmakt etter denne forskrifta. 

§ 8. Rådgivande utval 

Det skal opprettast eit rådgivande utval for forvaltninga av landskapsvernområdet. 

§ 9. Iverksetjing 

Denne forskrifta trer i kraft straks. 


Forskrift om vern av Storlægeret landskapsvernområde, Nord Aurdal, Nordre Land og Gausdal 

kommuner, Oppland 



§ 1. Formål 

Formålet med Storlægeret landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, 

kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. 

Videre er formålet med vernet å: 

– ta vare på et naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet. 

– ta vare på og opprettholde et egenartet, åpent og vakkert natur- og kulturlandskap der stølslandskapet med 

beitebruk, stølsbygninger og stølsvoller, og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. 

– ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet medregnet naturtyper som naturbeitemark, slåttemark, 

myr, ferskvatn/våtmark, og arter knyttet til disse. 

– ta vare på vassdragsnatur, landskapsformer og kvartærgeologiske forekomster. 

Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøving av naturvennlig og enkelt 



Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr.: 

Nord-Aurdal kommune: 34/2, 34/3, 9002/1 

Nordre Land kommune: 58/7, 147/1, 148/1, 155/5, 155/6, 155/7, 155/8, 155/9, 155/10, 155/11 

Gausdal kommune: 238/1, 242/1, 242/2, 242/3 

Landskapsvernområdet dekker et totalareal på ca. 23,3 km 2 . 

Grensene for landskapsvernområdet går fram av kart i målestokk 1:55 000, datert Miljøverndepartementet mars 

2011. De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Verneforskriften med kart skal oppbevares i Nord-Aurdal kommune, Nordre Land kommune, Gausdal kommune,



hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder 

jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 


I landskapsvernområdet må det ikke gjøres tiltak som kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter 

vesentlig. Det skal legges vekt på den samlete virkningen av tiltak i området. 

1. Landskapet 


Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller 

karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, 

oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av 

campingvogner, bobiler og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, vassdragsregulering, opplag av båter, 

graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineraler 

eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av 

luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, 

skiløyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. 

1.2 Reglene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: 

a) drift og vedlikehold av jordbruksareal på eksisterende støler. Retningslinjer for drift blir fastsatt i 


b) vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal 

byggeskikk, og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. 

c) vedlikehold av eksisterende veier i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

d) vedlikehold av eksisterende stier, traseer for skiløyper, skilt, bruer, klopper, varder og liknende i samsvar 


e) parkering av campingvogner og bobiler på areal som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplan, jf. 

§ 5. 

f) opplag av båter i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

g) oppsetting av saltstein og liknende i forbindelse med beiting. 


a) ombygging og utvidelse av bygninger. 



d) oppføring av nye bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendige for jordbruksformål, herunder 

gjerding og oppsetting av sankekveer utenfor stølsvoller og dyrket mark. 

e) gjenopptakelse av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendige for utøvelse av reindrift. 

f) gjenopptakelse av jordbruksdrift, inkludert stølsdrift på nedlagde stølsvoller. 

g) oppdyrking/beitekultivering av nye areal og utvising av nye støler der det er nødvendig i samsvar med 


h) nødvendig forlenging av vei/kjørespor ved etablering av kjøreadkomst til nye støler og 


i) riving av stølsanlegg. 

j) nødvendig omlegging og opprusting av eksisterende veier for jord- og skogbruksformål i samsvar med 


k) tilrettelegging for vinterveier eller barmarkstransport i forbindelse med avvirking av skog etter pkt. 2.3, i 


l) opprusting og mindre omlegging av Vestfjellvegen medregnet mindre parkeringslommer i samsvar med 


m) bygging av bruer og legging av klopper. 

n) bygging av enkle gapahuker. 

o) oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. 

p) oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper. 

q) uttak av løsmasser til veivedlikehold og jordbruksformål fra områder som er spesielt avsatt til formålet i 


r) legging av jordkabel for framføring av strøm i forbindelse med jordbruk i verneområdet. 

s) etablering av mikrokraftverk i forbindelse med jordbruk i verneområdet. 

t) boring etter vann. 

u) vedlikehold av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

v) riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for 

samme bruk. 

w) nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. 

Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk og tilpasses landskapet.





Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre landskapets særpreg eller karakter 

vesentlig. Innføring av nye plantearter er forbudt. For dyrka mark gjelder forbudet mot innføring av nye 

plantearter bare plantearter som gjennom spredning kan redusere verneområdets verdi. 

2.2 Regelen i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: 

a) beiting. 

b) bruk av trevirke til bålbrenning. 

c) plukking av vanlige planter til egen bruk. 


2.3 Skogsdrift, hogst av ved og rydding av kratt 

a) hogst og rydding av kratt er tillatt i samsvar med gjeldende lovverk. Særmerkede, dekorative og døde 

trær som preger landskapet skal ikke hogges. 

b) etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturlig foryngelse. Ved behov kan suppleringsplanting 

av stedegne treslag benyttes. 

3. Dyrelivet 

Vernet er ikke til hinder for: 

a) jakt, fiske og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 

b) utsetting av fisk fra lokale fiskestammer i samsvar med gjeldende lovverk. 

4. Kulturminne 

4.1 Vern av kulturminne 

Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes 

dersom det kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. 



5. Ferdsel 




Sykling og organisert bruk av hest er tillatt på veier. Videre er slik ferdsel tillatt på traseer og i områder 

som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan, jf. § 5. Bruk av hest til kløving og gjeting er tillatt. 

Organisert kjøring med hundespann og jakthundtrening er tillatt til tider og på veger, traseer og i område 

som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan, jf. § 5. 


Organisert ferdsel og ferdselsformer, som ikke skjer til fots, må ha særskilt tillatelse fra 

forvaltningsmyndigheten dersom ferdselen kan skade naturmiljøet. Nærmere retningslinjer fastsettes i 






Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i 

samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av 




Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 meter fra bakken, er forbudt. 

6.2 Regelen i punkt 6.1 er ikke til hinder for: 

a) motorferdsel ved militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, 

rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av 

forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. 

b) motorferdsel på innmark og stølsvoller i forbindelse med drift og vedlikehold av jordbruksareal. 

c) motorferdsel på veier slik disse er definert i forvaltningsplan, jf. § 5. 

d) bruk av lett beltekøyretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort i 


e) nødvendig bruk av snøskuter i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineier eller reindriftsansvarlig 

må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver. 

f) motorferdsel på vinterføre i forbindelse med hogst i jord- og skogbruk etter pkt. 2.3. Ved slik transport 

skal det legges vekt på å unngå terrengskader, vegetasjonsslitasje og forstyrrelse av dyrelivet.



g) motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsom mot 

markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring skjer. 




b) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark utenfor setervoller og dyrka mark i forbindelse med husdyrhold, 

herunder for oppsetting av nye gjerder, sankekveer og for utkjøring av saltsteiner i regi av beitelag. 

c) motorferdsel på barmark i forbindelse med vedlikehold og oppsetting av nye gjerder og sankekveer. 

d) motorferdsel på barmark langs kjørespor i forbindelse med jordbruksnæring og vedlikehold av kjørespor, 

i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

e) motorferdsel i forbindelse med hogst og rydding av kratt etter pkt. 2.3. 

f) motorferdsel på barmark i forbindelse med tilrettelegging for transport av skogvirke på vinterveier eller 

barmarkstransport etter pkt. 1.3. k). 

g) bruk av luftfartøy, motorbåt eller traktor langs eksisterende kjørespor for uttransport av felt elg og hjort i 


h) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter 

og støler i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

i) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og 


j) bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av båt. 

k) nødvendig motorferdsel på barmark langs kjørespor for transport av båt, ved, varer og utstyr og 

materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger i samsvar med 


l) motorferdsel på snødekt mark eller langs eksisterende traktorvei ol. for transport av varig 

bevegelseshemmede til egen hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

m) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark i forbindelse med merking og preparering av skiløyper og 

hundekjøringsløyper etter 1.2 d) og 1.3 p). 

n) bruk av luftfartøy i forbindelse med reindrift. 

o) bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med leting etter beitedyr og 

telling av dyr. 

p) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark, motorbåt eller luftfartøy i forbindelse med fiskekultivering og 

kalking av vann og elver. 

q) motorferdsel i forbindelse med tiltak som er nødvendig for artsforvaltning i samsvar med pkt. 1.3 w). 

r) motorferdsel i samband med legging av jordkabel for framføring av strøm og etablering av 


s) motorferdsel i forbindelse med boring etter vatn. 

t) bruk av snøskuter for snømåling i forbindelse med drift av eksisterende kraftanlegg i samsvar med 




Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er 

forbudt. 


a) bruk av husdyrgjødsel, kunstgjødsel, kalk og sprøytemidler på dyrka mark i samsvar med 


b) kalking av vann og vassdrag i samsvar med gjeldende lovverk og forvaltningsplan, jf. § 5. 


a) bruk av plantevernmidler for stubbebehandling ved rydding av stølsvoller. 

b) bruk av salt o.l. på eksisterende veier. 


7.4 Støy 

Unødvendig støy skal unngås. 







informasjon mv. Et utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge senest 1. mars 2012. Forvaltningsplanen 

skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning.






§ 7. Forvaltnings- og tilsynsstyresmakt 



Det skal opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdet. 




Forskrift om vern av Dokkfaret landskapsvernområde, Gausdal kommune, Oppland 



§ 1. Formål 

Formålet med Dokkfaret landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, 



– ta vare på et stort, sammenhengende naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet. 

– ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, 

seterbebyggelse og setervoller, kulturminner, samt skog og annen vegetasjon, utgjør en vesentlig del av 

landskapets egenart. 

– ta vare på naturmangfold som preger landskapet herunder naturtyper som naturbeitemark, gammel barskog, 

våtmark og arter knyttet til disse. 

– ta vare på vassdragsnatur, landskapsformer med kvartærgeologiske forekomster. 

Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt 



Landskapsvernområdet berører gnr./bnr. 33/4, 69/1, 69/2, 162/2 og 238/1 i Gausdal kommune. 


Grensene for landskapsvernområdet fremgår av kart i målestokk 1:55 000, datert Miljøverndepartementet mars 


Verneforskriften med kart oppbevares i Gausdal kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for 

naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 




1. Landskapet 











a) drift og vedlikehold av jordbruksareal på eksisterende setre. Retningslinjer for drift blir fastsatt i 





d) vedlikehold av eksisterende stier, traseer for skiløyper, skilt, bruer, klopper, varder og lignende i samsvar 


e) hensetting/parkering av campingvogner og bobiler på areal som er spesielt avsatt til formålet i 

forvaltningsplan, jf. § 5.



f) opplag av båter i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

g) oppsetting av saltstein og lignende i forbindelse med beiting. 





d) oppføring av nye bygninger i forbindelse med drift av Liomseter turisthytte. 

e) oppføring av nye bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendig for jordbruksformål, herunder 

gjerding og oppsetting av sankekveer utenfor setervoller og dyrka mark. 

f) oppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendig for utøvelse av reindrift. 

g) gjenopptakelse av jordbruksdrift, inkludert seterdrift på nedlagte setervoller. 

h) oppdyrking/beitekultivering av nye areal og utvisning av nye setrer der det er nødvendig i samsvar med 

forvaltningsplan, jf.§ 5. 

i) nødvendig forlengelse av veg/kjørespor ved etablering av kjøreadkomst til nye setre og 


j) riving av seteranlegg. 

k) nødvendig omlegging og opprusting av eksisterende veier for jord- og skogbruksformål i samsvar med 


l) tilrettelegging for vinterveier eller barmarkstransport i forbindelse med avvirking av skog etter pkt. 2.4 

og 2.5, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 




p) oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier. 

q) uttak av løsmasser til veivedlikehold og jordbruksformål fra områder som er spesielt avsatt til formålet i 


r) legging av jordkabel for framføring av strøm i forbindelse med jordbruk i verneområdet. 

s) etablering av mikrokraftverk i forbindelse med jordbruk i verneområdet og drift av Liomseter turisthytte. 

t) boring etter vann. 

u) vedlikehold av eksisterende kjørespor til værstasjon i Dokklia i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

v) riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for 

samme bruk. 

w) nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. 

Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. 


2.1 Beskyttelse av plantelivet 





a) beiting. 

b) skånsom bruk av trevirke til bålbrenning. 

c) plukking av vanlige planter til eget bruk. 


2.3 Hogst av ved og rydding av kratt 

Hogst av ved og rydding av kratt er tillatt i samsvar med retningslinjer fastsatt i forvaltningsplan, jf. § 5. 

Hogst skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke 

hogges. 

2.4 Skogsdrift 

Skogsdrift kan skje i medhold av plan som er godkjent av forvaltningsmyndigheten. En plan skal normalt 

bygge på følgende retningslinjer: 

– lukkede hogstformer skal benyttes 

– områder som vesentlig preger skogbildet skal bevares 

– bekkedaler, urskogslommer, koller og tiurleiker skal bevares 

– arealer med fuktskog skal ikke hogges 

– etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturlig foryngelse 

– ved behov kan suppleringsplanting av stedegne treslag benyttes 

– særmerkede, dekorative og døde trær som er med på å prege landskapet skal ikke hogges. 

3. Dyrelivet 


a) jakt, fiske og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.










5. Ferdsel 










forvaltningsmyndigheten dersom ferdselen kan skade naturmiljøet. Nærmere retningslinjer fastsettes i 












6.2 Bestemmelsen i punkt 6.1 er ikke til hinder for: 




b) motorferdsel på innmark og setervoller i forbindelse med drift og vedlikehold av jordbruksareal. 


d) bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort i 



må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver for at kjøringen skal være lovlig. 

f) motorferdsel i samsvar med plan for skogsdrift som er godkjent etter pkt. 2.5. Ved slik transport skal det 

legges vekt på å unngå terrengskader, vegetasjonsslitasje og forstyrrelse av dyrelivet. 

g) motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsom mot 


h) forsvarets nødvendige lavflyging. 




herunder for oppsetting av nye gjerder, sankekveer og for utkjøring av saltsteiner i regi av beitelag. 


d) motorferdsel i forbindelse med vedhogst og rydding av kratt etter pkt. 2.4. 

e) motorferdsel i forbindelse med tilrettelegging for transport på vinterveier eller barmarkstransport etter 

pkt 1.3.l). 

f) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter 

og setrer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

g) motorferdsel på snødekt mark eller langs eksisterende traktorveg o.l for transport av varig 

forflytningshemmede til egen hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, jf § 5. 

h) bruk av luftfartøy, motorbåt eller traktor langs eksisterende kjørespor for uttransport av felt elg og hjort i 

samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5.



i) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark mellom Synstgardseter og Liomseter eller luftfartøy til Liomseter 

for transport av varer, gjesters bagasje og personell i forbindelse med drift av betjent turisthytte, i 


j) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og 


k) bruk av motorbåt på Dokkvatnet i forbindelse med jordbruksdrift og transport av ved, varer og utstyr 

samt materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger. 

l) bruk av snøskuter i forbindelse med merking av skiløyper etter pkt. 1.2 d). 

m) bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting og 


n) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark, motorbåt eller luftfartøy i forbindelse med fiskekultivering og 


o) motorferdsel i forbindelse med tiltak som er nødvendige for artsforvaltning i samsvar med pkt. 1.3 w). 

p) motorferdsel i forbindelse med legging av jordkabel for framføring av strøm og etablering av 


q) motorferdsel i forbindelse med boring etter vann. 

r) bruk av snøskuter for snømåling i forbindelse med drift av eksisterende kraftanlegg i samsvar med 


s) motorferdsel på barmark i forbindelse med vedlikehold av værstasjon i Dokklia, og vedlikehold av 

kjøresporet til værstasjonen. 




forbudt. 




b) kalking av vann og vassdrag i samsvar med gjeldende lovverk og forvaltningsplan, jf. § 5. 


a) bruk av plantevernmiddel for stubbebehandling ved rydding av setervoller. 



7.4 Støy 

Unødvendig støy skal unngås. Dette er ikke til hinder for bruk av motorisert isbor i forbindelse med 

fiskekultivering. 

















Denne forskrift trer i kraft straks.




Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernområde, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron 

kommuner, Oppland 



§ 1. Formål 

Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, 



– ta vare på et stort, sammenhengende naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet. 

– ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, 

seterbebyggelse og setervoller, kulturminner, samt skog og annen vegetasjon, utgjør en vesentlig del av 

landskapets egenart. 

– ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som naturbeitemark, slåttemark, 

bekkekløft og bergvegg, gammel barskog, myr, herunder rikmyr, ferskvann/våtmark, og arter knyttet til disse. 

– ta vare på landskapsformer og kvartærgeologiske forekomster. 

Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt 



Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr.: 

Gausdal kommune: 97/1, 97/8, 100/4, 109/3, 111/1, 235/1, 235/2, 238/1, 241/1 

Sør-Fron kommune: 89/16, 166/1, 168/1, 170/1, 172/1, 177/1, 203/6, 204/5, 231/4, 240/7, 248/1, 250/5, 264/6, 264/7, 

264/8, 265/4, 265/7, 265/19, 267/8, 267/9 10000/1, Espedalen Bygdealmenning 

Nord-Fron kommune: 201/1, 201/3, 201/10, 201/52, 201/53, 204/4, 204/20, 207/1, 207/45, 207/52, 208/1, 208/15, 

209/1, 209/21, 212/9, 212/27, 212/56, 212/64, 213/1, 213/34, 214/1, 214/19, 214/20, 214/37, 222/7, 222/23, 225/10, 

225/23, 232/1, 234/1, 254/1, 256/10, 408/1, 414/1. 


Grensene for landskapsvernområdet fremgår av kart i målestokk 1:55 000, datert Miljøverndepartementet mars 


Verneforskriften med kart oppbevares i Gausdal kommune, Sør-Fron kommune, Nord-Fron kommune og hos 

Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder 





1. Landskapet 











a) drift og vedlikehold av jordbruksareal på eksisterende setre. Retningslinjer for drift blir fastsatt i 





d) vedlikehold av eksisterende stier, traseer for skiløyper og hundekjøringsløype, skilt, bruer, klopper, 

varder og lignende i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

e) drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. 

f) oppgradering/fornyelse av kraftanlegg og kraftlinjer for heving av spenningsnivå og øking av 

linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 

g) hensetting/parkering av campingvogner og bobiler på areal som er spesielt avsatt til formålet i 


h) opplag av båter i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5.



i) oppsetting av saltstein og lignende i forbindelse med beiting. 





d) oppføring av nye bygninger i forbindelse med etablering av overnattingstilbud ved Bødalsnysetra. 

e) oppføring av nye bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendig for for jordbruksformål, herunder 

gjerding og oppsetting av sankekveer utenfor setervoller og dyrka mark. 

f) oppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendig for utøvelse av reindrift. 

g) gjenopptakelse av jordbruksdrift, inkludert seterdrift på nedlagte setervoller. 

h) oppdyrking/beitekultivering av nye areal og utvisning av nye setrer der det er nødvendig i samsvar med 


i) nødvendig forlengelse av veg/kjørespor ved etablering av kjøreadkomst til nye setre og 


j) riving av seteranlegg. 

k) nødvendig omlegging og opprusting av eksisterende veier for jord- og skogbruksformål i samsvar med 


l) tilrettelegging for vinterveier eller barmarkstransport i forbindelse med avvirking av skog etter pkt. 2.4 

og 2.5, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 




p) oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper. 

q) oppgradering/fornyelse av energi- og kraftanlegg som ikke faller inn under § 3 pkt. 1.2 f). 

r) uttak av løsmasser til veivedlikehold og jordbruksformål fra områder som er spesielt avsatt til formålet i 


s) legging av jordkabel for framføring av strøm i forbindelse med jordbruk i verneområdet. 

t) etablering av mikrokraftverk i forbindelse med jordbruk i verneområdet. 

u) boring etter vann. 

v) vedlikehold av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

w) riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for 

samme bruk. 

x) nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. 

y) prøveboring og etablering av nødvendige luftesjakter i forbindelse med underjordisk drift av 

mineralforekomster med uttakssted utenfor verneområdet. 

z) terskelbygging og andre elveløpsjusteringer av Vinstra elv. 

Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal og tradisjonell byggeskikk og tilpasses 

landskapet. 


2.1 Beskyttelse av plantelivet 





a) beiting. 

b) skånsom bruk av trevirke til bålbrenning. 

c) plukking av vanlige planter til eget bruk. 


2.3 Hogst av ved og rydding av kratt 

Hogst av ved og rydding av kratt er tillatt i samsvar med retningslinjer fastsatt i forvaltningsplan, jf. § 5. 

Hogst skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke 

hogges. 

2.4 Skogsdrift 

Skogsdrift kan skje i medhold av plan som er godkjent av forvaltningsmyndigheten. En plan skal normalt 

bygge på følgende retningslinjer: 

– lukkede hogstformer skal benyttes 

– områder som vesentlig preger skogbildet skal bevares 

– bekkedaler, urskogslommer, koller og tiurleiker skal bevares 

– arealer med fuktskog skal ikke hogges 

– etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturlig foryngelse 

– ved behov kan suppleringsplanting av stedegne treslag benyttes



– særmerkede, dekorative og døde trær som er med på å prege landskapet skal ikke hogges. 

3. Dyrelivet 


a) jakt, fiske og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 








5. Ferdsel 










forvaltningsmyndigheten dersom ferdselen kan skade naturmiljøet. 

Nærmere retningslinjer fastsettes i forvaltningsplan, jf. § 5. 











6.2 Bestemmelsen i punkt 6.1 er ikke til hinder for: 




b) motorferdsel på innmark og setervoller i forbindelse med drift og vedlikehold av jordbruksareal. 


d) bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort i 



må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver for at kjøringen skal være lovlig. 

f) motorferdsel i samsvar med plan for skogsdrift som er godkjent etter pkt. 2.5. Ved slik transport skal det 

legges vekt på å unngå terrengskader, vegetasjonsslitasje og forstyrrelse av dyrelivet. 

g) motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på kraftlinjer og kraftanlegg. Det skal i ettertid sendes 

melding til forvaltningsmyndigheten. 

h) motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe Kjøretøy som benyttes skal være skånsom mot 


i) Forsvarets nødvendige lavflyging. 




herunder for oppsetting av nye gjerder og sankekveer og for utkjøring av saltsteiner i regi av beitelag. 


d) motorferdsel på barmark langs kjørespor i forbindelse med jordbruksnæring, og vedlikehold av kjørespor 

i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

e) motorferdsel i forbindelse med vedhogst og rydding av kratt etter pkt. 2.4.



f) motorferdsel på barmark i forbindelse med tilrettelegging for transport av skogsvirke på vinterveier eller 

barmarkstransport etter pkt. 1.3. l). 

g) bruk av muskegg som ikke setter varige spor i terrenget, luftfartøy, motorbåt eller traktor langs 

eksisterende kjørespor for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

h) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter 

og setrer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

i) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark mellom Synstgardseter og Liomseter og mellom Slangen og 

Storhøliseter, eller luftfartøy til Liomseter og Storhøliseter for transport av varer, gjesters bagasje og 

personell i forbindelse med drift av betjent turisthytte, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 

j) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og 


k) motorferdsel på snødekt mark eller langs eksisterende traktorveg o.l fortransport av varig 

bevegelseshemmede til egen hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan. 

l) bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av båt. 

m) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med merking og preparering av skiløyper og 

hundekjøringsløyper etter 1.2 d) og 1.3 p). 

n) bruk av luftfartøy i forbindelse med reindrift. 

o) bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting og 


p) motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold og oppgradering/fornyelse av eksisterende kraftanlegg 

etter pkt. 1.2 e) og f), og 1.3 q). 

q) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark, motorbåt eller luftfartøy i forbindelse med fiskekultivering og 


r) motorferdsel i forbindelse med tiltak som er nødvendige for artsforvaltning i samsvar med pkt. 1.3 x). 

s) motorferdsel i forbindelse med legging av jordkabel for framføring av strøm og etablering av 


t) motorferdsel i forbindelse med boring etter vann. 

u) bruk av snøskuter for snømåling i forbindelse med drift av eksisterende kraftanlegg i samsvar med 


v) motorferdsel i forbindelse med terskelbygging og andre elveløpsjusteringer av Vinstra elv. 

w) Motorferdsel i forbindelse med prøveboring og etablering av nødvendige luftesjakter, jf. § 3 pkt. 1.3. y. 




forbudt. 




b) kalking av vann og vassdrag i samsvar med gjeldende lovverk. 


a) bruk av plantevernmiddel for stubbebehandling ved rydding av setervoller. 



7.4 Støy 

Unødvendig støy skal unngås. 












§ 7. Forvaltningmyndighet 

Miljøverndepartementet fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.








Forskrift om vern av Kjølaåne naturreservat, Øystre Slidre kommune, Oppland 

Heimel: Fastsett ved kgl.res 11. mars 2011 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 

34 jf. § 37 og § 62. Fremja av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. 


Føremålet med Kjølaåne naturreservat er å ta vare på eit spesielt myr- og våtmarksområde og eit svært viktig 

leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fugleartar. 

Vidare er føremålet med naturreservatet å ta vare på eit område med særleg verdi for biologisk mangfald i form 

av naturtypar, økosystem, plante- og dyreartar og naturlege økologiske prosessar. Naturreservatet er stort og variert 

og har spesielle naturtypar som rikmyrar, kjelder og meandrerande elveparti i tillegg til beitepåverka vegetasjon og 

spesielle myrutformingar. Området har eit stort mangfald av artar med eit rikt og særprega fugleliv. Naturreservatet 

har og stor pedagogisk og vitskapeleg tyding. 


Naturreservatet gjeld gnr./bnr. 27/5, 53/1 og 9002/4 i Øystre Slidre kommune. 

Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca 19,1 km 2 . 

Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:12 000, datert Miljøverndepartementet mars 2011. 

Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkjast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. 

Verneforskrifta med kart oppbevarast i Øystre Slidre kommune, hjå Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for 

naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det same gjeld jordskiftekartet som vert laga etter grensemerking. 


I naturreservatet må ingen gjere noko som reduserer verneverdiane gjevne i føremålet med vernet. 

For naturreservatet gjeld følgjande vernereglar: 

a) Vegetasjonen, medrekna daude busker og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne 

planter og sopp (inkludert lav) eller deler av desse frå reservatet. Planting eller såing av tre og annan 

vegetasjon er forbode. 

b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødvendig forstyrring. 

Utsetjing av dyr er forbode. Hundar må ikkje sleppast lause. 

c) Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg, gjerde, 

andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båtar, 

framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for 

tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte 

forureiningstilførslar, plassering av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske middel. Forsøpling er 

forbode. Opplistinga er ikkje uttømmande. 

d) Camping, telting og oppsetjing av kamuflasjeinnretningar for fotografering er forbode i perioden f.o.m 15. 

april t.o.m. 19. juni. 

e) Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. 

f) Bruk av modellbåtar og modellfly er forbode. 

§ 4. Generelle unntak frå vernereglane 

Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for: 

a) Beiting. 

b) Sanking av bær og matsopp. 

c) Fiske i samsvar med gjeldande lovverk. 

d) Jakt og fangst på hjortedyr, hønsefugl og hare i samsvar med gjeldande lovverk. 

e) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk. 

f) Vedlikehald av bygningar, anlegg og innretningar, medrekna gjerde, som er i bruk på vernetidspunktet. 

g) Bruk av hund til jakt og gjetarhundar for gjeting og sanking av beitedyr. 

h) Slepp av hund i perioden f.o.m 1. oktober t.o.m. 31. mars. 

i) Skånsam bruk av trevirke til bålbrenning i perioden 16. september t.o.m. 14. april. 

§ 5. Regulering av ferdsel 


For naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel: 

a) Motorferdsel til lands og på vatn og i lufta under 300 m frå bakken er forbode. 

b) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt riding er forbode.



c) Bruk av robåt, kano e.l. er forbode. 

§ 6. Generelle unntak frå ferdselsreglane 

Reglane om ferdsel i § 5 er ikkje til hinder for: 

a) Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, 

rednings- og oppsynsverksemd, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er bestemt av 

forvaltningsstyresmakta. Unntaket gjeld ikkje øvingskøyring. 

b) Nødvendig motorferdsel for uttransport av sjuke og skadde bufe. Køyretøy som nyttast skal vere skånsamt mot 


c) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i samband med utøving av reindrift. Leigekøyrar for reineigar 

eller reindriftsansvarleg må ha med skriftleg dokumentasjon/avtale med oppdragsgivar for at køyringa skal 

være lovleg. 

d) Bruk av hest for uttransport av felt elg og hjort og i samband med tilsyn av beitedyr. 

e) Riding og sykling langs bestemde trasear i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

f) Bruk av robåt, kano e.l. i Etna og Kjølaåni f.o.m. 20. juni i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

g) Forsvarets nødvendige lavflyging. 

§ 7. Spesifiserte dispensasjonsreglar 

Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gi løyve til: 

a) Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk i samsvar med gjeldande lovverk. 

b) Trening av jakthund i perioden f.o.m 21. august t.o.m. 30. september. 

c) Oppsetjing av gjerde, sankekveer og saltstein i samband med beiting. 

d) Gjenoppføring av bygningar, anlegg og innretningar som er tapte ved brann eller naturskade. 

e) Rydding av skog og kratt omkring anlegg og innretningar i regi av beitelag. 

f) Rydding av skog og kratt omkring buer og hytter i naturreservatet. 

g) Rydding av flyttleier i reindrifta i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

h) Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stigar, skiløyper og gamle ferdselsvegar i samsvar med 


i) Oppsetjing av skilt og opparbeiding og merking av nye stigar, skiløyper og hundekøyringsløyper i samsvar 


j) Bygging av bruer og legging av klopper. 

k) Istandsetjing, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne. 

l) Avgrensa bruk av robåt, kano eller tilsvarande framkomstmiddel så lenge naturmiljøet ikkje blir skadelidande. 

m) Opplag av båt. 

n) Avgrensa bruk av reservatet i samband med arrangement nemnde i § 3 bokstav e). 

o) Naudsynte tiltak i samband med artsforvaltning. 

p) Oppsetjing av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. 

