I siste utgave av Stetoskopet - Sykehuset Østfold

Informasjon til 

pasienten 

For mange er faktisk det 

første møtet med sykehuset, 

et brev i posten sIde 7 

dagkirurgi er 

fremtiden 

– I 2009 utførte Dagkirurgen 

5000 inngrep, sier 

Brit Marie Skjelin sIde 18 

Internmagasin for medarbeidere i Sykehuset Østfold · Nummer 4 oktober 2010 · www.sykehuset-ostfold.no 

Våre eplefavoritter 

Vi feirer eplets dag med 

fristende oppskrifter 

sIde 22 

stetoskopet 

Trim i team 

Motivasjonen øker når vi har noen å trene sammen med sIde 14

leder – Du skal ikke kaste svar 

– Du skal ikke kaste svar i hodet på en som ikke har spurt, heter det 

i et kinesisk ordspråk. Kunsten er altså å få noen til å spørre. 

I snitt tar vi i mot 123 pasienter i sengepostene og 715 pasienter 

på poliklinikkene hver eneste dag. Pasientene kommer for å få 

en undersøkelse, behandling eller for å få vite at det ikke er noen 

behandling. På veien får pasienten mye informasjon, som i beste 

fall blir oppfattet delvis, og som pasienten ikke alltid er i stand til å 

gjenfortelle. 

innhold småstoff 

FAg 

Forskning er hardt arbeid 

Har du tanker om å satse på 

forskningsarbeid, har vi gode råd side 4 

TEMA 

Får pasienten riktig informasjon? 

Vi gir pasienter mengder med informasjon, 

men skjønner de hva vi mener? side 7 

SØ INTERNT 

Trim for alle 

Bedriftidrettslagene i SØ tilbyr noe for enhver side 14 

SAMHANDLINg 

Nytt strategiorgan 

Overordnet samarbeidsutvalg - viktig 

for samspillet mellom kommuner og sykehus side 17 

Brokket borte på en time 

Dagkirurgi er effektivt og framtidsrettet 

og til pasientens beste side 18 

HELSE I HVER BIT 

Vi feirer eplets dag! 

Medarbeidere i SØ byr på sine favorittoppskrifter side 22 

NyTT SykEHuS 

Vi nærmer oss deadline 

Siste innspurt før forprosjektet leveres 

til Helse Sør-Øst side 24 

BLINkSkuDDET 

Fotografens ”Hopp i havet” 

Vinnerbildet til Frode Lerang har fanget 

inn den store frihet i det våte element side 26 

Så reiser pasienten hjem, snakker med familie og venner, egen 

lege og kanskje helsepersonell man kjenner. Mange ganger får man 

gode råd med på veien på bakgrunn av egne og andres erfaringer, 

”– Jeg har hørt om et tilfelle, og da gjorde de sånn..” Alt dette danner 

utgangspunkt for pasientens forståelse av informasjonen. 

Skriftlig informasjon er god å ha. Den kan leses på nytt og brukes 

som utgangspunkt for videre dialog. Vår pasientinformasjon er 

Sykehuset Østfolds forlengede informasjonsarm. Det er ikke du, 

Over i historien 

Det gamle administrasjonsbygget 

ved Sykehuset Østfold Sarpsborg 

er historie. Etter sommerferien er 

bygget jevnet med jorden. Nå er 

plassen asfaltert og blir et område 

med etterlengtede P-plasser. Bygget 

ble oppført mot slutten av 50-tallet. 

De første årene inneholdt bygget 

to leiligheter for overlege-familier. 

Senere ble det tatt i bruk som 

administrasjonsbygg for sykehuset i 

Sarpsborg. 

heller ikke din poliklinikk, sengepost eller avdeling, som gir ut 

denne informasjonen. Dette gjøres på vegne av Sykehuset Østfold. 

Den skal være av god kvalitet og være lett å forstå. 

De fleste mennesker ønsker å bli møtt, sett og hørt. Da kan 

man involvere seg, få oversikt og innsikt i situasjonen. Det sier 

pasientrettighetsloven at vi skal legge til rette for. En gammel 

regel sier at mangel på informasjon øyeblikkelig blir erstattet av 

desinformasjon. Hvis pasienten ikke vet, ikke forstår eller ikke har 

870 nye blodgivere 

Vervingen av nye blodgivere i 

samarbeid med Røde Kors gir 

resultater. Leder av Blodbanken i 

Sykehuset Østfold, Liv Klemsdal, 

forteller at det pr 1. september 2010 

er registrert 870 nye blodgivere. 

I tillegg har Blodbanken 660 givere 

som venter på å bli innkalt. Under 

Tur, kultur og teambygging 

Kolleger fra Sentrallaboratoriet i 

Sykehuset Østfold (SØ) har vært på 

studietur til Krakow. Begrunnelsen 

for reisen: felles opplevelser og 

felles kunnskap gjør den enkelte 

godt og gjør oss til enda bedre 

samarbeidspartnere. 

– For to år siden var vi i Verona 

og fikk overvære opera på Arena 

di Verona. Denne gangen ble det 

Krakow fordi en av kollegene er polsk 

og vi ønsket å lære og forstå mer 

om polsk historie og kultur. Vi fikk 

en unik anledning til å bruke henne 

som guide og tolk. Hennes grundige 

forberedelser og allsidige kunnskaper 

bidro til at vi fikk maksimalt utbytte 

av oppholdet, forteller Kristin Løes på 

vegne av gruppa. 

årets Momarkedet på Mysen fikk 

Blodbanken 158 nye givere i løpet 

av få dager. 

I hele 2009 ble det vervet 

totalt 734 blodgivere. 

– Deltagerne har lang fartstid 

ved laboratoriet i Askim. Vi har 

vært igjennom mange og store 

omorganiseringer sammen. Vi 

møtes hjemme hos hverandre, 

lager god mat sammen og har 

det hyggelig. Dette har vi fortsatt 

med selv om noen har byttet 

arbeidsplass og noen har blitt 

pensjonister. Opplevelser og 

minner fra en slik tur gir en ekstra 

inspirasjon, og næring til en god 

lagånd. Ulike fagfellesskap må 

finne sin form for sosial omgang. 

For oss er dette givende både 

for hver enkelt av oss og som 

teambygging, sier Løes. 

informasjon, må man lage egne forklaringer. Og 

fantasien tas i bruk, med usikkert resultat. Det 

blir det ikke god kvalitet av. 

I temasaken om pasientinformasjon får 

du mange gode råd. Det handler om å gi nok 

informasjon til at pasienten har kunnskap til å 

delta aktivt. Det handler om å ikke kaste svar... 

Anne Grethe erlandsen, ansvarlig redaktør og direktør kommunikasjon og samhandling i Sykehuset Østfold 

En gave som bevarer håret 

Kreftsykepleier Annye Lia, Anette Strømnes og seksjonsleder Elisabet Holm viser frem 

kjølehetta. 

Sykehuset Østfold har fått en gave som 

gjør at grupper med kreftpasienter kan 

bevare håret. Etter et sterkt engasjement 

fra Anette Strømnes og hennes venninne 

Ingunn Fossli skaffet de til veie hele 

190.000 kroner fra Julelotteriet til Lions i 

Fredrikstad og midler direkte fra klubben. 

Kvinnene har selv vært kreftpasienter 

og etterlyste tilbudet i Østfold. Fossli har 

fått behandlingen ved Ullevål sykehus. 

Gaven er en kjølehette som brukes når 

pasienten gis en behandling med en 

spesiell cellegift. Nedkjølingen hjelper til 

med å bevare håret. 

Maskinen som er den første i sitt slag i 

Østfold, er plassert på kreftpoliklinikken 

i Moss. 

Seksjonsleder Elisabet N Holm 

uttrykker glede over gaven. 

– Det er alltid traumatisk å miste 

håret. 

Hun understreker at behandlingen gis 

til pasienter som får sin andre runde med 

cellegiftkur. 

– Legene er positive til behandlingen, 

men vi vurderer individuelt hvem som 

skal gis behandling med kjølehetta. 

Tiden under hetta varer i ca 90 minutter 

utenom selve behandlingen. 

2 StetoSkopet oktober 2010 StetoSkopet oktober 2010 3

fAG slik bygges et forskningsprosjekt 

En nitid reise i tålmodighet 

og nettverksbygging 

Hva skyldes at enkelte personer får altfor få blodplater i blodet og kan oppleve 

spontane blødninger på alle deler av kroppen? Det er ikke mange i Norge som 

lider av idiopatisk trombocytopenisk purpura (Itp), men det er viktig å finne svaret 

på sykdomsgåten. 

Tekst og foto: Trond degnes 

Overlege Waleed Ghanima i Sykehuset 

Østfold (SØ) er levende opptatt av å finne 

løsningen på ITP. Han har en betydelig 

erfaring som forsker. I 2007 tok han doktorgrad. 

Hans studie har gitt muligheter for en 

mer effektiv behandling av pasienter med 

påvist lunge-emboli. Nå går han tungt inn 

i arbeidet for å forsøke og finne svaret på 

hvorfor blodplatene blir redusert så sterkt 

hos pasienter med ITP. 

Vi treffer Ghanima midt mellom pasientundersøkelser. 

I løpet av gårsdagen var 

15-16 pasienter innom. Flere står for tur før 

Ghanima tar med seg familien og reiser til 

USA for å lære enda mer om ITP og en ny 

medisins virkninger på pasientene. 

Langt lerret å bleke 

En forskningsstudie er ikke et arbeid som 

sys sammen i løpet av kort tid. Like mye 

som selve forskningen er et puslespill, er 

arbeidet med forstudien, kunnskapsinnhentingen, 

studiene og nettverkbyggingen et 

møysommelig arbeid. 

Overlege Ghanima er selv den første til 

å medgi at en forskningsstudie er et langt 

lerret å bleke. For 5-8 år siden dukket det 

opp en ny medisin som kanskje kunne være 

til hjelp for pasienter med ITP. Medisinen 

Rituximab ble i sin tid introdusert ved 

behandlingen av lymfekreft. Kunne denne 

medisinen ha god innvirkning på hemming 

av immunapparatet og dermed destruksjon 

av blodplatene? 

En stor studie ble satt i gang med Ghanima 

som leder. Han tok kontakt med den 

europeiske ITP-gruppen i Paris. Ghanima er 

klar på at internasjonal kontakt er viktig i alt 

forskningsarbeid. 

Det skulle vise seg at det nettverket han 

bygde opp var nyttig for å få det nødvendig 

antall pasienter med til studiet.. I dag er 36 

norske pasienter med i studien. I Frankrike 

har han fått med fem pasienter, i Tunis 40. 

Studien er nylig blitt godkjent i England, 

og Hammersmith er klar til å bidra med 10 

pasienter, forteller Ghanima. 

TIDkREVENDE. – Å bygge opp en forskningsstudie er meget tidskrevende, forsikrer overlege Waleed Ghanima. 

Et puslespill 

Som nevnt er forskningsstudien et nøysomlig 

puslespill for å få alt til å gå sammen. 

Ghanima nevner stikkordene: 

• Nettverk 

• Vitenskapelig støtteapparat 

• Statistikk 

• Databehandling 

• Monitorering 

• Randomisering 

• Komiteer av fagfolk 

• Papirarbeid/søknader 

• Økonomi 

– Jeg ble raskt klar over at det var helt avgjørende 

å ha kontakt med et internasjonalt 

nettverk av forskere. Alle måtte kjenne mye 

– Vitenskap er å skape viten 

– Har du en genuin interesse for å 

styrke faget ditt, har du en forsker 

i maven. Å skape viten om egen 

praksis er starten på forskning, 

sier forskningssjefen i Sykehuset 

Østfold, Morten Jacobsen. 

Forskningssjef Morten Jacobsen er glad for 

den interessen han merker i Sykehuset 

Østfold (SØ) for utvikling av fag. Som 

forskningssjef har han jevnlig kontakt med 

medarbeidere fra det klinisk arbeidet som 

går med planer om videre studier, doktorgradsarbeid 

eller en forskerkarriere. 

– Denne interessen er grunnlaget for 

å begynne på veien mot å produsere egen 

forskning. Dessuten er forutsetningen for 

forskning et levende fagmiljø. Der hvor 

kunnskapsgrensen går starter forskningsfronten, 

sier Jacobsen, som understreker at 

forskning er hardt arbeid. 

Bedre daglig drift 

Jacobsen understreker hvor viktig det er 

å fremelske forskningsinteressen. Klarer 

Sykehuset Østfold å opprettholde et godt 

forskningsmiljø, avler det en god drift i 

sykehuset. Men Jacobsen er klar på at det 

med dagens sykehusstruktur er viktig med 

nærkontakt mot gode forskningsmiljøer i 

Oslo Universitetssykehus. 

– Vi kan vise til begynnende felles miljøskapning 

mellom vår kirurgiske endokrine 

avdeling og Oslo Universitetssykehus/ 

Radiumhospitalet. Dette samspillet skaper 

et kunnskapsmiljø. Det samme erfarer vi 

til sykdommen. Den største utfordringen 

er kravet til studiekvalitet og finansiering. 

