Tjenestepiken til Naaman - Normisjon

Tjenestepiken til Na’aman-
å tjene Gud der man er satt.
Tale på Genmix 19.2. 12 av Oddvar Søvik
Nå har vi blitt kjent med selve historien om denne tjenestejenta som ble et redskap til
at den store hærføreren Na’aman ble helbredet fra sin hudsykdom. Denne jenta var
blitt bortført hjemmefra, hun var tjenestepike hos Na’amans kone, men selv om hun
var liten og lavtstående ble hun brukt av Gud og det fikk store konsekvenser.
Hva kan vi lære av denne fortellingen? Jo, også vi skal få tjene Gud der vi er, som vi
er, med de erfaringer vi har, med de nådegaver vi har fått. Dermed har dere fått
disposisjonens fire punkter. Først:
1. Vi skal få tjene Gud der vi er satt.
Det var nok ikke en ønsket situasjon for denne jenta å være en tjenestepike langt
hjemmefra. Men hun ble et Guds redskap likevel, for hun fikk vandre i gjerninger Gud
hadde lagt ferdige for henne.
I Ef 2 sier Paulus at vi er frelst av nåde, ikke på grunn av våre gjerninger, men vi er
frelst til å gjøre gode gjerninger. Vi er skapt for å tjene Gud, både her i tiden og siden
i all evighet.
Det kan komme tider der vi kunne ønske vi var et helt annet sted og vi drømmer oss
kanskje bort: ”Hvis jeg bare hadde vært der eller der, bodd der eller der, hatt den eller
den jobben, da skulle jeg virkelig tjent Gud…”
Men ”hvis bare” er ofte en flukt bort fra det sted Gud har satt oss. Og uansett hvor vi
er, kan Gud bruke oss. Ja, hvis han ikke får bruke deg der, hvem ellers? Og vitner er
vi uansett: Sier vi ikke noe, er vi dårlige vitner. Da gir vi det inntrykk at Jesus ikke
betyr noe for oss.
Jeg husker ikke om jeg har fortalt om den 50-50 gruppen jeg var med i da vi bodde i
Oslo. Vel egentlig var det ikke akkurat 50-50, vi var tre kristne og syv ikke-kristne.
Men vi sa at Faderen, Sønnen og Ånden var med oss, så da ble det ca 50-50.
En kveld ble det en helt spesiell åpenhet i gruppen. Vi tre fikk dele på en sterk og klar
måte hva Jesus betød for oss og det gikk tydeligvis inn. Da vi gikk hjemover, naboen
min og jeg, var han meget stille. Ved et veikryss skulle han gå til venstre og jeg litt
lenger frem. Før våre veier skiltes sier han:
- ”Han betyr visst mye for deg, han der Jesus.”
- ”Ja, jeg kan ikke tenke meg hvordan livet ville vært uten ham”.
- ”Jeg skjønte det i kveld”, svarte han. ”Men si meg en ting: Jeg har arbeidet i 13 år
sammen med to stykker som jeg har fått vite er kristne, men de har til dags dato ikke
sagt et eneste ord til meg om Jesus. Betyr ikke Jesus noe for dem?”
Det var det inntrykket han fikk. Et negativt vitnesbyrd.
1

Vet de du bor i nærheten av, de du jobber sammen med hvem du tror på? Kanskje
trenger noen av dem akkurat det du har å fortelle om din Herre og Gud.
2. Vi skal få tjene Gud som vi er
Denne tjenestepiken var nok ganske ung, og hun stod ikke særlig høyt på den
sosiale rangstige. Men hvem er det Gud bruker? Paulus sier i 1 Kor 1,26-29? Se på
dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke
mange med makt eller av fornem slekt. 27 Men det som i verdens øyne er dårskap,
det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt,
det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. 28 Ja, det som i verdens øyne står
lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det
som er noe, 29 for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.
Det er ikke de som er store og sterke i egen kraft, Gud bruker. Snarere tvert i mot.