Forvaltningsstyresmakta kan vidare gi løyve til nødvendig motorferdsel i samband med: 

q) Vedlikehald av bygningar, anlegg og innretningar som er i bruk på vernetidspunktet, jf. § 4 bokstav f). 

r) Øvingskøyring for føremål nemnde i § 6 bokstav a). 

s) Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk, jf. § 7 bokstav a). 

t) Oppsetjing av gjerde, sankekveer og saltstein i samband med beiting, jf. § 7 bokstav c). 

u) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkøyring av eksisterande skiløyper, jf. § 7 

bokstav h). 

v) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkøyring av nye skiløyper og 

hundekøyringsløyper fram t.o.m. 10. april, jf. § 7 bokstav i). 

w) Bruk av lett terrenggåande beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget eller luftfartøy for uttransport av 

felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

x) Bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr i samsvar med 


y) Flyging lågare enn 300 meter over bakken i samband med reindrift. 

z) Bruk av snøskuter og flyging lågare enn 300 meter over bakken i samband med leiting etter beitedyr. 

æ) Tiltak som er naudsynte for artsforvaltning jf. § 7 o). 




samfunnsinteresser gjer det nødvendig, jf. naturmangfaldlova § 48. 



eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er føremålet med vernet.




Det skal utarbeidast forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. 

Forvaltningsplanen kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Eit utkast til forvaltningsplan 

skal etter planen foreligge seinast 1. mars 2012. 

§ 11. Forvaltningsstyresmakt 

Miljøverndepartementet fastset kven som skal ha forvaltningsstyresmakta etter denne forskrifta. 




Forskrift om vern av Røssjøen naturreservat, Nord-Aurdal, Etnedal og Nordre Land kommuner, 

Oppland 



§ 1. Formål 

Formålet med Røssjøen naturreservat er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig 

leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter. 

Videre er formålet med naturreservatet å ta vare på et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av 

naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet er stort og variert og 

har spesielle naturtyper som rikmyrer og høgstaudevegetasjon i tillegg til gammel barskog og beitepåvirket 

vegetasjon. Området har et stort artsmangfold med et rikt og særpreget fugleliv. Naturreservatet har også særskilt 

pedagogisk og vitenskapelig betydning som referanseområde. 


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 

Nord-Aurdal kommune: 34/1, 9002/1 

Etnedal kommune: 32/3, 32/5, 32/12, 32/26, 32/27, 32/33, 32/89, 33/1, 33/2, 33/3, 33/4, 33/5, 33/11, 33/22, 33/25, 

33/29, 33/31, 33/36, 33/41, 33/45, 33/50, 33/74, 33/221, 34/1, 34/12, 34/14, 35/6, 35/9, 151/1, 152/1 

Nordre Land kommune: 148/1. 

Naturreservatet dekker et totalareal på ca 24,1 km 2 . 

Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:12 000, datert Miljøverndepartementet mars 2011. De 

nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Verneforskriften med kart oppbevares i Nord-Aurdal kommune, Etnedal kommune, Nordre Land kommune, hos 

fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder 



I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i formålet med vernet. 

For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 

a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne 

planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen 

vegetasjon er forbudt. 

b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødvendig forstyrrelse. 

Utsetting av dyr er forbudt. Hunder må ikke slippes løs. 

c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, 

andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, 

framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for 


forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. 

Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 

d) Camping, telting og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt i perioden f.o.m. 15. 


e) Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 

f) Bruk av modellbåter og modellfly er forbudt. 

§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene 

Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: 

a) Beiting. 


c) Fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 

d) Jakt og fangst på hjortedyr, hønsefugl og hare i samsvar med gjeldende lovverk.



e) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 

f) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger, herunder gjerder, som er i bruk på vernetidspunktet. 

g) Bruk av hund til jakt og gjeterhunder for gjeting og sanking av beitedyr. 

h) Slipp av hund i perioden f.o.m. 1. oktober t.o.m. 31. mars. 

i) Skånsom bruk av trevirke til bålbrenning i perioden f.o.m. 16. september t.o.m. 14. april. 


All ferdsel skal skje varsamt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 

For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 

a) Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt. 

b) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. 

c) Bruk av robåt, kano, seilbrett e.l. er forbudt unntatt i Rotvollfjorden. 

§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene 

Bestemmelsene om ferdsel i § 5 er ikke til hinder for: 

a) Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi, brannvern-, rednings- og 

oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av 

forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 

Bestemmelsene om ferdsel i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: 

b) Nødvendig motorferdsel for uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt 

mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 

c) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt marki forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier 

eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver for at kjøringen skal 

være lovlig. 

d) Bruk av hest for uttransport av felt elg og hjort og i forbindelse med tilsyn av beitedyr. 

e) Ridning og sykling langs bestemte traseer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

f) Bruk av robåt på Røssjøen, i Steinbui og Sebu-Røssjøen i forbindelse med fiske i samsvar med 


Bruk av robåt, kano e.l. på Røssjøen, i Steinbui og i Sebu-Røssjøen f.o.m. 20. juni i samsvar med 



§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser 

Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 

a) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk i samsvar med gjeldende lovverk. 

b) Trening av jakthund i perioden f.o.m. 21. august t.o.m. 30. september. 

c) Oppsetting av gjerder, sankekveer og saltstein i forbindelse med beiting. 

d) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. 

e) Rydding av skog og kratt omkring anlegg og innretninger i regi av beitelag. 


g) Uttak av ved til buer og hytter i naturreservatet. 

h) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier i samsvar med 


i) Oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper i samsvar med 

forvaltningsplan. 

j) Bygging av bruer og legging av klopper i samsvar med forvaltningsplan. 

k) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 

l) Bruk av robåt, kano eller tilsvarende framkomstmiddel så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. 


n) Avgrenset bruk av reservatet i samband med arrangement nevnt i § 3 bokstav e). 

o) Vedlikehold av kjørespor mellom Sebuhaugen og Hundslægeret. 

p) Nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. 

q) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. 

Forvaltningsmyndigheten kan videre gi dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med: 

r) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet, jf. § 4 bokstav f). 

s) Øvingskjøring for formål nevnt i § 6 bokstav a). 

t) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, jf. § 7 bokstav a). 

u) Oppsetting av gjerder, sankekveer og saltstein i forbindelse med beiting, jf. § 7 bokstav c). 

v) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av eksisterende skiløyper, jf. § 7 

bokstav h). 

w) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av nye skiløyper og 

hundekjøringsløyper fram t.o.m. 10. april jf. § 7 bokstav i). 

x) Bruk av snøskuter for transport av båt, jf. § 7 bokstav m).



y) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i 

terrenget, motorbåt eller luftfartøy i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

z) Bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og 

støler i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

æ) Motorferdsel på barmark langs kjøresporet mellom Sebuhaugen og Hundslægeret i forbindelse med jordbruk. 

ø) Bruk av snøskuter eller motorferdsel på barmark langs kjøresporet mellom Sebuhaugen og Hundslægeret for 

transport av varig bevegelseshemmede til egen hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

å) Flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med reindrift. 

aa) Bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting. 

ab) Tiltak som er nødvendige for artsforvaltning jf § 7 bokstav p). 

§ 8. Generelle dispensasjonsregler 








Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. 

Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Et utkast til forvaltningsplan 

skal etter planen foreligge senest 1. mars 2012. 


Miljøverndepartementet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 


Denne forskriften trer i kraft straks. 


Forskrift om vern av Skardberga naturreservat, Nordre Land og Gausdal kommuner, Oppland 



§ 1. Formål 

Formålet med Skardberga naturreservat er å ta vare på et forholdsvis urørt skogområde i form av en velutviklet 

gammel fjellgranskog og et artsmangfold særpreget av flere kravfulle og truete karplanter, sopp- og lavarter. 


naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet har stor variasjon i 

vegetasjons-, skog- og naturtyper, herunder også våtmark, og har stedvis god kontinuitet i død ved. Området er 

representativt for fjellgranskog i regionen. 


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 52/5, 52/51, 52/66, 148/1 og Synnfjell sameie i Nordre Land 

kommune, 238/1 i Gausdal kommune og 20/25 og 21/4 i Søndre Land kommune. 

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 11,6 km 2 . 

Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:10 000 datert Miljøverndepartementet mars 2011. De 


Verneforskriften med kart oppbevares i Nordre Land kommune, i Gausdal kommune, hos Fylkesmannen i 

Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som 

lages etter grensemerking. 







b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. 

Utsetting av dyr er forbudt. 



framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for



d) 

tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte 



Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 



a) Beiting. 


c) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 

d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. 


f) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet. 

g) Vedlikehold av eksisterende veg til Gardsetra inkludert to parkeringslommer. 

h) Brenning av bål med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. 

i) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og skiløyper avmerket på vernekartet. 





b) Bruk av sykkel, hest og kjerre, samt ridning er forbudt. 



a) Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi, brannvern, rednings- og 



Bestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: 



c) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier 


være lovlig. 

d) Uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 

e) Bruk av motorbåt på Synnfjorden i forbindelse med fiske for de med fiskerettigheter. 

f) Motorferdsel på vegen til Gardsetra. 

g) Bruk av hest for uttransport av felt elg og hjort og for uttransport og tilsyn av beitedyr. 

h) Bruk av sykkel og ridning langs bestemte traseer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

i) Forsvarets nødvendige lavflyging. 



a) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk etter gjeldende lovverk. 

b) Oppsetting av gjerder og sanketrøer i forbindelse med beiting. 

c) Rydding av skog og kratt omkring anlegg og innretninger i regi av beitelag. 

d) Etablering av saltplasser for husdyr. 

e) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. 

f) Oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper i samsvar med 


g) Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner. 

h) Opplag av båt. 

i) Avgrenset bruk av reservatet i samband med arrangement nevnt i § 3 bokstav d). 

j) Mindre utbedringer av eksisterende veg til Gardsetra. 

k) Etablering av veg til Slugua seter. 

l) Framføring av strøm i jordkabel til Slugua seter og Gardsetra. 

m) Nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. 


n) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet, jf. § 4 bokstav f). 

o) Øvingskjøring for formål, nevnt i § 6 bokstav a). 

p) Uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy, jf. § 6 bokstav d). 

q) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, jf. § 7 bokstav a). 

r) Oppsetting av gjerder og sanketrøer i forbindelse med beiting jf. § 7 bokstav b). 

s) Etablering av saltplasser for husdyr, jf. § 7 bokstav d).



t) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av skiløyper og hundekjøringsløyper, 

jf. § 4 bokstav i) og § 7 bokstav f). 

u) Mindre utbedringer av eksisterende veg til Gardsetra, jf. § 7 bokstav j). 

v) Etablering av veg til Slugua seter, jf. § 7 bokstav k). 

w) Legging av jordkabel for framføring av strøm til Slugua seter og Gardsetra, jf. § 7 bokstav l). 

x) Bruk av lett beltekjøretøy på vinterføre for transport av ved, materialer og utstyr til setrer og hytter i samsvar 


y) Bruk av snøskuter for transport av varig bevegelseshemmede til egen hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, 

jf. § 10. 

z) Bruk av luftfartøy i forbindelse med reindrift. 

æ) Bruk av snøskuter og luftfartøy i forbindelse med beitedyrleting. 

ø) Tiltak som er nødvendige for artsforvaltning, jf. § 7 bokstav m). 













Miljøverndepartementet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift. 




Forskrift om vern av Oppsjømyra naturreservat, Nordre Land og Gausdal kommuner, Oppland 



§ 1. Formål 

Formålet med Oppsjømyra naturreservat er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig 



naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet er stort og variert og 

har spesielle naturtyper som naturbeitemark, rikmyrer, og høgstaudebjørkeskog i tillegg til spesielle myrutforminger. 

Området har et stort artsmangfold med et rikt og særpreget fugleliv. Naturreservatet har også stor pedagogisk og 

vitenskapelig betydning. 


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 

Nordre Land kommune: 148/1, 155/12, 155/13 

Gausdal kommune: 238/1, 242/4, 242/5. 




Verneforskriften med kart oppbevares i Nordre Land kommune og Gausdal kommune, hos fylkesmannen i 

Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som 

lages etter grensemerking. 






vegetasjon er forbudt.

















a) Beiting. 



d) Jakt og fangst på hjortedyr, hønsefugl og hare i samsvar med gjeldende lovverk. 


f) Vedlikehold av Vestfjellvegen. 

g) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger, herunder gjerder som er i bruk på vernetidspunktet. 

h) Camping og telting på areal langs Vestfjellvegen som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplan, jf. § 10. 

i) Bruk av hund til tillatt jakt i lovlig jakttid og gjeterhunder for gjeting og sanking av beitedyr. 

j) Slipp av hund i perioden f.o.m. 1. oktober t.o.m. 31. mars. 

k) Skånsom bruk av trevirke til bålbrenning i perioden f.o.m. 16. september t.o.m. 14. april. 





b) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning utenom eksisterende vei, er forbudt. 

c) Bruk av robåt, kano, seilbrett e.l. er forbudt. 


Bestemmelsene om ferdsel er ikke til hinder for: 






c) Nødvendig bruk av snøskuter i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier eller 

reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver. 

d) Motorferdsel på Vestfjellvegen. 

e) Bruk av hest for uttransport av felt elg og hjort og i forbindelse med tilsyn av beitedyr. 

f) Ridning langs bestemte traseer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 


h) Bruk av robåt i Toftsætervatnet og Snæra i forbindelse med fiske i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

i) Bruk av robåt, kano e.l. i Toftsætervatnet og Snæra f.o.m. 20. juni i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 










h) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier i samsvar med 




j) Bygging av bruer og legging av klopper i samsvar med forvaltningsplan.



k) Begrenset bruk av robåt, kano eller tilsvarende framkomstmiddel så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. 

l) Istandsetting og vedlikehold av kulturminner. 



o) Opprusting og mindre omlegging av Vestfjellvegen. 




r) Vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet, jf. § 4 

bokstav g). 

s) Øvingskjøring for formål nevnt i § 6 bokstav a). 

t) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, jf. § 7 bokstav a). 

u) Oppsetting av gjerder, sankekveer og saltstein i forbindelse med beiting, jf. § 7 bokstav c). 

v) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av eksisterende skiløyper, jf. § 7 

bokstav h). 

w) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av nye skiløyper og 

hundekjøringsløyper fram t.o.m. 10. april, jf. § 7 bokstav i). 

x) Bruk av snøskuter for transport av båt, jf. § 7 bokstav m). 

y) Nødvendig bruk av lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget eller luftfartøy for 

uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

z) Bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og 

setrer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

æ) Bruk av snøskuter for transport av varig bevegelseshemmede til egen hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, 

jf. § 10. 

ø) Bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting. 

å) Bruk av snøskuter for snømåling i forbindelse med drift av eksisterende kraftanlegg i samsvar med 


aa) Tiltak som er nødvendige for artsforvaltning jf. § 7 p). 
















Samtidig oppheves forskrift 18. januar 1985 nr. 51 om fredning av Ormtjernsmyra naturreservat, Gausdal 

kommune, Oppland. 


Forskrift om vern av Hynna naturreservat, Gausdal kommune, Oppland 



§ 1. Formål 

Formålet med Hynna naturreservat er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig 



naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet er meget stort og 

variert og har spesielle naturtyper som bekkekløft og bergvegg og naturbeitemark i tillegg til spesielle 

myrutforminger og gammel barskog. Området har et stort artsmangfold med et rikt og særpreget fugleliv. 

Naturreservatet har også stor pedagogisk og vitenskapelig betydning.




Naturreservatet berører gnr./bnr. 238/1 i Gausdal kommune. 




Verneforskriften med kart oppbevares i Gausdal kommune, hos fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for 

naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 





















a) Beiting. 



d) Jakt og fangst på hjortedyr, hønsefugl og hare i samsvar med gjeldende lovverk. 


f) Vedlikehold av Reinsåsvegen fram til Reinsåsen. 

g) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger, herunder gjerder som er i bruk på vernetidspunktet. 

h) Bruk av hund til lovlig jakt og gjeterhunder for gjeting og sanking av beitedyr. 

i) Slipp av hund i perioden f.o.m. 1. oktober t.o.m. 31. mars. 

j) Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 

k) Skånsom bruk av trevirke til bålbrenning i perioden f.o.m 16. september t.o.m. 14. april. 





b) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. 

c) Bruk av robåt, kano, seilbrett e.l. er forbudt. 






Bestemmelsene om ferdsel i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: 



c) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier 


være lovlig. 

d) Motorferdsel på Reinsåsvegen fram til Reinsåsen. 

e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Det skal i 

etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 

f) Bruk av hest for uttransport av felt elg og hjort og i forbindelse med tilsyn av beitedyr. 

g) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning på Reinsåsvegen fram til Reinsåsen.



h) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning på veien fra Reinsåsen til Hornsjøen i perioden f.o.m. 20. juni 

t.o.m. 31. mars. 

i) Ridning og sykling langs bestemte traseer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

j) Forsvarets nødvendige lavflyging. 

k) Bruk av robåt på Store Glåmen, Valåtjønnet, Kroktjørnet, Øvre Valdrestjørnet, Obleiken, Øvre Reinsjøen, 

Nedre Reinsjøen og Svabekktjønnet i forbindelse med fiske i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

l) Bruk av robåt, kano eller lignende på Nedre Reinsjøen f.o.m. 20. juni i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 










h) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper, hundekjøringsløype og gamle ferdselsveier i 




j) Bygging av bruer og legging av klopper i samsvar med forvaltningsplan. 

k) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 

l) Begrenset bruk av robåt, kano eller tilsvarende framkomstmiddel så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. 



o) Vedlikehold av veien mellom Reinsåsen og Hornsjøen. 




r) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet, jf. § 4 bokstav g). 

s) Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, jf. § 4 bokstav j). 

t) Bruk av snøskuter for snømåling i forbindelse med drift av eksisterende kraftanlegg i samsvar med 


u) Øvingskjøring for formål nevnt i § 6 bokstav a). 

v) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, jf. § 7 bokstav a). 

w) Oppsetting av gjerder, sankekveer og saltstein i forbindelse med beiting, jf. § 7 bokstav c). 

x) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av eksisterende skiløyper, jf. § 7 

bokstav h). 

y) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av nye skiløyper samt eksisterende og 

nye hundekjøringsløyper fram t.o.m. 10. april, jf. § 7 bokstav h) og i). 

z) Bruk av snøskuter for transport av båt, § 7 bokstav m). 

æ) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i 


ø) Bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og 

setrer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

å) Bruk av snøskuter for transport av varig bevegelseshemmede til egen hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, 

jf. § 10. 

aa) Bruk av beltekjøretøy på snødekt mark mellom Synstgardseter og Liomseter eller luftfartøy til Liomseter for 

transport av varer, gjesters bagasje og personell i forbindelse med drift av betjent turisthytte, i samsvar med 


ab) Bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting. 

ac) Tiltak som er nødvendige i forbindelse med artsforvaltning jf § 7 bokstav p). 

ad) Motorferdsel på veien mellom Reinsåsen og Hornsjøen. 







eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet.






skal etter planen foreligge senest 1. mars 2012. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for 

naturforvaltning. 





Samtidig oppheves forskrift 12. oktober 1990 nr. 839 om fredning av Hynna naturreservat, Gausdal kommune, 

Oppland. 


Forskrift om vern av Hersjømyrin naturreservat, Nord-Fron og Sør-Fron kommuner, Oppland 

Heimel: Fastsett ved kgl.res. 11. mars 2011 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 

34, jf. § 37 og § 62. Fremja av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. 


Føremålet med Hersjømyrin naturreservat er å ta vare på eit spesielt myr- og våtmarksområde og eit svært viktig 

leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fugleartar. 

Vidare er føremålet med naturreservatet å ta vare på eit område med særleg verdi for biologisk mangfald i form 

av naturtypar, økosystem, plante- og dyreartar og naturlege økologiske prosessar. Naturreservatet er stort og variert 

og har spesielle myrutformingar samt beitepåverka vegetasjon. Området har eit stort mangfald av artar med eit rikt 

og særprega fugleliv. Naturreservatet har og stor pedagogisk og vitskapeleg tyding. 


Naturreservatet gjeld følgjande gnr./bnr.: 

Nord-Fron kommune: 167/1, 204/4, 208/1, 212/64, 214/1, 214/19, 234/1, 235/1, 246/1, 254/1, 256/10, 258/4, 260/21, 

260/60, 414/1. 

Sør-Fron kommune: Espedalen bygdeallmenning. 

Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca 44,9 km 2 . 

Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:20 000, datert Miljøverndepartementet mars 2011. 

Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkjast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. 

Verneforskrifta med kart oppbevarast i Nord-Fron kommune og Sør-Fron kommune, hjå Fylkesmannen i 

Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det same gjeld jordskiftekartet som vert 

laga etter grensemerking. 


I naturreservatet må ingen gjere noko som reduserer verneverdiane gjevne i føremålet med vernet. 

For naturreservatet gjeld følgjande vernereglar: 

a) Vegetasjonen, medrekna daude busker og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne 

planter og sopp (inkludert lav) eller deler av desse frå reservatet. Planting eller såing av tre og annan 

vegetasjon er forbode. 

b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødvendig forstyrring. 

Utsetjing av dyr er forbode. Hundar må ikkje sleppast lause. 

c) Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg, gjerde, 

andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båtar, 

framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for 


forureiningstilførslar, plassering av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske middel. Forsøpling er 

forbode. Opplistinga er ikkje uttømmande. 

d) Camping, telting og oppsetjing av kamuflasjeinnretningar for fotografering er forbode i perioden f.o.m. 15. 


e) Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. 

f) Bruk av modellbåtar og modellfly er forbode. 

§ 4. Generelle unntak frå vernereglane 

Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for: 

a) Beiting. 


c) Fiske i samsvar med gjeldande lovverk. 

d) Jakt og fangst på hjortedyr, hønsefugl og hare i samsvar med gjeldande lovverk.



e) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk. 

f) Vedlikehald av eksisterande veg mellom Veslefjellet og Øyangen. 

g) Vedlikehald av bygningar, anlegg og innretningar, medrekna gjerde som er i bruk på vernetidspunktet. 

h) Bruk av hund til lovleg jakt og gjetarhundar for gjeting og sanking av beitedyr. 

i) Slepp av hund i perioden f.o.m. 1. oktober t.o.m. 31. mars. 

j) Drift, vedlikehald og nødvendig istandsetjing ved akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg. 

k) Oppgradering/fornying av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auke av linjetverrsnitt når dette ikkje 

krev vesentlege fysiske endringar i forhold til verneføremålet. 

l) Skånsam bruk av trevirke til bålbrenning i perioden 16. september t.o.m. 14. april. 



For naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel: 

a) Motorferdsel til lands og på vatn og i lufta under 300 m frå bakken er forbode. 

b) Utanom eksisterande veg er bruk av sykkel, hest og kjerre samt riding forbode. 

c) Bruk av robåt, kano e.l. er forbode. 

§ 6. Generelle unntak frå ferdselsreglane 

Reglane om ferdsel i § 5 er ikkje til hinder for: 

a) Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, 

rednings- og oppsynsverksemd, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er bestemt av 

forvaltningsstyresmakta. Dette unntaket gjeld ikkje øvingskøyring. 

Reglane om ferdsel i § 5 andre ledd er ikkje til hinder for: 

b) Nødvendig motorferdsel for uttransport av sjuke og skadde bufe. Køyretøy som nyttast skal vere skånsamt mot 


c) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i samband med utøving av reindrift. Leigekøyrar for reineigar 

eller reindriftsansvarleg må ha med skriftleg dokumentasjon/avtale med oppdragsgivar for at køyringa skal 

være lovleg. 

d) Motorferdsel på eksisterande veg mellom Veslefjellet og Øyangen. 

e) Nødvendig motorferdsel i samband med akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg. Det skal i ettertid 

sendast melding til forvaltningsstyresmakta. 

f) Bruk av hest for uttransport av felt elg og hjort og i samband med tilsyn av beitedyr. 

g) Riding og sykling langs bestemte trasear i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 


i) Bruk av robåt i Øvre og Nedre Hersjøen i samband med fiske i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

j) Bruk av robåt, kano e.l. i Øvre og Nedre Hersjøen f.o.m. 20. juni i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

§ 7. Unntak forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til 

Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gi løyve til: 

a) Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk i samsvar med gjeldande lovverk. 


c) Oppsetjing av gjerde, sankekveer og saltstein i samband med beiting. 

d) Gjenoppføring av bygningar, anlegg og innretningar som er tapte ved brann eller naturskade. 

e) Rydding av skog og kratt omkring anlegg og innretningar i regi av beitelag. 



h) Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stigar, skiløyper og gamle ferdselsvegar i samsvar med 


i) Oppsetjing av skilt og opparbeiding og merking av nye stigar, skiløyper og hundekøyringsløyper i samsvar 

med forvaltningsplanen, jf. § 10. 

j) Bygging av bruer og legging av klopper i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. 

k) Istandsetjing, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne. 

l) Avgrensa bruk av robåt, kano eller tilsvarande framkomstmiddel så lenge naturmiljøet ikkje blir skadelidande. 


n) Avgrensa bruk av reservatet i samband med arrangement nemnde i § 3 bokstav e). 

o) Oppgradering/fornying av energi- og kraftanlegg som ikkje fell inn under § 4 bokstav m). 

p) Terskelbygging og andre elveløpsjusteringar av Vinstra elv. 

q) Naudsynte tiltak i samband med artsforvaltning. 

r) Oppsetjing av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. 

s) Mudring for tilkomst med båt til eksisterande naust. 

t) 

Forvaltningsstyresmakta kan vidare gi løyve til nødvendig motorferdsel i samband med: 

Vedlikehald av bygningar, anlegg og innretningar som er i bruk på vernetidspunktet, jf. § 4 bokstav g). 

u) Drift og vedlikehald av eksisterande energi- og kraftanlegg og ved oppgradering/fornying av kraftleidningar, 

jf. § 4 bokstav j) og k) og § 7 bokstav o).



v) Bruk av snøskuter for snømåling i samband med drift av eksisterande kraftanlegg i samsvar med 


w) Øvingskøyring for føremål nemnde i § 6 bokstav a). 

x) Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk, jf. § 7 bokstav a). 

y) Oppsetjing av gjerde, sankekveer og saltstein i samband med beiting, jf. § 7 bokstav c). 

z) Bruk av snøskuter for merking av eksisterande skiløyper, jf. § 7 bokstav h). 

æ) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkøyring av nye skiløyper og 

hundekøyringsløyper fram t.o.m. 10. april, jf. § 7 bokstav i). 

ø) Bruk av snøskuter for transport av båt, jf. § 7 bokstav m). 

å) Terskelbygging og andre elveløpsjusteringar av Vinstra elv, jf. § 7 bokstav p). 

aa) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggåande beltekøyretøy som ikkje set varige spor i 


ab) Bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter i 


ac) Bruk av snøskuter for transport av varig funksjonshemma til eiga hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, jf. 

§ 10. 

ad) Flyging lågare enn 300 meter over bakken i samband med reindrift. 

ae) Bruk av snøskuter og flyging lågare enn 300 meter over bakken i samband med leiting etter beitedyr. 

af) Tiltak som er naudsynte for artsforvaltning i samsvar med § 7 bokstav q). 




samfunnsinteresser gjer det nødvendig, jf. naturmangfaldlova § 48. 



eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er føremålet med vernet. 


Det skal utarbeidast forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. 

Forvaltningsplanen kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Eit utkast til forvaltningsplan 

skal etter planen foreligge seinest 1. mars 2012. 

§ 11. Forvaltningsstyresmakt 

Miljøverndepartementet fastsett kven som skal ha forvaltningsstyresmakta etter denne forskrifta. 




Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2011 i deler av Kautokeino kommune, Finnmark 

Hjemmel: Fastsatt av Finnmark fylkeskommune 15. mars 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 4, 

og forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 

2012 § 3 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. 

Jakttiden er utvidet for perioden 1. oktober til og med 16. oktober 2011 i deler av Kautokeino kommune. Utvidet 

jakttid gjelder for Kautokeino sørøst (jaktfelt 22–43) fra 1. oktober til og med 16. oktober 2011. I de fem jaktfeltene 

som grenser til Øvre Anarjohka nasjonalpark (felt 35–39) åpnes det for å innføre todelt jakt i følgende tidsrom: 

Periode 1 i tidsrommet 1. september–24. september 2011 og Periode 2 i tidsrommet 25. september–16. oktober 2011. 

Forskriften trer i kraft straks og varer til og med 16. oktober 2011. 


Forskrift om endring i forskrift om dressurområder for hund, Oslo kommune, Oslo 

Hjemmel: Fastsatt av Friluftsetaten, Oslo kommune 16. mars 2011 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 9 første 

ledd bokstav e. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. 

I 

I forskrift 8. mai 2007 nr. 1002 om dressurområder for hund, Oslo kommune, Oslo gjøres følgende endringer: 


Denne forskrift gjelder følgende 10 dressurområder i Oslo kommune (se kart i vedlegg): 

1. Styggedalen, Bogstad



2. Hundejordet, Frognerparken 

3. Grefsenkollveien 

4. Isdammen, Årvoll 

5. Nuggerud P-plass, Ellingsrud 

6. Lille Wembley, Haugerud 

7. Skraperudtjern 

8. Hallagerjordet, Ljan 

9. Jomfrubråtveien, Ekeberg 

10. Ola Narr, Tøyen. 

Vedlegget skal lyde: 

Endringene trer i kraft straks. 