Derfor kommer vi heller ikke utenom god 

kjennskap til legemiddelindustrien, sier 

Ghanima, som selv i begynnelsen av juli var 

i Barcelona og presenterte de foreløbige resultater 

fra to andre studier – en ITP-studie 

og en trombose studie. 

Til uSA for ny kunnskap 

Men Waleed Ghanima vil videre. Gjennom 

sin nettverksbygging er han blitt kjent med 

den fremste forskeren på ITP i verden, nemlig 

James Bussel ved Weill Cornell Medical 

College i New York. Ghanima forteller at 

Trombopoietin er et nytt og spennende behandlingsalternativ 

for ITP. Den første trombopoietin 

ble registrert i USA for ca to år. 

med den kontakten som overlege Bente 

Kvenshagen har opprettet med Universitetet 

for Miljø og Biovitenskap på Ås, sier 

Morten Jacobsen, og legger til: – På denne 

måten legger vi stein på stein og bygger opp 

sterkere fagmiljøer. 

En prosessbedrift 

I sitt rådgivningsarbeid for unge forskere 

minner forskningssjefen om de muligheter 

som ligger i utviklingen av vårt nye sykehus. 

Det er en økende tendens til å la forskningen 

vise vei. 

– Det legges stor vekt på at klinisk arbeid 

utføres med minst mulig medisinsk variasjon. 

– Det som imidlertid er utfordringene 

med denne medisinen er at den ikke er uten 

bivirkninger. Undersøkelser viser at den 

fremkaller beinmark fibrose. Oppholdet i 

USA gir meg nå mulighet til å komme tettere 

inn i forskningsmiljøet rundt sykdommen og 

den nye medisinen og være med å undersøke 

bivirkningene, forteller Ghanima.og 

understreker: 

– Jeg ser fram til oppholdet i USA. Det vil 

gi meg mye ny kunnskap som jeg kan ta med 

meg hjem til Sykehuset Østfold og miljøet i 

Norge. Derfor er jeg også veldig glad for den 

forskningsstøtten som jeg har fått både fra 

Helse Sør-Øst og SØ, sier overlege Waleed 

Ghanima. 

Arbeidet i sykehuset blir på den måten 

lettere dokumenterbart, og vi får bedre styrbarhet. 

Derfor er det nødvendig å lete etter 

verktøy som støtter det kliniske arbeidet og 

sikrer kvaliteten. SØ blir som en prosessbedrift 

som bygger på god kompetanse, 

FoU-virksomhet og stor omsorg for produktet. 

Derfor er det en spennende vei for unge 

forskere i SØ å se til andre bedrifter innen 

prosessindustrien. Vi har mye å lære av 

hverandre og kompetanseutveksling mellom 

forskjellige miljøer er utviklende, sier 

forskningssjef Morten Jacobsen. 

OPPMuNTRER TIL FORSkNINg. Både forskningssjef Morten Jacobsen og prosjektleder IKT 2015 Øivind Riis er 

opptatt av forskningens plass i vårt nye sykehus. 


LØP FOR LIVET 

– FORDI NORGE TRENGER 30 000 NYE BLODGIVERE 

Johannes har sendt bamsen sin på tur. Fordi Johannes og 50 prosent av alle nordmenn 

trenger blodoverføring minst en gang i livet. Fordi Norge mangler 30 000 blodgivere. 

Gi liv, gi blod 

www.giblod.no 

Sjekk bilde at det ikke er uklart 

”er jeg syk?” 

”kan jeg få hjelp?” 

”Hva vil skje med meg?” 

Ingenting skaper større usikkerhet enn når sykdom rammer oss selv 

eller noen vi er glad i. For mange kan et enkelt ark med informasjon 

representere selve tryggheten. Men informasjon kan også skape 

utrygghet. 

temA 

pasientinformasjon 

Tenker vi over hvordan vi henvender oss til pasienten? Hvilke ord vi 

velger? Hva vi informerer om? Rett og slett, hvilke signaler vi sender ut? 

Les mer» 


temA pasientinformasjon 

Gir vi riktig 

informasjon? 

Hver uke deler vi i Sykehuset Østfold ut tusenvis av brosjyrer, brev og ark 

med pasientinformasjon. Beskrivelser av symptomer, diagnoser, behandling 

og mulige komplikasjoner. Det er ingen tvil om at vi vet hvor viktig det er med 

pasientinformasjon. Men forstår pasienten hva vi skriver? 

Tekst: Anne-Grete Melkerud 

Foto: Anne-Grete Melkerud, Hege Bongard, Berit Louise Palm 

Pasientrettighetslovens § 3-2. 

Pasientens rett til informasjon 

Pasienten skal ha den informasjon som 

er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand 

og innholdet i helse hjelpen. 

Pasienten skal også informeres om 

mulige risikoer og bivirkninger. 

Teksten i pasientrettighetsloven er 

tydelig; pasienten har rett til å få 

informasjon slik at hun kan sette seg 

inn i sin egen helsetilstand og slik at 

hun forstår hva slags helsehjelp hun 

får. Men hva vil det si? Holder det at 

vi kan dokumentere at pasienten har 

fått informasjon? Er vi sikre på at 

pasienten forstår innholdet? 

Det første møtet 

For mange pasienter er faktisk det 

første møtet med spesialisthelsetjenesten, 

et brev i posten. Brevet 

kommer etter at fastlegen eller andre 

Mona Larsen, leder i 

Brukerutvalget 

Helene 

Gulbrandsen, 

koordinator i 

Lærings- 

og mestringssenteret 

sykehuset samarbeider med, har 

henvist pasienten videre. 

– Spesialisthelsetjenesten representerer 

det ypperste av kvalitet når 

det gjelder pasientbehandling. Derfor 

er det veldig viktig å vise tydelig at 

sykehuset består av profesjonelle 

mennesker som tar vare på oss i alle 

ledd. Ofte er det lite som skal til for 

at pasienten føler seg respektert og 

sett, sier Mona Larsen, leder i Brukerutvalget 

i Sykehuset Østfold. 

Skal ha logo og fullt navn 

Pasientinformasjon sendes i posten, 

leveres direkte til pasienter og 

henges opp på vegger. Informasjonen 

lages i mange varianter. Brev med 

beskjed om timeavtale til forundersøkelse, 

operasjon og røntgen, brev 

om rett til helsehjelp og brev med beskjed 

om at henvisninger er mottatt. 

Noe informasjon lages i brosjyre- 

form. Det kan være generell informasjon 

om avdelingen, skriftlig veiledning 

til en bestemt pasientgruppe 

eller informasjon om pasientens 

rettigheter. 

Det lages også plakater med budskap 

til pasienter som henges opp på 

vegger i kontorer og sengeposter, og 

invitasjoner til kurs, åpne dager og 

mye mer. 

– I tillegg til å gi pasienten nødvendig 

informasjon, er den skriftlige 

pasientinformasjonen viktig for vårt 

omdømme. Pasientene skal føle seg 

trygge på at vi gir pasientbehandling 

av god kvalitet, og da må også den 

skriftlige informasjonen gi samme 

inntrykk. Det vil blant annet si at all 

pasientinformasjon som kommer fra 

oss skal ha sykehusets logo, og hvert 

brev som sendes til pasienten skal 

være signert med fullt navn, sier administrerende 

direktør Just Ebbesen. 

Ønsker å bli inkludert 

Mona Larsen i Brukerutvalget mener 

at mye av informasjonen fra sykehuset 

har blitt mer pasientvennlig de 

siste årene. 

– SØ har blitt gode på å fortelle 

pasienten tydelig når og hvor hun 

skal møte. Det er også veldig positivt 

at det står omtrent hvor lang tid undersøkelsen 

eller behandlingen tar. 

Det er lett å føle seg liten i møtet 

med en stor spesialisthelsetjeneste. 

Derfor er det viktig for oss som pasienter 

å føle oss inkludert, og det er 

så lite som skal til. Et godt eksempel 

er ordlyden i brevene fra mange av 

avdelingene i sykehuset, hvor det 

står ”Velkommen til …..” 

Flere enkle grep 

Lederen i Brukerutvalget har flere 

konkrete eksempler på enkle grep 

vi kan ta: 

• For det første er det viktig at det 

tydelig kommer fram hvor informasjonen 

kommer fra. Dukker det 

opp en innkalling på et brevark 

uten sykehusets logo, er det nok til 

at pasienten kan bli usikker. 

• Mange av brevene med tilbud om 

timeavtale i Sykehuset Østfold er 

bare underskrevet med initialer. 

Brevene blir veldig upersonlige og 

bidrar til at pasientene føler seg 

lite inkludert. 

• Det må komme tydelig fram hva 

som skal skje på sykehuset, og hva 

som skal undersøkes. Det holder 

ikke å få beskjed om at pasienten 

har fått time til MR-undersøkelse, 

uten at det står hvilken kroppsdel 

det er som skal undersøkes. 

• Hvis ordvalget gjør at informasjonen 

blir vanskelig å forstå eller er 

mangelfull, blir pasienten sittende 

igjen med mange spørsmål og føler 

seg ofte utrygg. 

Leter på nettet 

Hvis pasienter og pårørende ikke 

forstår informasjonen fra sykehuset, 

blir løsningen for mange å lete etter 

informasjon på internett. Et søk 

på nettet gir gjerne et vell av treff, 

og vrimmelen av informasjon fra 

legemiddelfirmaer, artikler fra seriøse 

tidsskrifter og pasienthistorier, 

skaper ofte stor usikkerhet. 

– Er informasjonen fra sykehuset 

tydelig nok, både den vi får muntlig 

og den skriftlige, vil vi ikke ha det 

samme behovet for å lete etter svar 

selv, sier Mona Larsen. 

Just Ebbesen, 

administrerende 

direktør 

“All pasientinformasjon 

som kommer 

fra Sykehuset 

Østfold skal 

ha sykehusets 

logo og være 

signert med 

fullt navn” 

Adm.dir. 

Just Ebbesen 

Involverer brukerne 

Sutur, trombose, pankreas, abscess. 

Helt vanlige ord for medarbeidere 

med helsefaglig bakgrunn, men forstår 

pasienten hva vi mener? 

– Å formidle den medisinske 

informasjonen på en forståelig måte 

til pasienten, er en viktig del av 

pasientbehandlingen. Det hjelper 

lite at pasienten har fått informasjon 

som hun ikke forstår. Vi ser at det er 

veldig nyttig å involvere brukerne 

når vi lager skriftlig pasientinformasjon 

som for eksempel invitasjoner 

til kurs for pasienter og pårørende. 

Da får vi raskt en tilbakemelding på 

om informasjonen er forståelig og 

om det er informasjon vi har utelatt 

som burde vært med, sier koordinator 

Helene Gulbrandsen i Lærings- 

og mestringssenteret i Sykehuset 

Østfold. 

Kort og godt? 

Sykehuset Østfold bruker en 

rekke forkortelser. Men er det 

sikkert at pasienten vet hva DPS, 

AMK og BUPP er? 



Er informasjonen forståelig? 

Informasjonen i pasientbrosjyrer / pasientinformasjon skal ha et språk 

og innhold som er inkluderende og som alle forstår. 

Huskeliste til deg som skal 

skrive pasientinformasjon 

√ Bruk enkle ord 

√ Hvem er informasjonen til? 

√ Bruk du-form 

√ Vær konkret 

√ Er innholdet relevant for 

pasienten? 

√ Kontaktinformasjon 

√ Husk å dokumentere at 

informasjonen er gitt 

√ Bruk enkle ord 

Informasjonen skal forstås av alle 

voksne pasienter uavhengig av alder 

og utdannelse. Informasjonen bør 

skrives i et dagligdags språk og ikke i 

en belærende form. Dersom faguttrykk 

eller tekniske uttrykk må brukes, 

skal disse kort forklares. Tenk 

på at du henvender deg til en person 

uten medisinskfaglig bakgrunn. 

Informasjon til pasienter og helsepersonell 

bør ikke slås sammen. Det vil 

skape problemer både når det gjelder 

innhold og språk. 

√ Hvem er informasjonen til? 

Tittelen skal fortelle tydelig hva 

innholdet er og hvem informasjonen 

er skrevet for. For eksempel: ”Til deg 

som er operert for...”, ”Til deg som 

har diabetes… ”. En slik henvendelse 

gjør informasjonen mer personlig og 

øker sjansen for at pasienten leser 

den. 

Lager vi en brosjyre som handler 

om en avdeling generelt, bruker 

vi denne formen: ”Velkommen til 

kirurgisk avdeling” 

√ Bruk du-form 

Bruk denne personlige formen for å 

vise at du henvender deg direkte til 

pasienten. 

Unntaket er hvis informasjonen 

handler om mulige komplikasjoner, 

uheldige forhold eller andre hendelser 

som bare rammer noen få. I slike 

tilfeller kan du-formen virke skremmende. 

For eksempel ”Det hender at 

man kan få en blødning etter operasjonen…” 

og ”Noen opplever at…”. 

√ Vær konkret 

Når og hvor skal pasienten møte? 

Hva skal pasienten ha med seg? Hva 

skjer når pasienten kommer til din 

avdeling, hvordan legges behandlingen 

opp osv. Konkret informasjon 

skaper mindre usikkerhet for pasienten. 

Flere bør lese igjennom nylaget 

informasjon for å unngå feilformuleringer 

og tunge setninger. 

