Forslag til handlingsplan for myrflangre Epipactis palustris (L ...

Recommendations

Info

Norsk Botanisk Forening Rapport 2-2011 med små mengder nektar i mellom (Nilsson 1978, Kostelecka & al 2010). Nektaret ser ut til å bestå av 100 % sukrose (Brodmann 2010). Innenfor nektarfeltet er arret plassert. Nilsson (1978) kunne ikke oppdage noen merkbar lukt fra myrflangreblomstene, noe som bekreftes av kjemiske undersøkelser gjort av Brodmann (2010). Det antas derfor at andre sterktluktende arter som brudespore Gymnadenia conopsea, er med på å trekke pollinatorer til myrflangrene når de vokser sammen (Schuffenhauer 2009). Den hvite leppa til myrflangre har sterk UV-refleksjon (Brodmann 2010), og det sammen med callus som imiterer nektar, tiltrekker insekter når de først er i nærheten. Det oppgis varierende kromosomtall for myrflangre 2n= 24 (Smolyaninova 1976), 2n=40 (Füller 1986, Tutin & al 1980), 2n=44 (Tutin & al 1980), 2n=46 (Tutin & al 1980) og 2n=48 (Tutin & al 1980). Det foreligger noen DNA sekvenser av myrflangre i NCBI genbank http://www.ncbi.nlm.nih.gov/genbank/. Disse dreier seg om rRNA med ITS1 og ITS2, mRNA og rbcL og skriver seg fra Frankrike (2001), Danmark (2002), Tyskland (2003) og Østerrike (2005). 12 3.2 Fenologi Figur 3. Myrflangreblomst sett skrått ovenfra. Myrflangre oppgis i Norge å blomstre fra midtsommer til seinsommer (Lid & Lid 2005). Mer spesifikt er det vanlig å si fra første uka i juli og en måned utover. Men det er et visst tidsspenn i blomstringen slik at alle blomster i en klase ikke blomstrer på likt. Vanligvis blomstrer de nedre blomstene først og de øverste til slutt. Blomstringen på et skudd vil således ta to til tre uker. Det vil være noe variasjon i blomstringstidspunktet avhengig av høyden over havet og eksposisjon. Det er naturlig at de lavereliggende lokalitetene som Gråtersand, Hvaler i Østfold og Ognasanden, Hå i Rogaland, som bare ligger noen få meter over havet, blomstrer først. Mens de høyestliggende lokalitetene som Lopperudmyra, Nedre Eiker 335 moh., Rismyr, Drammen 298 moh. og myr sør for Bånntjern 265 moh., vil blomstre noe seinere. Imidlertid kunne en i 2010 observere full blomstring på Rismyr den 10. juli. Ved å gå igjennom 124 unike observasjoner (en lokalitet per dag) av blomstrende myrflangre i Norge (figur 4) får vi fram en indikasjon på at juli er hovedblomstringsperioden, med en topp sist i denne
Norsk Botanisk Forening Rapport 2-2011 Figur 4. Fordeling for observert blomstringstidspunkt på 124 unike observasjoner av blomstrende myrflangre Epipactis palustris i Norge. Data fra herbarieark, nasjonalt rødlisteprosjekt og Artsobservasjoner.no. måneden. Men det er forlenget blomstring utover i hele august. Siste observerte blomstring er 31. august. Spredt blomstring begynner imidertid i juni og tidligste observasjon er 14. juni. 3.3 Populasjonsbiologi Myrflangre har både en vegetativ og generativ formeringsstrategi. Den generative er ved frøformering, mens den vegetative er gjennom klondanning ved en voksende jordstengel. I Norge er sannsynligvis den sistnevnte strategi viktigst, men for etablering på nye voksesteder vil frøformering være viktig. Nedenfor behandles begge inngående. 3.3.1 Pollineringsbiologi Blomsten til myrflangre kan virke relativt enkel (se over) til orkidé å være og ikke særlig spesialisert i pollineringsøkologien. Helt siden Charles Darwins klassiske studier av honningbiers pollinering av myrflangre (Darwin 1869), har flere forskere kommet til noe ulikt resultat om hvordan pollinering skjer. De har lansert ulike teorier om mekanismene ved insekt pollinering. Det har også hersket ulike oppfatninger om hvorvidt krysspollinering eller selvpollinering foregår, se diskusjon hos Talalaj & Brzosko (2008). Mens Darwin (1869) påviste at honningbier Apis mellifera kunne fjerne pollinier hos myrflangre, viser Nilsson (1978) til at blomsten ser ut til å være tilpasset pollinering av solitære veps, og særlig hanner av slekta Eumenes. Han angir Eumenes pedunculatus som en typisk pollinator i Sverige. I Nederland har Brantjes (1981) påvist pollinering av både maur, bier og tovinger (’fluer’). Fra Finland har også Vuorinen (1991) funnet at blomsterfluer (Syrphidae) er de viktigste pollinatorene, særlig arten Metasyrphus latifasciatus som bar så mye som 43% av alle de myrflangre-pollinier som totalt ble observert på ulike insektarter. Konklusjonen er derfor at myrflangre kan ha et bredt spekter av pollinatorer (Brodmann 2010). At myrflangre har potensial for selvpollinering har vært kjent (Hagerup 1952, Müller 1988), selv om blomsten har innebygde mekanismer for å unngå dette. Nyere forsøk av Talalaj & Brzosko (2008) påviser både autogami (selvpollinering i samme blomst) og geitonogami (selvpollinering i samme blomsterstand) hos myrflangre, og begge sågar med opptil 100 % fruktsetting. De har imidlertid ikke testet spiredyktigheten på disse frøene. Det er ikke gjort studier av pollinering i norske myrflangrepopulasjoner. 13
Page 1: Forslag til handlingsplan for myrfl
Page 4 and 5: Tittel Forslag til handlingsplan fo
Page 6 and 7: Norsk Botanisk Forening Rapport 2-2
Page 62 and 63:
Norsk Botanisk Forening Rapport 2-2
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96:
show all

Forslag til handlingsplan for myrflangre Epipactis palustris (L ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?