15. feb. Nr. 304 2011 

II 

Forskrift om endring i forskrift om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Eigersund 

kommune, Rogaland 

Hjemmel: Fastsatt av Miljøutvalget i Eigersund kommune 15. februar 2011 med hjemmel i forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av 

hjortevilt og bever § 3, jf lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16. Kunngjort 24. mars 2011. 

I 

I forskrift 20. april 2006 nr. 460 om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Eigersund kommune, 

Rogaland gjøres følgende endringer: 

Romertall I skal lyde: 

Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Eigersund kommune: 

Romertall II, tabellen skal lyde: 

Hele/deler av Elg: minsteareal i Hjort: minsteareal i Rådyr: minsteareal i Bever: minsteareal/- 

kommunen daa 

daa 

daa 

vannlengde 

Den delen av 

kommunen som ligger 

på sjøsida av 

fylkesveg 44 mellom 

Stapnes og 

kommunegrensa mot 

Hå 

10 000 10 000 250 Åpnet* 

Resten av kommunen 10 000 10 000 500 Åpnet* 

* Eigersund kommune vil foran hver jaktsesong fatte vedtak om fellingskvote fordelt på tellende vannlengde eller areal (jf. § 5). 

Endringen trer i kraft straks. 


II 

Forskrift om opphevelse av forskrift om fredning av en ask på eiendommen Hop, Bergen kommune, 

Hordaland 

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 3. mars 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens 

mangfold (naturmangfoldloven) § 77, jf. delegeringsbrev 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 24. mars 2011. 

I 

Forskrift 20. september 1976 nr. 1 om fredning av en ask på eiendommen Hop, Bergen kommune, Hordaland 

oppheves. 

Opphevelsen trer i kraft straks. 

II




Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger 

(vegliste for Nordland), Nordland 

Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen Region nord 3. mars 2011 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. 

november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 24. mars 2011. 

I 

Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Nordland fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til 

distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene. 

En pdf-versjon kan leses her: 

Forskriften gjelder fra 1. april 2011. 

II 

III 

Forskriften opphever forskrift 29. april 2010 nr. 665 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger 

og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland. 



(vegliste for Troms), Troms 



I 

Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Troms fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til 




II 

III 


og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms. 



(vegliste for Finnmark), Finnmark 



I 

Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Finnmark fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til 




II 

III 


og kommunale veger (vegliste for Finnmark), Finnmark.




Forskrift om godkjenning av Åkrestrømmen som typisk turiststed, Rendalen kommune, Hedmark 

Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark 14. mars 2011 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 

sjette ledd, jf. § 5 annet ledd nr. 4. Kunngjort 24. mars 2011. 

I 

Fylkesmannen i Hedmark godkjenner Åkrestrømmen, Rendalen kommune som typisk turiststed. Dette innebærer 

at kolonialbransjens utsalgssteder i kommunen er unntatt fra åpningstidsbestemmelsene i helligdagsfredlovens § 5 

første ledd. 

Forskriften trer i kraft 1. april 2011. 


II 

Forskrift om endring i forskrift om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Eigersund 

kommune, Rogaland 

Hjemmel: Fastsatt av Miljøutvalget i Eigersund kommune 17. mars 2011 med hjemmel i forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av 

hjortevilt og bever § 5, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16. Kunngjort 24. mars 2011. 

I 

I forskrift 20. april 2006 nr. 460 om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Eigersund kommune, 

Rogaland gjøres følgende endring: 

Minstearealet for hjort i Eigersund kommune endres fra 10 000 daa til 5 000 daa. 

Tabellen skal etter dette lyde: 

Hele/deler av Elg: minsteareal i Hjort: minsteareal i Rådyr: minsteareal i Bever: minsteareal/- 

kommunen daa 

daa 

daa 

vannlengde 

Den delen av 

kommunen som ligger 

på sjøsida av 

fylkesveg 44 mellom 

Stapnes og 

kommunegrensa mot 

Hå 

10 000 5 000 250 Åpnet* 

Resten av kommunen 10 000 5 000 500 Åpnet* 

* Eigersund kommune vil foran hver jaktsesong fatte vedtak om fellingskvote fordelt på tellende vannlengde eller areal (jf. § 5). 

Endringen trer i kraft fra og med jaktsesongen 2011. 


II 

Forskrift om endring i forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense 

sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, 

Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy kommuner, Troms 

Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 18. mars 2011 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 

§ 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av 

akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 24. mars 2011. 

I 

I forskrift 14. november 2008 nr. 1230 om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen 

infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, 

Ibestad, Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy kommuner, Troms, gjøres følgende endringer: 

Forskriftens tittel skal lyde: 

Forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos 

akvakulturdyr, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad kommuner, Troms



§ 2 første ledd skal lyde: 

Forskriften gjelder kontrollområder bestående av bekjempelsesområder og overvåkningsområder i Torsken, 

Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad kommuner i Troms. 

§ 2 annet ledd nr. 7 oppheves. 

Vedlegg til forskriften erstattes av vedlegg (kart). 


Vedlegg: 


II 

Forskrift om opphevelse av forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Drangedal 

kommune, Telemark 

Hjemmel: Fastsatt av Viltnemnda i Drangedal kommune 18. mars 2011 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6. 

Kunngjort 24. mars 2011. 

Forskrift 22. februar 2011 nr. 182 om innføring av ekstraordinær båndtvang, Drangedal kommune, Telemark 

oppheves. 



Forskrift om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova § 7, Forsand kommune, Rogaland 

Heimel: Fastsett av Statens landbruksforvaltning 18. mars 2011 med heimel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast 

eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 

1479. Kunngjort 24. mars 2011.

25. jan. Nr. 326 2011 183 


I 

Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova § 4 første ledd nr. 2 vert sett ut av kraft for Forsand kommune, unntatt 

områda rundt Lysefjorden som ikkje har heilårs bilveg, for ubebygd tomt som er regulert til bustadføremål. 

II 

Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova § 4 første ledd nr. 4 vert sett ut av kraft for Forsand kommune, unntatt 

områda rundt Lysefjorden som ikkje har heilårs bilveg, for: 

– Bebygd eigedom som er eller har vore i bruk som heilårsbustad 

– Eigedom med bebyggelse som ikkje er teke i bruk som heilårsbustad, herunder eigedom med bebyggelse under 

oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningslova er regulert til bustadføremål. 

III 

Denne forskrifta trer i kraft straks. Frå same dato vert forskrift 14. september 1999 nr. 1034 om konsesjonsplikt 

for bygd eigedom, Forsand kommune, Rogaland oppheva. 

25. jan. Nr. 325 2011 

Forskrift om endring i forskrift om slamtømming (slamforskrift), Ringebu kommune, Oppland 

Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre 25. januar 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 26, § 30, § 34, § 79 og § 83. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 15. desember 2005 nr. 1818 om slamtømming (slamforskrift), Ringebu kommune, Oppland gjøres 



For oppsamling etter § 4 skal abonnenten betale et årlig gebyr til kommunen. Det kreves inn eget gebyr for hver 

ekstra tømming. 

Oppsamling av slam som leveres til eget, godkjent mottak, holdes utenfor kommunens gebyrinnkreving. 

Kommunen har anledning til å fastsette differensierte gebyrsatser. 

Gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret. 


Eventuelle forandringer i abonnementsforhold, som eierforhold, fraflytting, rivning, brann, etc. meldes skriftlig 

til kommunen. Gebyrplikt gjelder for allerede utført tømming. 

Ved oppstarting av anlegg foretas ikke rutinemessig tømming i oppstartåret, men første gang i samsvar med § 4. 

Endringene trer i kraft 1. februar 2011. 


II 

Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ringebu kommune, Oppland 

Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre 25. januar 2011 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 

og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) del 4A, kapittel 16. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 

15.40. 

I 

I forskrift 20. desember 2007 nr. 1793 om vann- og avløpsgebyrer, Ringebu kommune, Oppland gjøres følgende 

endringer: 


Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller 


– Brukerkategori næring/offentlig virksomhet: 

Engangsgebyr betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir 

tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. 

– Brukerkategoriene bolig og fritidseiendom: 

Engangsgebyr betales pr. boenhet for bebygd eiendom eller ved førstegangs oppføring av bygg på eiendom 

som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett, og når allerede tilknyttet eiendom seksjoneres eller 

fradeles.



Boligeiendom (enebolig) med inntil 2 boenheter (kjellerleilighet, generasjonsbolig, hybel) regnes her som 

en boenhet. 

– Blandet brukerkategori: 

For eiendom som består, eller ved bruksendring vil bestå av både boenhet og næring/offentlig virksomhet 

betales gebyr for hver brukerkategori. 

Størrelsen av gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. 

Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen eller endring i påslipp 

eller vannforbruk vil påføre kommunen ekstra høye/lave kostnader. 

§ 6 – punkt om forbruksgebyr – skal lyde: 

Forbruksgebyr 

For alle abonnenter skal forbruksgebyret baseres på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m 3 . Forbruket måles 

med installert vannmåler. Måler skal være montert senest ved tilknytning til kommunal vann- og/eller avløpsledning, 

direkte eller gjennom felles, privat stikkledning. 

I tilfeller der krav om vannmåler ikke etterkommes, stipulerer kommunen årsforbruket. 

For alle abonnenter gjelder at vannmengde inn er lik avløpsmengde ut. Se dog § 8. 


For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. 

Måleren er kommunens eiendom, og kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren, tilpasset 

forbruket. 

Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for leie av vannmåler fremkommer 

av Gebyrregulativet. 

Utfyllende bestemmelser for vannmåler fastsettes administrativt. 


Dersom avløpsmengden fra en næringsabonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan 

forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). 


husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan 

det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. 

Påslag (tilleggsgebyr)/fradrag beregnes etter Norsk Vann (NORVAR) Prosjektrapport 149/2006 «Tilførsel av 

industrielt avløpsvann til kommunalt nett. Veiledning.» 

Vedtak om tilleggsgebyr fattes med hjemmel i forurensningsforskriften § 15A–4. 

Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for 

reduksjon i gebyrene. Tilsvarende fraskriver kommunen seg også ansvar med henvisning til Normalreglementets 

administrative bestemmelser pkt. 3.9. 

Med hensyn til eventuelle krav om reduksjon i vanngebyret på bakgrunn av vannets kvalitet, anses ikke vannet å 

representere en mangel med mindre det kan karakteriseres som helseskadelig, og ikke om andre parametere i 

drikkevannsforskriften er overtrådt, jf. Forbrukertvistutvalgets praksis. 

Endringene trer i kraft 1. februar 2011. 


II 

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Eigersund kommune, Rogaland 

Hjemmel: Fastsatt av kommunestyret i Eigersund kommune 14. mars 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger 

og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. 

§ 1. Formål 

Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen, som følge av åpen 

brenning og brenning av avfall i småovner. 



Forskriften omfatter alt næringsavfall og husholdningsavfall/hageavfall. 

Brannvesenets øvelsesbrenning av kondemnerte hus, samt kontrollerte slukningsøvelser omfattes ikke av denne 

forskriften. 



a) Åpen brenning: All brenning som skjer utendørs.



b) Småovner: Forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet eller 

fylkesmannen, eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 





a) Åpen brenning av rent trevirke (ved og kull) på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål. 

b) Brenning av avfallstrevirke i vedovn. Materialet som brennes må ikke inneholde helse- eller miljøskadelige 

stoffer. 

c) Bråtebrenning og brenning av hageavfall utenfor tettbebygd strøk, etter tillatelse fra brannvesenet. 

d) Halm- og lyngbrenning i jordbruket etter tillatelse fra brannvesenet. 

e) Sankthansbål etter tillatelse fra brannvesenet. Det gis ikke tillatelse til brenning av annet enn rent trevirke. 

For alle punktene gjelder følgende: 

– Brenning kan likevel kreves stanset, dersom det oppstår konflikt med hensyn til helseulemper og/eller 

sikkerhet. 

– En gjør oppmerksom på at det kan være innført egne bestemmelser for bruk av ild i offentlige 

friluftslivsområder. 

For punktene c og d gjelder følgende: 

– Brenning skal være avsluttet innen mørkets frembrudd. 

– Det blir ikke gitt tillatelser til brenning på søn- og helligdager eller påskeaften. 


Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter skriftlig søknad. Den skal foreligge i god tid, 

senest 14 dager før brenningen skal foregå. Det kan knyttes vilkår til dispensasjonen. 

§ 7. Tilsyn 


§ 8. Klage 

Vedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til Eigersund kommune. 

§ 9. Straff 



Denne forskrift trer i kraft fra 1. april 2011. 


Forskrift for tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv., og for gebyr på denne tjenesten, 

Bjugn kommune, Sør-Trøndelag 

Hjemmel: Fastsatt av Bjugn kommunestyre 22. mars 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall 

(forurensningsloven). Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. 

Kap. 1. Generelle bestemmelser 

Forskriften har som mål å sikre miljømessig, økonomisk, og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, 

transport, gjenvinning og sluttbehandling av slamavfall i kommunen. 


Forskriftene gjelder tømming, transport og behandling av slam fra slamavskillere, privet, tette tanker mv. fra de 

områder som omfattes av kommunens slamtømmeordning. 

Forskriftene fastsetter regler for tømming av oppsamlingsenhet for sanitært avløpsvann og slam. 

Forskriftene fastsetter retningslinjer for slamavgift. Kommunen fastsetter slamavgiftens størrelse. 

Oljeutskillere, fettutskillere og oppsamlingstanker for industrielt avløpsvann eller lignende ikke sanitært 

avløpsvann omfattes ikke av disse forskriftene. 


Med slam forstås innholdet fra renseinnretninger som slamavskillere og samlekummer for avslamming av sanitært 

avløpsvann og overvann. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann. (jf. 

forurensningslovens § 26 kommunal tømming av slam fra slamavskillere (septiktanker), privet mv.) 

Med abonnent menes eier eller fester av eiendom som omfattes av ordningen etter disse bestemmelser. Eiendom er 

definert med eget matrikkelnummer.



Som boligabonnement regnes bebodd eiendom, leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget 

kjøkken, bad og WC. 

Som fritidsabonnement regnes bebygd eiendom hvor det ikke er fast helårig bosetting, men samtidig innredet for 

hvile og matstell. 

Med oppsamlingsenhet for slam menes slamavskiller, tett tank, privet eller andre samlekummer. Kommunen 

bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. 

Med hentested menes her stedet der oppsamlingsenhet står. 

§ 3. Tvungen ordning med tømming av slam 

Kommunen skal tømme oppsamlingsenhet som omfattes av disse forskriftene. Kommunen kan gi tillatelse til at 

andre står for tømming av oppsamlingsenhetene. 

Kommunen kan etter søknad unnta enkelte eiendommer fra ordningen. 

Kommunen skal registrere abonnenter, registrere hvert slamanleggs volum, fastsette slamanleggets avgiftsgruppe 

og tømmehyppighet samt fastsette og innkreve avgift. Kommunen krever inn avgift for tømming utenfor tur. 

Kap. 2. Tømming av slam fra oppsamlingsenhet 

§ 4. Abonnentens plikter 

Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming til en hver tid i 

sommerhalvåret (når det er snøfritt). 

Den som tømmer anlegg har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. 

Ved nødtømming på vinteren må all snø ved og på oppsamlingsenheten være fjernet og vegen fram må være 

brøytet. 

§ 5. Tømmehyppighet 

Kommunen kan varsle om når tømming vil finne sted, men i henhold abonnentens plikter skal anlegget være 

tilgjengelig for tømming til en hver tid i sommerhalvåret (når det er snøfritt). For eiendommer med fast bosetting og 

med oppsamlingsenhet minst dimensjonert etter minstekravet i retningslinjene for separate avløpsanlegg, skal denne 

tømmes hvert 2. år. 

For eiendommer med fritidsbebyggelse og med oppsamlingsenhet minst dimensjonert etter minstekravet i 

retningslinjene for separate avløpsanlegg, skal denne tømmes hvert 4. år. 

For eiendommer med oppsamlingsenhet som ikke tilfredsstiller minstekravet i retningslinjene for separate 

avløpsanlegg skal disse, på eiendommer med fast bosetting tømmes hvert år og på eiendommer for fritidsbebyggelse, 

tømmes hvert 2. år. 

Tette tanker tømmes hvert år eller etter behov. 

I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet. 

Boligeiendommer som er ubebodd i 6 mnd. eller mer kan etter søknad gis fritak fra ordningen i inntil 12 

måneder. Eiendommen vil automatisk bli lagt inn med avgift fra neste årsskifte og det må ev. søkes på nytt om 

forlengelse av fritaket. 

Abonnenter som har behov for ekstra tømminger kan mot ekstra avgift rekvirere dette hos kommunen med en 

ukes varsel. 

Abonnenter som har behov for nødtømming kan mot ekstra avgift rekvirere dette hos kommunen. Nødtømming 

er definert i § 10, tillegg 2. 

§ 6. Krav til kjørbar veg 

Veg som skal benyttes i fast ruteopplegg for innsamling av slam skal være kjørbar. 

Som kjørbar veg, regnes veg som har kurvatur, stigningsforhold (ikke brattere enn 1:7), snuplass og styrke til å 

tåle kjøretøy med akseltrykk 8 tonn. 

Kjørebredde/brøytebredde må være minimum 3,0 meter. Vegen må ha en fri høyde på minst 4 meter. 

Ved vanskelig adkomst, eller ved bruk av slangelengder over 40 m, eller med så stor høydeforskjell fra kjøretøy 

og slamavskiller at slammet ikke kan suges opp, kreves ekstra tillegg, jf. kap. 3. 

Ved bruk av privat veg har kommunen ikke ansvar for skader eller slitasje på vegen som skyldes vanlig trafikk 

for tømming. 

§ 7. Innsamling og transport av slam 

Slammet hentes rutinemessig. Kommunen bestemmer hentehyppigheten for de forskjellige tanktypene, herunder 

om innsamlingen bare skal foretas i visse deler av året, forskjellige innsamlingshyppigheter i forskjellige deler av 

kommunen eller forskjellige innsamlingshyppigheter hos forskjellige abonnenter. 

Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. 

Nye oppsamlingsenheter skal plasseres slik at den som skal hente slammet er sikret mot forulempinger fra husdyr 

samt at kravene i § 6 tilfredsstilles. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer 

entreprenørens arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres/utbedres.



Tømming av oppsamlingsenheter hvor en fast tømmerutine ikke kan fastsettes eller hvor oppsamlingsenhet 

tilfeldig må tømmes, betraktes som tømming utenfor tur. Slik tømming må på eget initiativ meldes til 

renovasjonsanlegget. For tømming av slamanlegg utenfor tur beregnes en tilleggsavgift, jf. kap. 3. 

Kap. 3. Gebyr 

§ 8. Slamgebyr 

Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale et årlig gebyr til kommunen. Gebyrets 

størrelse fastsettes av kommunestyret hvert år. 

Kommunestyret fastsetter ev. differensierte gebyrsatser. 

§ 9. Avgiftssystem 

Kommunestyret fastsetter og regulerer de årlige gebyrsatser på grunnlag av følgende: 

En pris for oppmøte (O) og en pris pr. kbm (k). Det er oppmøtepris og pris for 1 kbm. slam som blir de 

gebyrsatsene kommunestyret skal bestemme hvert år. 

Det blir utsendt et årlig gebyr uavhengig av hvor ofte tanken tømmes. 

§ 10. Avgiftsberegning 

Gebyrer beregnes ut fra oppmøtepris (O) tankens størrelse (T) og tømmehyppighet. 

Tømmehyppigheten (A) bestemmes etter bruk og størrelse på oppsamlingsenheten og for tømming hvert år er 

A=1, hvert annet år A=0,5 og hvert fjerde år A=0,25 og disse faktorene legges inn i beregningen av det årlige 

gebyret. 

Oppmøte Antall tøm Tankstørrelse Pris pr. kbm Ordinært gebyr= Årlig gebyr= 

O A T k (O + T * k) (O + T * k)* A 

Minsteavgift for fritidsbolig beregnes ut fra tømming av en 2 m 3 tank. 

Minsteavgift for helårsbolig beregnes ut fra tømming av en 4 m 3 tank. 

Tillegg 1 

For tømming av oppsamlingsenhet utenfor tur betales ordinært gebyr pluss ett tillegg på 50 %. 

Tillegg 2 

For nødtømming* av oppsamlingsenhet betales ordinært gebyr pluss ett tillegg på 130 %. 

*tømming som må foretaes umiddelbart på grunn av tette avløp, overfylt oppsamlingsenhet eller andre spesielle forhold. 

Tillegg 3 

For oppmøte uten å få utført tømming må det betales O x 1,2. Hvis det på grunn av manglende utbedringer ikke 

lar seg gjøre å tømme tanken ved gjentagende forsøk, må abonnenten betale som om tanken ble tømt. 

Oppsamlingsenheter som av forskjellige årsaker ikke blir tømt iht. ordinær tømmefrekvens (jf. § 5), vil automatisk 

bli lagt inn på neste års tømmerute. 

Tillegg 4 

For anlegg som krever ekstraordinære tiltak så som tømming med eget utstyr så som traktor ev. pumpe, 

slangelengder ut over 40 meter eller andre forhold vil det bli innkrevd gebyr etter medgått tid. 

§ 11. Kommunens plikter 

Den som samler inn slam er bare pliktig til å ta med slam som er i godkjente oppsamlingsenheter, og hvor 

abonnenten forøvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. 

Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støy, støv, lukt o.l. Under 

transport skal avfallet sikres slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal 

fjernes av entreprenør. 

Slammet skal hentes etter gjeldende tømmerutiner fastsatt av kommunen. 

Ved endringer i tømmerutiner og andre forhold i kommunal slamordning som er av vesentlig betydning, skal 

abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. 

§ 12. Innkreving renter 

Forfalte gebyr er sikret med lovpant i eiendom etter panteloven, § 6–1. 

Gebyret kan kreves inn etter reglene om innkreving av skatt. 

Vedr. renteplikt ved for sen betaling eller ved tilbakebetaling av gebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om 

eiendomsskatt til kommunene, § 26.



Kap. 4. Avsluttende bestemmelser 

§ 13. Delegering av myndighet 

Forurensingsmyndigheten etter denne forskrift tilligger kommunen, som kan delegere sin myndighet til annen 

instans med unntak av kommunestyrets myndighet til å fastsette gebyr etter § 8 og § 9, § 15 om sanksjoner og straff 

samt § 16 om omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer. 

§ 14. Klage 

Enkeltvedtak som er fattet etter delegert myndighet med hjemmel i disse forskrifter, kan påklages til 

klagenemnda i kommunen eller ev. felles klagenemnd for flere kommuner. 

§ 15. Sanksjoner og straff 

Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å utbedre oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å 

sikre tilstrekkelig god behandling av slammet eller for å hindre at det oppstår unødige utslipp. 

Overtredelse av denne forskrift kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensingslovens § 79. 

§ 16. Omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer ev. omvendt 

Ev. omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer, eller omvendt, må det søkes kommunen om tillatelse 

til. Avgiftsplikten følger eiendomstypen. 

§ 17. Forhold til helseforskrifter 

All slamhåndtering med tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale 

myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. 


Denne forskriften er gjeldende fra vedtaksdato i kommunestyret. Samtidig oppheves tidligere forskrift. 


Forskrift om politivedtekt, Sørum kommune, Akershus 

Hjemmel: Fastsatt av Sørum kommunestyre 8. september 2010 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet 

med noen endringer av Politidirektoratet 23. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. 

november 2000 nr. 1151. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. 

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser 

§ 1. Offentlig sted 

Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg eller lignende, plass, bru, brygge, kai, strand, 

anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. 

§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn 

Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller 

grunn. 

Kapittel II. Orden på offentlig sted 

§ 3. Ro og orden på offentlig sted 



På offentlig sted er det forbudt uten politiets tillatelse å søke erverv ved selv eller andre å tilby publikum sin 

tjeneste. Dette gjelder også erverv ved drift av oppbevaringsbokser, personvekter, fotoautomater og lignende. 

Forbudet gjelder også å søke erverv ved tilbud om fotografering på offentlig sted. 

Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass eller lignende, 

skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den 

alminnelige orden eller regulere ferdselen. 





eller spre opprop, annonser, reklame eller lignende, eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flyvende reklame. 

§ 5. Farlig eller skremmende virksomhet 

På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 

1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue o.l. 

2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. Slik tillatelse er ikke nødvendig i 

perioden 31. desember fra kl. 18.00 til 1. januar 02.00. 

3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.



Kapittel III. Sikring av ferdselen 

§ 6. Hindringer 

På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for 

ferdselen. 

Markiser skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,5 meter over bakken. 

§ 7. Sport, lek 

Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av 

hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. 

§ 8. Avsperring av fortau mv. 

Er det påkrevet på grunn av byggearbeid eller lignende at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller 

delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter 

nærmere vilkår. 

§ 9. Sprengningsarbeid 

Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby 

særskilte sikkerhetstiltak. 

§ 10. Diverse arbeid 

Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som 

kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal 

holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. 

§ 11. Vedlikehold av bygning mv. 

Ved vedlikehold av bygninger på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp 

avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. 

§ 12. Avvisere 

Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det 

tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. 

§ 13. Fjerning av sperrer 

Avsperringer, avvisere, stiger eller lignende fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller 

den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. 

§ 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø 

Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. 

Kapittel IV. Hindre tilgrising 

§ 15. Hindre tilgrising o.l. 


1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 

2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter eller lignende på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på 

eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 

3. å henge opp kunngjøringer, plakater eller lignende uten politiets tillatelse. 

Dette gjelder ikke oppslag på tavler eller lignende som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller 

oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor 

eller driver der. 

Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. 

Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 

4. å urinere. 

§ 16. Avfall 

Den som driver salg fra portrom, kiosk eller lignende, eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut 

mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at 

det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. 

Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter 

arrangementet. 

Kapittel V. Offentlige anlegg 

§ 17. Kirkegård 

På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. 

Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk.



Kapittel VI. Dyr 

§ 18. Husdyr m.m. 

Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. 

Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. 

Kapittel VII. Arrangementer på offentlig sted mv. 

§ 19. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted 

Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, 

selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige 

ferdselsreguleringer eller vakthold, må senest 14 dager før arrangementet skriftlig søke politiet om dette. Politilovens 

§ 11 får tilsvarende anvendelse. 

§ 20. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. 

Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende skriftlig melding til politiet senest 14 

dager før arrangementet, selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det 

sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. 

Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller 

underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. 

Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. 

§ 21. Aldersbestemmelser 

Ansvarlig for arrangementer etter bestemmelsene i kapittel VII må være fylt 18 år. 

Arrangementer etter bestemmelsene i kapittel VII for barn og ungdom under 18 år skal være rusfrie. 

Kapittel VIII. Barn 

§ 22. Offentlig dans eller lignende 

Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med 

foreldre eller andre foresatte. 

Tilstelninger som arrangeres spesielt for barn og unge under 18 år omfattes ikke av dette forbudet. 

Kapittel IX Forskjellige bestemmelser 

§ 23. Pliktforsømmelse 

Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, 

kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. 

§ 24. Straff 

Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke 

forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. 


Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 

22. september 2000 nr. 1017 om politivedtekt, Sørum kommune, Akershus. 


Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Lørenskog kommune, Akershus 

Hjemmel: Fastsatt av Lørenskog kommunestyre 9. februar 2011 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14 . 

Stadfestet med noen endringer av Politidirektoratet 23. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14 , jf. 

delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 25. august 1999 nr. 935 om politivedtekt, Lørenskog kommune, Akershus gjøres følgende endring: 

§ 3 nytt tredje ledd skal lyde: 

På offentlig sted er det forbudt uten politiets tillatelse å søke erverv ved selv eller andre å tilby publikum sin 

tjeneste. Dette gjelder også erverv ved drift av oppbevaringsbokser, personvekter, fotoautomater og lignende. 

Forbudet gjelder også å søke erverv ved tilbud om fotografering på offentlig sted. 

Endringen trer i kraft 15. april 2011. 

II




Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Kristiansand kommune, Vest-Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Kristiansand kommunestyre 23. februar 2011 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14 . 

Stadfestet med noen endringer av Politidirektoratet 23. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14 , jf. 

delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 15. desember 1999 nr. 1420 om politivedtekt, Kristiansand kommune, Vest-Agder gjøres følgende 

endring: 

§ 4 nytt tredje ledd skal lyde: 

Ved innsamling av penger på offentlig sted skal dette meldes i politivakta ved personlig fremmøte. 

Endringen trer i kraft 15. april 2011. 


II 

Forskrift om politivedtekt, Sortland kommune, Nordland 

Hjemmel: Fastsatt av Sortland kommunestyre 17. februar 2011 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet 

med noen endringer av Politidirektoratet 24. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. 

november 2000 nr. 1151. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. 

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser 

§ 1. Offentlig sted 

Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller 

annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. 

§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn 

Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller 

grunn. 

Kapittel II. Orden på offentlig sted 

§ 3. Ro og orden på offentlig sted 




rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere 

ferdselen. 





eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. 

§ 5. Farlig eller skremmende virksomhet 


1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue o.l. 

2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. 

3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. 

Kapittel III. Sikring av ferdselen 

§ 6. Hindringer 

På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette noe eller henge reklame eller annet som kan være til hinder 

eller ulempe for ferdselen. 

Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. 

§ 7. Sport, lek 

Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av 

hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.



§ 8. Avsperring av fortau mv. 

Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret 

for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. 

§ 9. Sprengningsarbeid 

Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby 

særskilte sikkerhetstiltak. 

§ 10. Diverse arbeid 

Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som 

kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal 

holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. 