√ Innholdet må være relevant 

Hva er det viktigste for pasienten? 

Hva ville du selv ønske å få vite 

hvis du fikk en diagnose eller ble 

innkalt til undersøkelse? 

• Gi en enkel beskrivelse av hva 

pasienten skal gjennomgå ved 

undersøkelser og behandling. Skal 

pasienten forberede seg hjemme? 

Forklar kort hvorfor. 

• Dersom informasjonen skal sendes 

hjem til pasienten, må vi være 

spesielt oppmerksom på at det 

som skrives er saklig og forståelig. 

Når pasienten ikke har noen 

å spørre, kan informasjonen fort 

virke skremmende. 

• Forklar hvordan undersøkelsen/ 

behandlingen kan oppleves og om 

pasienten får bedøvelse, smertestillende 

og/eller beroligende 

medikamenter. Gi informasjon om 

omtrent hvor lang tid undersøkelsen 

tar. 

Finn de rette ordene 

• Informasjon ved utreise vil omhandle 

både fakta og hva pasienten 

skal/bør gjøre. For eksempel at 

man ofte er sliten etter et inngrep, 

hvorfor endre kosthold, hvordan 

hindre forstoppelse osv. 

• Når vi informerer om mulige komplikasjoner 

som kan oppstå, er det 

viktig å opplyse om tegn/symptomer 

pasienten skal være oppmerksom 

på og når pasienten skal be 

om hjelp. Det må også komme 

tydelig fram hvem pasienten skal 

henvende seg til for å få hjelp. 

• Hva skjer videre i forhold til oppfølging? 

Skal pasienten til kontroll 

på sykehuset eller hos fastlege? 

√ kontaktinformasjon 

Hvor kan pasienten henvende seg 

for å få mer informasjon hvis noe er 

uklart? 

√ Dokumenter at 

informasjonen er gitt 

Det bør etableres faste rutiner for 

hvordan informasjonen skal formidles. 

Eks. deles ut ved første møte, 

sendes hjem til pasienten, ved utreise 

osv. og også om den skal kombineres 

med muntlig informasjon. Det 

bør dokumenteres i pasientjournal 

når informasjonen gis til pasienten, 

hvilken type informasjon og hvem 

som har gitt denne, samt pasientens 

tilbakemelding, reaksjoner på og 

BroSJyrEmaL A5 

forståelse av informasjonen. 

Å bruke et hverdagslig språk som alle og enhver forstår, kan være 

A3 – gastrokirurgi Telefon 69 86 08 84 / 80 

A6 – karkirurgi Telefon 69 86 09 00 

A7 – urologi og gastro Telefon 69 86 09 16 

en utfordring for medarbeidere som daglig bruker medisinskfaglige 

uttrykk. Et godt hjelpemiddel når du skal gi pasienter informasjon 

om diagnoser, undersøkelser eller behandling, er det elektroniske 

Besøksadresse: Cicignongata 19, Fredrikstad Sentralbord: 69 86 00 00 

Internett: www.sykehuset-ostfold.no 

Revidert september 2009 

oppslagsverket Clue. Clue ligger som oppslagsverk under startknappen 

på intern sone. 

2009 

Velkommen til 

kirurgisk avdeling 

Fredrikstad 

2009 

Bilder på forsiden av pasientbrosjyrer skal 

gjenspeile vår visjon, kvalitet – trygghet – 

respekt. 

Bildene er med på å gi et helhetlig bilde av 

sykehuset og gjør brosjyrene lett gjenkjennelige. 

Vi bruker bilder av mennesker for å vise åpenhet 

og troverdighet. Ikke minst er dette viktig når 

vi gir informasjon om alvorlige sykdommer både 

innen somatikken og psykisk helsevern. 

Vi er ekte og møter blikket til pasientene. 

Som oftest bruker vi bilder av egne medarbeidere. 

Bildet må alltid godkjennes for bruk av personene 

på bildet, selv om bildet er brukt tidligere. 

Sykehuset har en egen profil 

Lurer du på hvordan en plakat, et informasjonsark eller en brosjyre 

skal se ut? Sykehuset Østfolds profilhåndbok ligger på intranettet under 

SØ – kommunikasjon- og samhandling. Der ser du også hvilke farger vi 

bruker. 

profilen logo farger typografi maler/eksempler bilder 

Fargene er med på å danne det helhetlige inntrykket av sykehusets profil. Fargen på typografi bør være sort, 

farger med unntak av titler som kan varieres. 

ved produksjon av materiell internt, skal logoen brukes i sort-hvitt for å oppnå korrekt gjengivelse av logoen 

ved sort-hvit print og kopiering. 

rØd hovedfarge 

PAntonE®485C 

CMYK: C:0 M:100 Y:100 K:0 

RGB: R:220 G:41 G:30 

htMl: dC291E 

SCotCh foliEfARGE: 

CAl 100-466 

MØrk rØd 

PAntonE 187C 

CMYK: C:0 M:100 Y:100 K:15 

RGB: R:172 G:26 B:47 

htMl: AC1A2f 

SCotCh foliEfARGE: 

CAl 100-176 

RødfARGE foR 

to-fARGEdE tRYKKSAKER: 

PAntonE 485C + 15% SoRt 

ovERPRint 

grå 

PAntonE®7541C 

CMYK: C:5 M:0 Y:0 K:15 

RGB: R:223 G:229 B:230 

htMl: dfE5E6 

Sort 

PAntonE®BlACK 

CMYK: C:0 M:0 Y:0 K:100 

RGB: R:0 G:0 B:0 

htMl: ®00000 

profilen logo farger typografi maler/eksempler bilder 

broSJyreMal a5, farger 

valg av farge på magebånd bør tilpasses foto i bakgrunnen. 

Det er kun disse fargene som skal brukes i dette feltet. 

Her vist med for- og bakside utbrettet 

Bruk bilder av ekte mennesker 

Hovedfarger 

Tilleggsfarger 

MØrk rØd 

CMYK: 

C:0 M:100 Y:100 K:15 

oranSJe-rØd 

CMYK: 

C:0 M:75 Y:90 K:0 

blå 

CMYK: 

C:50 M:2 Y:0 K:0 

grå 

CMYK: 

C:7 M:8 Y:9 K:25 

gråblå 

CMYK: 

C:27 M:3 Y:0 K:13 

grØnn 

CMYK: 

C:42 M:0 Y:75 K:0 

Ikke hent bilder 

fra nettet 

Husk at det ikke er lov å hente 

bilder eller illustrasjoner fritt fra 

nett eller andre steder. Både bilder, 

kunst og illustrasjoner dekkes av 

åndsverksloven; dvs. det er ulovlig å 

bruke disse uten samtykke fra den 

som eier dem. 

MØrk blå 

CMYK: 

C:100 M:44 Y:0 K:0 

beige 

CMYK: 

C:0 M:0 Y:26 K:40 

Bilde av sykepleier Anneli Alexandersen brukes 

på en brosjyre med informasjon om krefttelefonen. 

Velkommen til 

gynekologisk avdeling G3 

Fredrikstad 

Slik skal brosjyrer fra Sykehuset Østfold se ut. 



Kvalitetssikrer informasjonen 

Visste du at det finnes en 

egen prosedyre for hvordan 

vi skal lage pasientinformasjon? 

Og at det finnes et 

utvalg som skal kvalitetssikre 

informasjonen? 

Utvalg for pasientinformasjon skal 

sikre at informasjonsmateriell/brosjyrer 

som produseres og distribueres 

med Sykehuset Østfold som 

avsender er i tråd med foretakets 

verdigrunnlag, er av høy kvalitet 

både når det gjelder form og innhold, 

og følger foretakets grafiske 

profil. 

Utvalget har myndighet til å 

godkjenne form, språk og bruk av 

grafisk profil. 

Avdelingssjef for den aktuelle 

enheten er ansvarlig for tekst/innhold. 

Tekstarbeidet er avdelingens 

ansvar og kan delegeres til en medarbeider 

som har kontakten med 

utvalg for pasientinformasjon. 

Skal du lage en brosjyre eller annet 

informasjonsmateriell? 

Slik gjør du: 

1. Først må avdelingssjefen godkjenne at informasjonsmateriell/brosjyre 

skal lages 

2. Ta kontakt med utvalg for pasientinformasjon. 

Kontakt informasjon finner du på intranettet under 

”Utvalg”. 

Før tekstproduksjon avklares det med utvalg for 

pasientinformasjon om det er produsert lignende tekst 

tidligere, tidsfrister, pris, opplag o.l. 

3. Lag utkast til tekst/innhold i Word 

4. Avdelingssjef godkjenner tekst/innhold 

5. Godkjent tekst oversendes utvalg for pasientinformasjon 

6. Korrektur av tekst gjøres i samarbeid med utvalg 

for pasientinformasjon. Visuelt uttrykk/illustrasjon 

avklares 

7. Produksjon, valgmuligheter: 

a. Utvalget sender Word-fil til oppsett hos ekstern 

samarbeidspartner. 

Korrektur og godkjenning 

(pdf-fil) 

Trykking 

b. Utvalg for pasientinformasjon setter godkjent tekst i 

gjeldende mal for brosjyrer og lagrer denne som pdf-fil. 

Pdf-filen skrives ut lokalt på avdelingen 

Bruker du sykehusets brevmaler? 

For å sikre at SØ følger myndighetskravene i forhold til pasientinformasjon og har god kvalitet og 

form, har vi maler vi skal følge når vi skriver pasientbrev. Prosedyren som beskriver hvordan vi skal 

bruke brevmalene ligger i EK og heter ”Brevmaler i pasientsystemer”. 

Malene beskriver alt fra hvilke skrifttyper som skal brukes og hva som skal stå i topp- og 

bunntekst, til hvordan brevene skal bygges opp. 

For eksempel skal denne informasjonen alltid være med: 

Frammøtested og tidspunkt 

I innkallingsbrev skal frammøtested og tidspunkt angis etter følgende oppsett, fet skrift: 

Du er velkommen til Sykehuset Østfold, bynavn. 

Tidspunkt: Dag, dato, klokkeslett, legens/behandlers navn (når det er aktuelt) 

Sted: Bynavn, avdelingsnavn, sengepost/poliklinikk 

Henvendelse: Blokk, etasje + beskrivelse av f.eks. oppmøte på lab for prøvetaking før 

konsultasjonen 

Avslutningshilsen og underskrift 

Det skal være en ledig linje mellom siste tekstlinje i brevet og avslutningshilsen: 

Med vennlig hilsen 

for avdelingens navn 

lesbar underskrift (3 ledige linjer hvis det er plass) 

pålogget brukers Fornavn Etternavn 

tittel (liten forbokstav) 

Faste avtaler 

Nytt opptrykk av eksisterende informasjon 

skal godkjennes av utvalget. 

Utskrift på egen fargeskriver og 

kopiering er tillatt. 

Avdelingssjef skal påse at kopiene 

har tilfredsstillende kvalitet. 

Sykehuset Østfold har rammeavtaler 

med firmaer som tegner ut 

og trykker informasjonsmateriell 

i forskjellige formater. Dette skal 

avtales på forhånd med utvalg for 

pasient informasjon. Vi har ikke lov 

til å bruke firmaer vi ikke har avtale 

med. 

Hele prosedyren ”Produksjon av 

informasjonsmateriell. Brosjyre.” 

finner du i EK, sykehusets elektroniske 

kvalitetshåndbok som ligger på 

intranett. 

Ønsker du kontakt med utvalg for 

pasientinformasjon, send en e-post til 

post.info@so-hf.no Har du spørsmål, 

ta kontakt med Trond Degnes, leder 

i utvalget, telefon 918 51 622 eller 

Berit Andresen, sekretær i utvalget, 

telefon 69 86 00 74. 

Verktøykasse 

på nett 

For å gjøre det enklere for 

deg som skal informere 

pasienter, har vi samlet 

tips og råd, prosedyrer og 

profilhåndbok på intranett. 

Alt dette finner du nå under 

”Pasientinfo” på åpningssiden 

vår. 

Kilde: Nasjonalt kompetansesenter 

for læring og mestring 

Utvalget for pasientinformasjon har regelmessige møter hvor de kvalitetssikrer informasjonen avdelingene gir til pasienter. Fra venstre Kai Arne Wallin, 

Kari Kolstad, Berit Andresen, Elisabeth Engh, Trond Degnes, Hege Bongard og Bjørg Tandberg. 

Med Østfoldkortet reiser du så mye du vil i 30 dager for kr 650,-. God og lur tur! 

www.ostfold-kollektiv.no | Tlf 177 


sø internt bedriftsidrett i SØ 

På lag i SØ 

Magedans, tennis, golf, fotball, innebandy og bowling er bare noen av 

treningstilbudene i sykehusets bedriftsidrettslag. Her er det noe for enhver 

smak. 270 kolleger er allerede i gang, men her er det plass til flere! 

Tekst og foto: Berit Louise Palm 

– Det er viktig å holde kroppen i form, 

mange av oss har flere tunge løft i løpet 

av en arbeidsdag, sier fysioterapeut Janne 

Hensmo Sjo 

For mange av oss kan være vanskelig å 

komme i gang med treningen. Ofte ender 

vi opp med å ta et skikkelig skippertak før 

sommerferien og etter nyttår. 