Jesus begynte sitt virke med en flokk fiskere, en toller, en opprører, en tyv…De
hadde aldri fått jobb i Normisjon om de hadde søkt. Men de brukte Gud til å forandre
verden. Moderne verdensmisjon begynte med en skomaker, William Carey.
Santalmisjonen begynte med en straff-fange, Lars Skrefsrud. Slik kunne vi fortsette.
Han bruker barn og voksne, unge og eldre. Guds kraft fullendes i svakhet, sier Jesus
til Paulus i 2 Kor 12,9.
Jeg kom til å tenke på en historie jeg hørte fra en sommerleir for gutter i USA.
Leirens ledere var bl.a tøffe basketballspillere som både kunne spille og tale.
På denne leiren skulle også guttene få øve seg på å holde andakt. Leiren var delt
opp i grupper, og hver gruppe fikk ansvar for å finne en som kunne ha ord for dagen.
I en av gruppene var det en gutt som het Billy. Han hadde cerebral parese og hadde
både vanskelig for å gå og for å snakke. De andre guttene mobbet ham ved å herme
etter ham når han gikk. Nå fant gruppen hans ut at Billy skulle holde andakt. Det var
ingen vei utenom.
Dagen kom. Billy gikk frem mens alle guttene stod samlet rundt. Mange flirte da Billy
strevet med å komme seg opp på kassen hvor han skulle holde sin andakt. Med
mange ansikts- grimaser og stor anstrengelse fikk han stotret frem: "Jeg elsker
Jesus, og Jesus elsker meg."
Det var ingen som flirte lenger. Noen gutter begynte å gråte. Den dagen brøt det ut
vekkelse på leiren og flere ble frelst. Det var Billys hjelpeløse andakt som utløste
vekkelsen, ikke de velformulerte talene fra de tøffe lederne.
Men at vi er svake, betyr ikke at vi ikke kan gjøre noe med de talenter Gud har gitt
oss. Peter Halldorf sier det slik: "Våre talenter skal ikke utslettes eller graves ned.
Men vi må få oppleve en virkelig erfaring av total svakhet og hjelpeløshet på de
områder hvor vi har vår naturlige styrke, hvis det skal bli mulig for Gud å bruke
nettopp de kvalitetene for sitt formål. - Ellers er det en risiko for at både jeg selv og
2

andre tror at Gud bruker meg på grunn av hva jeg kan, hvilket han aldri gjør. Korset i
våre liv hjelper oss til å forstå at Gud ikke bruker oss fordi vi kan en masse ting, men
fordi vi er avhengige av ham på tross av at vi kan mye.- Det avgjørende for Gud er
ikke vår dyktighet, men vår lydighet. Den som ingenting er og som ingen regner med,
kan få utføre helteinnsatser i Guds rike hvis han bar er villig til å gi Gud kontroll."
Så langt Halldorf.
Alle har vi visse ting som vi kan gjøre og utføre på en god måte. Noen er flinke med
hendene, andre med hodet, noen kan synge og spille, andre er flinke til å lage mat,
noen til å snekre, mekke, rydde, pynte, dikte, tegne, male osv. osv.
Rick Warren nevner i sin bok Målrettet liv at følgende evner er nevnt i Skriften:
Administrasjon, arkitektevner, baking, balsamering, brodering, båtbygging,
debattering, designing, diktning, filosofering, fisking, hagearbeid, handel, håndverk,
inngravering, jordbruk, komponering, kunstneriske evner, ledelse, læreryrke, maling,
murerarbeid, oppfinnelser, planting, seiling, skredderarbeid, skrivevirksomhet,
snekkerarbeid, styring, tekniske ferdigheter og våpenlaging.
Alle er flinke til noe. Disse anleggene vil Gud vi skal bruke i hans rike. Vi er forvaltere
av de evner Gud har gitt oss. For å oppdage hva Gud vil bruke deg til, bør du tenke
gjennom hva du er god til. Det gir deg en sterk indikasjon på hva Gud vil med ditt liv.
3. Vi skal få tjene Gud med de erfaringer vi har.
Denne jenta hadde trolig sett, ja kanskje også erfart at Gud virket gjennom profeten
Elisja. Det var denne erfaringen hun nå delte med sin matmor.