§ 11. Vedlikehold av bygning mv. 

Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp 

avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. 

§ 12. Avvisere 

Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det 

tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. 

§ 13. Fjerning av sperrer 

Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare 

eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. 

§ 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø 

Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. 

Kapittel IV. Renhold på offentlig sted 

§ 5. Fortau mv. 

Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennestein og rengjøring av lys- 

og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. 

Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. 

Gatesluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. 

§ 16. Snøfall og takras 

Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for 

snø og is. 

§ 17. Strøplikt 

Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. 

§ 18. Vannavløp 

Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. 

Kapittel V. Hindre tilgrising 

§ 19. Hindre tilgrising o.l. 


1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 

2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved 

bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 

3. å urinere, 

4. å henge opp kunngjøringer, plakater e.l. uten politiets tillatelse. 

Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på 

eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. 

Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. 

Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 

§ 20. Avfall 

Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot 

offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det 

blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. 

Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter 

arrangementet.



Kapittel VI. Offentlige anlegg 

§ 21. Kirkegård 

På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg. 

Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. 

Kapittel VII. Dyr 

§ 22. Husdyr m.m. 

Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. 

Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. 

Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. 

§ 26. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted 

Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, 

selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige 

ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politiloven § 11 får 

tilsvarende anvendelse. 

§ 27. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. 

Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om 

arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir 

nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. 

Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller 

underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. 

Politiloven § 11 gjelder tilsvarende. 

Kapittel IX. Barn 

§ 28. Offentlig dans e.l. 

Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med 

foreldre eller andre foresatte. 

Politiet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra denne bestemmelsen. 

Kapittel X. Forskjellige bestemmelser 

§ 29. Pliktforsømmelse 

Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, 

kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. 

§ 30. Straff 

Overtredelse av denne vedtekt eller pålegg gitt i medhold av vedtekten straffes etter politilovens § 30 nr. 4, hvis 

ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. 


Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 

20. oktober 1999 nr. 1109 om politivedtekt, Sortland kommune, Nordland. 


Forskrift om politivedtekt, Odda kommune, Hordaland 

Heimel: Fastsett av Odda kommunestyre 16. februar 2011 med heimel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfesta med 

nokre endringar av Politidirektoratet 31. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 

2000 nr. 1151. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. 

Kapittel I. Allmenne føresegner 

§ 1. Med offentleg stad er i denne vedtekta meint gate, veg, medrekna fortau, stig, park, torg, plass, bru, bryggje, 

kai, strand, anlegg eller annan stad der det er allmenn ferdsel eller som er bestemt for allmenn ferdsel. 

§ 2. Plikt som i denne vedtekta er lagd på eigar av hus eller grunn, kviler også på den som festar, brukar, leiger eller 

styrer hus eller grunn. 

Kapittel II. Orden på offentleg stad 

§ 3. På eller like attmed offentleg stad må ingen ta del i oppløp eller samanstimling eller laga til larm eller bråk som 

forstyrrar den allmenne ro og orden eller ferdsla.



§ 4. Når mange folk er samla ved inngang til møterom, idrettsplass, haldeplass, utsalsplass e.l., pliktar dei å rette 

seg etter dei pålegg som politiet eller arrangøren gjev for å halda ro og orden eller for å regulera ferdsla. 

§ 5. Den som på eller ut mot offentleg stad vil laga til framsyning eller gjere bruk av høgtalar, må på førehand gje 

melding til politiet. 

Det same gjeld den som på eller like attmed offentleg stad ynskjer å ha innsamling av pengar, dele ut eller spreie 

opprop, annonser, reklame eller tilsvarande. 

§ 6. På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode: 

1. å skyta med gevær eller anna skytevåpen eller med boge, sprettert e.l., 

2. å brenna av krutt, fyrverkeri eller sprengstoff utan at politiet har gjeve løyve. 

3. å kasta eller sleppa stein, snøball eller anna som kan vere til skade eller ulempe for dei som ferdast der. 

Kapittel III. Sikring av ferdsla 

§ 7. På eller ut over offentleg stad er det forbode å setja eller hengja noko som kan vera til hinder eller ulempe for 

ferdsla. 

Markiser skal vera festa så høgt at underkanten minst er 2,50 m over bakken. 

§ 8. Politiet kan setja forbod mot aking og andre former for sport, leik eller spel på bestemt offentleg stad der dette 

er påkravd av omsyn til ferdsla eller den allmenne orden. 

§ 9. Krev byggjearbeid e.l. at gate, veg eller annan offentleg stad vert heilt eller delvis sperra for ei avgrensa tid, lyt 

ein på førehand søkja løyve frå politiet. Politiet kan setja nærare vilkår for løyvet. 

§ 10. Sprenging på eller like attmed offentleg stad skal meldast til politiet på førehand. Politiet kan krevja særlege 

tryggingstiltak. 

§ 11. Reising, riving eller reparasjon av bygning, graving eller anna arbeid på eller ut mot offentleg stad der det kan 

bli fare for ferdsla, skal på førehand meldast til politiet. Politiet kan fastsetja korleis arbeidsstaden skal sperrast og 

krevja andre tryggingstiltak til vern for publikum. 

§ 12. Ved vedlikehald av bygningar m.m. på eller ut mot offentleg stad pliktar den ansvarlege for arbeidet å setje 

opp avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der. 

§ 13. Når det er fare for at snø eller is kan falle ned frå hustak mot offentleg stad, skal eigaren straks setja opp 

avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg å ferdast der, og snarast syta for at taket blir rydda. 

§ 14. Sperringar, avvisarar, stigar e.l. må takast bort når arbeid som nemnt i § 10, § 11 og § 12 er gjort eller når 

faren som er nemnt i § 13 ikkje lenger er til stades. 

§ 15. Politiet kan av tryggingsgrunnar setja forbod mot eller gje regulerande føresegner for ferdsla på vatn eller sjø 

som er frose. 

Kapittel IV. Reinhald på offentleg stad 

§ 16. Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å gjera reine lys- og luftegraver som er knytt til eigedomen. 

Innanfor områda Egne Hjem – Freimsanden og dei tidlegare bygningskommunane Odda og Tyssedal pliktar eigar av 

hus eller grunn mot offentleg stad også å syta for å halda reint fortau og rennestein som er knytt til eigedomen i 

samsvar med lokal sedvane. 

Reinhaldet skal gjerast slik at det vert til minst mogeleg ulempe og oppsop må ikkje leggjast i rennestein eller 

sluk/sandfangskum. 

§ 17. Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å rydde fortauet utanfor eigedomen for snø og is etter 

takras. Innanfor områdene Egne Hjem – Freimsanden og dei tidlegare bygningskommunane Odda og Tyssedal gjeld 

ryddeplikta også etter snøfall. 

Snø og is kan leggjast langs kanten av fortauet, men må ikkje kastast ut i vegbanen eller leggjast i rennesteinen. 

Snø eller is frå gårdsplass, tomt eller hage må ikkje kastast på offentlege areal, ut på fortau eller kommunal veg. 

§ 18. Innanfor områda Egne Hjem – Freimsanden og dei tidlegare bygningskommunane Odda og Tyssedal pliktar 

eigar av hus eller grunn mot offentleg stad å strø fortauet utanfor eigedomen når det er glatt i samsvar med lokal 

sedvane. 

Kapittel V. Hindra tilgrising 

§ 19. På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode: 

1. å kasta glas, flasker, spikar, papir, fruktskal eller anna avfall, 

2. å grisa til med måling, tusj, sprayprodukt e.l. på noko overflate mot offentleg stad, under dette på eller ved 

bygning, gate, veg, park, anlegg, innretningar og framkomstmiddel,



3. å hengja opp kunngjeringar, plakatar, e.l. utan at politiet har tillete dette. 

Dette gjeld likevel ikkje oppslag på tavler e.l. som kommunen har godkjent til slikt bruk, eller oppslag på 

eigedom om tilhøve som berre høyrer eigedomen til eller næringsverksemda til dei som bur der. 

Det er forbode å riva, skada eller skjemma oppslag som er lovleg sett opp. 

Oppslag skal fjernast når dei er forelda. 

4. å urinere. 

§ 20. Den som driv med sal frå portrom, kiosk e.l., eller som driv anna liknande næringsverksemd på eller ut mot 

offentleg stad, skal syta for at området ikkje vert skjemt eller skitna til av verksemda, og pliktar å syta for at det blir 

sett opp mange nok korger for papir og avfall. 

Den som arrangerer tilstelling på offentleg stad, skal syta for at papir og anna avfall blir fjerna etter 

arrangementet. 

Kapittel VI. Offentlege anlegg 

§ 21. På kyrkjegard er det forbode å sykla, aka eller å driva sport, leik eller anna som ikkje sømer seg der. 

Det er forbode å trengja seg inn på kyrkjegard når den er stengd for besøk. 

Kapittel VII. Dyr 

§ 22. Det er forbode å la hest, storfe, sau eller geit gå laus på eller ved offentleg stad utan forsvarleg tilsyn. 

Sirkusdyr eller ville dyr må ikkje førast på offentleg stad utan løyve frå politiet. 

Kapittel VIII. Arrangement på offentleg stad m.m. 

§ 26. Den som på offentleg stad vil lage til arrangement som hovudsakleg er av underhaldande, kunstnerisk, 

selskapeleg eller kommersielt slag, som har ein storleik som openbert vil føra til behov for omfattande reguleringar 

av ferdsla eller vakthald, må søkja om dette innan ein frist som politiet set. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. 

§ 27. Den som vil laga til eit arrangement som er allment tilgjengeleg, medrekna arrangere sportsstemne e.l., må 

senda melding i god tid til politiet. Dette skal gjerast sjølv om arrangementet ikkje går føre seg på offentleg stad, når 

det er truleg at det vert naudsynt med polititilsyn for å sikra ro og orden eller avvikling av trafikken på grunn av 

storleiken på eller karakteren av arrangementet. Plikt til å melda frå gjeld òg samkome med dans eller anna tilstelling 

som for det meste er av selskapeleg eller underhaldande art for medlemmer av ei foreining eller liknande 

samanslutning. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. 

Kapittel IX. Born 

§ 28. Born under 15 år har ikkje tilgjenge til offentleg dans eller liknande allment tilgjengeleg tilstelling utan at dei 

er saman med foreldre eller andre føresette. 

Kapittel X. Ymse føresegner 

§ 29. Forsømer nokon å utføra det vedkomande har plikt til etter vedtektene eller etter pålegg gjeve med heimel i 

vedtektene, kan politiet på vegne av vedkomande setje dette i verk. Den som har forsømt pliktene må dekkja 

utgiftene. 

§ 30. Brot på vedtektene eller pålegg gjeve i medhald av vedtektene vert straffa etter politilova § 30 nr. 4, om ikkje 

forholdet kjem inn under strengare straffepåbod. 

§ 31. Denne vedtekta tek til å gjelda 1 månad etter at ho er stadfesta av Politidirektoratet. 

Forskrift 17. juli 1997 nr. 860 om politivedtekt, Odda kommune, Hordaland blir oppheva frå same tid. 


Forskrift om forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i 2011, 

Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad, Mandal, Gjesdal, Stavanger, 

Austevoll, Luster, Ålesund, Osen, Namdalseid, Tysfjord, Kåfjord, Hammerfest og Kautokeino 

kommuner, Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, 

Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord- 

Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark 

Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 18. mars 2011 med hjemmel i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, 

fylkesting og kommunestyrer (valgloven) § 15–1. Kunngjort 7. april 2011 kl. 15.50.



Kapittel 1. Virkeområde, formål og forholdet til valgloven 

I 


Vedtektene gjelder ved kommunestyrevalget i 2011 i følgende kommuner: Marker (Østfold), Lørenskog 

(Akershus), Hamar (Hedmark), Vågå (Oppland), Sigdal (Buskerud), Re (Vestfold), Porsgrunn (Telemark) Grimstad 

(Aust-Agder), Mandal (Vest-Agder), Gjesdal (Rogaland), Stavanger (Rogaland), Austevoll (Hordaland), Luster 

(Sogn og Fjordane), Ålesund (Møre og Romsdal), Osen (Sør-Trøndelag), Namdalseid (Nord-Trøndelag), Tysfjord 

(Nordland), Kåfjord (Troms), Hammerfest (Finnmark) og Kautokeino (Finnmark). 

§ 2. Formål 

Formålet med forsøket er å prøve ut hvordan nedsatt stemmerettsalder til 16 år påvirker ungdoms politiske 

deltakelse og engasjement i lokalsamfunnet. 

§ 3. Forholdet til valgloven og til valgforskriften 

Ved forsøket gjelder lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) 

samt forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) tilsvarende så langt de passer, 

med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/endringer som følger av denne forskrift. 

Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser om organiseringen av forsøket med nedsatt stemmerettsalder 

§ 4. Stemmerett 

Bestemmelsene i valgloven § 2–2 gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette: 

Personer som fyller 16 eller 17 år i valgåret har stemmerett ved kommunestyrevalget. 

§ 5. Valgbarhet 

Valgloven § 3–3 gjelder ikke ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret. I stedet gjelder dette: 

Personer som fyller 16 eller 17 år i valgåret er ikke valgbare til kommunestyret. 

§ 6. Valgstyrets ansvar for å føre manntall og å sende ut valgkort 

Bestemmelsene i valgloven § 2–3 og § 2–4 og valgforskriften § 22 og § 23 gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder 

dette: 

Valgstyret er ansvarlig for at alle personer i kommunen som fyller 16 eller 17 år i valgåret blir ført inn i manntallet. 

Navnene skal i manntallet være tydelig fremhevet for å markere at de bare har stemmerett ved kommunestyrevalget. 

På valgkortene skal det fremgå klart at personer som fyller 16 eller 17 år i valgåret har rett til å stemme ved 

kommunestyrevalget i 2011. I de fire forsøkskommunene Hammerfest, Mandal, Re og Ålesund er det departementet 

som forestår utforming, produksjon og utsendelse av valgkort på vegne av valgstyrene, jf. egen forskrift om 

elektronisk stemmegivning i 2011. 

§ 7. Organisering av valgtinget 

Bestemmelsene i valgloven § 9–5 (3) gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette: 

Stemmeurnen skal plasseres i umiddelbar nærhet av sted for avkryssing i manntallet og stempling av stemmeseddel. 

Stemmestyret skal påse at bare en stemmeseddel til kommunestyrevalget blir stemplet og at velgeren legger denne i 

urnen. 

§ 8. Prøving av stemmegivningen ved forhåndsstemmegivningen 

Kap. 10 i valgloven gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette: 

Ved åpning av omslagskonvoluttene skilles valgkortene og stemmeseddelkonvoluttene ut hver for seg. Når 

stemmeseddelkonvoluttene åpnes, fjernes eventuelle blå stemmesedler til fylkestinget. 

§ 9. Protokollering 

Bestemmelsene i valgloven § 10–7 gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette: 

Valgstyret skal i møteboken protokollere antall godkjente og forkastede stemmegivninger fra 

forhåndsstemmegivningen og valgtinget fra personer som fyller 16 eller 17 år i valgåret. 

§ 10. Oppbevaring av valgkort 

Valgkortene fra personer som fyller 16 eller 17 år i valgåret skal ikke sendes fylkeskommunen, men oppbevares 

på betryggende måte i kommunen. 

For øvrig gjelder bestemmelsene i § 15–2 i valgloven.



Kapittel 3. Særskilt bestemmelse om beredskap for kommunene som også deltar i e-valgsforsøket 

§ 11. Beredskap 

I en beredskapssituasjon i forsøkskommunene Hammerfest, Mandal, Re og Ålesund med elektronisk avkryssing i 

manntallet på valgdagen, skal beredskapsomslaget merkes med velgernes navn, bostedsadresse og fødselsdato, jf. 

forskrift om forsøk med elektronisk stemmegivning under forhåndsstemmegivningen, elektronisk avkryssing i 

manntallet på valgtinget og bruk av stemmesedler med ny design ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. 

II 

Forskriften trer i kraft straks og opphører 31. desember 2011. 


Forskrift om forsøk med elektronisk stemmegivning under forhåndsstemmegivningen, elektronisk 

avkryssing i manntallet på valgtinget og bruk av ny stemmeseddel ved kommunestyre- og 

fylkestingsvalget i 2011 i utvalgte kommuner, Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, 

Sandnes, Tynset, Vefsn og Ålesund, fylkeskommunene Møre og Romsdal, Hedmark, Vestfold, Vest- 

Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark. 

Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 31. mars 2011 med hjemmel i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, 

fylkesting og kommunestyrer (valgloven) § 15–1. Kunngjort 7. april 2011 kl. 15.50. 

Kapittel 1 – Alminnelige bestemmelser (til valgloven kap. 1) 

§ 1. Formål 

Formålet med forskriften er å legge til rette for at velgerne ved valget i 2011 skal kunne velge sine representanter 

til fylkesting og kommunestyrer ved elektronisk stemmegivning over Internett. Formålet er videre å tilrettelegge for 

utprøving av elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget og bruk av nye tofalsede stemmesedler. 

§ 2. Forskriftens virkeområde 

(1) Forskriften gjelder forsøk med elektronisk stemmegivning under forhåndsstemmegivningen og elektronisk 

manntallsavkryssing på valgtinget i 2011 i følgende kommuner: Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, 

Sandnes, Tynset, Vefsn og Ålesund. 

(2) Forskriften gjelder videre forsøk med stemmesedler med krav til ny utforming ved kommunestyrevalget i 

Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn og Ålesund, og ved fylkestingsvalget i 

Møre og Romsdal fylkeskommune. 

(3) For fylkeskommunene Møre og Romsdal, Hedmark, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og 

Fjordane, Nordland og Finnmark gjelder de bestemmelser der dette fremgår særskilt. 

§ 3. Forholdet til valgloven og valgforskriften 

Med mindre annet er bestemt i denne forskriften, gjelder bestemmelsene i valgloven og valgforskriften. 

Europarådets rekommandasjon REK (2004) 11 om juridiske, operasjonelle og tekniske standarder for elektronisk 

stemmegivning (e-stemmegivning) skal legges til grunn i dette forsøket, med mindre annet følger av denne 

forskriften. 


I forsøket med elektronisk stemmegivning og elektronisk avkryssing i manntallet forstås med 

(1) Manntall: med manntall i valgloven og valgforskriften menes også elektronisk manntall. 

(2) Stemmeseddel: med stemmeseddel i valgloven og valgforskriften menes også elektronisk stemmeseddel. 

(3) Valgdatasystem: det statlig eide elektroniske administrasjonssystemet som benyttes til å administrere 

valggjennomføringen i Møre og Romsdal fylkeskommune og i forsøkskommunene. 

(4) E-valgsystem: den delen av systemet som benyttes til elektronisk stemmegivning. 

(5) Ukontrollert omgivelse: med ukontrollert omgivelse menes at stemmegivningen skjer uten oppsyn av 

valgmyndighetene. 

(6) Kontrollert omgivelse: med kontrollert omgivelse menes at stemmegivningen skjer under oppsyn av 

valgmyndighetene. 

(7) Autentisering: verifisering av identitet, slik at velgeren kan logge seg inn på valgdatasystemet. 

(8) Kryptering: å gjøre informasjon uleselig på en måte som gjør at informasjonen kun kan gjøres leselig om 

man har tilgang til en dekrypteringsnøkkel. 

(9) Dekryptering: å gjøre kryptert informasjon leselig ved bruk av en dekrypteringsnøkkel. 

(10) Returkoder: angir hvilken valgliste velgeren har stemt på i form av tall. Returkoden vil ikke være forståelig 

for andre enn velgeren selv, jf. § 5 (4).



§ 5. Prinsipper 

I forsøket legges følgende prinsipper til grunn: 

(1) Elektronisk stemmegivning er et supplement til stemmegivning med stemmesedler av papir. 

(2) Velger som har avgitt elektronisk stemme skal kunne stemme flere ganger, likevel slik at det kun er én 

stemme som godkjennes, jf. § 17. 

(3) Det skal brukes en identifiserings- og autentiseringsløsning for pålogging til e-valgsystemet på minimum 

sikkerhetsnivå 3. 

(4) Velger skal etter endt stemmegivning motta en tekstmelding på mobiltelefon som inneholder returkode og 

opplysning om antall endringer på stemmeseddelen. Returkoden kan brukes til å kontrollere mot valgkortet at den 

elektroniske stemmegivningen har kommet frem til den elektroniske valgurnen korrekt og uendret. Meldingen skal 

genereres automatisk av systemet uten at systemet har kjennskap til kodens betydning. 

(5) Utenforstående, systemet og valgmyndighetene skal ikke ha mulighet til å få kunnskap om hva den enkelte 

velger har stemt. 

(6) Det skal ikke være mulig for utenforstående, systemet og valgmyndighetene å endre en velgers 

stemmegivning uten at dette kan oppdages. 

(7) I e-valgsystemet skal valglistene presenteres for velgerne i tilfeldig rekkefølge. 

(8) Informasjon om hvordan e-valgsystemet virker skal gjøres offentlig kjent. 

(9) Departementet skal sørge for at velgerne, før ordinær forhåndsstemmeperiode starter, gis anledning til å øve 

på hvordan man avgir en stemme elektronisk. 

Kapittel 2 – Manntall. Valgkort. Utlegging av manntall (til valgloven kap. 2) 

§ 6. Manntall 

Valgloven § 2–3, § 2–4, § 2–5, § 2–6, § 2–7 og § 2–8 gjelder med følgende presiseringer: 

(1) Departementet sørger for at det blir utarbeidet et elektronisk manntall til bruk ved den elektroniske 

stemmegivningen og til avkryssing i valglokalene valgdagen. Det elektroniske manntallet skal bygges opp kretsvis. 

(2) Valgmanntallet skal ikke legges ut til offentlig ettersyn i elektronisk form. En velger får tilgang til å 

kontrollere egen manntallsoppføring via Internett ved å autentisere seg i systemet. 

§ 7. Valgkort 

(1) Valgforskriften kap. 2 gjelder med følgende presisering: Departementet forestår utforming, produksjon og 

utsendelse av valgkort på vegne av valgstyrene. 

(2) Valgkortet skal i tillegg til opplysningene som er nevnt i valgforskriften § 23 (1) inneholde opplysninger om 

returkoder, slik at velgeren kan kontrollere at den elektroniske stemmegivningen er mottatt korrekt og uendret. 

Departementet kan bestemme at også annen informasjon skal påføres valgkortet. 

Kapittel 3 – Valgorganene (til valgloven kap. 4) 

§ 8. Personer som skal dekryptere. Prosess for opptelling av elektroniske stemmer 

(1) Departementet utpeker ti personer som skal bistå ved dekrypteringen av de elektroniske stemmene. Denne 

gruppen personer skal sammensettes slik at medlemmene ikke har interesselikheter som kan bidra til å svekke tilliten 

til valget. Hver får tildelt en del av en nøkkel, som må settes sammen med de andre personenes deler av nøkkelen for 

å dekryptere avgitte stemmegivninger. Minimum seks personer fra gruppen må tre sammen for å konstruere 

dekrypteringsnøkkelen. 

(2) Formålet er å sikre at ingen enkeltperson er i posisjon til å dekryptere stemmer. 

(3) Personene som skal besitte nøkkeldelene, skal bidra med sine nøkkeldeler til konstruksjon av 

dekrypteringsnøkkelen. Departementet skal sørge for at valgresultatene blir tilgjengelige for allmennheten. 

(4) Personene som skal besitte nøkkeldelene skal tre sammen i god tid før e-stemmegivningen starter for å 

motta sin nøkkeldel. Personene skal deretter møtes for å bidra til dekrypteringen for å få fram resultatene av 

foreløpig og endelig opptelling av e-stemmegivningen etter kap. 8. Departementet fastsetter nærmere tidspunkt for 

når personene skal møtes for å motta nøkkeldelene. 

(5) Dekryptering av elektroniske stemmer skal starte etter valgets avslutning kl. 2100 på valgdagen, jf. § 22. 

Kapittel 4 – Krav til behandling av listeforslag (til valgloven kap. 6) 

§ 9. Krav til listeforslaget 

Valgloven § 6–4 (a) gjelder, med følgende presisering: I tillegg til oversikten over kandidatenes fødselsdato, kan 

det gis opplysninger om adresse, bosted, stilling, telefonnummer og e-postadresse. 

Kapittel 5 – Stemmesedler (til valgloven kap. 7) 

§ 10. Utarbeidelse av elektroniske stemmesedler 

(1) Fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal skal i valgdatasystemet utarbeide elektroniske stemmesedler for alle 

godkjente valglister til fylkestingsvalget før forhåndsstemmegivningen starter 10. august. Fylkesvalgstyrene i 

Hedmark, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark



skal oversende godkjente valglister til departementet. Departementet legger de godkjente valglistene inn i 

valgdatasystemet. 

(2) Valgstyrene skal i valgdatasystemet utarbeide elektroniske stemmesedler for alle godkjente valglister til 

kommunestyrevalget før forhåndsstemmegivningen starter 10. august. 

§ 11. Krav til elektroniske stemmesedler 

Valgforskriften § 19, med unntak av (3), og § 20 gjelder med følgende presisering: Bestemmelsenes krav til 

innhold på stemmesedler gjelder tilsvarende når de elektroniske stemmesedlene utformes i e-valgsystemet. 

§ 12. Rett til å få stemmesedler 

Valgforskriften § 21 gjelder ikke. 

§ 13. Trykte stemmesedler til kommunestyrevalget og fylkestingsvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune 

Valgforskriften § 19 gjelder med unntak av (4) og (5). I tillegg gjelder følgende krav: 

(1) Ved kommunestyrevalget skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode cmyk 

C0 M58 Y15 K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit bunn ha veiledningstekst og 

stempelfelt. Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med parti og kandidatnavn, og en brettekant med samme 

mønster og fargekode som utsiden. Innsiden skal ha et bunn- og toppfelt i samme grunnfarge som utsiden. Sedlene 

skal ha kolonner for personstemmer og felt med plass til kandidatnavn fra andre lister. 

(2) Ved fylkestingsvalget i Møre- og Romsdal skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med 

fargekode cmyk C35 M0 Y5 K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit bunn ha 

veiledningstekst og stempelfelt. Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med parti og kandidatnavn, og en brettekant 

med samme mønster og fargekode som utsiden. Innsiden skal ha et bunn- og toppfelt i samme grunnfarge som 

utsiden. På denne siden skal kandidatene og kolonnene for personstemmer være oppført i svart skrift på hvit 

bakgrunn. 

(3) Stemmeseddelen skal ha forskutt falsing. Seddelen skal ha to falser og brettes til størrelse A5 (bredde 150 x 

høyde 203 millimeter), og være trykt på 90 gram ubestrøket hvitt papir. 

Kapittel 6 – Forhåndsstemmegivningen (til valgloven kap. 8) 

§ 14. Perioden for elektronisk forhåndsstemmegivning 

Valgloven § 8–1, § 8–2 og § 8–3 gjelder ikke. I stedet gjelder: 

(1) Velgere som ønsker det kan avgi stemme elektronisk over Internett (ukontrollerte omgivelser) ved å logge 

seg på e-valgsystemet fra 10. august kl. 0900 til og med utgangen av fredag 9. september. 

(2) Elektroniske stemmer kan ikke avgis i kontrollerte omgivelser. 

§ 15. Avslutning av den elektroniske stemmegivningen 

(1) Den elektroniske forhåndsstemmegivningen stenges på det tidspunkt som er fastsatt. Velgere som er logget 

på systemet på det tidspunktet stemmegivningen skal avsluttes varsles om at stemmegivningen må avsluttes innen ti 

minutter. 

(2) Velgere som ikke har avsluttet stemmegivningen innen utløpet av disse ti minuttene, skal tydelig varsles om 

at det ikke lenger er adgang til å forhåndsstemme og at forhåndsstemmegivningen ikke er registrert. Velgeren skal 

henvises til å stemme på valgtinget. 

§ 16. Fremgangsmåten ved stemmegivning 

Valgloven § 8–4 gjelder ikke. I stedet gjelder: 

(1) Velgeren skal selv påse at stemmegivningen foregår i enerom og usett. 

(2) Velgeren skal legitimere seg overfor det elektroniske valgsystemet gjennom autentiseringsløsningen. 

(3) Etter autentisering får velgeren tilgang til å avgi elektronisk stemme. 

(4) Velgeren skal motta en tekstmelding på mobiltelefon når stemme er avgitt, jf. § 5 (4). 

(5) Valgforskriften § 27 gjelder ikke ved elektronisk stemmegivning. 

§ 17. Rett til å stemme på nytt 

(1) En velger som har avgitt elektronisk stemme tidligere kan stemme på nytt, enten elektronisk eller med 

stemmeseddel av papir. 

(2) Dersom velgeren har avgitt flere elektroniske stemmegivninger, er det den sist avgitte stemmegivning som 

skal godkjennes. En stemmegivning avgitt på papir er endelig og annullerer tidligere og fremtidige elektroniske 

stemmegivninger, dersom den godkjennes. 

Kapittel 7 – Valgtingsstemmegivningen (til valgloven kap. 9) 

§ 18. Stemmegivning i valglokalet 

(1) Valgloven § 9–5 gjelder tilsvarende, med unntak av fjerde ledd. I stedet gjelder følgende: Stemmestyret 

krysser av i det elektroniske manntallet ved velgerens navn både for velgere som er manntallsført i kretsen og for 

velgere i andre valgkretser i kommunen.



(2) Velgere som ikke er innført i vedkommende del av manntallet skal levere stemmeseddelen til stemmestyret 

som stempler denne med offisielt stempel. Velgeren legger selv stemmeseddelen i en egen urne for stemmer fra 

velgere manntallsført i andre valgkretser i kommunen (fremmede stemmer). 