– For å komme i gang kan det være motiverende 

å være flere som trener sammen. 

Da kan man dra hverandre i gang, sier Sjo. 

Oppfordringen fra fysioterapeuten er 

klar: Få med deg en kollega, venn eller ektefelle 

og sett i gang! 

– Du kan kjenne deg sliten og tømt for 

energi etter en lang arbeidsdag, men du får 

faktisk mer energi av å trene. Du blir jo sli- 

Hvem kan bli medlem? 

ten av å trene også, men det er på en annen 

måte. Og så får du så mye energi etterpå, 

sier hun. 

Blir bedre kjent 

Norges Bedriftsidrettsforbund er et av de 

største særforbundene i norsk idrett med 

omlag 300.000 medlemmer fordelt på rundt 

4.200 bedriftsidrettslag. I Sykehuset Østfold 

er det tre bedriftsidrettslag: SØ Fredrikstad, 

SØ Moss og Veum med til sammen ca. 270 

medlemmer. 

– Det som er så bra med bedriftsidretten 

er at man kan trene sammen med kolleger 

og ha et fellesskap også utenom jobb. I tillegg 

blir man jo også kjent med andre ansatte 

på tvers av klinikker og avdelinger, sier 

• hel- eller deltidsansatte 

• de som er tilknyttet yrkesgrupper, fagforeninger og faglige sammenslutninger 

• ektefeller/samboer av medlem, om det ikke er bedriftsidrettslag på dennes 

arbeidssted 

• pensjonister 

• medlemmers barn over 16 år, om det ikke er bedriftsidrettslag på barnets 

arbeidsplass/studiested 

– Du behøver ikke jobbe på det stedet hvor du ønsker å være medlem. Hvis du 

jobber i Moss og har lyst til å være med på bowlinglaget til Fredrikstad, så kan 

du det. Da melder du deg inn der. 

– Er du medlem i et av bedriftsidrettslagene i SØ, kan du også delta i aktiviteter 

som arrangeres av de andre. Med andre ord; du trenger bare å være medlem ett 

sted. 

– Det koster 400 kroner i året å være medlem i bedriftsidrettslaget. For enkelte 

av aktivitetene, må du i tillegg betale en egenandel. 

– Hver lagsport har lov til å søke om deltagelse for 4-5 personer som ikke jobber 

i sykehuset (reglement fra Østfold bedriftsidrettskrets). Disse betaler som alle 

andre vanlig medlemsavgift. 

– Bedriftsidrettslagene får tildelt midler av arbeidsmiljøutvalget og fikk i 2010 

utdelt 230.000 kroner. 

Anne Dybdrodt, 

hovedverneombud 

i SØ. 

Det er viktig å 

holde seg i form, 

både i egeninteresse 

og i forhold 

til jobben. 

– Her kan 

bedriftsidretten 

være en måte å 

komme i gang 

på, sier hun. 

Bedriftsi- 

FELLESSkAP. 

– Motiverende å trene flere 

sammen, sier Anne Dybdrodt. 

dretten er basert mye på frivillighet og 

Dybdrodt gir ros til alle de frivillige som 

driver et kjempearbeid for å holde bedriftsidretten 

i gang. 

– Bedriftsidretten skal i utgangspunktet 

være et lavterskeltilbud, men flere av lagene 

holder til i høye divisjoner, og da har man 

noe å strekke seg etter, sier Dybdrodt. 

kOM I FORM! – De fleste som kommer hit til 

trimsenteret har trent mye før, men jeg setter gjerne 

opp et treningsprogram for de som trenger det, 

sier Janne Hensmo Sjo som er kontaktperson for 

trimrommet i Fredrikstad. Trimrommet er åpent 

døgnet rundt og har i dag ca. 50 aktive brukere. 

gØy PÅ TRENINg. Hilde Sofie Andersen svinger seg på 

magedanstrening. 

FuLLT FOkuS. Tage Eidissen i fint driv under fotballtrening i 

bedriftsidrettslaget. 

Positivt for helse og miljø 

Jeg ser meget positivt på det arbeidet som 

utføres av bedriftsidretten i SØ. Forskning 

har for lengst slått fast at fysisk aktivitet 

skaper bedre helse og trivsel på arbeidsplassen. 

I SØ har vi et klart mål å få ned 

sykefraværet. Bedriftsidretten kan i denne 

sammenheng være en god medspiller. Tar 

vi vare på vår helse, er vi bedre styrket mot 

sykdom, sier adm. direktør Just Ebbesen. 

I likhet med andre sosiale aktiviteter 

som ØSS Blanda, er bedriftsidretten en 

BOWLER FOR SØ. Sylvi Klerud, Frank Krogstad, Karin Richardsen, Stig Delås og 

Mona Andersen på bowlingtrening i Kongstenhallen. 

SLAgkRAFTIgE SPILLERE. Tommy Gundersen, Niklas Sundberg og Rene Nøkleby var med 

på å vinne serien for innebandylaget til SØ Fredrikstad i fjor. 

verdifull miljøfaktor. I de forskjellige lagene 

møtes våre medarbeidere fra forskjellige 

avdelinger. De møtes på tvers av faggrenser 

og møtes på en annen arena enn arbeidsplassen. 

– Dette vil bidra til at vi samhandler bedre 

i hverdagen også. Sist, men ikke minst 

er bedrifts idretten med på å gi et positivt 

bilde av SØ utad. Derfor gir jeg honnør til 

gruppen som deltok på de Nordiske hospitalleker 

i år. 

Flere av medarbeiderne i SØ lurer på 

hvilken plass bedriftsidretten får i SØ 2015. 

– Mange brikker innen vår fremtidige 

organisasjon skal drøftes før detaljer er på 

plass. Men våre medarbeidere kan være 

trygge på at vi skal gjøre det vi kan for å 

legge forholdene best mulig til rette for 

trivsel på arbeidsplassen – alt innenfor de 

ressurser vi rår over, sier adm. direktør Just 

Ebbesen. 


sø internt bedriftsidrett i SØ 

Noe som passer for deg? 

Er du i toppform? I ganske god 

form? Ellers ikke i form i det hele 

tatt? I Sykehuset Østfold finner du 

treningstilbud som passer for alle og 

enhver. 

Fotball 

Bedriftsidrettslaget ved SØ Fredrikstad 

har fotballtrening som er åpen både for 

damer og herrer. Laget spiller i 1. divisjon i 

bedriftsidrettserien. De trener hver mandag 

og onsdag fra kl. 19.00 - 20.00 på gressbanen 

ved Kongstenhallen. De siste treningene i 

sesongen foregår innendørs i Østfoldhallen. 

Bedriftsidrettslaget ved SØ Moss har også et 

fotballag, de spiller på Øråsenbanen hver 

tirsdag fra kl. 20.30 – 21.30. 

Squash 

Bedriftsidrettslaget ved SØ Moss har to lag i 

bedriftsserien som trener på Spenst i Moss. 

Innebandy 

Både bedriftsidrettslaget på Veum og SØ 

Fredrikstad har felles treninger i Kongstenhallen, 

mandager og fredager fra kl. 16.00 

– 17.00. Treningene er åpne både for damer 

og herrer. 

Håndball 

Damehåndballgruppa til SØ Fredrikstad trenger 

flere spillere. De spiller kamper på onsdager 

og håper å stille lag til høstens serie. 

Volleyball 

Både bedriftsidrettslagene til Veum og SØ 

Fredrikstad har egne lag i volleyball. Begge 

lagene trener i Kongstenhallen hver mandag 

fra kl. 20.30 – 22.00 fra medio september til 

mai. 

fem fem i korridoren i korridoren 

Først og fremst er det er 

veldig artig! Man blir kjent 

med andre mennesker og 

knytter sosiale bånd, som jo er 

en trivselsfaktor. Dessuten sier 

de at det er bra for kroppen å 

holde seg i form! 

Tage Eidissen 

Fotball 

Har spilt håndball så lenge 

jeg kan huske, så da jeg flyttet 

til Østfold måtte jeg slenge 

meg på bedriftshåndballen. 

Selv om det går hardt ut over 

kropp og "sjel" er det utrolig 

moro og sosialt. 

Monica Staahl 

Håndball 

Magedans 

Gruppa startet opp i 2004, og har ca. 15 

medlemmer. De trener hver tirsdag kl. 

18.00 -19.30 i peisestua i Welhavensgate 2 i 

Fredrikstad. De har hatt flere småoppdrag, 

bl.a. interne magedanskurs, oppvisning på 

fagdager og har vært med i sykehusrevyen. 

Bowling 

Bedriftsidrettslaget på Veum har tre 

bowling lag, som alle spiller i 3. divisjon. 

De har trening i Kongstenhallen hver 

tirsdag kl. 15.30 – 16.30 og spiller kamp i 

samme hall på torsdager. 

Bedriftsidrettslaget til SØ Fredrikstad har to 

bowlinglag, ett i 1. divisjon og ett i 3. divisjon. 

Disse lagene trener i Kongstenhallen 

hver tirsdag kl. 19.00 - 20.00, spiller kamp 

onsdag/torsdag. 

Tennis 

Det er tennistrening i Onsøy Tennis & 

Sportssenter på Gressvik på mandager 

kl. 18.00 – 19.00. Det blir ikke arrangert 

serier eller cuper. Kun trening. 

Svømming 

Veum bedriftsidrettslag har familiesvømming 

i Lykkeberghallen i Fredrikstad hver 

onsdag kl. 19.00 – 20.00. 

golf 

Det er 9 aktive i golfklubben til Veum 

bedriftsidrettslag. De har spilt 11 kamper i 

år og reiser rundt til forskjellige golfbaner i 

distriktet og spiller kamper. For å være med, 

må du ha grønt kort og være medlem av en 

golfklubb. Sesongen er ferdig for i år, men 

starter opp igjen i april/mai 2011. 

Hvorfor er du aktiv i bedriftsidrettslaget? 

Jeg synes innebandy er gøy og 

det er sosialt også. Vi er flere 

som har vært med i mange år 

og det gjør at vi har et veldig 

godt samhold i laget. 

Thor Egil Smedstad 

Innebandy 

Mye bra trening, det er morsomt, 

kampene vinnes, tapes, 

"spenningen ligger i lufta". 

Det er veldig sosialt og man 

blir kjent med sykehuskollegaer 

på en helt annen måte. 

Edna Vojvodic 

Volleyball 

Stavgang 

Bedriftsidrettslaget ved SØ Moss startet opp 

med stavgangsgruppe 20. september. Treninger 

hver mandag kl. 15.30. 

Innebandy 

SØ Fredrikstad har innebandylag i 1. divisjon 

i serien, og vant serien i fjor. 

Bedriftsidrettslaget på Veum har også 

innebandylag. De spiller i 3. divisjon. Begge 

lagene er for damer og herrer. Trening i 

Kongstenhallen på tirsdager og fredager 

kl. 16.00 – 17.00. 

Fellestrim 

Bedriftsidrettslaget ved SØ Moss arrangerer 

fellestrim til musikk hver tirsdag og torsdag 

kl. 15.30 – 16.30. Det foregår i hjertetrimrommet 

i første etasje ved SØ Moss. Det 

er to fysioterapeuter som bytter på å være 

instruktør. 

Trimsenteret i Moss 

På trimsenteret ved SØ Moss finner du bl.a. 

romaskin, elipsemaskin, spinningsykler, ergometersykkel, 

løsvekter, pilatesball, boksesekk, 

strikker, ribbevegg og en tredemølle. 

Trimsenteret i Fredrikstad 

I kjelleren i Jernbanegaten 11 ved SØ 

Fredrikstad er det et trimsenter, som kan 

benyttes av medlemmene i bedriftsidrettslaget 

der. Fordelt på to rom finner du diverse 

treningsapparater for trening av hele 

kroppen, det er også løsvekter og ribbevegg. 

I forbindelse med trimsenteret finner du 

også badstue, toalett og to dusjer. 

Kontaktinformasjon til de forskjellige 

idrettene finner du på velferdssidene på 

intranett. 

Jeg har alltid vært glad i å 

bowle og så er det jo veldig 

sosialt. Hyggelig å finne på 

noe med kolleger på fritiden. 

Anett Lunde 

Bowling 

overordnet samarbeidsutvalg 

sAmhAndlinG 

Felles helsestrategi i Østfold 

– Store utfordringer venter både sykehuset og kommunene. Derfor bør vi 

være et strategiorgan for hva som skjer ute i driftsområdene og sørge for 

forankring i kraft av samhandlingsreformen. 


Dette er ett av målene som leder for rådmannsutvalget 

i Østfold, Thorleif Gjellebæk, 

ønsker seg for det nye overordende samarbeidsutvalget. 

I utvalgets første møte gjorde 

Gjellebæk seg til talsmann for kommunenes 

forventninger til det nye sykehuset 

på Kalnes og de strategier som Sykehuset 

Østfold legger. 

– Det er viktig å få innblikk i planen for 

nytt sykehus i lys av samhandlingsreformen 

i grensesnittet opp mot spesialisthelsetjenesten, 

sa Gjellebæk. 