Kanskje hadde hun også fått erfare Guds nærhet og omsorg i den vanskelige
situasjonene hun nå var i , langt hjemmefra. Det er nærliggende å tro det, selv om
det ikke står direkte nevnt.
Alt, absolutt alt, vi har gjort av erfaringer, vonde og smertefulle så vel som gode og
behagelige, har dannet oss og kan brukes av Gud. De mest smertefulle erfaringer er
oftest de mest verdifulle, viser det seg i ettertid.
”Du vil aldri få erfare at Gud er alt du behøver før du opplever at Gud er den eneste
du har”, sier John Baker. Uten at vi opplever problemer, kan vi heller ikke erfare at
Gud er den store problemløseren. Det er gjennom motgang, vi søker Herren og
erfarer hans hjelp og dermed lærer vi å stole på ham. ” Vi vil at dere skal vite,
søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen
utvei til å berge livet, men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på
oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde ” sier Paulus i 2. Kor 1,8-9.
Motbakker fører oss oppover, nærmere Gud. Da vil vi også bli mer og mer preget av
ham. Smerte, prøvelser, trengsel slår beina under alle våre falske støtter og lærer
oss å stole på Gud alene. Dermed blir vi lutret og renset fra vårt eget.
Peter sier:
3

1 Pet 1,7 Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen, som
er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere
når Jesus Kristus åpenbarer seg.
Dere vet vel hvorfor muslingen lager perler? Når det kommer et skarpt sandkorn inn i
den myke muskelen i skjellet, skaper det smerte. Men da kapsler muslingen
sandkornet inn og danner en vakker perle. Uten smerte, ingen perle.
”Gud sløser aldri bort et sår”, sier Rick Warren.
Folk blir mer hjulpet når vi våger å dele vår svakhet og smerte, enn når vi roser oss
av vår styrke. Smerten gjør oss faktisk ydmyke, sympatiske og følsomme for andres
behov. Vi forstår bedre dem som lider og vi kan hjelpe med den hjelp vi selv har fått
fra Herren. ”Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød,
med den trøst vi selv får av Gud,” sier Paulus i 2. Kor 1,4.
Hvem kan bedre hjelpe en som er blitt såret enn den som har opplevd samme sår?
Hvem kan bedre forstå den som har blitt utsatt for overgrep enn den som selv er et
offer? Hvem kan bedre hjelpe en alkoholiker enn den som selv har vært bundet av
alkohol, men som har opplevd seier? Jeg fikk en helt annen mulighet til å forstå den
smerte det er å miste sin kjære, da jeg selv gjorde det.
På den måten kan Gud vende det vonde til noe godt. Paulus som selv opplevde så
mye smerte, sier frimodig i Rom 8,28: Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem
som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.
Fortellingen om Josef i GT er en fantastisk illustrasjon på det. Han ble kastet i en
brønn, han ble solgt av sine brødre som slave, han ble anklaget for voldtektforsøk,
han ble fengslet og glemt. Men Gud vendte det vonde til det gode. Han endte opp
som nestkommanderende i Egypt. Da brødrene kom til Egypt for å kjøpe korn, kjente
de ikke igjen sin bror, men han kjente dem. Da faren var død, ble de redde for at han
skulle hevne seg, men Josef svarte: 1 Mos 50,20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg,
men Gud tenkte det til det gode. For han ville gjøre det som nå er hendt, og berge
mange menneskeliv.
For det fjerde og siste
4. Vi skal få tjene Gud med de nådegaver han har gott oss
Nå står det ingen ting om hva slags gaver denne tjenestejenta hadde. Men skal vi få
tjene Gud der vi er satt er det viktig at vi blir klar over våre nådegaver.