(3) Urnen som inneholder fremmede stemmer skal uåpnet sendes valgstyret. Stemmene skal telles opp samlet 

under valgstyrets tilsyn etter valglovens ordinære regler. 

(4) Valgforskriften § 31 gjelder ikke. 

§ 19. Beredskapsrutine 

(1) Ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd til det elektroniske manntallet skal beredskapsrutinene i denne 

bestemmelsen tre i kraft umiddelbart. 

(2) Alle stemmegivninger skal legges i eget beredskapsomslag. 

(3) Velgeren skal i enerom og usett brette stemmeseddelen slik at det ikke er mulig å se hva velgeren har stemt. 

Velgeren leverer stemmeseddelen til stemmestyret som stempler den med offisielt stempel. Etter at stemmeseddelen 

er stemplet legger velgeren denne selv i en stemmeseddelkonvolutt og gir denne til stemmestyret. Stemmestyret 

legger stemmeseddelkonvolutten i et beredskapsomslag, kleber dette igjen og påfører velgernes navn, bostedsadresse 

og fødselsdato. Velgeren legger selv beredskapsomslaget i egen urne. 

(4) Valgforskriften § 39 a gjelder tilsvarende. 

(5) Når valglokalet stenger skal beredskapsomslagene leveres valgstyret for kontroll og avkryssing i manntallet, 

prøving og opptelling. 

(6) Om kommunikasjonen med det elektroniske manntallet gjenoppstår eller strømmen kommer tilbake 

avsluttes beredskapsrutinen, og velgere krysses av i det elektroniske manntallet på ordinær måte. 

§ 20. Krav til beredskapsomslag 

(1) Beredskapsomslaget skal skille seg klart ut fra det øvrige valgmateriellet. Beredskapsomslaget skal være 

oransje, og det skal med trykt skrift fremgå at omslaget er et beredskapsomslag. 

(2) Departementet forestår produksjonen av beredskapsomslagene, og distribuerer disse til kommunene. 

Kapittel 8 – Prøving av stemmegivninger og stemmesedler, opptelling, protokollering m.m. 

§ 21. Godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler 

(1) Valgloven § 10–1 (3) gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Prøving av stemmegivninger avgitt elektronisk 

foretas ved klargjøring av stemmer før dekryptering etter § 22. Stemmer som ikke prøves ved denne opptellingen 

skal prøves før endelig opptelling etter § 23. 

(2) Valgloven § 10–1 gjelder tilsvarende med unntak av § 10–1 (1) bokstav d), e) og g) for stemmer avgitt 

elektronisk. 

(3) Dersom velgeren har avgitt stemme ved papirstemmeseddel under forhåndsstemmegivningen eller på 

valgtinget, skal denne stemmegivningen godkjennes dersom vilkårene i valgloven § 10–1 eller § 10–2 er oppfylt. 

Dersom velgeren kun har avgitt elektroniske stemmegivninger, godkjennes den sist avgitte stemmegivningen som 

oppfyller vilkårene i valgloven § 10–1. 

(4) Valgloven § 10–3 med unntak av (1) bokstav a) gjelder tilsvarende for godkjenning av elektroniske 

stemmesedler. 

§ 22. Foreløpig opptelling av mottatte elektroniske stemmer 

(1) Valgloven § 10–5 gjelder ikke for stemmer avgitt elektronisk. I stedet gjelder følgende: Etter at 

stemmegivningen er avsluttet på valgdagen, skal avgitte elektroniske stemmer dekrypteres. Før dekrypteringen skal 

de elektroniske stemmene klargjøres. Denne klargjøringen skal foretas så sent som praktisk mulig i forhold til 

tidspunktet for dekryptering. 

(2) Ved klargjøringen skal det gjøres korrigeringer for stemmer fra velgere som på tidspunktet for klargjøringen 

har fått godkjent forhåndsstemmegivning eller valgtingsstemmegivning avgitt ved papirstemmeseddel. Det skal 

deretter gjøres korrigeringer for stemmer fra velgere som har stemt elektronisk flere ganger. Resterende elektroniske 

stemmer dekrypteres. 

(3) Publisering av foreløpige resultater av avgitte elektroniske stemmer skal skje så snart som praktisk mulig 

etter dekrypteringen. 

(4) Endelige korrigeringer og resultat fra den elektroniske stemmegivningen skal foretas i forbindelse med 

endelig opptelling. 

§ 23. Endelig opptelling. Registrering av rettinger på stemmesedlene 

(1) Valgloven § 10–6 gjelder, med følgende presisering: Etter at valgstyret er ferdig med den endelige 

opptellingen av stemmesedler avgitt på papir, skal valgstyret legge til godkjente stemmesedler avgitt elektronisk. 

(2) Valgloven § 10–6 (2) gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Ved endelig opptelling skal det gjøres 

korrigeringer for stemmer fra velgere som har fått godkjent forhånds- eller valgtingsstemmegivninger avgitt ved 

papirstemmeseddel og korrigeringer fra velgere som har avgitt flere elektroniske stemmer, dersom dette ikke ble 

foretatt i forbindelse med foreløpig telling etter § 22.

1. april Nr. 356 2011 201 


(3) Valgloven § 10–6 (4) første setning gjelder ikke. I stedet gjelder: Ved fylkestingsvalget i Møre og Romsdal, 

Hedmark, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark, skal 

fylkesvalgstyret legge til grunn rettinger på de elektroniske stemmesedlene registrert av kommunene. 

(4) Alle stemmesedler avgitt på papir skal skannes i den endelige opptellingen, herunder blanke stemmesedler 

og stemmesedler som forkastes. 

§ 24. Fylkesvalgstyrenes kontroll av fylkestingsvalget 

(1) Valgloven § 10–8 får ikke anvendelse for elektroniske stemmer avgitt til fylkestingsvalget i Ålesund 

kommune. I stedet gjelder: Stemmesedler til fylkestingsvalget leveres Møre og Romsdal fylkeskommune elektronisk 

via valgdatasystemet. 

(2) Valgloven § 10–8 (1) bokstav b) gjelder ikke for Ålesund kommune. I stedet gjelder: Forkastede 

stemmesedler overleveres Møre og Romsdal fylkeskommune elektronisk via valgdatasystemet. 

(3) Fra Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn kommuner skal antallet 

elektroniske stemmesedler, fordelt på parti og registrerte rettinger på stemmesedlene oversendes respektive 

fylkesvalgstyrer. 

(4) Valgloven § 10–9 gjelder ikke for stemmer avgitt elektronisk. I stedet gjelder følgende: Fylkesvalgstyrene i 

Møre og Romsdal, Hedmark, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark 

skal legge til grunn resultatet av antall godkjente stemmer fra den elektroniske stemmegivningen i kommunene, 

inklusive registrerte rettinger på stemmesedlene, før valgoppgjøret foretas. 

(5) I Møre og Romsdal fylkeskommune skal det ved kontroll og ny opptelling av stemmesedler etter § 10–9 

benyttes skannerutstyr. 

§ 25. Protokollering 

Valgloven § 10–7, jf. valgforskriften § 41, gjelder tilsvarende med følgende presisering: Departementet fastsetter 

i tillegg hva som skal protokolleres særskilt i kommunene. 

Kapittel 9 – Eierskap og krav til det elektroniske valgsystemet. Sikkerhet. Innsyn og kontroll 

§ 26. Eierskap og driftsansvar 

E-valgsystemet og det elektroniske valgdatasystemet eies, driftes og forvaltes av Staten. 

§ 27. Sikkerhet 

(1) Kravene til løsningen (infrastruktur, servere, data i systemet, rutiner, retningslinjer for sletting av returkoder, 

roller, tilgang, teknisk dokumentasjon, testing, tidsplaner, sikkerhetskopirutiner og lignende) skal være tilgjengelig 

for allmennheten på nettstedet www.evalg.dep.no. 

(2) Hvilke personer som av departementet er utpekt til å ha tilgang til den sentrale infrastrukturen, servere og 

valgdata skal fremgå av eget dokument. 

(3) Systemet skal gjennom kryptografiske beviser gjøre det mulig for en uavhengig tredjepart å verifisere 

valgets integritet. 

(4) Det skal benyttes en autentiseringsløsning på minimum nivå 3, slik dette er spesifisert i Retningslinjer for 

offentlige virksomheter som tilrettelegger elektroniske tjenester og samhandling på nett – Rammeverk for 

autentisering og uavviselighet i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor (FAD 2008). 

(5) Europarådets rekommandasjon REK (2004) 11 vedlegg I Juridiske standarder pkt. 25 gjelder ikke. 

(6) Europarådets rekommandasjon REK (2004) 11 vedlegg II Operasjonelle standarder pkt. 40–41, 49 og 52 

gjelder ikke. 

(7) Europarådets rekommandasjon REK (2004) 11 vedlegg III Tekniske standarder pkt. 111–112 gjelder ikke. 

§ 28. Innsyn og kontroll 

(1) Dokumentasjon om hvordan systemet er bygget opp og hvordan det virker, herunder detaljspesifikasjoner 

og arkitekturdokumenter, skal være tilgjengelig for allmennheten på nettstedet www.evalg.dep.no. 

(2) Programkoden skal kunne lastes ned fra nettstedet www.evalg.dep.no. 

(3) Etter at velgeren har stemt, skal velgeren ha mulighet til å kontrollere at systemet har registrert stemmen 

korrekt, jf. § 16 (4). 

§ 29. Ikrafttredelse. Opphør 

Denne forskrift trer i kraft straks og opphører 31.desember 2011. 

1. april Nr. 356 2011 

Forskrift om godkjenning av Gjøra som typisk turiststed, Sunndal kommune, Møre og Romsdal 

Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Møre og romsdal 1. april 2011 med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 

sjette ledd, jf. § 5 annet ledd nr. 4. Kunngjort 7. april 2011 kl. 15.50.



I 

Fylkesmannen i Møre og Romsdal godkjenner Gjøra i Sunndal kommune som typisk turiststed i perioden 1. juni 

til 31. august samt i påska. 

Forskriften tek til å gjelde straks. 


II 

Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomner, Hå kommune, Rogaland 

Heimel: Fastsett av Hå kommunestyre 5. april 2011 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 7. april 2011 kl. 15.50. 

Avfall som det er etablert innsamlings- og gjenvinningsordningar for som til dømes papp, kartong, kontorpapir, 

reklame og plast, skal ikkje brennast, heller ikkje i vedomn. Oppsamla plengras og anna hageavfall skal heller ikkje 

brennast, men komposterast, leverast i den brune avfallsbehaldaren eller til miljøstasjonen på Nærbø. 


Føremålet med denne forskrifta er å hindra forureining og helseproblem i kommunen som følgje av open 

brenning og brenning av avfall i småomnar. Det blir og lagt vekt på å sikra at ukontrollerte brannar ikkje oppstår. 


Denne forskrifta gjeld open brenning og brenning av avfall i småomnar innafor kommunen sine grenser. 

§ 3. Definisjonar 

I denne forskrifta er meininga med: 

a) Open brenning: All brenning som skjer utandørs. 

b) Småomnar: Omnar for brenning av avfall som ikkje har løyve frå Klima- og forurensningsdirektoratet eller 

fylkesmannen, eller som er godkjend etter statlege forskrifter etter forureiningslova. 

c) Vedomn: Omn godkjend i samsvar med teknisk forskrift til plan- og bygningslova. 

§ 4. Forbod mot open brenning 

Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar. All open brenning og brenning av avfall i små 

omnar er forbode med mindre anna følgjer av forskrifta sin § 5. 

§ 5. Unntak frå forbodet 

Unntak frå forbodet. Følgjande brenning er likevel tillate: 

a) Open brenning på grillinnretning eller utepeis basert på grillkol eller vedkubbar. 

b) Bålbrenning som del av natur og friluftsliv i perioden 15. september til 15. april. 

c) Brenning i vedomn, av avfallstrevirke som ikkje inneheld miljøfarlege stoff (til dømes impregnert eller malt 

trevirke). 

d) Sankthansbål (det er berre tillate å brenna greiner og anna reint trevirke). Dette skal meldast til brannvernet 

seinast fire dagar på førehand. 

e) Lyngbrenning og brenning av kratt i samband med rydding av beite og utmark i perioden 15. september til 15. 

april. 

f) Trevirke som ikkje inneheld miljøskadelege stoff, på bål mindre enn 1 m 3 , utanfor tettbygde strøk. 

g) Bråtebrenning og brenning av hageavfall utanfor tettbygde strøk. 

h) Brenning av kondemnable hus samt generelle sløkkjeøvingar som er ledd i brannvernet sine øvingar. 

Brenning etter punkt d, e, f, og g skal varslast til brannvernet. Bålbrenning skal i tillegg godkjennast av 

grunneigar. 

Brenning må skje på dagtid (gjeld ikkje Sankthansbål). Det er ikkje tillate med brenning på sun- og helgedagar 

eller påskeaftan. Dette gjeld ikkje brenning etter punkt a, b, c og d. Oppgjort eld må ikkje forlatast før den er 

fullstendig sløkt. Sløkking skal seinast vera utført før det blir mørkt. Sløkkeutstyr må vera lett tilgjengeleg. 


Hå kommune kan i særlege høve gi dispensasjon frå forbodet i § 4 etter søknad. 

§ 7. Tilsyn 

Kommunen skal føra tilsyn med at denne forskrifta blir følgt opp. 

§ 8. Klage 

Vedtak fatta av rådmannen i medhald av denne forskrifta kan påklagast til Utval for tekniske saker og næring. 

Vedtak fatta av Utval for tekniske saker og næring kan påklagast til fylkesmannen. 

§ 9. Straff 

Overtreding av denne forskrifta kan medføra straffeansvar, jf. forureiningslova § 78.




Denne forskrifta trer i kraft frå 1. mai 2011. 


Forskrift for spredning av husdyrgjødsel på eng, Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag 

Hjemmel: Fastsatt av Namsskogan kommunestyre 18. januar 2011 med hjemmel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk 

opphav § 23 tredje ledd, jf. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. 

§ 1. Formål 

Forskrift om frist for spredning av husdyrgjødsel på eng har som formål å fastsette en egen frist tilpasset lokale 

forhold innenfor vilkår av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23. 

Videre er formålet med forskriften å forhindre forurensning gjennom luft, vann og vassdrag, samt å sikre at 

gjødsla disponeres slik at hensynet til det biologiske mangfoldet ivaretas. 

§ 2. Virkeområder 

Denne forskrift gjelder for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, herunder blant annet fast og blaut 

husdyrgjødsel, avløpsslam, silopressaft, kompostprodukter og annen organisk gjødsel. 

Forskriften gjelder for hele Namsskogan kommune. 

§ 3. Forbud mot vann- og luftforurensning 

Gjødsel av organisk opphav skal disponeres slik at den ikke fører til forurensning eller fare for forurensning, eller 

på annen måte berører hensyn under § 1 i denne forskrift. 

§ 4. Spredetidspunkt 

Overflatespredning av gjødselvare bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at gjødsla gir mulighet for betydelig 

gjenvekst som kan nyttes til høsting eller beiting. Frist for overflatespredning av gjødselvarer uten nedmolding som 

kommer inn under denne forskrifts virkeområder jf. § 2, er innen 20. september. 

Kommunen kan etter søknad ved vilkår nevnt i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk 

opphav jf. § 23, innvilge tillatelse til senere overflatespredning av gjødselvarer innen 1. oktober og etter 1. oktober jf. 

§ 31 ved særlig tilfelle. 

Nedmolding av gjødselvarer mv. av organisk opphav er tillatt kun i perioden 15. februar til 1. november. Det er 

ikke tillatt å spre husdyrgjødsel på snødekket eller frossen mark. 

Kommunen kan ved enkeltvedtak forby overflatespredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav som berører 

hensyn nevnt i § 3 i denne forskrift i perioden 1. september til 1. oktober. 

§ 5. Forhold til andre lover 

Krav utover denne forskrift som stilles i andre lover eller forskrifter må oppfylles. 

§ 6. Avkorting, tilbakeholdelse og innkreving mv. av produksjonstilskudd 

Ved drift i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet kan avkorting, tilbakeholdelse, innkreving mv. av 

produksjonstilskudd gjøres i henhold til forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket § 12 og 

§ 14. 

§ 7. Klage 

Enkeltvedtak fattet av kommunen etter § 4, 3. og 4. ledd kan påklages til fylkesmannen. Klagefrist er 3 uker fra 

det tidspunkt vedtaket har kommet fram til søkeren. Klagen sendes det organ som har fattet vedtaket. 


Forskriften trer i kraft 1. mars 2011. 


Forskrift om minsteareal for hjort og elg, Årdal kommune, Sogn og Fjordane 

Heimel: Fastsett av Årdal kommunestyre 17. mars 2011 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og 

forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. 

§ 1. Det er høve til å drive jakt på hjort og elg i Årdal kommune. 

§ 2. Minsteareal for godkjenning av hjortevald vert fastsett til 1000 daa i valdområde 6 – Vikadalen. 

§ 3. Minsteareal for godkjenning av hjortevald vert fastsett til 1500 daa i valdområde 4 – Utladalen. 

§ 4. Minsteareal for godkjenning av hjortevald vert fastsett til 1200 daa i valdområde 1 – Offerdalen, 2 – Seim– 

Hæreid–Nundal, 3 – Fardalen og 5, Moen–Vee–Geisdalen. 

§ 5. Minsteareal for godkjenning av elgvald vert fastsett til 10 000 daa. 

§ 6. Denne forskrifta trer i kraft frå det tidspunktet den er kunngjort i Norsk Lovtidend.




Forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsværområdet) for fiske, 

Nordland 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 3. april 2011 med hjemmel i forskrift 20. desember 2010 nr. 1756 om regulering av fisket etter torsk, 

hyse og sei nord for 62°N i 2011 § 28, jf. lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) og lov 26. mars 

1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. 

§ 1. Området i Vestfjorden (Henningsværområdet) som er stengt for alt fiske unntatt med håndsnøre og fiskestang, 

åpnes midlertidig for fiske med fartøy med største lengde under 21 meter som fisker med andre konvensjonelle 

redskap enn snurrevad og flytegarn. 

§ 2. Denne forskrift trer i kraft straks. 


Forskrift om fettholdig avløpsvann, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag 

Hjemmel: Fastsatt av Orkdal kommune ved hovedutvalg for drift 6. april 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av 

forurensning (forurensningsforskriften) § 15A–4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). 

Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. 

§ 1. Formål 

Fettutskillere tilknyttes spillvannsledninger for å skille ut vegetabilsk og animalsk fett. Formålet er å separere fett 

fra avløpsvann slik at fettet ikke skaper problemer på ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Problemer 

forårsaket av fettholdig avløpsvann kan være: 

– Fett størkner og tetter igjen ledningsnettet. 

– Fett ansamles i pumpestasjoner og skaper problemer med pumper samt øker behovet for rengjøring. 

– Fett skaper problemer ved renseanlegget. 

§ 2. Virksomheter som skal ha fettutskiller 

I utgangspunktet skal alle virksomheter med avløpsvann som inneholder fett eller olje av animalsk eller 

vegetabilsk opprinnelse ha fettutskiller. Kravet gjelder ved tilknytning til offentlig avløpsanlegg og omfatter både 

nyetableringer og eksisterende virksomheter. 

Virksomheter som omfattes av kravet er: 

– Restauranter 

– Kafeer og konditorier 

– Bakerier 

– Gatekjøkken 

– Pizza- og hamburgerbarer 

– Catering 

– Ferdigmatprodusenter 

– Kantiner 

– Stormarkeder med ferskvaredisk 

– Selskapslokaler med kjøkken 

– Sykehjem, aldershjem, og andre institusjoner med kantine/kjøkken 

– Slakterier 

– Kjøttforedlingsbedrifter 

– Fiskeforedlingsbedrifter 

– Hermetikkindustri 

– Meierier 

– Friteringsindustri 

– Røkerier. 

Kommunen kan også ovenfor andre virksomheter med påslipp av avløpsvann med fettinnhold mer enn 150 mg/l i 

enkeltvedtak stille krav om installering av fettutskiller. Kommunen kan etter søknad gi dispensasjon fra krav om 

fettutskiller ved virksomheter som i utgangspunktet omfattes av kravet, dersom fettkonsentrasjonen i avløpet fra 

virksomheten ikke overskrider 150 mg/l. 

§ 3. Avløpsvann som skal føres til fettutskiller 

Bare fettholdig avløpsvann av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse skal ledes inn i fettutskilleren. 

Spillvann fra WC og andre sanitærinstallasjoner, oppvaskmaskiner, overvann og kjølevann skal ikke ledes til 

fettutskiller. 

Oljeholdig avløpsvann fra bilvaskeplasser, bilgarasjer, bilverksteder etc. skal ikke ledes til fettutskiller, men til 

egen separat oljeutskiller. Utslipp av oljeholdig avløpsvann er regulert i forurensningsforskriften kapittel 15. Krav til 

utslipp av oljeholdig avløpsvann.



Større konsentrerte fettmengder som for eksempel frityrfett skal ikke ledes til fettutskiller. Frityrfett skal samles 

opp og leveres til godkjent mottak. Temperaturen ut fra fettutskilleren skal ikke overstige 30° C. Fettutskilleren skal 

ikke belastes med kraftige, støtvise påslipp ut over det fettutskilleren er dimensjonert for. 

§ 4. Søknad 

Det skal alltid søkes kommunen om tillatelse ved påslipp av fettholdig avløpsvann til kommunalt nett. Dette 

gjelder ny virksomhet, eksisterende virksomhet som ikke har tillatelse og ved vesentlig endring av påslipp. Søknaden 

skal inneholde informasjon om produksjonen ved virksomheten, detaljert informasjon om renseløsning med 

tegninger og dimensjonering, kart over virksomheten, hvor renseløsningen skal plasseres, samt kopi av avtale med 

firma for regelmessig tømming og vedlikehold av fettutskilleren. 

Søknad om tillatelse skal underskrives av abonnenten og av godkjent foretak for utførelse av installasjonen i 

henhold til kommunens abonnementsvilkår for vann og avløp. Godkjent foretak er ansvarlig for at fettutskiller blir 

planlagt og installert i henhold til gjeldende krav. 

Søknadsskjema finnes på kommunens hjemmesider eller kan fås ved å kontakte kommunens servicekontor. 

Fullstendig søknad i henhold til krav ovenfor skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Fullstendig søknad om 

tillatelse til utslipp med krav som fraviker fra denne forskrift skal avgjøres uten ugrunnet opphold. 

§ 5. Dimensjonering og plassering 

Fettutskilleren dimensjoneres ut i fra avløpsmengde og avløpsvannets beskaffenhet. Det må fastsettes en 

maksimal dimensjonerende vannføring. Fettutskilleren skal dimensjoneres og installeres i henhold til Norsk standard 

(NS-EN 1825–1 og NS-EN 1825–2). 

Fettutskilleren plasseres på spillvannsledning der fettstoffer tilføres, så nær kilden som mulig. Rom med høy 

temperatur skal unngås, for eksempel fyrrom, da dette vil medføre høyere utløpstemperatur. For å unngå hygieniske 

ulemper bør fettutskilleren plasseres på urent område i virksomheten. Fettutskilleren skal plasseres frostfritt. Sluk 

som føres til fettutskiller skal utstyres med vannlås og sil. Fettutskilleren skal ha enkel atkomst for tømming og 

vedlikehold. 

Kommunen kan etter søknad gi dispensasjon fra dimensjoneringskravene i NS-EN 1825–1. 

§ 6. Drift og vedlikehold 

Virksomheten skal sørge for regelmessig tømming og rengjøring av fettutskilleren. Tømmehyppigheten vil 

avhenge av fettutskillerens utforming og mengde avløpsvann tilført. Minimumskrav for tømming er 2 gang pr år. 

Kommunen kan ved enkeltvedtak kreve endring av tømmehyppigheten dersom det er behov for det. Kommunen kan 

etter søknad gi dispensasjon fra kravet om tømming 1 gang pr. år. Utskilt fett skal leveres til godkjent behandling. 

Minst en gang pr. år skal utskillervolumet tømmes fullstendig og rengjøres grundig med varmtvann under trykk. 

Vann som benyttes til rengjøring skal ikke føres til kommunal avløpsledning. Samtidig skal alle overflater inspiseres 

og vedlikeholdes. Dette omfatter også skrapeverk, pumper, ventiler, tidsur osv. Kommunen kan ved behov kreve at 

det tas ut prøver for analyse av fettinnhold i avløpsvannet fra virksomheten. Virksomheten er ansvarlig for at kopi av 

tømme- og inspeksjonsrapporter blir sendt kommunen etter hver tømming. 

§ 7. Sanksjoner 

Dersom bestemmelsene i forskriften ikke blir overholdt eller vedtak i medhold av forskriften ikke gjennomført, 

kan kommunen vedta tvangsmulkt i medhold av forurensningsloven § 73 (tvangsmulkt ved forhold i strid med 

loven). Hvis kommunen har gitt pålegg i medhold av forurensningslovens § 7 (plikt til å unngå forurensning) og 

pålegget ikke etterkommes, kan kommunen sørge for at tiltakene blir gjennomført. 

§ 8. Klage 

Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften, kan påklages til kommunens klagenemnd jf. 

forvaltningslovens § 28, 2. ledd. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. 


Denne forskrift gjelder fra 6. april 2011. 


Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Ålesund kommune, Møre og 

Romsdal 

Hjemmel: Fastsatt av Ålesund bystyre 7. april 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. 

§ 1. Formål 


brenning og brenning av avfall i småovner, inkludert vedovner/peiser.





Forskriften skal ikke avgrense virkeområdet for tilgrensende lover og forskrifter. Det vises for eksempel til brann- og 

eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter og forskrift om miljørettet helsevern. 




b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Klima og forurensningsdirektoratet eller 

fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 

c) Rent trevirke: trevirke som er ubehandlet, ikke malt, beiset, trykkimpregnert eller lignende. 





a) Åpen brenning med kull og ved på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål. 

b) Brenning av papir og rent trevirke i vedovn/peis. 

c) Sankthansbål av rent trevirke. Bålplass skal meldes inn til brannvesenet. Bålområdet skal ryddes etter bruk. 

d) Høstavfall, greiner etter trefelling og lignende på øyer/holmer uten vegforbindelse. 


Kommunens forurensningsmyndighet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. Slik søknad 

sendes Ålesund kommune, virksomhet for VAR, postboks 1521, 6025 Ålesund. 

§ 7. Tilsyn 

Kommunens forurensningsmyndighet fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 

§ 8. Klage 

Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28, 2. ledd. 

§ 9. Straff 



Denne forskrift trer i kraft fra 15. april 2011. 


Forskrift om minsteareal for hjort, elg og rådyr, Lærdal kommune, Sogn og Fjordane 

Heimel: Fastsett av Lærdal kommunestyre 7. april 2011 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og 


§ 1. Det er høve til å driva jakt på hjort og elg i Lærdal kommune. 

§ 2. Det er høve til å driva jakt på rådyr i sone 2, aust for Husum gnr. 51 bnr. 1. 

§ 3. Minsteareal for godkjenning av hjortevald i sone 1, frå og med Husum gnr. 51 bnr. 1 og vestover, vert fastsett 

til 600 daa. 

§ 4. Minsteareal for godkjenning av hjortevald i sone 2, aust for Husum gnr. 51 bnr. 1, vert fastsett til 800 daa. 

§ 5. Minsteareal for godkjenning av elgvald vert fastsett til 8 000 daa. 

§ 6. Minsteareal for godkjenning av rådyrvald vert fastsett til 10 000 daa. 

§ 7. Denne forskrifta trer i kraft frå det tidspunkt den er kunngjort i Norsk Lovtidende. Samstundes vert tidlegare 

forskrift 5. juni 2008 1 om jakt på hjort, elg og rådyr i Lærdal (sak 040/08 i Lærdal kommunestyre) oppheva. 

1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 


Forskrift om godkjenning av Tuddal som typisk turiststad, Hjartdal kommune, Telemark 

Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Telemark 11. april 2011 med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette 

ledd. Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. 

Tuddal skal reknast som typisk turiststad heile året. 

Verknaden av dette er at utsalsstadene her er unnatekne frå reglane om opningstider i helgedagslova § 5 første 

ledd.



Forskrifta tar til å gjelde straks. 


Forskrift om ferdselsregler for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde, Frosta 

kommune, Nord-Trøndelag 

Heimel: Fastsatt av Frosta kommunestyre 29. mars 2011. Stadfestet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 13. april 2011 med hjemmel i lov 28. juni 

1957 nr. 16 om friluftslivet § 15 annet ledd. Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. 

§ 1. Formål 

Ferdselsreglene skal bedre grunnlaget for forvaltningen av friluftslivsaktivitetene på Tautra og fremme 

mulighetene for friluftsliv på naturens premisser for alle. Ferdselsreglene skal bidra til å forebygge skader på 

naturverdiene, redusere ulempe for utøverne av primærnæringene, tilrettelegge for friluftsutøverne, opprettholde ro 

og orden og fremme de sanitære forholdene. 

§ 2. Virkeområde og ikrafttredelse 

Ferdselsreglene regulerer ferdselen på Tautra i Frosta kommune. Ferdselsreglene trer i kraft straks. 

§ 3. Hunder 

Hunder tillates ikke tatt inn i de områdene hvor husdyr beiter. 

§ 4. Bruk av åpen ild 

Bruk av åpen ild inkludert engangsgrill er forbudt i reservatene (A-områdene) og på Skaget (B-området) hele 

året. 

Unntatt fra forbudet er 

– bålbrenning på sand- og rullesteinstrand nedenfor den vegetasjonskledde tørrenga i forsvarlig avstand fra 

brennbar vegetasjon. 