Partssammensatt 

I likhet med det administrative samarbeidsutvalget 

mellom kommunene og Sykehuset 

Østfold, er det nye overordnede samarbeidsutvalget 

partssammensatt. Det består av tre 

toppledere fra kommunene og sykehuset. 

Medlemmer fra kommunene er fylkesordfører 

Ole Haabeth, rådmann Thorleif 

Gjellebæk og spesialrådgiver Espen Rymoen 

i KS. Sykehuset Østfold er representert ved 

adm. direktør Just Ebbesen, divisjonsdirektør 

Irene Dahl Andersen og direktør kommunikasjon 

og samhandling Anne Grethe 

Erlandsen. 

Som den første lederen for utvalget ble 

Ole Haabeth valgt med Just Ebbesen som 

nestleder. 

Overordnet strategisk 

I den samarbeidsavtalen som er inngått 

mellom kommunene i Østfold og Sykehuset 

Østfold er utvalgets oppgave beskrevet. Det 

nye utvalget skal være strategisk og utviklingsorientert. 

Utvalget skal utrede økonomiske, 

formelle og andre problemstillinger 

som følge av ny sykehusstruktur i Østfold 

SØ 2015 og andre framtidige endringer 

som for eksempel samhandlingsreformen. 

Utvalget har innstillende myndighet overfor 

kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold, 

heter det i avtalen. 

Økt samhandling 

På det første møtet i utvalget understreket 

begge parter behovet for økt samhandling 

mellom kommunene og sykehuset. 

Adm. direktør Just Ebbesen uttrykte det på 

følgende måte: 

– Vi må finne ut hvordan vi pedagogisk 

skal formidle endringer i kommunene og 

spesialisthelsetjenesten på en best mulig 

måte. Det er en utfordring å forstå hverandre 

fordi vi er så store enheter. 

Gjellebæk la ikke skjul på at kommunene 

har utfordringer: 

– Hver kommune er ekstremt driftsorientert. 

Gjennomsnittskommunen har 

ikke satt samhandling i fokus. Kommunens 

politikere må settes i stand til å forstå de 

lange linjer og skjønne hva sykehuset sier. 

Den 17. november inviteres alle 

kommunens toppledere og politikere i 

Østfold og sykehusets ledere til Samhandlingsforum. 

STRATEgISk. Det overordnede samarbeidsutvalget blir et viktig strategisk forum i samspillet mellom kommunene og sykehuset. Fra venstre nyvalgt leder, 

fylkesordfører Ole Haabeth ved siden av nestleder adm. direktør Just Ebbesen. Til høyre rådmann Thorleif Gjellebæk. 


eportAsje dagkirurgi 

Brokket borte 

på timen 

– Det skal bli godt å bli kvitt et plagsomt brokk. 

erling Ragnar Bjørck har tatt seg inn fra Hvaler til Sarpsborg i morgentimene. 

I dag skal inngrepet gjøres, og plagene forhåpentligvis forsvinne. takket være 

effektiviteten og logistikken hos Dagkirurgen i Sykehuset Østfold Sarpsborg 

er han hjemme igjen i løpet av dagen. 


Vi skal ta dagkirurgen på pulsen. Jeg 

hadde tenkt å kalle meg ”flue på veggen”, 

men den gang ei. Da hadde jeg blitt kastet 

ut på direkten. Inger Tvete og Ingeborg 

Borgedal er for lengst i gang med sitt 

kontinuerlige renhold da jeg kommer inn 

i ren sone. Noen fluer slipper de ikke inn i 

gullende rene operasjonsstuer. Moppene 

og støv klutene håndteres av erfarne renholdere. 

De vet hvor de skal gjøre en ekstra 

innsats for å få ut alle bakterier. Seks operasjonsstuer 

skal være klare for innrykk. 

De tar en ekstra vask over krakker og brett. 

Det skarpe lyset fra operasjonslampene 

forteller oss at det skinner i rent utstyr. De 

to renholderne har også sørget for at alt 

materiell er på plass. Lager og varebeholdning 

er deres ansvar. 

– Renholdet er avgjørende for logistikken 

– pasientflyten – i dagkirurgen. 

Det er de begge enige om. 

Programansvarlig har oversikten 

– Du skal være med på en brokkoperasjon, 

du, sier Anne E Wiig. Hun sitter ved en PC 

i gangen med operasjonsstuene rundt seg. 

Hun er programansvarlig for dagens operasjoner. 

Stikkordet er koordinering. Anestesi- 

sykepleieren har i dag ansvaret for at alt glir 

som det skal mellom operasjonsstuene. 

Jeg nikker bekreftende. 

– Husk å ta på deg munnbind når du skal 

inn på operasjonsstua, sier hun vennlig og 

legger til: 

– Ja, du skal følge Alf Thuen og Axel 

Bendiksby når de fjerner et brokk. 

– Du besvimer vel ikke? 

– Neida, jeg har vært med Alf Thuen på 

en brokkoperasjon tidligere, sier jeg. 

Med litt stolthet forsøker jeg å gjenfortelle 

at jeg kjenner til PHS-systemet som 

Thuen benytter seg av ved enkelte brokkoperasjoner. 

Det er utviklet i USA. Thuen 

gjennomførte operasjon nr 7 i Norge med 

dette systemet. Jeg var til stede da denne 

operasjonen skjedde. 

– Jeg har stått på bena også under et 

planlagt keisersnitt, legger jeg kjapt til. 

– Det går nok bra, sier Anne med stoisk 

ro. 

Passert poliklinikken 

Nå er det alvor. Kirurgene er på plass. 

Operasjonssykepleierne – to i tallet – klargjør 

operasjonsstuen. Anestesisykepleieren 

sjekker utstyret. 

Jeg tråkker i hælene på Thuen og 

Bendiksby til pasientkontoret. Der gjennomføres 

samtalen med pasienten før inngrepet 

starter. 

De håndhilser, og journalen kommer 

frem. Alle forundersøkelser er foretatt på 

poliklinikken noen dager i forveien. Alle 

viktige opplysninger om tablettbruk og 

eventuelle medisinske lidelser er allerede 

nedtegnet. 

– Med polikliniske undersøkelser i forkant, 

får vi den gode effektiviteten som skal 

gjennomsyre logistikken her, sier Thuen. 

Jeg trekker meg tilbake. De siste undersøkelsene 

før operasjonen skal foretas. 

Stor aktivitet 

Igjen er jeg ute i ”gata” mellom operasjonsstuene. 

Kolleger nikker og smiler. Tempoet 

er skrudd opp. Mange pasienter skal innom 

før dørene stenges kl. 1800. 

Overlege Kari Western er på vei inn til 

sin første gynekologiske pasient for dagen. 

– Logistikken er glimrende her. Operasjonsprogrammene 

er nøye planlagt. 

Nærheten til oppvåkingen skaper også en 

god pasientflyt, sier Western og trekker opp 

munnbindet. 

HILSER PENT. – Velkommen, sier operasjonssykepleier Marit Stensvik til Erling Ragnar Bjørck i det han kommer gående til operasjonsstua. 

OVERSIkT. Dagens programansvarlig er Anne E. 

Wiig. Hun påser at alt går etter de oppsatte planene. 

– Nei, her er det ingen dødtid. Dessuten 

har vi et meget godt arbeidsmiljø her, sier 

Åse Kielland, som er fagsykepleier på operasjonssiden. 

Nå er også anestesilegene kommet. 

Daglig er det to som betjener de seks 

operasjonsstuene. De er en viktig del av 

helheten i samspillet med anestesisykepleierne. 

– Her i Sarpsborg er Dagkirurgen en frittstående 

enhet. Det er det eneste riktige. For 

å få til god dagkirurgisk drift må det være 

korte avstander arealmessig og et dedikert 

personale for dagkirurgi – godt adskilt fra 

SAMTALE. Overlege Alf Thuen og assistentlege 

Axel Bendiksby planlegger operasjonen. 

annen kirurgisk virksomhet, sier anestesioverlege 

Knut Inge Solbakk. 

klart for operasjon 

Alt er klargjort på operasjonsstue 3. Pasienten 

har også gjennomført samtalen med 

anestesioverlegen. Operasjonssykepleieren 

er ute og henter kirurgene. 

Thuen og Bendiksby går igjennom vaskerutinene. 

Det brukes rikelig med såpe og 

sprit. Inne på operasjonsstuen har pasienten 

fått den bedøvelse han skal ha. Nå sover han 

godt. 

Kirurgen tar på seg sterile frakker. 

RENHOLD VIkTIg. Profesjonelt og effektivt renhold 

er viktig for å opprettholde en god logostikk, mener 

renholderne Inger Tvete og Ingeborg Borgedal. 

Hanskene trekkes på etter bestemte 

rutiner. 

Overlegen skal selv operere. Assistentlegen 

assisterer og følger nøye med for 

å lære mest mulig på vei mot spesialistgodkjennelsen. 

– Se her, sier Thuen og viser meg brokket 

og hva som skal repareres. Vi må nok 

benytte PHS-systemet her. 

Etter en time dukker Thuen opp ute på 

gangen. Operasjonen er vel gjennomført. 

Bendiksby lukker nå såret med nennsomme 

sting. 


ALT kLART. Alle rutiner er fulgt. Nå skal 

brokkoperasjonen foretas. 

Våkner raskt 

Takket være utviklingen innen anestesien, 

våkner pasienten raskt. Sykepleierne 

rydder alt utstyr til side. Døra går opp, og 

senga trilles til oppvåkningssalen. Der har 

Dagkirurgen 12 oppvåkningsplasser og to 

hvileplasser. 

En halvtimes tid etter operasjonen 

besøker jeg Bjørck sammen med anestesioverlege 

Corina Maintz. 

– Ja takk, det går bra, men litt groggy, 

sier Bjørck, som sitter godt oppreist i senga. 

Etter en time er Bjørck klar for hjemreise. 

Kl. 12.15 går transporten tilbake til 

Hvaler. 

I følge dagkirurgens prosedyrer ringes 

Bjørck opp dagen etter for å høre hvordan 

han har det. 

– Litt smerter, men ellers alt bra, er den 

gode meldingen fra Hvaler. 

– Norsk definisjon av dagkirurgi er ankomst, 

operasjon og hjemreise på samme dag. Det 

har vært og er prinsippene for vår dagkirurgiske 

virksomhet i Sarpsborg, sier Brit Marie 

Skjelin, som har vært daglig leder i de syv år 

senteret har drevet i sin nåværende form. 

Skjelin understreker at Dagkirurgen har 

skilt ut og forenklet logistikken for en del 

inngrep og pasienter. Dette gjør Dagkirurgen 

for å oppnå effektivitet og fornøyde 

pasienter. 

– Nå svinger pendelen over til mer enhetlig 

rutiner i Sykehuset Østfold. Dermed 

blir det en utfordring å opprettholde vår 

forenklede dagkirurgiske logistikk. I ca 

2015 skal vår dagkirurgiske drift flyttes til 

Moss. Der planlegges det en enhet for over 

BROkk. Kirurgen viser frem brokket som skal 

repareres. 

Dagkirurgens utfordring mot 2015 

12.000 elektive innleggelser og dagkirurgiske 

operasjoner pr år. Flytting er ikke 

nytt for ansatte i sykehuset. Vi vet det er 

utfordrende. Derfor ønsker vi å bevare vår 

gode jobbkultur i årene fremover. Samtidig 

må vi ha fokus på en god endringsprosess, 

sier Skjelin 

– Hvordan oppnår dere de gode resultatene? 

Brit Marie Skjelin har svaret klart og 

summerer det opp i følgende punkter: 

• Velger inngrep med lav forekomst av 

postoperative komplikasjoner 

• Velger inngrep med lite blodtap 

• Moderne og effektiv bedøvelse og smertebehandling 

VEL gJENNOMFØRT. Alt har gått bra og pasienten 

trilles over til oppvåkningen. 

gROggy. Erling Ragnar Bjørck føler seg ok, men litt groggy, sier han til anestesioverlege Corina Maintz. 

• God pasientutvelgelse 

• Skriftlig og muntlig informasjon til 

pasientene 

• Rutiner for pasienten som gir trygghet i 

hjemmesituasjonen. 

• Erfarne kirurger 

– Siden starten i 2003 

gleder vi oss over at 

98 prosent av pasientene 

er fornøyd med 

tilbudet. For oss er 

det grunnleggende at 

pasienten skal møtes 

med respekt, god 

kvalitet og service 

i hele behandlingsforløpet, 

sier Skjelin. 

Hele 1550 ortopediske inngrep 

I 2009 ble det foretatt hele 

1550 ortopediske inngrep i 

Dagkirurgen. 

Nå skal et kne undersøkes med kikkhullkirurgi. 

Med kyndige hender gjennomføres 

operasjonen. Hele inngrepet følges på 

TV-skjerm. 

Godt assistert av operasjonssykepleier 

Hilde Kristiansen går ortoped Asbjørn 

Sorteberg og assistentlege Fredrik Nilsen 

møysommelig tilverks.. 

Det ble heller ikke lang tid på operasjonsbordet 

for denne pasienten. 

Når tiden på oppvåkningen var over, 

kunne klærne hentes ut av skapet i 

samme område. 

Det var klart for hjemreise. 

Oppholdet på dagkirurgen var over. 

Det som for få år tilbake ville tatt dager 

var over på timer. 

