Forslag til handlingsplan for myrflangre Epipactis palustris (L ...
Forslag til handlingsplan for myrflangre Epipactis palustris (L ...
Forslag til handlingsplan for myrflangre Epipactis palustris (L ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Norsk Botanisk Forening Rapport 2-2011<br />
3 Myrflangras biologi og<br />
økologi<br />
3.1 Artsbeskrivelse, systematikk og<br />
fylogeni<br />
Myrflangre <strong>Epipactis</strong> <strong>palustris</strong> (L.) Crantz er en urte<strong>for</strong>met,<br />
flerårig plante som <strong>til</strong>hører orkidéfamilien<br />
Orchidaceae. Flangreslekta <strong>Epipactis</strong> <strong>til</strong>hører underfamilien<br />
Epidendroideae, rekka Neottieae. I denne<br />
rekka finnes bl.a. også skogfrueslekta Cephalanthera<br />
og fuglerede Neottia (Pridgeon & al 2005).<br />
Slekta <strong>Epipactis</strong> er ganske stor og det beskrives<br />
stadig nye arter, særlig i Europa (Bateman 2001,<br />
Del<strong>for</strong>ge 2006). I Norge er det kjent tre arter, <strong>for</strong>uten<br />
<strong>myrflangre</strong> finnes rødflangre E. atrorubens og<br />
brei flangre E. helleborine (Lid & Lid 2005). En underart<br />
av breiflangre E. helleborine ssp. neerlandica<br />
(Vermeulen) Buttler finnes på Jæren og kalles der<strong>for</strong><br />
jærflangre, og har allerede fått sin egen <strong>handlingsplan</strong><br />
(Direktoratet <strong>for</strong> Natur<strong>for</strong>valtning 2010).<br />
Myrflangre er beskrevet av Linnaeus (1753) under<br />
navnet Serpias helleborine var. <strong>palustris</strong>, altså som<br />
en varietet av breiflangre. Miller (1768) opphøyde<br />
den <strong>til</strong> artsrang under navnet Serapias <strong>palustris</strong>,<br />
10<br />
før den luxembourgsk-østerrikske botanikkprofessoren<br />
HJN Crantz (Crantz 1776) plasserte <strong>myrflangre</strong><br />
i orkidéslekta <strong>Epipactis</strong> som var gyldig opprettet av<br />
tyskeren JG Zinn (1757). Dette er en plass den har<br />
hatt siden.<br />
Innen<strong>for</strong> arten <strong>myrflangre</strong> er det også beskrevet<br />
en rekke <strong>for</strong>mer i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> hoved<strong>for</strong>men, f.eks.<br />
beskrev Höppner (1925) hele ni ulike <strong>for</strong>mer bare<br />
fra Rheinland i Tyskland. Disse er stort sett basert på<br />
variasjon i blomsterfarge og –<strong>for</strong>m. World Checklist<br />
of selected plant families (Kew Gardens 2010) regner<br />
opp en underart (subspecies), seks varieteter og 11<br />
<strong>for</strong>mer (<strong>for</strong>ma/lusus), men fører alle som synonymer<br />
<strong>til</strong> hovedarten.<br />
Myrflangre har en gruntvoksende, greina jordstengel<br />
(rhizom) som skyter et varierende antall, enkeltvise<br />
overjordiske skudd (se figur 1). Jordstengelen er lang<br />
og har lange seksjoner mellom skuddpunktene. Den<br />
har skjellaktige blader med knopper, og fra hvert<br />
skuddpunkt skyter det 2-6 adventivrøtter (Vakhrameeva<br />
& al 2008).<br />
De overjordiske skudda er ugreina og når vanligvis<br />
under norske <strong>for</strong>hold en høyde på 15-50 cm. De har<br />
sittende blad som er skrues<strong>til</strong>te på stengelen. De<br />
er nederst avlangt ovale med lang spiss og blir mer<br />
smale og lansett<strong>for</strong>mete oppover. Det er gjerne 4-8<br />
Figur 1. Gammelt herbariebelegg<br />
som viser jordstengel og adventivrøtter<br />
hos <strong>myrflangre</strong>.
Change language