§ 5. Telting og opphold 

Teltslaging, camping og oppsetting av kamuflasjeinnretninger er ikke tillatt i de områdene hvor husdyr beiter. 


Frosta kommune kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene etter samråd med berørte grunneiere og 

forvaltningsmyndighetene. 

§ 7. Overtredelse 

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av disse ferdselsregler kan medføre bortvisning fra området og straffeansvar 

etter friluftslovens § 39. 


Forskrift om adgang til jakt etter elg i Lødingen kommune, Nordland 

Hjemmel: Fastsatt av Lødingen kommune, formannskapet 7. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt 

(viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 3 og § 5. Kunngjort 20. april 2011 kl. 11.35. 

Det er adgang til jakt etter elg i Lødingen kommune. 

II 

Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er: 

Lødingen kommune 3 500 daa. 

I 

III 

Denne forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves det som gjelder Lødingen kommune i forskrift 9. mai 

2001 nr. 597 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Narvik, Brønnøy, Herøy, Hattfjelldal, Hemnes, Lurøy, 

Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Sørfold, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes og 

Andøy kommuner, Nordland. 


Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bamble kommune, Telemark 

Hjemmel: Fastsatt av Bamble kommune ved vilt- og innlandsfiskenemnda 11. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og 

fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 20. april 2011 kl. 

11.35.



I 

Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Bamble kommune. 

II 

Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er 

som angitt i tabellen: 

Hele kommunen Elg: Minsteareal i 

Hjort: Minsteareal i Rådyr: Minsteareal i Bever 

daa 

daa 

daa 

Fordelingsgrunnlag 

2 500 2 500 300/600 500 

Minstearealet på rådyr er differensiert og inndelt i følgende soner: 

Sone 1: 300 daa. 

Sone 2: 600 daa. 

Sone 1 er alt sør for gamle E-18 og området nord og øst for gamle E-18 fra Vissestad – Åby – Høen – Herum – 

Asdal – Tveten. Dette arealet avgrenses ved å følge grensen mellom Skogstad og Kjærsåsen jaktlag fra Vissestad og 

opp til Nysteintjenna. Derfra følger det Åbyvassdraget opp til Bamblevann, videre følger det eiendomsgrensene og 

jaktlagsgrensene nordover slik at Thorsdal/Kjellemyr, Skaugen og Røymyr jaktlag og gnr./bnr. 56/1 Cappelen 

skoger, er innenfor sone 2. Videre derfra følger det eiendomsgrensene slik at eiendommene gnr./bnr. 57/4 Roverud, 

4/5 Rafnes og 5/1 Traak havner innenfor sone 2. 

III 

Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 11. februar 2008 nr. 324 om adgang til jakt etter 

elg, hjort, rådyr og bever, Bamble kommune, Telemark. 


Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Birkenes kommune, Aust-Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Birkenes kommune, vilt- og fiskenemnda 13. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981. nr 38 om jakt og fangst av vilt 


I 

Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Birkenes kommune. 

II 

Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelser for hjortevilt og fordelingsgrunnlaget for fellingskvote 

på bever er angitt i tabellen: 

Elg Hjort Rådyr Bever 

Hele kommunene 4 000 dekar 10 000 dekar 1 000 dekar 2 500 dekar 

III 

Denne forskriften trer i kraft fra 1. juni 2011. Samtidig oppheves forskrift 30. november 2005 nr. 1363 om 

endring av minsteareal for elg, hjort, rådyr og bever, Birkenes kommune, Aust-Agder. 


Forskrift om lokal regulering av fiske med reketrål, Troms 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 14. april 2011 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 

(havressurslova) § 32. Kunngjort 20. april 2011 kl. 11.35. 

§ 1. Forbud mot bruk av reketrål 

Det er forbudt å fiske med reketrål i følgende områder og tidsrom i nedenfor nevnte kommuner i Troms fylke: 

Gratangen: 

Gratangen, sjøkart nr. 77, innenfor en grenselinje trukket fra Rantua lykt på fjordens nordside i rettvisende 

retning til Skarberget på fjordens sørside. Forbudet gjelder hele året. 

Lavangen: 

Lavangenfjorden, sjøkart nr. 77, innenfor en rett linje fra Lavangsnes, 68° 39,9′ N og 17° 28,6′ Ø til 

Svarthammeren, 68° 39,2′ N og 17° 28′ Ø. Forbudet gjelder hele året.



Kvæfjorden: 

Kvæfjorden, sjøkart nr. 77, innenfor en linje fra Bergeneset rettvisende øst til østsiden av fjorden. Forbudet 

gjelder hele året. 

Ibestad: 

Straumbotn, sjørkart nr. 80, innenfor Straumen. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. 

Torsken: 

Torskenråsa med Gryllefjord og Torskenfjord, sjøkart nr. 82, innenfor en linje trukket fra Månesodden på 

fjordens nordside 69° 22,5′ N og 16° 52,4′ Ø i rettvisende retning 170° til Kjerringneset, fjordens sørside 69° 18,8′ N 

og 16° 54,3′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. 

Balsfjord: 

Stålvikbotn i Malangen, sjøkart nr. 84, innenfor en linje trukket fra Mestervik på fjordens nordside til Lanes på 

fjordens sørside. Forbudet gjelder hele året. 

Balsfjorden, sjøkart nr. 87, innenfor en linje fra Sandneset på sydvestsiden av fjorden 69° 20,6′ og 19° 18′ Ø til 

Naustnes på nordøstsiden av fjorden 69° 22′ N og 19° 21,5′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. 

Berg: 

Ersfjorden, sjøkart nr. 85, innenfor en linje trukket fra Bøneset på fjordens nordside 69° 31,9′ N og 17° 18,5′ Ø i 

rettvisende retning 170° til Tongenest på fjordens sydside 69° 24,4′ N og 17° 20,4′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 

1. februar – 30. april. 

Mefjorden, sjøkart nr. 85, innenfor en grenselinje trukket fra Mefjordvær lykt på fjordens sydvestside til Holmen 

på fjordens nordvestside. Forbudet gjelder hele året. 

Mefjorden, sjøkart nr. 85, innenfor en linje trukket fra Oksneset på fjordens sydvestside 69° 32,6′ Ø og 17° 19,2′ 

Ø i rettvisende retning 45° til Kjølva på fjordens nordøstside 69° 36,05′ N og 17° 29,5′ Ø. Forbudet gjelder i 

tidsrommet 1. februar – 30. april. 

Tromsø: 

Indre Kaldfjord, sjøkart nr. 86, innenfor en linje trukket fra Vikarneset på fjordens østside 69° 62,35′ N og 18° 

41,3 Ø i rettvisende retning 283° til Indre Susanna-jord på fjordens vestside 69° 42,5′ N og 18° 39,3′ Ø. Forbudet 

gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. 

Ramfjorden, sjøkart nr. 87, innenfor en linje trukket mellom Ramfjordnes 69° 31,7 N og 19° 0,9′ Ø i rettvisende 

176° til Haugbergneset fyr. Forbudet gjelder hele året. 

Lyngen og Tromsø: 

Ullsfjorden, sjøkart nr. 90, innenfor en grenselinje trukket fra Bakkeby 69° 42,5′ N og 19° 48,2′ Ø i rettvisende 

retning 286° til Kavelbergen 69° 43,1′ N og 19° 41,8′ Ø. Forbudet gjelder hele året. 

Lyngen og Storfjord: 

Lyngen og Storfjorden, sjøkart nr. 90, innenfor en grenselinje trukket fra Kvalvikneset på fjordens vestside til 

Klakkeberg på fjordens østside. Forbudet gjelder hele året. 

Lyngen og Kåfjord: 

Lyngenfjorden, sjøkart nr. 90, sør for en linje fra Spåkenes lykt til St. Vaggastind og vest for en linje fra 

Spåkenes lykt over Årøyholmen til Årøybukt. Forbudet gjelder hele året. 

Lyngen: 

Kåfjorden, sjøkart nr. 90, innenfor en linje trukket fra Ystebynes på fjordens østside 69° 36,8′ N og 20° 28,8′ Ø i 

rettvisende retning 225° til Nordnesodden på fjordens sørvestside 69° 35,5′ N og 20° 26,1′ Ø. Forbudet gjelder i 


Kåfjord: 

Kåfjorden, sjøkart nr. 90, innenfor en linje trukket fra Manndalsklubben 69° 32,9′ N og 20° 34,5′ Ø til Kroken 

69° 33,7′ N og 20° 36,2′ Ø. Forbudet gjelder hele året. 

Lervik: 

Øyjorden, sjøkart nr. 85, innenfor en linje trukket fra Fuglneset til Kjølva. Forbudet gjelder hele året. 

Karlsøy: 

Skogsfjorden, sjøkart nr. 88, innenfor en linje trukket fra Gammelgårdnes, Skogsfjordens nordøstside 70° 2,6′ N 

og 19° 3,2′ Ø i rettvisende retning 220° til Jøvikfjordens sydside 70° 2′ N og 19° 1,5′ Ø. Forbudet gjelder i 


Dåfjorden, sjøkart nr. 92, innenfor en linje trukket fra Skarpeneset 70° 0,80′ N og 19° 23,4′ Ø i rettvisende 

retning 267° til Bergeneset 70° 0,72′ N og 19° 19,7′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april.



Nordreisa: 

I Rotsundet, sjøkart nr. 91, mellom en linje fra Rotsund lykt til Havnnes på Uløy og en rett linje fra Ravelseidet 

til Uløybukt. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. 

Oksfjorden, sjøkart nr. 94, innenfor en linje trukket mellom Oksfjordklubben og Klubbneset. Forbudet gjelder i 


Nordreisafjorden, sjøkart nr. 94, innenfor en linje trukket fra Storneset lykt til Torskeneset. Forbudet gjelder i 


Skjervøy: 

Langfjorden, sjøkart nr. 91, innenfor en linje fra Arnøy lykt rettvisende 320° til Nessøyra. Forbudet gjelder hele 

året. 

Kvænangen: 

Kvænangen, sjøkart nr. 94, innenfor en rett linje trukket fra Kvænangstraumen fyrlykt over et stående 

jernstakemerket til Nordstraumen. Forbudet gjelder hele året. 

Badderfjorden, sjøkart nr. 94, innenfor en linje trukket fra Sekkemo, fjordens syd-sydvestside 69°50,4′ N og 21° 

58′ Ø i rett linje 17° til Undereidet på fjordens nordøstside 69° 52,3′ N og 21° 59,9′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 

1. februar – 30. april. 

Indre Kvænangen, sjøkart nr. 94, innenfor en linje trukket fra Reinneset, 70° 00,9′ N og 21° 26,5′ Ø til 

Skagklubben lykt og videre i en rett linje fra Spildra lykt til Klubben på Kvitberget 69° 58,9′ N og 21° 53′ Ø. 

Forbudet gjelder i tidsrommet 15. oktober – 31. januar. 

Burfjorden og Lille Altafjorden, sjøkart nr. 94, innenfor en linje trukket ra Låvan 70° 1,4′ N og 22° Ø rettvisende 

syd til fastlandet Slettnes på sydsiden av fjorden 69° 59,9′ N og 22° Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. 

april. 

Jøkelfjorden, sjøkart nr. 94, innenfor en linje trukket fra Jøkelfjord fyrlykt på fjordens sørside til ytre 

Tverrfjordnes på fjordens nordside. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. 

Olderfjorden, sjøkart nr. 95, innenfor en linje trukket fra Nærsok, Olderfjordens sydøstside 70° 8,75′ N og 21° 23′ 

Ø i rettvisende retning 318° til Grunnrøra, fjordens nordvestside 70° 9,45′ N og 21°24,9′ Ø. Forbudet gjelder i 


§ 2. Nattforbud 

Det er forbudt å fiske med reketrål fra kl 1600 til kl 0400 innenfor følgende grenselinjer: 

Innenfor en linje fra staken utenfor Kinneset østenfor Risøyrenna til Nordveste pynt av Grytøy. Herfra i en rett 

linje over Flatøy og Krøttøy til nordpynten av Dova. Herfra langs kystlinjen ytre Senja til Hekkingsundet over dette 

til Hekking fyr. Fra Hekkingen fyr langs rette linjer til grunnlinjepunktene 25, 24, 23, 22 og 21. Fra dette punkt i rett 

linje gjennom Fugløykalven fyr til Fugløy, langs østkysten av Fugløy til Håkjerringsneset, herfra i rett linje til Hylla 

lykt Arnøy og videre i rett linje til Brynilden lykt. 


Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 3. november 1988 nr. 876 om forbud mot bruk av 

reketrål, Troms. 


Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kvinesdal kommune, Vest Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Kvinesdal kommune ved viltnemnda 14. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt 


I 

Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Kvinesdal kommune. 

II 

Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse, og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er 

som angitt i tabellen nedenfor. Minstearealene er like i hele kommunen. 

Viltart Minsteareal i daa 

Elg 4 000 

Hjort 5 000 

Rådyr 500 

Bever 500



III 

Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 23. april 2008 nr. 404 om adgang til jakt etter elg, 

hjort, rådyr og bever, Kvinesdal kommune, Vest-Agder. 


Forskrift om jakt etter hjort, Leikanger kommune, Sogn og Fjordane 

Heimel: Fastsett av Leikanger kommunestyre 14. april 2011 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og 


I 

1. Jakt etter hjort gjeld for heile kommunen. 

2. Minsteareal for hjort vert fastsett til 600 daa for heile kommunen. 


II 

III 

Kommunen sin heimel etter § 6 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever til å fråvike minstearealet med 

inntil 50 % ved tildeling av fellingsløyve vert delegert til rådmannen. 


Forskrift om endring i forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense 

sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, 

Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad kommuner, Troms 

Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 15. april 2011 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 


akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 20. april 2011 kl. 11.35. 

I 

I forskrift 14. november 2008 nr. 1230 om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen 

infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland 

og Ibestad kommuner, Troms, gjøres følgende endringer: 

§ 2 annet ledd nr. 2 Kontrollområde 2 i Tranøy, Dyrøy, Salangen og Ibestad kommuner, Troms fylke skal lyde: 

Det nordlige og sørlige bekjempelsesområdet i kontrollområde 2, og det sør-østlige bekjempelsesområde i 

Salangen kommune etablert rundt lokalitetene Storvika III og Salangslia er opphevet. 

Overvåkningsområdet i kontrollområde 2 ligger utenfor bekjempelsesområdene og avgrenses: 

– i nord av en rett linje i havet mellom Storvika (33 W 606281 7674606) på Senja og Tenneset (33 W 

608974 7670007) på fastlandet, 

– i sør i Astafjorden av en rett linje fra Kipertneset (33 W 588200 7630800) på Rolla til Hamneset (33 W 

591700 7626500) på sørsiden av munningen av Gratangen og 

– i vest av rette linjer mellom Dyngeneset (33 W 57280 7629950) vest på Rolla et punkt i havet (33 W 

577306 7647121) nordvest for Rolla og Stongodden (33 W 58160 765660) på Senja. 

Overvåkningsområdet innbefatter også Faksfjorden, Mjøsundet, Salangen med Løksfjorden og Sagfjorden. 

Vedlegg til forskriften erstattes av vedlegg til denne forskriften. 

Forskriften trer i kraft 14. mai 2011. 

Vedlegg: 

II




Forskrift om oppheving av forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden 

(Henningsværområdet) for fiske, Nordland 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 15. april 2011 med hjemmel i forskrift 20. desember 2010 nr. 1756 om regulering av fisket etter torsk, 

hyse og sei nord for 62° N i 2011 § 28, jf. lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) og lov 26. mars 

1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Kunngjort 20. april 2011 kl. 11.35. 

§ 1. Forskrift 3. april 2011 nr. 380 om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsværområdet) for 

fiske, Nordland oppheves. 

§ 2. Denne forskrift trer i kraft mandag 18. april 2011 kl. 2400. 


Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Larvik kommune, Vestfold 

Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 18. april 2011 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast 

eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401 jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 

1479. Kunngjort 20. april 2011 kl. 11.35. 

I 

Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft for Larvik kommune, unntatt 

Larvik sentrum, avgrenset etter kommunegrensen for gamle Larvik kommune, for: 

– Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig 

– Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under 

oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningslova er regulert til bustadføremål.



II 

Denne forskrifta trer i kraft straks. Fra samme dato oppheves forskrift 12. mars 2004 nr. 525 etter 

konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Larvik kommune, Vestfold. 


Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hurdal kommune, Akershus 

Hjemmel: Fastsatt av Hurdal kommune 12. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 

om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 28. april 2011 kl. 13.40. 

§ 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Hurdal kommune. 

§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er 


Elg: 

Hjort: 

Rådyr: 

Beverjakt/ 

Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa Fordelingsgrunnlag: 

2 000 30 000 1 000 Åpnet/minste vannlengde 

§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Hurdal kommune i forskrift 15. 

mai 2001 nr. 532 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, 

Bærum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Hurdal og Oslo 

kommuner, Oslo og Akershus. 


Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Farsund kommune, Vest Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Farsund kommune, viltnemnda, 13. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 

16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 28. april 2011 kl. 13.40. 

I 

Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Farsund kommune. 

II 

Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er 


Gjelder hele 

Elg: 

Hjort: 

Rådyr: 

Bever: 

kommunen Minsteareal i dekar Minsteareal i dekar Minsteareal i dekar Fordelingsgrunnlag 

Farsund kommune 6 000 5 000 300 Åpnet 

III 

Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 6. juni 2002 nr. 599 om adgang til jakt på elg, 

hjort, rådyr og bever, Farsund kommune, Vest-Agder. 


Forskrift om minsteareal for tildeling av fellingsløyve for hjortevilt, Ulvik herad, Hordaland 

Heimel: Fastsett av Ulvik herad ved Ulvik viltnemnd 14. april 2011 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 

16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 28. april 2011 kl. 13.40. 

§ 1. Det er i Ulvik herad lov å jakte hjort og elg. 

§ 2. Minstearealet for felling av hjort i Ulvik herad er 1 000 dekar. 

§ 3. Minstearealet for felling av elg i Ulvik herad er 20 000 dekar. 

§ 4. Forskrifta vert gjort gjeldande frå og med jaktsesongen 2011/2012. 

§ 5. Det som gjeld Ulvik herad i forskrift 13. juni 2001 nr. 648 om jakt etter hjortevilt (elg, hjort og rådyr), Bergen, 

Etne, Sveio, Bømlo, Jondal, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Samnanger, Austevoll, Sund, Vaksdal, Modalen, 

Meland, Radøy, Lindås, Austrheim og Masfjorden kommunar, Hordaland vert oppheva frå og med jaktsesongen 

2011/2012.

17. feb. Nr. 439 2011 214 



Forskrift om minsteareal for jakt på hjort, Ørsta kommune, Møre og Romsdal 

Heimel: Fastsett av Ørsta formannskap 14. april 2011 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 

22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 28. april 2011 kl. 13.40. 

§ 1. Det er tillate å jakte etter hjort i Ørsta kommune. 

§ 2. Minsteareal for godkjenning av vald, fellingsløyve og grunnlag for fordeling av fellingskvote er 400 da for 

heile kommunen. 

§ 3. Forskrifta trer i kraft straks. Denne forskrifta opphevar frå same tidspunkt fastsett minsteareal for Ørsta 

kommune i forskrift 1. april 2002 nr. 334 om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Ålesund, Vanylven, Sande, Herøy, 

Hareid, Volda, Ørsta, Ørskog, Stordal, Sykkylven, Giske, Haram, Vestnes, Nesset, Midsund, Aukra, Tingvoll, 

Sunndal og Rindal kommunar, Møre og Romsdal. 

17. feb. Nr. 439 2011 

Forskrift om gebyr i medhold av § 33–1 i plan- og bygningsloven, Lund kommune, Rogaland 

Hjemmel: Fastsatt av Lund kommunestyre 17. februar 2011 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling 

(plan- og bygningsloven) § 33–1. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. 

§ 1. Gebyret omfatter 

Totalt gebyr omfatter: Saksbehandling, godkjenning av ansvarlige foretak, dokumentkontroll og tilsyn. 

§ 2. Betalingsplikt 

Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyret utstedes til tiltakshaver. 

§ 3. Gebyrberekning, fakturerings- og betalingstidspunkt 

Gebyret beregnes på det tidspunkt det fattes et vedtak om rammetillatelse eller tillatelse til tiltak. Gebyrsatsene 

ved tidspunktet for komplett søknad benyttes. 

Gebyr blir fakturert når vedtak blir fattet. Forfall blir angitt på faktura. 

Gebyr for saker som skal behandles i PNM-utvalget, skal være betalt før saken tas til behandling. 

§ 4. Utgifter til bruk av sakkyndig bistand 

Dersom kommunen i forbindelse med tilsyn har behov for å hente inn sakkyndig bistand i spesielle saker for å 

kunne vurdere tiltaket/dokumentasjon, kan utgiftene til dette helt eller delvis faktureres tiltakshaver. 

§ 5. Kombinerte bygg 

Består bygningen av flere funksjoner, beregnes gebyret etter de enkelte delene/funksjonene. 

§ 6. Midlertidige bygninger 

Ved midlertidige bygninger betales fullt gebyr i den kategori bygget omfatter. 

§ 7. Tiltak som ikke kommer til utførelse 

Det gis ikke reduksjon i gebyr for prosjekt som ikke kommer til utførelse dersom melding om dette blir mottatt 

etter at byggetillatelse er gitt. 

Ved vedtak som medfører avslag på søknad, blir det ikke gitt reduksjon i gebyret. 

§ 8. Urimelig gebyr 

Hvis gebyret anses for å være urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, 

eller gebyret av andre grunner anses å være urimelig, kan kommunen fastsette et passende lavere gebyr. 

Reduksjon av gebyr kan skje på initiativ fra kommunen eller etter søknad. 

§ 9. Klage 

Utskriving av gebyr er ikke et enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. 

§ 10. Regulering av gebyrsatsene 

Betalingsregulativet blir justert i forbindelse med behandlingen av budsjettet til kommunen. 

Justeringene blir vedtatt av kommunestyret. 

§ 11. Gebyrreduksjon pga. for lang saksbehandlingstid 

For søknad om tillatelse til tiltak reduseres gebyret med 25 % av totalt gebyr for hver uke tidsfristen på 12 uker 

oversittes. Dette i samsvar med § 7–4 i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften). Dette gjelder søknader som er i 

samsvar med arealplan og som ikke har fått forlenget frist, jf. § 7– 3 i samme forskrift. 

Gebyret kan maksimalt reduseres med 100 %. 

§ 12. Gebyrsatser 

Se Betalingsregulativ.




Regulativet er gjeldende f.o.m. 1. mars 2011. 


Forskrift om endring i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk for vassdrag, Sør-Trøndelag 

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1. april 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens 

mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16 og lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. delegeringsvedtak 18. januar 

2011 og forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 2. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. 

I 

I forskrift 15. februar 2010 nr. 468 om fiske etter anadrome laksefisk for vassdrag, Sør-Trøndelag gjøres følgende 

endring: 


Det åpnes for fiske i følgende vassdrag: 

a. Vassdrag med fisketid 1. juni–31. august 

Nidelva, Gaula, Orkla og Teksdalselva. 

b. Vassdrag med fisketid 1. juni–15. august 

Åelva, Homla, Skauga og Vigda. 

c. Vassdrag med fisketid 1. juni–31. juli 

Alle vassdrag som ikke er nevnt under a, b og d. 

d. Vassdrag med annen fisketid: 

Stordalsvassdraget i Åfjord kommune: 15. mai–15. august 

Drivavassdraget i Oppdal kommune: 15. juni–31. august 

Krokelva i Åfjord kommune og Hofstadelva i Roan kommune: 15. mai–30. november 

Oldenelva i Bjugn kommune og Nordelva i Bjugn og Rissa kommuner: 15. juni–31. juli. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk for vassdrag, 

Hordaland 

Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 1. april 2011 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 

(naturmangfoldloven) § 15 og § 16 og lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 18. januar 

2011, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 2. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. 

I 

I forskrift 15. februar 2010 nr. 172 om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Hordaland blir det 

gjort følgjande endringar: 


Det er tillete å fiske anadrome laksefisk i følgjande vassdrag innafor dei oppgjevne datoane: 

Kommune Vassdrag Laks Sjøaure 

Bergen Storelva i Arna 01.07–15.09 01.07–15.09 

Eidfjord Eio Forbode* 01.07–15.09 

Eidfjordvatnet Forbode* 15.07–15.09 

Veig Forbode* 15.07–15.09 

Simo 15.07–15.09 15.07–15.09 

Etne Etnevassdraget 01.06–31.08** 01.06–31.08** 

Fjæraelva Forbode 15.07–15.09 

Mosneselva 01.07–15.09 01.07–15.09 

Fitjar Kjærelva inkl. Storavatnet 01.07–15.09 01.07–15.09 

Fusa Hopselva 15.07–15.09 15.07–15.09 

Granvin Granvinsvassdraget Forbode* 15.06–15.09 

Kvinnherad Bondhuselva 15.06–15.09 Forbode 

Blåelva 15.07–15.09 15.07–15.09 

Guddalselv 01.07–15.09 Forbode 

Uskedalselva 15.06–15.09 15.06–15.09 

Æneselva 15.06–15.09 Forbode



Kommune Vassdrag Laks Sjøaure 

Lindås Storelva på Natås 15.06–15.09 15.06–15.09 

Romarheimselva 01.07–15.09 01.07–15.09 

Masfjorden Andvikvassdraget 15.07–15.09 15.07–15.09 

Frøysetelva 01.07–15.09 01.07–15.09 

Hopevassdraget 15.07–15.09 15.07–15.09 

Matreelva 01.07–15.09 01.07–15.09 

Haugsdalselva 01.07–15.09 01.07–15.09 

Modalen Modalselva 15.07–15.09 15.07–15.09 

Odda Opo Forbode* 01.07–31.08 

Os Lønningdalselva 01.08–15.09 01.08–15.09 

Os og Bergen Osvassdraget 01.07–15.09** 01.07–15.09** 

Osterøy Loneelva 15.06–15.09 15.06–15.09 

Vaksdal Daleelva 01.07–15.09* 01.07–30.09 

Ekso Forbode* 01.07–15.09 

Voss Vosso, offentlege rettar ovanfor Vangsvatnet Forbode* 15.07–31.08 

Vosso (Bulken-Evanger) Forbode* 15.07–31.08 

Teigdalselva Forbode* 15.07–15.09 

Bolstadelva Forbode* 15.07–31.08* 

* Fiske etter oppdrettslaks og regnbogeaure tillete i fisketida for sjøaure etter nærare reglar utarbeidd av fiskerettshavarane. 

** Rettighetshavarane har innført døgnkvotar på fangsten. 


I følgjande vassdrag eller vassdragsdeler der det går anadrom fisk er det ikkje tillete å fiske: 

– Bjoreio i Eidfjordvassdraget 

– Kinso i Ullensvang 

– Tyssevassdraget i Samnanger 

– Frugardselva/Ådlandsvassdraget i Stord 

– Ikkje offentlege rettar i Vosso ovanfor Vangsvatnet. I Vangsvatnet og Evangervatnet på Voss er det berre 

tillete å fiske innlandsfisk 

– Jondalselva 

– Steinsdalselva og Movatnet i Kvam 

– Øysteseelva i Kvam 

– Fosselva i Kvam 

– Strandadalselva i Kvam 

– Mundheimselva i Kvam 

– Rosendalselvane i Kvinnherad 

– Omvikedalselva i Kvinnherad 

– Austrepollelva i Kvinnherad 

– Øyreselva i Kvinnherad 

– I tillegg alle elver og bekker med sjøaure i midtre Hardangerfjord frå og med Øystese til og med Omvikedalen. 



II 

Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscooter, Berg kommune, Troms 

Hjemmel: Fastsatt av Berg kommunestyre 28. april 2011 med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 40 tredje ledd. 

Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. 

§ 1. Formål 

Forskriftens formål er å tillate begrenset bruk av vannscooter til næringsvirksomhet i Berg kommune. 


Forskriften gjelder: 

Bileder 1) og andre fartøyleder 2) i Bergsfjord, Steinfjord, Ersfjord og Mefjord. 

1) Kystverkets definisjon. 

2) Andre oppmerkede seilingsleder, samt småbåtleder etter kommunalt ansvar. (Eksempler på slike leder er leia 

forbi Bøvær, innseilinga til Straumsnes, innseilinga til Hamn (mellom Baran og Hamn) og Svartskjærleia 

(Bergsøyan).



§ 3. Aktivitetsmessig avgrensning 

a) Forskriften gjelder ferdsel innafor områder som angitt i § 2 med næringsaktørs representant som 

veileder/guide. 

b) Det kan etter søknad dispenseres fra forbud mot bruk av vannscooter innafor klart definerte områder i et 

begrenset tidsrom i forbindelse med spesielle arrangement. Slik dispensasjon kan kun gis i områder som ligger 

utenfor farleder iht. § 2. Det kan gis inntil fire – 4 – slike dispensasjoner pr år. Dispensasjon kan gis for inntil 

tre – 3 – dager av gangen. 

§ 4. Tidsmessig avgrensning 

Unntak fra forbud mot bruk av vannscooter og liknende mindre fartøyer i Berg kommune kan gis til næringsaktør 

etter søknad for en periode på fem – 5 – år. 

Unntaket fra forbudet gjelder: 

a) Hele døgnet på lik linje med annen småbåtferdsel. 

b) Av hensyn til hekkende sjøfugl er det i perioden 15. april til 31. juli ikke tillatt å kjøre nærmere enn 100 m fra 

øyer i Bergsfjorden landskapsvernområde nevnt i landskapsvernforskriften § 3 nr. 3. 