Og mens noen pasienter forbereder 

seg på hjemreise, er det stor aktivitet 

på operasjonsstuene. En kvinne blir sterilisert. 

En mann får operert skuldra. Et 

barn er inne hos tannkirurgen. 

I 2009 ble totalt 5000 pasienter behandlet. 

I tillegg til ortopediske inngrep 

var det 1100 gynekologiske operasjoner, 

1100 kirurgiske og 800 inngrep innen 

øre, nese og hals. 

Og i møtet med hver eneste pasient 

er mottoet til Dagkirurgen: Vi er her for 

deg. 

Dette er Dagkirurgen 

i Sarpsborg 

Dagkirurgen i Sarpsborg har seks operasjonsstuer, 

hvorav en er ”tannstue”. 

Det er 12 oppvåkningsplasser, 

hvilestue, sterilenhet og undersøkelsesrom. 

Innen dagkirurgi utføres gynekologi, 

ortopedi, kirurgi, inkludert barn og 

plastisk kirurgi, gastro, kar, urologi, 

øre-nese-hals og øye. Tannbehandling 

i narkose er også lagt til Dagkirurgen i 

Sarpsborg. 

INN I kNEET. En kikkhulsoperasjon står for tur. Overlege Asbjørn Sorteberg, assistentlege Fredrik Nilsen 

og operasjonssykepleier Hilde Kristiansen konsentrert om oppgaven. 

Eldste dagkirurgiske 

pasient 98 år 

Statistikken fra Dagkirurgen i Sarpsborg 

forteller at de opererte over 5000 

personer i 2009, både barn over 2 år 

og voksne. Brit Marie Skjelin forteller 

at den eldste var 98 år. Vedkommende 

ble fulgt fra et sykehjem for et dagkirurgisk 

inngrep. Ved inngrepet fikk 

pasienten lokalbedømmelse og noe 

avslappende. 

– Med et slikt opplegg ble avbrekket 

fra sykehjemmet av kort varighet 

og belastningen mye mindre enn ved 

en tradisjonell innleggelse. Etter to 

timer kunne pasienten følges tilbake 

til sykehjemmet, sier Skjelin. 

Riktig anestesi viktig 

For å klare en effektiv drift er god 

anestesi viktig. 

– Vi setter ofte såkalt blokade eller 

ledningsanestesi. Det betyr at vi setter 

lokalbedøvelse rundt nerven (e) som 

innerverer operasjonsstedet. Da kan 

vi bruke mindre narkosemidler, og vi 

oppnår mindre smerter for pasienten 

postoperativt, sier anestesioverlege 

Corina Maintz og understreker: 

– Mindre smerter etter operasjonen 

betyr mye for pasientene, som ikke 

minst blir fortere oppegående igjen. 


helse i hver bit 

Et eple om dagen… 

Fristende, skinnende, saftige, aromatiske epler. Juvelen blant frukter. 

et nydelig mellommåltid, proppfullt av fiber, antioksidanter og andre 

viktige næringsstoffer. en eksklusiv dessert, medisin og ungdomskilde. 

17. oktober er eplets dag, og det skal sannelig feires! 

Tekst: Berit Louise Palm 

Foto: Berit Louise Palm og frukt.no 

– Jeg har alltid en eplekake på lur i fryseren, 

sier sykepleier Line Christensen. 

I august oppfordret vi i Stetoskopet medarbeiderne 

i SØ til å sende inn sine beste 

epleoppskrifter, og Line var en av mange 

som vil dele sine eplefristelser med oss. 

Lines favorittoppskrift forbinder hun 

veldig med moren sin. 

– Hun synes det er veldig fint at vi viderefører 

oppskriften og jeg har også gitt oppskriften 

videre til min datter. Første gangen 

datteren min laget den, sendte hun meg en 

MMS av resultatet, smiler Line. 

Hun har en egen bok hvor hun skriver 

ned sine favorittoppskrifter. 

– Jeg skriver alltid hvem jeg har fått oppskriften 

av og når jeg fikk den, sier hun. 

Oppskriften på en finsk eplekake fikk 

hun av en venninne for et par år siden, og 

har bakt den mange ganger siden. 

– Lag den gjerne ferdig på forhånd, men 

stek den helst ikke før den skal spises. Den 

er absolutt best nystekt, sier hun. 

Myke eplekinn? 

Epler er proppfulle av antioksidanter og flavonoider 

som styrker immunapparatet. De 

er både kalorifattige og rike på fiber. Når det 

gjelder vitaminer og mineraler har kanskje 

ikke epler så høyt innhold, men siden vi 

gjerne spiser epler hele året, har de likevel 

en betydning for kostholdet vårt. Epler har 

også lav glykemisk indeks. Det betyr at frukten 

inneholder langsomme karbohydrater, 

som gir et mer stabilt blodsukker. 

Epler er også med på å rense avfallsstoffer 

effektivt ut av kroppen, og bidrar til å 

gi bedre hud og friskere hudfarge. De fleste 

C-vitaminene finner vi rett under skallet, så 

epler bør spises med skallet på! 

Det er stort sett vintereplene vi lagrer og 

disse innholder noe mer C-vitaminer enn de 

tidlige sortene. Vintereplene modner ikke 

helt på treet, men skal plukkes så sent som 

mulig. Skal du lagre epler, må du huske å 

plukke dem med stilken. De skal være hele 

og fine og må behandles som glass. Vinterepler 

kan lagres i plastposer som sveises 

sammen. De vil da utvikle CO² som forlenger 

lagringen. Epleposene legges i kasser 

i ett lag, og settes kjølig. Epler kan oppbevares 

til ut på nyåret og noen holder faktisk 

helt til våren. 

Et eple om dagen 

Det engelske ordtaket "an apple a day keeps 

the doctor away" har sitt opphav i et annet 

ordtak som sier: "Spis et eple når du går til 

sengs, og doktoren blir arbeidsledig". Det er 

basert på den folkemedisinske tradisjonen, 

som mener at epler fremmer fordøyelsen og 

hindrer forstoppelse. For å oppnå den effekten 

bør imidlertid eplet spises på tom mage. 

Eple er en frukt kjent allerede fra steinalderen 

og finnes i dag i et ukjent antall 

varianter. Opprinnelig kommer eplet fra 

Asia. I Norge var det munkene som først 

startet med fruktdyrkingen. De forsto fort at 

Hardanger var et velegnet sted for dette, og 

fortsatt er vel frukttrærne i Hardanger selve 

symbolet på epler i Norge. 

Noen av de viktigste norske sortene er 

Tips 

Summerred, Aroma, Rød Gravenstein, Rød 

Aroma, Julyred, Åkerø, Discovery, Rød Prins/ 

Kronprins, Lobo og vanlig Gravenstein. 

• Kutt opp et eple, strø på kanel og sukker og sett det i mikroen i 1 minutt 

• Er ikke avokadoen moden? Legg den i en pose sammen med et eple på kjøkkenbenken i et døgn 

• Har du banan eller eple i en smoothie, ha i noen dråper med lime eller sitron så blir ikke fruktkjøttet mørkt 

• Når du kutter opp epler, legg eplebåtene i litt sitronvann, så blir de ikke mørke i fruktkjøttet 

• Bakte epler er godt med nøtter og rosiner og kanskje litt vaniljesaus? Som snacks eller dessert 

• Epler holder seg minst 10 dager lenger om de legges i kjøleskapet 

• Visste du at Epledagen er den 17. oktober? 

• Kutter du opp eplene til barna dine, spiser de dobbelt så mye 

• Epledipp? Bruk vaniljeyoghurt og en god porsjon kanel. Rør godt og dipp eplebåtene 

• Har du prøvd eplepannekaker? Bland eplebiter i pannekakerøra. Godt med blåbær til 

• Kutter du opp eplene? Prøv en epledeler, den tar bort kjernen og deler eplet i båter. Raskt og enkelt 

• Eplebåter i eksotisk selskap? Prøv sammen med romanosalat, valnøtter og blåmuggost. Enkel og god 

kveldsmat 

• Stekte eplebåter med løk og karri er godt som middagstilbehør 

• Epleskiver dyppet i sitronvann er godt som pålegg sammen med røkt skinke 

• Liten råkostsalat? Riv epler, rødbeter og gulrot sammen til en fargerik salat og tilsett noen dråper 

appelsinsaft 

• Eplebåter i wok? Wok eplene sammen med bacon og løk. Deilig forrett 

Line Christensen, mors eplekake 

250 gram myk margarin 

250 gram sukker 

Blandes godt. (Du trenger ikke å bruke mikser). 

400 gram hvetemel og 2 ts bakepulver has i sammen med 2 egg, ett av 

gangen. Trykk mørdeigen ut i smurt og strødd form, men hold av en del 

deig til "gittereret" som skal på toppen over eplene. Hold også av litt mel 

som du vil trenge til å rulle ut pølsene i. 

Skrell og del opp 35 epler og fordel dem jevnt og pent på kaka. Dryss på 

sukker, gjerne perlesukker, og kanel. Lag 10 deigpølser og fordel disse over 

kaka som et gitter, 5 i hvert lag. Settes i kald ovn på 200 grader og stekes 

ca 1 time. Den skal være litt tung og bløt. Serveres gjerne varm, men også 

god avkjølt. Kan serveres med krem/is som tilbehør. 

Line Christensens finske eplekake 

Bunn: 

150 gram myk margarin 

1 1/4 dl sukker 

1 egg 

1 1/2 dl hvetemel 

1 1/2 dl sammalt grov hvetemel 

1 ts bakepulver 

Alle ingrediensene (minus egg) blandes godt sammen (kan bruke mikser), 

ha i egget til slutt. 

Stekes ved 200 grader 2530 minutter 

Lag den ferdig på forhånd, og stek den helst ikke før den skal spises. 

Den er absolutt best nystekt. Kan serveres med krem/vaniljeis. 

kari Hoch-Nielsens lettvinte eplekake 

4 – 5 epler skrelles og deles i biter (ikke så altfor små) 

Strø over sukker og kanel. 

1 kopp sukker 

1 1/2 kopp mel } blandes og has over eplene 


1 egg 

1/2 kopp smeltet smør has over kaka til slutt 

Stekes ved 200 grader i 30 minutter. 

Serveres varm med is til. Kan godt gjøres klar i god tid før den skal stekes. 

Elinor Fløs ovnsstekte epler 

glasur: 

Skrell og skjær opp 34 epler, 

og legg dem pent over kakebunnen. 

Hell over blanding av: 

1 beger rømme 

1 egg 

1/2 dl sukker 

1 ts vaniljesukker 

Beregn et eple til hver person, velg et eple som ikke har så tykt skall. Vask 

det, skjær toppen av det, og hul ut midten av eplet med dertil egnet redskap 

slik at frø og frøhus kommer ut. I dette hullet stapper du ned rosiner, 

kanskje har du litt marsipanbiter eller sjokolade? Og strø på sukker og 

kanel før topplokket settes på plass. 

Settes i en ildfast form med litt kant og i inn i stekeovnen på ca. 200 

grader, til eplet er mykt. Ca. 15 minutter. Det kommer litt an på størrelsene 

på eplene også. Kjenn etter med en spiss kniv. 

Serveres rykende varm med vaniljesaus eller en skje vaniljeis. 

karin Irene karlsens lettvinte og kjempegode eplekake 

250 gram hvetemel 

250 gram melange Knas sammen til en mørdeig. 

90 gram melis 

Fyll: 

5 store epler i båter uten skall og kjernehus 

1 pakkeferdig vaniljekrem. 

Trykk 3/4 av deigen ned i en rund form (ca. 26 cm) og ha oppi eplene 

og vaniljekremen. Resten av deigen has over som et gitter, som på en 

fyrstekake. 

Stekes i ca 50 minutter ved 180 grader. 

Norbjørg Pedersens smuldrekake 

Smør en ildfast form. 

Skrell 6 epler, ta ut kjernehus, del i biter og legg i formen 

Strø over sukker og kanel. 

Lag en smuldredeig. 

250 gram sukker 

250 gram margarin 

300 gram hvetemel. 

Kjør i foodprocessor til deigen samler seg i små klumper på størrelse med 

erter. Strø deigen over eplene. 

Stekes på 200 grader i 3040 minutter, kaken skal være gylden og sprø på 

toppen. 

Server kaka lunken med is, vaniljesaus eller vaniljekesam. 

Deigen kan lages ferdig i god tid og oppbevares i kjøleskap. Den kan også 

lett tilpasses større former. 

Man kan også bruke andre typer frukt. Et annet alternativ er å bruke 

eplemos med lite sukker. 

Brukes frukt med mye væske strø over litt potetmel. 

Carolina Lagerkrantz´ smuldrekake 

Legg skivede epler i en smurt form, strø over kanel og sukker. 

Smelt 150 gram smør, rør sammen med hvetemel og havregryn, ca 1,5 dl av 

hver og 1 ss sukker. Fordel dette over eplene. 

Sett formen inn i ovn på 220 grader til den blir gyllenbrun. 

Servere med vaniljeis, pisket krem eller vaniljesaus. 

Ingrid Hovdens eplekake 

150 gram margarin 

2.5 dl sukker 

Røres hvitt 

3 egg piskes godt i og bland så inn 

3,5 dl hvetemel 


Helles i smurt ildfast form eller springform. 