Nådegavene er åndelige fødselsgaver. Når vi blir født på ny gir Gud oss en
utrustning han vil vi skal bruke i tjeneste for ham. Oftest gir Gud, som er både skaper
og utruster, nådegaver i forlengelse av våre naturgaver. Det er jo mest praktisk. En
som er flink til å administrere, får gjerne gaven til å styre, en som er flink til å
4

undervise får gjerne gaven til å lære, en som har god sangstemme får gjerne
nådegave til å synge. Da kan man spørre: Hva er forskjellen på naturgave og
nådegave? Når nådegaven er i funksjon, da er det primært Jesus som får æren for
det vi gjør. For Åndens oppgave er å herliggjøre Jesus.
Men Gud kan også gå på tvers av naturgrunnlaget. Tenk på Moses og Jeremias.
Begge unnskyldte seg med at de ikke var særlig taleføre, da de ble kalt. Men Moses
holder en tale mot slutten av sitt liv som fyller hele 5. Mosebok. Jeremias fikk løfte om
at Gud ville legge sine ord i hans munn. Men det var ingen lett oppgave å være
profet, så en dag bestemte han seg for å la være å tale. Hvordan gikk det da? Jer
20,9 Men når jeg tenkte: "Jeg vil glemme ham og ikke lenger tale i hans navn", da ble
det som flammende ild i mitt indre, innestengt i mine ben. Jeg strevde for å holde det
tilbake, men jeg greide det ikke.
Det fortelles at Jon Olav Larsen fikk det råd da han gikk på bibelskolen at han måtte
ikke tenke på å bli predikant. Men han gikk med et kall, og Gud utrustet ham med en
sterk evangelistgave. Han ble Norges Billy Graham. Jeg snakket med ham en gang
og da fortalte han at han hadde navn på over 7000 som han hadde fått be med til
frelse. I tillegg kom alle de som hans veiledere fikk lede til Gud.
Alle har vi fått minst en gave som vi skal bruke der Gud vil for å bygge hans
menighet. 1Pet 4,10 Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med
den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde.
Har du funnet din nådegave? Det er viktig at vi vet om våre nådegaver. For det
første:
a. Det befrir oss fra mismot.
Det er Den Hellige Ånd som har bestemt hva jeg skal ha, hvilket lem jeg skal være,
1Kor 12, 11 så da behøver jeg verken å være misunnelig på andre eller bli
mismodig. Det er den motløse holdningen vi hører om i 1 Kor 12,15-16 Om nå foten
sier: "Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen", så er den like fullt en del
av kroppen. 16 Om øret sier: "Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen",
så er det like fullt en del av kroppen.
* Opplevelse fra en skolelagsleir
b. Det befrir oss fra hovmod
Den motsatte holdningen finner vi i 1 Kor 12,21 Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg
trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». Det er de som
tror de kan klare alt selv. Dessuten sier Paulus i 1 Kor 4,7 Hvem gir deg rang framfor
andre? Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du, som
om du ikke hadde fått det? Det er giveren som skal æres ikke gavemottakeren.
5

c. Det gir oss hjelp til å prioritere rett.
Når vi tjener i de oppgaver Gud har utrustet oss til arbeider vi mer i Åndens kraft enn
i egen kraft. Da kan alminnelige mennesker oppnå ualminnelige resultater. Da
oppleves tjenesten som en glede og ikke som en byrde. 1 Tim 1,12
Det er ikke tid til å gå noe mer inn på de enkelte nådegavene som er omtalt i Skriften.
Jeg får henvise til min bok ”Strømmer av levende vann” der 28 nådegaver er omtalt,
og der det også er en nådegavetest som kan hjelpe til å finne sin gave eller gaver.
Det er viktig å finne ut hva en er utrustet for. Men det er viktig å være klar over hva
du ikke er utrustet for også.
*Bill Hybels og presten som syntes det verste han visste var å preke
Avslutning
Gud har bruk for oss, der vi er, som vi er, med den bakgrunn vi har og med de
nådegaver han har tiltenkt oss. Er du deg bevisst at du er et sendebud i Kristi sted
der du er satt?
Gud spør ikke først og fremst etter vår dyktighet, men etter vår villighet. Vår oppgave
er å si: ”Ta meg Herre, bruk meg der du vil, som du vil når du vil.” Da vil han gjøre
det!
6