§ 5. Andre avgrensninger 

a) Med hensyn til støy skal vannscooter og liknende mindre fartøyer ha CE-godkjenning etter ISO 14509. 

b) Gjeldende lovverk for bruk av fritids- og småbåter skal følges. 

c) Kommunestyret kan begrense antall dispensasjoner. 

d) Ved særskilte anledninger vil rådmannen kunne begrense/stoppe aktiviteter som ellers ville ha vært tillatt. 

§ 6. Ansvar 

Rådmannen foretar fortløpende ulempesvurdering og bestemmer tiltak i samråd med næringsaktør for å sikre at 

krav til hensynsfull, aktpågivende og varsom ferdsel innafor forskriftens avgrensninger oppfylles. 

Denne forskriften og senere endringer vedtas av kommunestyret selv. 

§ 7. Forskriftens ikrafttredelse 

Forskriften trer i kraft 1. mai 2011. 

§ 8. Andre bestemmelser 

Forskriften skal rulleres innen 3 år. 


Forskrift om endring i forskrift om åpning av jakt på hjortevilt og bever, Grane kommune, 

Nordland 

Hjemmel: Fastsatt av Grane kommune ved Nærings- og naturforvaltningskomiteen 28. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt 

og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 5. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. 

I 

I forskrift 14. mai 2003 nr. 606 om åpning av jakt på hjortevilt og bever, Grane kommune, Nordland gjøres 

følgende endring: 

Tabellen skal lyde: 

Alle areal i dekar (daa) Elg Hjort 

Hele kommunen 5 000 

Området avgrenses i nord av kommunegrensen mot Vefsn kommune. 

Det følger kommunegrensen til Fallmoskardet hvor 

kommunegrensen går mot nord. Deretter går grensa i rett linje 

sørover til Reinfjellnasen. Avgrensningen går deretter vestover til 

Mandalsaksla der det følger kommunegrensa nordover til den møter 

Eiteråga 

10 000 

Endringsforskriften trer i kraft 1. mai 2011. 


II 

Forskrift om minsteareal for hjort, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 

Hjemmel: Fastsatt av Midtre Namdal samkommune 28. april 2011 med hjemmel i forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og 

bever, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40.



Det er fastsatt følgende minsteareal for hjort i Overhalla: 

Sone Minsteareal 

Sone 1 og 2, jf. kart 20 000 

Sone 3, jf. kart 5 000 



Kartvedlegg: 


Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Flekkefjord kommune, Vest Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Flekkefjord kommune ved utvalg for fisk og vilt 28. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av 

vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. 

I 

Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Flekkefjord kommune. 

II 


som angitt i tabellen nedenfor. 


Elg 3 000 

Hjort 5 000 

Rådyr fastlandet 250 

Rådyr Øyer 200 

Bever Åpnet 

Også for bever er det tellende areal som legges til grunn for kvotetildeling. 

III 

Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves det som gjelder Flekkefjord i forskrift 30. april 2001 nr. 524 

om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Flekkefjord, Songdalen, Søgne, Åseral, Lyngdal og Sirdal 

kommuner, Vest-Agder. 


Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Marnardal kommune, Vest-Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Marnardal kommune 29. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og 

forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. 

I 

Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Marnardal kommune. 

II 


som angitt i tabellen nedenfor. Minstearealene er like i hele kommunen. 


Elg 2 000 

Hjort 5 000 

Rådyr 500 

Bever 3 000 

III 

Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 12. april 2005 nr. 309 om adgang til jakt etter elg, 

hjort, rådyr og bever i Marnardal kommune, Vest-Agder.

2. mai Nr. 447 2011 219 


2. mai Nr. 447 2011 

Forskrift om endring i forskrift om miljøtilskudd til jordbruket, Sør-Trøndelag 

Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2. mai 2011 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og 

delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. 

I 

I forskrift 11. mai 2009 nr. 505 om miljøtilskudd til jordbruket, Sør-Trøndelag gjøres følgende endringer: 


Forskriften gjelder i Sør-Trøndelag fylke. Tilskudd etter § 5 – § 18 kan gis til foretak som oppfyller 

grunnvilkårene i forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket. Tilskudd etter § 4 kan gis til 

beitelag som er godkjent av Fylkesmannen. 

§ 3 annet ledd skal lyde: 

For ordningene i § 9, § 10, § 15 og § 16 er det i tillegg et krav om at arealene er inntegna på foretakets 

miljøplankart og at foretaket har miljøplan trinn 2, med plan for skjøtsel av området, som gjør at miljøkvalitetene 

ivaretas. 


For å hindre gjengroing av bratt areal gis det tilskudd til høsting og beiting av inntil 100 daa pr. foretak, for 

fulldyrka og overflatedyrka areal som har en helning på 1:5 eller brattere. Det er en forutsetning at minst 25 % av det 

fulldyrka og overflatedyrka arealet som foretaket disponerer tilfredsstiller helningskravet. Korn, erter og andre 

ettårige åpenåkerkulturer er ikke tilskuddsberettiget. Arealer som mottar tilskudd etter § 9 er ikke tilskuddsberettiget. 


For å stimulere til beiting og hindre gjengroing av særlig verdifulle beitelandskap, gis det tilskudd til 

innmarksbeite i områder prioritert av Fylkesmannen. Areal som mottar tilskudd må være definert som innmarksbeite 

etter reglene om produksjonstilskudd i jordbruket. Det stilles krav om beitetrykk jf. retningslinjer gitt av 

Fylkesmannen. Arealer som mottar tilskudd etter § 9 og § 11 er ikke tilskuddsberettiget. Det kan heller ikke gis 

tilskudd til prioriterte beitelandskap dersom samme areal benyttes til beite for dyr som mottar tilskudd etter § 8. 


For å stimulere til beiting og hindre gjengroing langs kysten, gis det tilskudd til sommerbeiting av øyer og holmer 

uten fast bosetting og uten veg-, bru- eller fergeforbindelse. Tilskuddet gis per dyr til alle dyr som beiter på øyer og 

holmer i minimum fem uker i sommerhalvåret og som mottar produksjonstilskudd. Det kan ikke gis tilskudd for dyr 

eller arealer som samtidig mottar tilskudd etter § 7, § 9 og § 10. 


For å ivareta biologisk mangfold, gis det tilskudd til skjøtsel av gammel kulturmark. Arealet må være gammel 

kulturmark, og arealets betydning for biologisk mangfold må være dokumentert, jf. retningslinjer gitt av 

Fylkesmannen. Arealet må ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Arealer som mottar dette tilskuddet kan ikke 

samtidig motta tilskudd etter § 5 eller § 7, eller benyttes som beite for dyr som mottar tilskudd etter § 8 eller § 10. 


For å ivareta kulturmarkstypen kystlynghei, gis det tilskudd til skjøtsel av kystlynghei ved vinterbeiting med 

utegangersau. Tilskuddet kan gis for samme dyr som mottok produksjonstilskudd i jordbruket per 1. januar samme 

år. Arealet som beites må være kystlynghei og ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Det kan ikke gis tilskudd for 

dyr eller arealer som samtidig mottar tilskudd etter § 8 eller § 9. 


For å opprettholde miljøkvalitetene i seterdalene, gis det tilskudd til slått og beite av setervoller med 

seterbebyggelse eller spor etter seterbebyggelse. Det gis tilskudd for inntil 20 daa beite- eller slåtteareal per foretak. 

Setervoller som skjøttes ved beiting skal være inngjerda med permanent gjerde. Arealer som mottar tilskudd etter § 7 

er ikke berettiget tilskudd etter denne ordninga. 


For å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler i produksjonen av korn og erter, gis det tilskudd til 

ugrasharving av slike areal. Areal som mottar omleggingstilskudd eller arealtilskudd for økologisk korn til modning 

etter reglene om produksjonstilskudd i jordbruket, er ikke tilskuddsberettiget. Det skal foretas ugrasharving minst en 

gang i vekstsesongen og ikke benyttes ugrasmiddel mot frøugras på det omsøkte arealet. Dokumentasjon på at 

ugrasharving er gjennomført må kunne framvises ved kontroll. 


II




Forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Ytre Hvaler nasjonalpark, sjøkart nr. 1, Hvaler kommune, 

Østfold 

Hjemmel: Fastsatt av Hvaler formannskap 24. mars 2011 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og 

innsjø § 4 første ledd, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 3. mai 2011 med hjemmel i 

forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. 

§ 1. (fartsbegrensning) 

I Ytre Hvaler nasjonalparks sjøområde er 5 knop høyeste tillatte hastighet i følgende farvann: 

a) Seilø/Alholmene, innenfor linjer trukket mellom posisjonene 

1. 59° 7,383′ N, 10° 52,022′ Ø (Seiløs østligste odde) 

2. 59° 7,482′ N, 10° 52,100′ Ø (skjær ved Seiløystanga) 

3. 59° 7,560′ N, 10° 51,941′ Ø (i sjøen ved nordligste odde på Seilø) 

4. 59° 7,658′ N, 10° 51,619′ Ø (i sjøen nordøst for Fleskekollen) 

5. 59° 7,726′ N, 10° 51,137′ Ø (skjær nordøst for Grindskjær) 

6. 59° 7,716′ N, 10° 51,022′ Ø (nordlig odde på Grindskjær) 

7. 59° 7,683′ N, 10° 50,861′ Ø (vestlig odde på Knubben/Grindskjær) 

8. 59° 7,443′ N, 10° 50,721′ Ø (vestlig punkt på Svartskjær) 

9. 59° 7,359′ N, 10° 50,523′ Ø (nordvestlig odde på Skjelholmen) 

10. 59° 6,934′ N, 10° 49,978′ Ø (sydvestre odde Mosterskjær) 

11. 59° 6,735′ N, 10° 50,650′ Ø (i sjøen sydøst for Knubben/Alholmen syd) 

12. 59° 6,889′ N, 10° 51,181′ Ø (i sjøen syd og midt i Seiløsundet) 

13. 59° 6,996′ N, 10° 51,414′ Ø (nes i Seiløsundet). 

b) Langholmsund, i nord innenfor en linje trukket mellom posisjonene 

1. 59° 6,265′ N, 10° 49,955′ Ø (odde/Skjær vest på Høyholmen) 

2. 59° 6,266′ N, 10° 49,941′ Ø (nord på holme vest for Høyholmen) 

3. 59° 6,236′ N, 10° 49,914′ Ø (syd på holme vest for Høyholmen) 

4. 59° 6,206′ N, 10° 49,809′ Ø (Langholmens nordligste odde), 

og i syd innenfor en linje trukket mellom posisjonene 

5. 59° 5,889′ N, 10° 49,534′ Ø (Langholmens sydligste odde) 

6. 59° 5,717′ N, 10° 49,609′ Ø (i sjøen utenfor Svana) 

7. 59° 5,703′ N, 10° 49,676′ Ø (sydligste skjær ved Svana) 

8. 59° 5,740′ N, 10° 49,752′ Ø (odde sydvest i Stolen). 

c) Kuvauen-Slettevik, innenfor en linje trukket mellom posisjonene 

1. 59° 5,444′ N, 10° 50,215′ Ø (syd på Kuvau-odden) 

2. 59° 4,966′ N, 10° 50,417′ Ø (skjær syd for Slettevik) 

3. 59° 4,938′ N, 10° 50,541′ Ø (odde vest på Guttormstangen). 

d) Guttormsvauen/Mølodden, innenfor en linje trukket mellom posisjonene 

1. 59° 4,785′ N, 10° 50,576′ Ø (sydvestlige odde på Guttormstangen) 

2. 59° 4,406′ N, 10° 50,751′ Ø (øst på skjær syd for Mølodden) 

3. 59° 4,384′ N, 10° 50,814′ Ø (syd på skjær syd for Mølodden) 

4. 59° 4,452′ N, 10° 50,995′ Ø (odde øst av stranda på Mølodden). 

e) Ytre del av Utgårdskilen og Østre kilen, i vest innenfor en linje trukket mellom posisjonene 

1. 59° 4,203′ N, 10° 51,377′ Ø (odde syd på Bastangen) 

2. 59° 4,073′ N, 10° 51,930′ Ø (sydvestligste odde Sauholmen), 

og i øst innenfor en linje trukket mellom posisjonene 

3. 59° 4,069′ N, 10° 52,511′ Ø (sydøstlige odde Sauholmen) 

4. 59° 4,066′ N, 10° 52,441′ Ø (sydligste odde Stangholmen). 

f) Akerøy/Vesleøy, innenfor linjer trukket mellom posisjonene 

1. 59° 3,062′ N, 10° 53,785′ Ø (nordlig odde Festningsholmen) 

2. 59° 3,224′ N, 10° 53,369′ Ø (i sjøen øst for Trelltangen) 

3. 59° 3,447′ N, 10° 52,677′ Ø (i sjøen nord for Nordøytangen) 

4. 59° 3,351′ N, 10° 52,194′ Ø (i sjøen vest for skjær nordvest for Akerøy) 

5. 59° 2,984′ N, 10° 51,713′ Ø (i sjøen nordvest for Vesleøy) 

6. 59° 2,861′ N, 10° 51,552′ Ø (i sjøen vest for Vesleøy) 

7. 59° 2,810′ N, 10° 51,570′ Ø (i sjøen vest for Vesleøy) 

8. 59° 2,741′ N, 10° 51,663′ Ø (i sjøen sydvest for Vesleøy) 

9. 59° 2,681′ N, 10° 51,823′ Ø (i sjøen syd for Vesleøy)



10. 59° 2,458′ N, 10° 52,307′ Ø (i sjøen sydvest for skjær vest for Øyskjæra) 

11. 59° 2,313′ N, 10° 52,476′ Ø (i sjøen sydvest for småskjær sydvest for Øyskjæra) 

12. 59° 2,215′ N, 10° 53,050′ Ø (i sjøen syd for sydligste punkt på Øytangen) 

13. 59° 2,230′ N, 10° 53,185′ Ø (i sjøen syd for Øytangen) 

14. 59° 2,342′ N, 10° 53,488′ Ø (i sjøen øst av sydøstlig odde på Akerøya) 

15. 59° 2,380′ N, 10° 53,565′ Ø (i sjøen øst av sydøstlig odde på Akerøya) 

16. 59° 2,638′ N, 10° 53,833′ Ø (i sjøen øst for Akerøy på høyde med Svartskjær). 

g) Skipstadkilen/Vikerkilen, innenfor linjer trukket mellom posisjonene 

1. 59° 3,069′ N, 10° 55,354′ Ø (odde vest i Huserstøet) 

2. 59° 2,934′ N, 10° 55,262′ Ø (i sjøen sydvest for Knubben) 

3. 59° 2,454′ N, 10° 55,937′ Ø (skjær syd for Fløsken) 

4. 59° 2,330′ N, 10° 56,033′ Ø (odde nordvest på Skinnarholmen) 

5. 59° 2,118′ N, 10° 56,263′ Ø (Skinnarholmens sydlige odde) 

6. 59° 2,110′ N, 10° 56,425′ Ø (skjær øst for Skinnarholmens sydlige odde). 

h) Filletassen, innenfor linjer trukket mellom posisjonene 

1. 59° 3,487′ N, 10° 58,771′ Ø (i sjøen nord i Filletassundet) 

2. 59° 3,569′ N, 10° 58,926′ Ø (i sjøen syd i Filletassundet) 

3. 59° 3,706′ N, 10° 58,862′ Ø (Filletassens sydøstligste odde) 

4. 59° 3,853′ N, 10° 58,643′ Ø (odde nordvest på Filletassen) 

5. 59° 3,855′ N, 10° 58,544′ Ø (i sjøen vest for Styve) 

6. 59° 3,794′ N, 10° 58,525′ Ø (i sjøen nordvest for Styve) 

7. 59° 3,686′ N, 10° 58,575′ Ø (i sjøen nordøst for Styve). 

i) Ørekroken/Storesand, i nord innenfor en linje trukket mellom posisjonene 

1. 59° 1,714′ N, 11° 0,382′ Ø (i sjøen nord i Filletassundet) 

2. 59° 1,594′ N, 11° 0,440′ Ø (vestlig punkt på Vadholmtangen), 

og i syd innenfor en linje trukket mellom posisjonene 

3. 59° 1,536′ N, 11° 0,441′ Ø (odde sydvest på Vadholmtangen) 

4. 59° 1,360′ N, 11° 0,547′ Ø (skjær i innløpet til Storesand) 

5. 59° 1,268′ N, 11° 0,694′ Ø (odde vest på Sjursholmen). 

j) Børholmen-Kaffebukta, Herføl, innenfor linjer trukket mellom posisjonene 

1. 59° 0,443′ N, 11° 2,885′ Ø (ytterst på smal odde ved Kupallen) 

2. 59° 0,574′ N, 11° 2,651′ Ø (Ekholmflu) 

3. 59° 0,701′ N, 11° 2,451′ Ø (odde i Børholmenbukta) 

4. 59° 0,675′ N, 11° 2,141′ Ø (Børholmens vestligste odde) 

5. 59° 0,492′ N, 11° 1,973′ Ø (skjær nord for Holmengrå) 

6. 59° 0,396′ N, 11° 1,772′ Ø (nordlige del av Slengeskjær) 

7. 59° 0,267′ N, 11° 1,638′ Ø (i sjøen nordvest for Fløyholmen) 

8. 58° 59,942′ N, 11° 1,640′ Ø (odde sydvest på Fløyholmen) 

9. 58° 59,820′ N, 11° 1,804′ Ø (skjær mellom Torkeskjær og Hytteskjærene) 

10. 58° 59,513′ N, 11° 2,080′ Ø (odde syd for Nordvestbukta), 

og utenfor en linje trukket mellom posisjonene 

11. 58° 59,830′ N, 11° 2,602′ Ø (skjær nord i Rognhavn) 

12. 58° 59,822′ N, 11° 2,437′ Ø (skjær i Rognhavnbukta) 

13. 58° 59,769′ N, 11° 2,316′ Ø (i sjøen i Kaffebukta) 

14. 58° 59,727′ N, 11° 2,340′ Ø (odde syd i Kaffebukta). 

k) Gylteholmene/Smalsund, innenfor en linje trukket mellom posisjonene 

1. 58° 59,407′ N, 11° 3,630′ Ø (østligste odde på Stormon) 

2. 58° 59,433′ N, 11° 3,858′ Ø (i sjøen nord for Mellom og Østre Gylteholmen) 

3. 58° 59,377′ N, 11° 3,980′ Ø (i sjøen nordøst for Østre Gylteholmen) 

4. 58° 59,271′ N, 11° 3,897′ Ø (i sjøen utenfor skjær sydøst for Østre Gylteholmen) 

5. 58° 59,161′ N, 11° 3,779′ Ø (i sjøen sydøst for Havkattskjær) 

6. 58° 59,107′ N, 11° 3,514′ Ø (i sjøen syd for nordre Sekkeskjæra) 

7. 58° 59,203′ N, 11° 3,155′ Ø (sydvestre odde på Stormonhue). 

l) Tisler/Møren, innenfor linjer trukket mellom posisjonene: 

1. 58° 58,637′ N, 10° 57,712′ Ø (båe sydøst for Hestebukta) 

2. 58° 58,890′ N, 10° 58,398′ Ø (i sjøen syd for Møren) 

3. 58° 58,991′ N, 10° 58,515′ Ø (i sjøen sydøst for Møren) 

4. 58° 59,069′ N, 10° 58,551′ Ø (i sjøen øst for Møren)



5. 58° 59,110′ N, 10° 58,524′ Ø (i sjøen øst for Møren) 

6. 58° 59,142′ N, 10° 58,379′ Ø (i sjøen nordøst for Møren) 

7. 58° 59,163′ N, 10° 58,222′ Ø (i sjøen nord for Møren) 

8. 58° 59,145′ N, 10° 58,138′ Ø (i sjøen nordvest for Møren) 

9. 58° 59,262′ N, 10° 57,786′ Ø (båe øst for Store Ølbergholmen) 

10. 58° 59,279′ N, 10° 57,684′ Ø (i sjøen øst for Store Ølbergholmen) 

11. 58° 59,306′ N, 10° 57,663′ Ø (i sjøen nordøst for Store Ølbergholmen) 

12. 58° 59,326′ N, 10° 57,584′ Ø (i sjøen nord for Store Ølbergholmen) 

13. 58° 59,322′ N, 10° 57,465′ Ø (i sjøen nordvest for Store Ølbergholmen) 

14. 58° 59,295′ N, 10° 57,430′ Ø (i sjøen vest for Store Ølbergholmen) 

15. 58° 59,270′ N, 10° 57,097′ Ø (båe vest for Lille Ølbergholmen) 

16. 58° 59,218′ N, 10° 56,950′ Ø (i sjøen vest for Flatskjær) 

17. 58° 58,969′ N, 10° 56,650′ Ø (båe vest for Hytteholmen) 

18. 58° 58,711′ N, 10° 56,759′ Ø (Kilholmens sydvestre odde) 

19. 58° 58,537′ N, 10° 57,031′ Ø (i sjøen utenfor skjær vest for Kløveren) 

20. 58° 58,481′ N, 10° 57,331′ Ø (i sjøen syd for Kløveren) 

21. 58° 58,480′ N, 10° 57,512′ Ø (i sjøen sydøst for Kløveren) 

§ 2. (unntaksbestemmelse) 

Forskriften gjelder ikke for 

a) forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og ambulansefartøyer, 

b) fartøyer med lege om bord, 

c) fartøyer i sjøredningstjenesten, 

hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget. 

Fartøyer som nevnt i første ledd, skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller 

oppdraget. 

§ 3. (dispensasjon) 

Kommunestyret kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet 

søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller 

på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer, herunder badende, andre fartøyer, farvannets 

strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg eller omgivelsene for øvrig. 

Dispensasjon skal gjøres tidsbegrenset. 

Kommunestyret kan delegere myndighet etter første ledd til havnestyret. 

Innvilgelse eller avslag på søknad om dispensasjon kan påklages. Kystverkets hovedkontor er klageinstans for 

vedtaket truffet av kommunestyret eller havnestyret. 

§ 4. (straffansvar) 

Overtredelse av forskriften, herunder enkeltvedtak gitt i medhold av den, straffes med bøter etter lov 17. april 

2009 nr. 19 om havner og farvann § 62 for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelse. 

§ 5. (ikrafttredelse) 

Forskriften trer i kraft 1. juni 2011. 


Forskrift om endring i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 470, Hvaler kommune, 

Østfold 

Hjemmel: Fastsatt av Hvaler formannskap 24. mars 2011 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og 

innsjø § 4 første ledd, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann m.v. § 13 første ledd bokstav a. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 3. 

mai 2011 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 

14.40. 

I 

Forskrift 14. mars 2008 nr. 294 om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 470, Hvaler kommune, Østfold 

endres slik: 


5 knop er høyeste tillatte fart i perioden 1. juni til 31. august i følgende farvann: 

a) I Holtekilen avgrenset av en linje fra nordspissen av Koltorpneset (posisjon 59° 2,83′ N, 011° 3,54′ Ø) mot 

nordvest til skjær/halvøy nord for Sildevika (posisjon 59° 2,91′ N, 011° 3,45′ Ø). 

b) I Romsundet avgrenset av en linje fra Romsungen (posisjon 59° 3,62′ N, 011° 4,88′ Ø) til nærmeste odde øst 

på Kirkøy (posisjon 59° 3,65′ N, 011° 4,79′ Ø) og en linje fra Kjennvikholmenes vestre punkt (posisjon 59° 

2,96′ N, 011° 3,90′ Ø) til odden Kuhaugen på Kirkøy (posisjon 59° 2,99′ N, 011° 3,78′ Ø).



c) I Edholmen/Stafsengkilen avgrenset av en linje fra Edholmens nordligste punkt (posisjon 59° 5,10′ N, 011° 

4,29′ Ø) over Røsholmungen (posisjon 59° 5,15′ N, 011° 3,98′ Ø) til Røsholmens nordøstlige odde (posisjon 

59° 5,19′ N, 011° 3,71′ Ø), og en linje fra Kongstangens sydligste punkt på Røsholmen (posisjon 59° 4,66′ N, 

011° 3,72′ Ø) over Vaskekluten til Kirkøy (posisjon 59° 4,65′ N, 011° 3,46′ Ø). 

d) I Bølingshavn avgrenset av en linje fra Skipholmens østre odde (posisjon 59° 3,60′ N, 010° 59,99′ Ø) rett øst 

til Kirkøy (posisjon 59° 3,60′ N, 011° 0,07′ Ø) og en linje fra odde vest for Bukta på Kirkøy (posisjon 59° 

3,42′ N, 010° 59,94′ Ø) rett nord forbi Bakkeskjær til Skipholmens sydligste punkt (posisjon 59° 3,54′ N, 010° 

59,94′ Ø). 

e) I Makøsundet avgrenset av en linje fra Bråteholmens nordvestre odde (posisjon 59° 2,68′ N, 011° 6,88′ Ø) mot 

nordvest til nærmeste odde på Nordre Sandøy (posisjon 59° 2,73′ N, 011° 6,75′ Ø) og en linje fra 

Bråteholmens vestligste punkt (posisjon 59° 2,49′ N, 011° 6,81′ Ø) mot vest-sørvest til nærmeste odde på 

Nordre Sandøy (posisjon 59° 2,44′ N, 011° 6,69′ Ø). 

f) I Lisundet avgrenset av en linje fra Sandholmens nordøstlige odde (posisjon 59° 4,63′ N, 010° 57,40′ Ø) rett 

øst til odde sørvest på Løperen (posisjon 59° 4,64′ N, 010° 57,53′ Ø) og en linje fra Store Ingerholmens 

nordøstlige odde (posisjon 59° 5,14′ N, 010° 57,67′ Ø) rett øst til Løperen (posisjon 59° 5,14′ N, 010° 57,74′ 

Ø). 

g) I Ødegårdskilen avgrenset av en linje fra østre odde på landtunge øst for riksvei 108 (posisjon 59° 6,89′ N, 

010° 54,77′ Ø) mot sydøst til nærmeste odde på østsiden av kilen (posisjon 59° 6,83′ N, 010° 54,95′ Ø). 

h) I Skjelsbusundet avgrenset av en linje som følger riksvei 108 fra Vesterøy (posisjon 59° 5,90′ N, 010° 55,05′ 

Ø) til Spjærøy (posisjon 59° 5,87′ N, 010° 55,13′ Ø) og en linje fra molonokken i Kjellvika (posisjon 59° 4,49′ 

N, 010° 53,33′ Ø) rett vest til odde på Vesterøy (posisjon 59° 4,49′ N, 010° 53,19′ Ø). 

Forskriften trer i kraft 1. juni 2011. 


II 

Forskrift om endring i forskrift for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2008–2012, Buskerud 


mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16 og lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 

18. januar 2011, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk § 2. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. 

I 

I forskrift 2. april 2008 nr. 346 for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2008–2012, Buskerud gjøres 

følgende endring: 


Det er tillatt å fiske anadrome laksefisk i følgende vassdrag i de angitte tidsrom: 

Vassdrag Tidsrom 

Drammenselva 

Opp til Hellefoss 15. mai–30. september 

Hellefoss til Døvikfoss 15. mai–31. oktober 

Lierelva 15. mai–15. september 

Åroselva 15. mai–15. september 

Numedalslågen (Kongsberg kommune) 10. juni–15. september 



II 

Forskrift om endring i forskrift om fiske etter laks, sjøørret og innlandsfisk, Telemark 




I forskrift 8. april 2008 nr. 1665 om fiske etter laks, sjøørret og innlandsfisk, Telemark gjøres følgende endring: 

I




Det er åpnet for fiske etter laks og sjøørret i følgende anadrome vassdrag innenfor oppgitte tidsrom og 

avgrensinger: 

Pkt. Område Tidsrom (fra og med 

– til og med) 

Andre avgrensinger 

a Skiensvassdraget fra sjøen 1 til Skotfoss, 1. juni–1. august I tidsrommet fra kl. 22.00 til 07.00 er alt 

herunder Leirkup, Falkumelva og Bliva 

fiske forbudt. 

(Bøelva) 

Døgnkvoten er 2 laks/sjøørret. 

I fredningsområder nevnt i § 4 er alt fiske 

forbudt hele året. 

b Skiensvassdraget fra utløp i Norsjø 2 til; 

Oterholtfossen i Bøelva Bråfjorden i 

Sauarelva Ulefossen i Eidselva – fra utløp 

i Heddalsvannet 2 1. juni–30. september Døgnkvoten er 2 laks/sjøørret. 

I fredningsområder nevnt i § 4, er alt fiske 

til; Omnesfossen i 

Heddøla Tinnfossen i Tinnåa 

forbudt hele året. 

c Herreelva til Kongens Dam og Siljantjenna 1. juni–15. september I tidsrommet fra kl. 22.00 til 07.00 er alt 

fiske forbudt. 

Døgnkvoten er 2 laks/sjøørret 

d Åbyelva til Kverndammen 1. juni–1. august 

e Kammerfosselva til dammen ved 

Kammerfoss 

1. juni–1. august 

1 Frednesbrua markerer skille mellom sjø og vassdrag. 

2 Bestemmelsene for elvestrekningene gjelder til og med en sone på 100 meter ut i Norsjø og Heddalsvannet. 

I øvrige anadrome vassdrag i fylket er det ikke tillatt å fiske på elve- eller bekkestrekning hvor det går laks eller 

sjøørret. Laks og sjøørret som fanges utenfor lovlig fisketid skal straks settes ut igjen. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, 

Vestfold 




I 

I forskrift 15. mars 2010 nr. 686 om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold gjøres 



I følgende vassdrag er det tillatt å fiske både laks og sjøørret i angitte tidsrom. 