3 epler deles i båter (uten kjernehus og skall) 

strø på sukker og mye kanel 

Stekes ved 180 grader i ca. 50 minutter. 

Veldig godt med is eller vaniljesaus. 


Tone Nordmarks granny Smiths 

hemmelighet 

kakebunnen: 

200 gram havrekjeks 

100 gram hvit kokesjokolade 

50 gram mørk kokesjokolade 

Smelt sjokoladen og bland med kjeksen. Kjøres i 

foodprocessor 

Legg et bakepapir i bunnen av en rund form, og 

trykk deigen ut i formen. 

Fyll: 

Legg 5 plater gelatin i vann til de blir myke, klem 

ut vannet og løs de opp i litt varmt vann. 

3 dl. rømme 

3 dl. fløte piskes, og blandes med rømme og 

gelatin 

2 epler som er hakket opp i små terninger blandes 

inn 

Fyll røren i kakeformen oppe på kakebunnen, og 

sett den i kjøleskapet til det er stivnet. 

På toppen 

1 eple som er hakket i små terninger 

1 pakke Kiwigelé 

Strø epleterningene på toppen av kaken, og ha 

litt og litt av geleen på til du har et fint lokk. 

Historisk eplesus 

Ingen epler har noen gang smakt så godt som 

de man tok fra naboens epletre. Slik var det 

med Adam også. Han måtte bare ha det eplet 

i Edens hage! Egentlig fantes det ikke epler på 

Adams tid, men vi lever likevel i den tro at det 

var epler som vokste på kunnskapens tre, mest 

sannsynlig var det et granateple. Og Adamseplet? 

Der forteller sagnet at kulen på mannens 

hals, skyldes at en del av det forbudte eplet 

fra Edens hage ble sittende fast i Adams hals. 

Dette har siden fulgt mannen som et tegn på 

arvesynden. 

I mytologi og religion symboliserer eplet så 

mangt; udødelighet, ungdom, kjærlighet, 

ekteskap, fertilitet, erotikk og solens livgivende 

varme. New York fikk kallenavnet "The Big 

Apple" allerede i 1930-årene. De røykfylte 

klubbene i metropolen var møtested for jazzens 

storheter, og Manhattan ble kjent for å ha 

"mange epler på treet", som betyr mange 

steder å spille og høre jazz. 

Kilde: frukt.no 

Nærmer oss 

deadline 

Medarbeidergruppene fullfører siste møterunde, 

arkitektene tegner på spreng. og både i Sykehuset 

Østfold og i prosjekt nytt østfoldsykehus 

begynner kapitlene i rapporten som skal beskrive 

framtidens sykehus, å ta form. 15. november skal 

forprosjektet overleveres Helse Sør-Øst. 

Tekst og foto: Anne-Grete Melkerud 

Illustrasjon: Arkitektgruppen nytt østfoldsykehus 

– I sluttfasen av forprosjektet er det viktig 

å se helheten; internt på Kalnes, internt i 

Moss og forholdet mellom de to enhetene 

og til de øvrige enhetene i SØ. Løsningene 

i Moss og Kalnes vil utgjøre plattformen 

for det nye østfoldsykehuset, sier prosjektdirektør 

Tore Dag Olsen. 

Ny funksjonsfordeling 

Konseptet nytt østfoldsykehus har utviklet 

seg mye fra konseptrapporten var klar 

og de første skissene tegnet, til de konkrete 

forslagene som snart legges fram for 

Helse Sør-Øst. Sykehuset Østfold skal ha 

en tostruktur for somatikk i Moss og på 

Kalnes. Innen psykisk helsevern og tverrfaglig 

spesialisert rusbehandling vil en relativt 

stor andel av aktivitetene foregå utenom 

enhetene på Kalnes og Moss, i første rekke i 

robuste distriktpsykiatriske sentra plassert 

flere steder i fylket. 

I de nye planene skal all somatisk akuttvirksomhet 

samles på Kalnes, mens Moss 

skal være en moderne enhet for planlagt 

virksomhet. Blant annet skal all dagkirurgi 

være i Moss. 

Helt etter planen 

Medarbeidergrupper, satt sammen på tvers 

av fagfelt og avdelinger, fullfører i disse dager 

arbeidet for å finne de beste løsningene for 

framtidsrettet pasientbehandling og gode 

arbeidsmåter, både på Kalnes og i Moss. 

PÅ TOMTA. Prosjektdirektør Tore Dag Olsen på 

sykehustomta på Kalnes. 

– Arbeidet går helt etter planen, selv om 

vi har hatt noen utfordringer i forhold til å 

klare å holde oss innenfor den økonomiske 

rammen på fem milliarder kroner. Men jeg 

er trygg på at vi har kommet fram til de 

riktige løsningene, sier Tore Dag Olsen. 

Nytt og bedre 

For at vi skulle holde oss innenfor den økonomiske 

rammen, ble konseptet gjennomgått 

grundig. Resultatet er at kostnadene er 

redusert, funksjonsløsningene er forbedret 

og konseptet har blitt mer robust. 

På Kalnes har dette helt konkret forandret 

bygget: 

• Antall etasjer i psykiatribygget er økt og 

bygget er flyttet tettere på sengebygget. 

Antall etasjer avtrappes mot syd, fra fire 

til to etasjer 

LyST Og LEkkERT. 16. desember får vi vite om 

Helse Sør-Øst gir klarsignal for videreføring av 

prosjekt nytt østfoldsykehus. 

• Laboratoriet er flyttet opp på behandlingsbygget 

i en egen etasje 

• Sengebygget etableres med samme antall 

etasjer (fire etasjer + underetasje) med fire 

like pir 

• På grunn av overgangen til 1-sengsrom er 

det lagt til grunn at sengevask i all hovedsak 

skal foregå desentralt 

Mest mulig standardisering 

– Standardisering og fleksibilitet er førende 

prinsipper for store deler av sengepostene, 

dagområdene og ikke minst for poliklinikken, 

sier prosjektdirektøren. 

For å sikre standardisering av poliklinikkområdene 

på Kalnes, er det besluttet at: 

• Alle undersøkelsesrom og behandlingsrom 

skal kunne benyttes på tvers av fagområder. 

Ekspedisjoner med nærliggende 

ventesone standardiseres 

• Desentraliserte ventesoner ivaretas der 

det er behov 

• Tverrfaglig arbeidsområde (16 kvm) skal 

være tilgjengelig for alle fagområder 

• Dagplasser samles i områder med tilliggende 

tekjøkken og toalett. Disse er ikke 

fagspesifikke, men skal brukes fleksibelt 

• Medarbeidere skal avvikle pause i kantinen, 

med unntak av dagområder for kreft, 

blod og dialyse 

• Lik tilgang til møteareal for alle fagområder, 

til sammen fire møterom i disse 

områdene 

Vil påvirke alle 

16. desember er den store dagen. Da skal 

TRAVLE ARkITEkTER. Cathrine Torhaug, Anne Guri Grimsby og Andreas Bergqvist er snart klare med 

tegningene av nytt østfoldsykehus. 

SNART PÅ PLASS. Tegningene studeres nøye sammen med arkitektene når medarbeidergruppe 16, Psykiatri 

– voksne har sitt fjerde møte. Fra høyre Wilhelm Berner-Nielsen, Åmund Fidjeland, Mi Sundheim, Mona Nyberg 

og Nora Bille. 

styret i Helse Sør-Øst fatte beslutning om 

godkjenning og videreføring av prosjektet. 

– Men 16. desember er ikke slutten. Det 

er da det hele begynner! sier prosjektdirektører 

entusiastisk. 

– Det er først nå vi virkelig begynner å 

se hvor enormt stort dette prosjektet er. Og 

ikke minst ser vi hvor mye vi må forandre 

i måten vi jobber på, før vi kan flytte inn i 

nytt bygg. Dette kommer til å involvere oss 

alle sammen, sier han. 


linkskuddet fri 

sø i Vignett mediene 

oransje 

Vår fotokonkurranse engasjerer. Ved fristens utløp var det kommet inn 25 bilder til juryen. Denne gangen ble det ekstra utfordring for juryen. Mange gode bilder lå på bordet. 

Det er ingen tvil om at mannen bak vinnerbildet, Frode Lerang, har fanget inn et øyeblikk av frihetsfølelse. Bildet har han gitt navnet ”Hopp i havet”. 

Her er det mange elementer av frihet. 

Vi gratulerer! 10 flaxlodd vil bli oversendt i posten. 

NESTE TEMA: HØST 

Temaet for Stetoskopets siste utgivelse i år kan kanskje virke tradisjonelt. Men HØST vekker mange assosiasjoner. Kameraet har sikkert vært med i høstferien. 

Kanskje er fargene på fjellet fanget inn eller høstturen til Syden ga spesielle opplevelser. 

Vi minner om: Det er kun ansatte i Sykehuset Østfold som kan delta. Hver deltager kan maksimalt delta med to bilder. De sendes til: trond.erik.degnes@so-hf.no 

Fristen for å delta er satt til 25. november. 

Stetoskopet nr 4·2010 

Ansvarlig redaktør: Anne Grethe Erlandsen 

Redaktør: Trond Degnes 

Design & grafisk produksjon: Geelmuyden.Kiese 

Trykk: Wittusen og Jensen 

Papir: Arctic Volume 

Opplag: 4700 

Forsidefoto: Sverre Christian Jarild 

Tips oss! 

Trond Degnes, 

trond.erik.degnes@so-hf.no 

Berit Louise Palm, 

berit.louise.palm@so-hf.no 

Anne-Grete Melkerud, 

anne-grete.melkerud@so-hf.no 

12 

NYHETER TIRSDAG 28. SEPTEMBER 2010 

UTENDØRS RØKEFORBUD I Stavanger. ILLUSTRASJONSFOTO 

HUSLØSE Bare forkullede vegger og tak var igjen etter husbrannen 

i Saltnes i midten av august. ARKIVFOTO: ANDREAS UTBERG 

River restene 

og bygger nytt 

Ni personer ble husløse da 

huset brant ned i Saltnes. 

Nå skal man reise et nytt 

hjem på branntomten. 

Av Bjørn Grønlien 

bjorn.gronlien@f-b.no – m: 95028619 

I midten av august fikk småbarnspappa 

Petter Thomassen 

sjokkbeskjeden: Huset 

ditt brenner. 

Da var han akkurat kommet 

til Brasil, klar for å jobbe 

i offshorebransjen. 

– Jeg lå og sov da jeg fikk en 

telefon fra svigermor om at 

huset mitt brenner, fortalte 

34-åringen til Fredriksstad 

Blad dagen etter ulykken. 

Familien Thomassen har i 

flere år hjulpet andre som 

trenger et sted å bo. Derfor 

Politikere vil ha 

bobilplass i Moss 

Frps Erlend Wiborg har 

fremmet forslag om å etablere 

en fast plass for bobiler 

i Moss. Ordføreren synes 

forslaget er spennende 

og nå skal saken utredes. 

Av Helge Warberg-Knoll 

Norges mest trafikkerte ferdselsåre 

ligger bare et steinkast 

unna og nå foreslår altså 

Frps leder at Moss kommune 

må ta et initiativ for å huke 

tak i bobilturistene som farer 

forbi. 

Og etter å ha tatt dette opp 

i en interpellasjon, så har 

også ordfører Paul-Erik 

Krogsvold tent på ideen. 

– Jeg synes det er veldig 

flott at Krogsvold reagerte så 

positivt. Dette er jo en stor 

huset boligen på 280 kvadratmeter 

hele ni personer. 

– Seks av oss bor nå i et hus 

mellom Saltnes og Tomb, der 

vi leier et hus. De tre andre 

bor i en hytte i Saltnes, sier 

han. 

– Godkjenner kommunen 

rivesøknaden, begynner vi 

denne uken å rive de forkullede 

veggene som står igjen på 

branntomten. Innen jul neste 

år har vi et håp om å flytte 

inn i det nye huset, tilføyer 

han. 

Brannårsaken er fortsatt 

ikke kjent. 

– Vi jobber fortsatt med 

teknisk og taktisk etterforskning, 

sier førstebetjent Per 

Obstad ved Vansjø lensmannskontor. 

PÅALBY? ErlendWiborg 

trekker frem idylliskeAlby som 

fint sted for en bobilplass. 

FOTO: MOSS AVIS 

gruppe turister som vi i dag 

ikke har noe tilbud til. 

– Dessuten har jeg fått informasjon 

om at Sandefjord 

har vært flinke på dette feltet. 

Der får bobilturistene en velkomstpakke 

med litt informasjon 

om byen. Dette kan jo 

varieres i det uendelige og 

bygges ut med tilbud om siste 

utstilling på Galleri F15 eller 

andre interessante tilbud. 

Får ikke la gjestene røke 

Uteserveringsstedet Hall 

Toll i Stavanger får ikke la 

gjestene røke, har lagmannsretten 

bestemt. 

Utestedet må dermed endre 

Når endelig vedtak 

for sykehusbygg på 

Kalnes klubbes 

gjennom i desember, 

starter jobben med å 

selge bygningene på 

Cicignon. Interessentene 

har allerede 

meldt seg. 

Av Terje Antonsen 

terje.antonsen@f-b.no – m: 90187898 

– Forberedelsene for salg har jo 

pågått lenge, men selve salgsprosessen 

kan ikke iverksettes 

før den endelige beslutningen 

om bygging innenfor gitte rammer 

på Kalnes er vedtatt, forklarer 

prosjektdirektør Tore 

Dag Olsen. 

Det styremøtet er berammet 

16. desember. Det såkalte avhendingsprosjektet 

for sykehusbygningene 

i Fredrikstad 

sentrum og på Veum, inneholder 

tre definerte deler. 

– Bra samarbeid 

– Det som hastet mest var å 

gjennomføre en mulighetsstudie 

for arealet i sentrum. Delvis 

Stjal medisiner 

Sykepleieren som i sommer ble tatt i å ha stjålet store mengder medikamenter på Sykehuset 

Østfold, har nå selv gitt avkall på autorisasjonen sin.. 

Moss Avis, 11. september 

Nye hjelpere på sykehuset 

Har du noen gang rotet deg helt vekk i gangene på et sykehus? 

Du er ikke alene! Nå i september starter Sykehuset Østfold et nytt servicetilbud – pasientverter! 

NRK- Østfold, 14. september 

Omfanget presser frem nye løsninger 

Den økende gruppe eldre i samfunnet gjør at også demensproblemet øker i omgang. 

– Derfor må vi tenke nye løsninger, sier ledelsen i SØ 


Snart frist for nytt Sykehuset Østfold 

Planene om det nye Østfoldsykehuset som skal ligge på Kalnes må snart leveres. 

Så satser man nå på positivt vedtak i Helse Sør-Øst 16. desember. 


på avskjermingen eller forby da kommunens helsesjef slo 

røking. 

fast at stedet måtte regnes 

Dette er første gang rettssy- som et innendørsområde og 

stemet behandler en sak om dermed måtte omfattes av rø- 

røking ved et uteserveringskeloven. Utestedets eier, 

sted, skriver Rogalands Avis Pakkhuset på Holmen, klaget 

på nett. Saken startet i 2008, saken inn for Fylkesmannen. 

Snart starter 

SKAL SELGES Bygningene påVeum skal også legges ut for salg,men i 

likhet med i sentrum vil de ikke frigjøres før i 2015. 

for å synliggjøre potensialet i 

det vi skal selge, mens minst 

like viktig for å samkjøre det 

med sentrumsplanen kommunen 

jobber med, forklarer han, 

og legger til at man har hatt et 

tett og godt samarbeid med 

kommunen. 

Del to i oppdraget har vært å 

utarbeide en salgsstrategi, 

mens del tre har gått på å finne 

en realistisk verdi for bygningsmassen 

i sentrum og på 

Veum. 

Her kan nevnes at arealet i 

sentrum utgjør 36 dekar, mens 

avtalen om tomt på Kalnes 

favner et areal på hele 340 dekar. 

Finnes interessenter 

ARKIVFOTO: ERIK HAGEN 

Olsen innrømmer at man allerede 

har fått signaler om at det 

finnes interessenter for tomten 

i sentrum. 

– Hvem som står bak vet jeg 

ikke, og det er helt greit. Dette 

drier seg om offentlige bygninger, 

som skal selges i en 

åpen prosess der alle stiller 

med samme utgangspunkt, 

påpeker han. 

– Og hva håper dere å oppnå 

i pris for eiendommene i sentrum 

og på Veum? 

NYETEGNINGER I det gedigne sykehusbygget på Kalnes har man nå 

tegnet to separate korridorer.Den ene,glasskorridoren,er tiltenkt 

ansatte og pasienter. FOTO SYKEHUSET ØSTFOLD 

Sykehuset i Østfold i pluss 

Med et positivt resultat på 36 millioner føler ledelsen at de har en god posisjon før de går i gang 

med å bygge nytt sykehus. 

Fredriksstad Blad, 28. september 

FÅR STÅ De to bygningene bakTore Dag Olsen 

– Vi har naturligvis gjort våre 

vurderinger på det, men foretrekker 

å holde det for oss selv. 

Uansett vil jo fasit bli hva markedet 

er villig til å betale, sier 

Olsen. 

Den såkalte mulighetsstudien, 

gjort i samarbeid med kommunen, 

har vært presentert for 

Sykehuset ii Østfold i pluss 

Med et positivt resultat på 

36 millioner føler ledelsen 

at de har en god posisjon før 

de går i gang med å bygge 

nytt sykehus. 

Faksimile fra Fredriksstad Blad, 28. september 

Av Therese Alne Bolin 

Det var et godt fornøyd styre 

som i går ettermiddag fikk en 

orientering om den gode økonomiske 

situasjonen i Sykehuset 

Østfold HF. Med de viktige 

datoene for levering av forprosjekt 

og eventuelt vedtak om å 

bygge fra Helse Sør-Øst like 

Legger ned ruter fra Rygge 

Norwegian legger ned rutene 

til Nord-Norge på grunn 

av for få passasjerer. 

Av Gry Jeanette Dybdal 

Det er strekningen til Bodø og 

lokalsamfunnsutvalg og velforeninger, 

og Olsen føler det 

hele ble godt mottatt. 

– Vi tar hensyn til særegenheten 

i at området mellom 

Domkirken og Fergestedet består 

av et kvadratur, og viderefører 

det inn på sykehusområdet 

som åpnes. 

Tromsø som nå blir lagt ned. 

– Det har vært en negativ utvikling 

over en lengre periode, 

og det må vi nå ta konsekvensen 

av, dessverre, sier direktør 

i Norwegian, Daniel Skjeldam 

til NRK.no. 

– Det medfører at det vi i dag 

kaller serviceblokka står for 

fall, mens de to tårnbyggene og 

sidebygningene beholdes. 

Rundt vil det opparbeides 

park, og innvendig mellom 

bygningene blir det plass til en 

liten hage, forteller Tore Dag 

Olsen. 

Han forteller til kanalen at 

Norwegian ikke har klart å 

finne en modell som passer 

markedet ved Østfold-flyplassen. 

Det er ikke er snakk om å 

legge ned andre ruter. 

salgsjobben 

n foreslås beholdt,mens serviceblokka i motsatt ende er tenkt revet. 

ARKIVFOTO: GUNNAR STEN IVERSEN 

om hjørnet er det ekstra viktig verken kvalitet eller aktivitet 

å ha økonomien i orden påpek- under prosessen. Men dette gir 

te adm.dir. ved SØ Just Ebbe- oss et veldig viktig handlingssen. 

Og selv om sykehuset Østrom for å komme i en god posifold 

har et positivt resultat på sjon når vi nå skal bygge nytt 

36,7 millioner kroner per au- sykehus, sier Olsen. 

gust har dette ikke gått ut over Styret fikk i går også en opp- 

kvaliteten på tjenestene medatering på forprosjektet til 

ner prosjektdirektør i Sykehu- det nye sykehuset på Kalnes, 

set Østfold, Tore Dag Olsen. med de nyeste tegningene av 

Aktiviteten målt i såkalte bygget, som nå er blitt mer ro- 

DRG-poeng ligger over det bust enn det opprinnelig var 

planlagte og forbruk av perso- tenkt. Et nytt grep er nå å legnellressurser 

har vært lavere ge opp til to parallelle korrido- 

enn planlagt hittil i år. 

rer gjennom hele bygnings- 

– Dette har ikke gått ut over kroppen. 

Tore Dag Olsen, 

prosjektleder 

«Uansett vil jo fasit 

bli hva markedet er 

villig til å betale.» 

FB retter 

Kjell Begby, en av de tidligere arbeidslederne 

i FAKS-prosjektet, 

ber om at FB korrigerer en opplysningomhansnyejobbsomarbeidsleder 

ved Britannia. 

– Det er ikke riktig at Britannia 

er et tilbud til psykisk utviklingshemmede, 

slik FB skrev. De som 

hararbeidstreninghososserder 

av mange forskjellige årsaker. 

Noen sliter med psykiskeproblemer,menerikkepsykiskutviklinghemmet. 

Det er et arbeidstreningsprosjekt, 

og grunnen til at 

dedeltareraltsåmange,presiserer 

Kjell Begby. 

TIRSDAG 28. SEPTEMBER 2010 NYHETER 13 

BLIR BORTE Norwegians ruter til Bodø ogTromsø fra Rygge. 

SyKEHuSETS LEDELSE: 

administrerende direktør Just Ebbesen 

DIVISJONSLEDELSE: 

psykisk helsevern Irene Dahl Andersen 

kirurgi Asbjørn Elgen, 

medisinsk service Tore Krogstad, 

intern service og eiendom Hildegunn Nygård, 

medisin Per Grunde Weydahl 

OPTIMISTER Lokal aksjonslederAnitaVik og fylkesaksjonsleder 

Nils Petter Hauge startet i går bedriftsstafetten. FOTO: ERIK HAGEN 

Maner til kamp 

mot sarpingene 

STAB: 

direktør kommunikasjon og samhandling 

Anne Grethe Erlandsen, 

fagdirektør Jan Henrik Lund, 

HR-direktør Wenche Lyngholm, 

prosjektdirektør Tore Dag Olsen, 

økonomidirektør Marianne Wiik, 

administrasjonssjef Vigdis Velgaard 

Aksjonsledelsen for årets 

tv-aksjon frir til næringsliv 

og lokalpatriotisme, når 

de inviterer til bykamp 

mellom Fredrikstad og 

Sarpsborg i innsamlingen. 

Av Ellen Ophaug 

ellen.ophaug@f-b.no – m:40281984 

I går gikk startskuddet for 

bedriftsstafetten, hvor det 

lokale næringsliv utfordres 

til å donere et beløp til årets 

formål – Flyktningehjelpen. 

Flere fronter 

gangen. Blant annet håper 

han at en kamp om prestisje 

mellom fredrikstadfolk og 

sarpinger skal materialisere 

seg i støre bidrag. Foruten 

selve stafetten arrangeres 

også i år en spinningmaraton. 

Utfordres på sykkel 

FFK og Sarpsborg 08 skal i 

samarbeid med hvert sitt treningssenter 

knive om hvem 

av klubbene som kan rekrut- 

tere flest mulig bedrifter i fysiske 

utskeielser den 21. ok- 

tober – tre dager før selve ak- 

DnB Nor åpnet ballet ved å sjonen. Distriktsbanksjef 

overrekke en sjekk til fylkes- Bjørn Lunder i DnB Nor utaksjonsleder 

Nils Petter Haufordrer i tillegg blant andre 

ge, og utfordret samtidig sen- Jon Brynildsen i Brynildsen 

terleder Morten Huth i Torv- Gruppen til å «kjøpe» en sykbyen 

til å gi et bidrag. Huth kel i årets spinningmaraton. 

tok imot på strak arm, og nå Konseptet innebærer at 

sendes stafettpinnen videre i deltagerbedriftene betaler 

lokalsamfunnet. 

12.000 kroner for en sykkel, 

som de bemanner med folk 

fra egen stab. Sykkelen skal 

– Målet er at Østfold skal kla- være i kontinuerlig bruk i 18 

tre på statistikken, sier en en- timer denne dagen. 

gasjert Hauge, som gjerne er- Aksjonsledelsen jobber på 

kjenner at østfoldingene ikke mange fronter frem. For ek- 

har vært blant dem som har sempel går inntektene fra da- 

vist størst giverglede. Han gens turnering ved golfbanen 

har imidlertid et sterkt håp på Huseby til årets aksjon. 

om at det endrer seg denne 

AKTIVITETSTALL 2009: 

Antall innleggelser 44 879 

– Somatikk 41 150 

– Psykisk helsevern 3 729 

Opel-eier 

Polikliniske konsultasjoner 261 395 

– Somatikk 171 600 

– Psykisk helsevern 89 795 

Ta en Forenklet service nå og få med 

ett års veiassistanse. 

Gjelder 5 år gamle biler eller eldre. 

Kampanjen gjelder ut november. 

Kun1990,- 

Dagpasienter somatikk 25 495 

Antall fødsler 3 240 

NØKKELTALL PER 31.12.2009: 

747 senger, fordelt på somatikk 437 

og psykisk helse 310. 

4 746 medarbeidere i Sykehuset Østfold. 

Østfolds befolkning er 270 784 personer. 

SyKEHuSET ØSTFOLDS HOVEDOPPGAVER 

Pasientbehandling, utdanning av 

helsepersonell, forskning, samt opplæring 

av pasienter og pårørende (Lov om 

spesialisthelsetjenester). 

VISJON 

Sykehuset Østfold skal gi gode og likeverdige 

tjenester til alle som trenger det, når de 

trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk 

bakgrunn, kjønn og økonomi. 

VERDIER 

KVALITET, TRYGGHET OG RESPEKT 

Sykehuset Østfold 

– ett sykehus 

www.sykehuset-ostfold.no 


Vi er leverandør av møbler på Helse Sør-Øst avtalen! 

Marit Eiken 

Mob: 95 05 78 49 

Pitney Bowes Norge AS 

  

Lasse Skjennem 

Mob: 90 77 67 59 

Sørlie Prosjektinnredning AS

I siste utgave av Stetoskopet - Sykehuset Østfold

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?