Numedalslågen (fra utløpet i sjø til 

og med Holmsfoss) 1 

Larvik kommune 15. mai–20. august 

Numedalslågen (oppstrøms Larvik og Lardal kommuner 10. juni–31. august 

Holmsfoss) 1 

Hagenesvassdraget Larvik, Sandefjord og Andebu 

kommuner 

1 Døgnkvote på 2 laks pr. fisker, årskvote på 7 laks pr. fisker. 

15. august–10. oktober 

I følgende vassdrag er det tillatt å fiske sjøørret i angitte tidsrom. Laks som fanges må straks settes ut igjen, 

unntatt oppdrettslaks. 

Bergselva Larvik kommune 1. juni–15. september 

Aulivassdraget (Dalselva, Storelva Tønsberg, Re, Andebu, Stokke og 1. juni–30. september 

og Merkedamselva) 

Holmestrand kommuner 

Sandevassdraget Sande kommune 1. juni–30. september 

Selvikvassdraget Sande kommune 1. juni–30. september



Fiske etter innlandsfisk følger fisketidene for anadrom fisk, jf. § 34 i lakse- og innlandsfiskeloven. I følgende 

vassdrag åpnes det i tillegg for fiske etter innlandsfisk i angitte tidsrom. Laks og ørret som fanges i denne perioden 

må straks settes ut igjen, død eller levende. 

Aulivassdraget (Dalselva, Storelva Tønsberg, Re, Andebu, Stokke og 1. april–31. mai 

og Merkedamselva) 

Holmestrand kommuner 

Sandevassdraget Sande kommune 1. april–31. mai 

§ 5 første ledd bokstav b skal lyde: 

b. Tidsrom 

– Fisketiden for flåte, gip, mælkast og teine er fra og med uke 27 til og med uke 32, fra mandag kl. 18.00 

til torsdag kl. 18.00. 

– Fisketiden for drivgarn er fra og med uke 27 til og med uke 30 én kveld i uka, fra onsdag kl. 19.00 til 

torsdag kl. 01.00 (6 timer). 



II 

Forskrift om endring i forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Oslo og 

Akershus 




I 

I forskrift 26. mai 2008 nr. 1684 om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Oslo og Akershus 

gjøres følgende endring: 


Det er tillatt å fiske anadrome laksefisk i følgende vassdrag innenfor de angitte tidsrom. Fisketiden er fra og med 

angitt dato til og med angitt dato. 

Vassdrag Kommune Tidsrom 

Askerelva Asker 1. juli–30. september 

Sandvikelva Bærum 15. juni–30. september 

Lysakerelva Bærum/Oslo 1. juli–30. september 

Ljanselva Oslo 1. august–30. august 

Gjersjøelva Oslo/Oppegård 15. juni–30. juni og 

15. juli–30. september 

I øvrige vassdrag er fiske etter innlandsfisk og anadrome laksefisk ikke tillatt i den delen av vassdraget som fører 

anadrome laksefisk. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag 2010–2014, Møre og 

Romsdal 

Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 1. april 2011 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 

(naturmangfoldloven) § 15 og § 16 og lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 18. januar 

2011, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk § 2. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. 

I 

I forskrift 15. februar 2010 nr. 684 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag 2010–2014, Møre og Romsdal 

gjøres følgende endringer: 


I følgjande vassdrag i Møre og Romsdal er det tillate å fiske anadrome laksefisk i tidsrommet:



Fisketid 1. juni–15. september: 

Vassdrag Kommune Merknad 

Rauma Rauma Ikkje opna for fiske etter sjøaure 

Fisketid 1. juni–31. august: 


Surna Surnadal og Rindal 

Eira/Eikesdalsvatnet/Aura Nesset Ikkje opna for fiske etter sjøaure i juni 

Driva Sunndal Ikkje opna for fiske etter sjøaure i juni 

Litledalselva Sunndal 

Usma Sunndal 

Batnfjordelva Gjemnes 

Henselva (Isa/Glutra) Rauma Ikkje opna for fiske etter sjøaure 

Innfjordelva Rauma Ikkje opna for fiske etter sjøaure 

Istra Rauma Ikkje opna for fiske etter sjøaure 

Stordalselva Stordal 

Korsbrekkelva Stranda 

Fisketid 15. juni–15. august: 


Åheimselva Vanylven 

Bondalselva Ørsta Ikkje opna for fiske etter sjøaure 

Vikelva (Bjørke) Ørsta 

Strandaelva Stranda 

Valldalselva Norddal 

Norddalselva Norddal Ikkje opna for fiske etter sjøaure 

Eidsdal Norddal 

Hildreelva Haram 

Måna Rauma 

Bævra Surnadal 

Toåa Surnadal 

Sylte/Moaelva Fræna 

Istadelva Molde 

Øyraelva Volda 

Vikelva Sykkylven 

Velledalselva Sykkylven 

Vaksvikelva Ørskog Ikkje opna for fiske etter sjøaure 

Todalselva/Aure Aure 

Fisketid 15. juni–31. juli: 


Baelva Averøy 

Bådalselva Averøy 

Søya Surnadal 

Vassgårdselva Eide 

Oselva Molde 

Solnørelva Skodje 

Ørskogelva Ørskog Ikkje opna for fiske etter sjøaure 

Visa Nesset 

Tressa Vestnes 

Skorgeelva Vestnes 

Tennfjordelva Haram 

Tafjordelva Norddal 

Barstadvikelva Ørsta Ikkje opna for fiske etter sjøaure 

Storelva (Søre Vartdal) Ørsta Ikkje opna for fiske etter sjøaure 

Ørstaelva Ørsta 

Aureelva Sykkylven Ikkje opna for fiske etter sjøaure 

Oselva (Syvde) Vanylven



Fisketid 15. desember–15. september: 

Vassdrag Kommune 

Hinnåa Smøla 

Fuglevågvassdraget Smøla 

Hopenvassdraget Smøla 

Roksvågelva Smøla 

Leirvikbekken Smøla 

I følgjande vassdrag er det ikkje opna for fiske: 

Vassdrag Kommune 

Haddalselva Hareid 

Storelva (Nordre Vartdal) Ørsta 

Norangsdalselva Ørsta 

Kilselva (Bjørkedalsvassdraget) Volda 

Fyrdselva (Austefjord) Volda 

Vågselva Sande 

Norddalselva Vanylven 

Hustadelva Fræna 

I alle andre vassdrag med anadrome laksefisk i Møre og Romsdal er det tillate å fiske i perioden 15. juni–15. juli. 


Det er berre tillate å fange anadrome laksefisk som er minst 35 centimeter. 

I Driva, Litledalselva, Usma, Batnfjordelva er fiske etter sjøaure forbode frå kl. 24 til kl. 06 neste dag. Det er 

forbode å fiske med mark i Driva i august og elles i sesongen i sone 1, 2 og 3, i Litledalselva i august og ut sesongen 

nedstrøms bru over Riksveg 62. I Surna er markfiske forbode i august. 

I Driva i Sunndal kommune gjeld døgnkvote på 2 sjøaure pr. fiskar. Laks er ikkje inkludert i kvotereguleringa. 

Når 2 sjøaure er tekne, skal alt fiske ta slutt. 

I Surna i Surnadal kommune gjeld kvote på 1 laks pr. døgn, 2 pr. veke og 4 pr. sesong og døgnkvote på 1 sjøaure 

pr. fiskar. Holaks er freda i august og fanga fisk gjenutsettes. 

I vassdrag utan kvote fastsett av elveeigarlag/grunneigarlag eller liknande fora etter fleirtalsvedtak, gjeld ein 

døgnkvote på 2 laks og 2 sjøaure pr. fiskar gjennom heile sesongen. 

Det gjeld inga døgnkvote for laks i vassdrag med lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Heller ikkje for fiske etter 

rømt oppdrettsfisk, sjå § 4. 



II 

Forskrift om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Bjerkreim kommune, Rogaland 

Hjemmel: Fastsatt av Bjerkreim kommune ved driftsutvalget 11. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt 

(viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. 

I 

Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Bjerkreim kommune. 

II 

Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse 

Hele kommunen Elg: Minsteareal Hjort: Minsteareal Rådyr: Minsteareal Bever: 

10 000 3 000 500 Minsteareal/vannlengde 

* 

* Bjerkreim kommune ønsker foran hver jaktsesong å fatte vedtak om fellingskvote fordelt på tellende vannlengde eller areal (jf. § 5). 

III 

Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Bjerkreim kommune i forskrift 4. 

mai 2001 nr. 529 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Bjerkreim, Sandnes, Stavanger, Haugesund, Hå, 

Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Rennesøy, Bokn, Tysvær og 

Karmøy kommuner, Rogaland.




Forskrift for Nesgutu dressurområde for hund, Nittedal kommune, Akershus 

Hjemmel: Fastsatt av Nittedal kommunestyre 2. mai 2011 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 9, bokstav e. 


§ 1. Formål 

Formålet med forskriften er å opprette et område i Nittedal kommune hvor hunder kan slippes løs for trening og 

dressur uavhengig av gjeldende båndtvangsbestemmelser. 

§ 2. Arealavgrensning 

Dressurområdet ligger på eiendommen Nesgutu gård, gnr. 35, bnr. 3 og dekker et areal på ca. 63 mål. Grensene 

for området går fram av kart i målestokk 1:5000 (vedlegg 1). De nøyaktige grensene for dressurområdet er avmerket 

med gjerde. Nittedal og Hakadal skog-, jakt- og fiskeforening er ansvarlig for skilting og informasjon i området. 

§ 3. Tillatt bruk av området, forvaltning og regulering 

All bruk av området skal skje i henhold til vedlagte reglement for Nesgutu dressurområde (vedlegg 2). 

Jakthundtrening på levende vilt er ikke tillatt. 

Området skal beites ned to omganger i løpet av sommerhalvåret: 

– Dersom området ikke er nyttet til beite før 1. juni, skal tidsrommet 1. juni–15. juni avsettes kun til beiteformål. 

– Dersom området ikke er nyttet til beite og beitet ned ultimo juli måned og før 1. august, skal tidsrommet 1. 

august–15. august avsettes kun til beiteformål. 

Bruken skal ikke skje i strid med annen lovgivning. 

§ 4. Tidsbegrensning for bruk av området 

Området tillates brukt til generell hundedressur i perioden 1. april 2011 – 20. august 2015, mellom kl. 07.00 og 

22.00. 

§ 5. Sanksjoner 

Ved overtredelse av reglene kan Nittedal kommune bortvise fører for kortere eller lengre tid. 


Denne forskriften trer i kraft straks den er kunngjort i samsvar med forvaltningslovens § 38. 

Vedlegg 1 

Vedlegg 2 

Regler for bruk av Nesgutu dressurområde for hund 

Enhver som tar med hund inn på dressurområdet har akseptert reglene som gjelder for området. 

Området er kun tillat brukt av innehaver av treningskort. Hunder som slippes løs skal ha gyldig sauerenhetsbevis. 

Aggressive hunder tillates ikke sluppet løs på området. Tisper med løpetid har bare adgang så lenge det ikke er andre 

hunder på området. Det er et generelt krav at fører må ha slik kontroll over hunden at han kan kalle den inn og 

forhindre at den går utenfor området. 

Området er åpent for trening fra og med 1. april og til og med 20. august. Dog kan det først åpnes når kommunal 

tillatelse foreligger. Trening kan foregå fra kl. 07.00 til kl. 22.00. 

Området er avgrenset av et gjerde med porter. All adkomst til og fra området skal skje gjennom hovedporten. Løs 

hund utenfor gjerdet er ikke tillatt. Det er ikke tillatt å etterlate hund uten fører på området. All hundeavføring du ser 

på området plikter du å plukke opp og kaste på anvist sted eller ta med hjem. 

Ved ankomst til området skal man skrive seg inn i loggboka. Der skriver man førers navn, hunderase, klokkeslett 

og brikke nummer. Fører tar med seg ledig(e) brikke(r) ut på området. Brikken(e) skal bæres synlig. Maks 5 løse 

hunder samtidig, en brikke per hund, maks 3 løse hunder per fører. Maks slipptid per fører 60 minutter. Ved avsluttet 

treningsøkt noteres klokkeslett ut av området i loggboka og brikken(e) legges i postkassa. 

På Nesgutu gård kan parkering av bil bare skje på anvist plass. Ved alt opphold på Nesgutu gård skal vi plukke 

opp avføringen etter hundene våre og kaste den på anvist sted eller ta den med hjem. 

Bruker plikter å melde uregelmessigheter til leder av jaktutvalget i Nittedal og Hakadal Skog-, Jakt- og 

Fiskeforening. 

Fører av hund er selv ansvarlig for hunden og dens adferd i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning. 

Ved overtredelse av reglene kan fører bortvises for kortere eller lengre tid.




Forskrift om godkjenning av Åndalsnes som typisk turiststad, Rauma kommune, Møre og Romsdal 

Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 3. mai 2011 med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 

sjette ledd. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. 

Åndalsnes i Rauma kommune skal reknast som typisk turiststad i perioden 1. mai til 30. september iht. lov 24. 

februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 nr. 4. 

Forskrifta tar til å gjelde straks. 


Forskrift om opphevelse av forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Steigen kommune, 

Nordland 

Hjemmel: Fastsatt av Statens Landbruksforvaltning 5. mai 2011 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast 

eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 

1479. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. 

I 

Forskrift 23. juni 1998 nr. 649 om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Steigen kommune, Nordland oppheves. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense 

sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Skjervøy kommune, Troms 

Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 11. mai 2011 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 


akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. 

I 

I forskrift 13. mai 2009 nr. 506 om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs 

lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Skjervøy kommune i Troms gjøres følgende endringer: 


Bekjempelsesområdet etablert omkring lokalitetene Storelva og Sommerfjøssletta er opphevet og innlemmet i 

overvåkingsområdet. 

§ 2 tredje ledd oppheves. 

§ 2 fjerde ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde: 

Overvåkingsområdet avgrenses 

– i nord av rette linjer i havet mellom Skuta (34W 49239 778975) på Arnøy, et punkt i havet (34W 49655 

778975) rett øst for skuta, og Kveitvikan (34W 49627 777885) øst på Laukøy, 

– i øst av en rett linje i havet mellom nordspissen av Skjervøy (34W 49985 777285) og Nova (34W 49730 

777679) på Laukøy, 

– i sør av en rett linje over Skattøyrsundet mellom Perlarsneset (34W 496302 7766346) på Kågen og Sandøyra 

(34W496984 7766687) på Skjervøy 

– i sørvest av rette linjer i havet mellom Haugnes (34W483 599 7769548) på Arnøy, Skagodden (34W 486008 

7764979) på Vorterøy og Steinbakken (34 W 489618 7765262) på Kågen. 

§ 2 femte og sjette ledd blir nytt fjerde og femte ledd. 

Kapittel II. Tiltak i bekjempelsesområdet oppheves. 

Vedlegg erstattes av vedlegg til denne forskrift. 


II



Vedlegg: 


Forskrift om endring i forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende fra og med 1999 til og 

med 2010, Kautokeino kommune, Finnmark 

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 11. mai. 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 

§ 15 pkt. 2, jf. forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 

31. mars 2012. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. 

I 

I forskrift 14. april 2010 nr. 529 om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende fra og med 1999 til og med 2010, 

Kautokeino kommune, Finnmark gjøres følgende endringer: 

Tittelen skal lyde: 

Forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende fra og med 2011 til og med 2012, Kautokeino kommune, 

Finnmark. 


Vårjakten avgrenses til områdene langs følgende vann og vassdrag i Kautokeino kommune: 

1) Calbmejavri, Luovosjavri, Luovosluoppal, Aidejavri og Lahppojavri 

– Kautokeinoelva på strekningen fra brua ved Økseidet til Suophatjohka-munningen, fra Labbesuolo nord 

for Kautokeino kirkested til Kautokeinoelva Lahppojohka-munningen (unntatt Mieronjavvi), fra 

Habatguoika til Mazejohka-munningen og fra Cievramielli i nedre Maze til Heastanjarga i Latnetjavri. 

2) Sihccasaiva, Roggeluoppal ved Galaniito og Raggesluoppal. 


Jakttiden er inntil 10 dager innenfor tidsrommet fra og med 15. mai til og med 10. juni. 

Finnmarkseiendommen/Finnmàrkkuopmodat i samarbeid med Kautokeino kommune fastsetter endelig jakttid som 

kunngjøres før jakttidsstart. 

Kautokeino kommune kan fastsette døgnreguleringer. 

Forsøksordningen varer frem til avsluttet vårjakt 2012.





II 

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 10, freding av 

Movatna naturreservat, Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane 

Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturvern 29. mars 2011 med heimel i delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. 


kl. 14.05. 

I 

I forskrift 18. juni 2004 nr. 941 om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 10, freding av Movatna 

naturreservat, Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane blir det gjort følgjande endring: 


Reservatet gjeld følgjande gnr./bnr.: 128/1, 128/2, 128/3, 128/4, 128/5, 128/6, 128/7, 128/8, 129/1, 129/2, 129/3, 

129/4, 129/5, 129/6, 129/7, 129/8, 129/9, 129/10, 129/11, 129/12, 129/13, 129/14, 129/15, 129/16, 129/17 i Vågsøy 

kommune. 

Reservatet dekkjer eit totalareal på 2963 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 

1:10 000 dagsett Direktoratet for naturforvaltning mars 2011. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkast i 

marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. 

Kartet og fredingsforskrifta er tilgjengeleg i Vågsøy kommune, hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fylke, i 

Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 

Forskrifta trer i kraft straks. 


II 

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 2, fredning av Rossefjellet 

naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 30. april 2011 med hjemmel i delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 

3. november 1988 nr. 4324, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77. Kunngjort 19. mai 2011 

kl. 14.05. 

I 

I forskrift 10. juni 2005 nr. 565 om verneplan for barskog, vedlegg 2, fredning av Rossefjellet naturreservat, 

Grimstad kommune, Aust-Agder blir det gjort følgende endring: 


Det fredete området berører følgende gnr./bnr. i Grimstad kommune: 

100/7, 100/9, 100/16,17, 102/4, 103/1, 104/1,5, 104/2,3, 104/4, 104/6, 104/7,8, 104/9, 104/10, 104/11,13,21. 

Reservatet dekker et totalareal på ca. 1246 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 

1:7 500 datert Direktoratet for naturforvaltning april 2011. 

De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Verneforskriften med kart oppbevares i Grimstad kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Direktoratet for 

naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 



II 

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Enebakk kommune, Akershus 

Hjemmel: Fastsatt av Enebakk kommunestyre 9. mai 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. 

§ 1. Formål 


brenning og brenning av avfall i småovner. Enebakk kommune ønsker gjennom forskriften å legge til rette for en 

bedre avfallshåndtering gjennom økt materialgjenvinning og energiutnyttelse.




Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor boligområder i kommunen. 




b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet eller 

fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 

c) Boligområder: Byggeområde for boliger, jf. plan- og bygningsloven § 20–4, første ledd, nr. 1. 





a) Åpen brenning på grillinnretninger, kaffebål og utepeiser. 

b) Brenning av ved og ubehandlet trevirke i vedovn. Brenning av impregnert og malt trevirke er forbudt. 

c) Bruk av avispapir for opptenning i vedovn hjemme eller på hytta. Annet papir som papp, melkekartonger, 

magasiner med glanset papir og liknende skal leveres til resirkulering. 

Nevnte unntak jf. pkt. a, b, og c, fritar ikke noen for å vise aktsomhet etter forskrift om brannforebyggende tiltak 

og tilsyn. Det må ikke foretas brenning til slike tider og på slike steder at ilden lett kan spre seg, med mindre det er 

sørget for betryggende tiltak for å hindre spredning. 

Annen brenning i eller i nærheten av skogmark er forbudt uten brannsjefens tillatelse i tiden fra 15. april–15. 

september. 


Kommunens brannsjef kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. 

§ 7. Tilsyn 


§ 8. Klage 

Vedtak truffet av brannsjef i kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret, eller til 

fylkesmannen dersom vedtaket er fattet av kommunestyret. 

§ 9. Straff 

Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningslovens § 78. 




Forskrift for motorferdsel i utmark og på vassdrag, Kvam herad, Hordaland 

Heimel: Fastsett av Kvam heradsstyre 10. mai 2011 med heimel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 tredje ledd og 

§ 5. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. 


Denne forskrifta gjeld all motorferdsel i utmark og på vassdrag i Kvam herad. 

§ 2. Ferdsle på vatn og vassdrag 

Ferdsle med motorfartøy i samband med fiske samt transport av personar og utstyr er tillate på følgjande vatn og 

vassdrag i Kvam herad. 

Vatn over 2 km 2 : 

– Innsjøane Hamlagrøvatnet (Kvam sin del), Bjølsegrøvatnet og vassdraget beståande av Svartavatnet– 

Holmavatnet–Frostadvatnet. 

§ 3. Motortype og storleik 

Det er tillat å nytta bensindrevet motor med inntil 10 HK (hestekrefter). 

Det er tillat å nytta elektrisk påhengsmotor. 

§ 4. Hastigheitsreglar for motorfartøy 

Maksimal hastigheit vert sett til 10 knop, (1 knop tilsvarar 1,852 km/t). 


Når serlege grunner ligg føre, kan heradet, ved rådmannen, etter søknad dispensera frå reglane i denne forskrifta.



§ 6. Straff 

Brot på reglane i denne kommunale forskrift, eller medverknad til dette, vert straffa i høve til § 12 i 

motorferdsellova. 

§ 7. Verknadsfrist 

Denne forskrifta tar til å gjelda straks den er vedteken i Kvam heradstyre. 


Forskrift om endring i forskrift om skuddpremie på kråke, mink, rødrev og ravn, Leirfjord 

kommune, Nordland 

Hjemmel: Fastsatt av Leirfjord kommunestyre 11. mai 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 51. 


I 

I forskrift 13. oktober 2010 nr. 1347 om skuddpremie på kråke, mink, rødrev og ravn, Leirfjord kommune, 

Nordland gjøres følgende endringer: 


Skuddpremiesatsene i Leirfjord kommune er: 

– Kråke: kroner 50,– 

– Ravn: kroner 50,– 

– Rødrev: kroner 250,– 

– Mink: kroner 250,–. 

§ 5 oppheves. 



II 

Forskrift om minsteareal for hjort, Gulen kommune, Sogn og Fjordane 

Heimel: Fastsett av Gulen kommune, Hovudutval for plan- og utvikling 12. mai 2011, med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av 

vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. 

I 

Minsteareal for godkjenning av vald, fellingsløyve og grunnlag for fordeling av fellingskvote er: 

1. Driftsplanområde 1: Valda Indre Oppedal, Ytre Oppedal, Wergeland, Haugland og Brekke får 500 da. Resten 

av valda får 750 da. 

2. Driftsplanområde 2: Heile driftsplanområde får 750 da. 

3. Driftsplanområde 3: Valda Eide, Steine og Halsvik får 500 da. Dei andre valda på fastlandet får 750 da. Øyane 

får 1000 da. 

4. Driftsplanområde 4: Alle valda på fastlandet, Fonna og Hisarøy får 750 da. Resten av øyane i dette området 

får 1000 da. 

II 

Denne forskrifta trer i kraft straks. Forskrift 23. mai 2008 nr. 495 om minsteareal for hjort, Gulen kommune, 

Sogn og Fjordane vert oppheva frå same tid. 

Kartvedlegg




Forskrift om skjenke-, åpnings- og lukningstider for serveringssteder, Fredrikstad kommune, 

Østfold 

Hjemmel: Fastsatt av Fredrikstad bystyre 12. mai 2011 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 

(alkoholloven) § 4– 4 annet ledd. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. 

§ 1. Serveringssteder med skjenkebevilling skal holdes lukket mellom kl. 02.30 og kl. 08.00 fredag og lørdag og 

dager før hellig- og høytidsdager og mellom kl. 02.00 og kl. 08.00 resten av uken. 

I tiden 01.06. til og med 31.08 skal serveringssteder holdes lukket mellom kl. 03.00 og kl. 08.00 fredag, lørdag og 

dager før hellig- og høytidsdager. 

Overnattingssteder som avholder kurs, konferanser og lukkede selskaper kan holdes åpent fra kl. 08.00 til kl. 

03.00 fredag og lørdag. 

Skjenking som skjer ut over den ordinære lukningstid på slike steder, kan kun skjenke i lokaler som ikke er åpent 

for det vanlige publikum. 

Serveringssteder som ikke har skjenkebevilling som selger/serverer mat er unntatt fra åpnings- og 

lukningstidsbestemmelsene. 

§ 2. Uteservering følger åpnings- og lukningstiden som i § 1. 

Senest en halv time etter uteserveringens serverings-/skjenketid skal den være stengt og ryddet. 

§ 3. All skjenking av alkohol må opphøre senest en halv time før lukningstid. 

§ 4. Skjenking av brennevin kan tillates fra kl. 13.00 og følger deretter skjenketiden for øl og vin. 

§ 5. Kommunen kan, når særlige grunner tilsier det, fastsette særskilt lukningstid for det enkelte skjenkested. 

§ 6. Denne forskrift trer i kraft 12. mai 2011. Forskrift 12. februar 2009 nr. 176 om skjenke-, åpnings- og 

lukningstider for serveringssteder, Fredrikstad kommune, Østfold oppheves fra samme dato. 


Forskrift om endring i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark,vedlegg 26, 

fredning av Storkollen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark 

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 12. mai 2011 med hjemmel i delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, delegeringsbrev 3. 


kl. 14.05.



I 

I forskrift 30. juni 2006 nr. 819 om verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 26, fredning av 

Storkollen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark gjøres følgende endring: 


Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Kragerø kommune: 12/282, 13/1 og 13/82. 

Reservatet dekker et totalareal på ca. 47 daa. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2000, 

datert Miljøverndepartementet mai 2006. 

De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Forskriften med kart oppbevares i Kragerø kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Direktoratet for 

naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 



II 

Forskrift om opphevelse av forskrift om åpningstider for serveringssteder, Haugesund kommune, 

Rogaland 

Hjemmel: Fastsatt av Haugesund bystyre 18. mai 2011 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. 


Forskrift 1. oktober 2008 nr. 1592 om åpningstider for serveringssteder, Haugesund kommune oppheves med 

virkning fra vedtaksdato. 

Rettelser 

Det som er rettet er satt i kursiv. 

Nr. 1/2011 s. 54 (i forskrift 9. februar 2011 nr. 217 om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. 

og bestemmelser om betaling av gebyr, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag) 

Ved en inkurie ble gal versjon av § 7 kunngjort, den riktige skal lyde: 

§ 7. Gebyrer 

I medhold av forurensningslovens § 34 kan kommunen kreve gebyr fra abonnentene som omfattes av ordningen. 

Selv om abonnenten nekter tømming eller at det av en annen grunn ikke kan foretas skal det likevel svares gebyr. 

Abonnenten skal betale et årlig gebyr. Avgiftsplikt inntrer enten senest 6 måneder etter at utslippstillatelse er gitt, 

eller når det er gitt ferdigattest/brukstillatelse for avløpsanlegget. 

Gebyret graderes etter størrelsen på anlegget og fastsettes av kommunen selv, sammensatt av følgende 

gebyrelementer: 

a) Oppmøtepris – kr/anlegg (O) 

b) Tømming og behandling fra slamavskiller – kr/m 3 (P1) 

c) Tømming og behandling fra tett tank – kr/m 3 (P2) 

Årsgebyr beregnes slik: Årsgebyr = (O + (V x P)) x T, der O er oppmøtepris, V er tankvolum – minimum 4 m 3 , 

med tillegg for overskytende m 3 , P er tømme- og transportpris (P1 for slamavskiller, P2 for tett tank), T er 

tømmehyppighet jf. § 6.1. For årlig tømming vil T være 1, for tømming hvert andre år 0,5, og for tømming hvert 

fjerde år 0,25. 

Alle gebyr forutsetter at tømming skjer i etter fastsatte tømmeplan, eller som tilpasset tømming for tette tanker. 

I tillegg til ordinært årsgebyr for anlegget, skal det, hvor det er aktuelt, svares for følgende ekstratjenester: 

1. Vanskelig tilgjengelighet 50 % påslag på oppmøtepris – jf. § 5–1 tredje ledd 

2. Manglende klargjøring 100 % påslag på oppmøtepris – jf. § 5–2 første ledd 

3. Tømming utenom fastsatte tømmeplan 50 % påslag på oppmøtepris – jf. § 5–2 annet ledd 

4. Nødtømming 200 % påslag på oppmøtepris – jf. § 3 

Gebyrer for slamtømming med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. 

Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyrer gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om 

eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende. 

_______________________________ 

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2011-årgangen 

År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 

2011 1 54 Forskrift nr. 217 2


Avd I Lover og sentrale forskrifter 

Avd II Regionale og lokale forskrifter 

Utgiver: Justis- og politidepartementet 

Redaksjon: Stiftelsen Lovdata 

Returadresse: 

Lovdata 

Postboks 2016 Vika 

N-0125 Oslo 

Manuskripter for kunngjøring 

Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: 

Med E-post: ltavd1@lovdata.no for avdeling I 

ltavd2@lovdata.no for avdeling II 

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no). 

Med post: Norsk Lovtidend 

Postboks 2016, Vika 

0125 Oslo 

Bestilling av abonnement 

Med post: Samme adresse som over. 

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted. 

Norge Norden Verden 

Abonnement for 2011 koster Avd I kr 1375 kr 2055 kr 2850 

Avd. I og II kr 1730 kr 2980 kr 4200 

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no 

- også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. 

På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter. 

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer. 

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til: 

Lovdata 

Postboks 2016, Vika 

0125 Oslo 

Tlf. 23 11 83 00 

Fax 23 11 83 01 

E-post: lovtid@lovdata.no 

Xpress AS, Oslo. 06.2011. ISSN 0333-0761 (Trykt) 

ISSN 1503-8742 (Elektronisk) 

2011202

Hefte 2 2011 - Lovdata

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?