Forslag til handlingsplan for myrflangre Epipactis palustris (L ...

Norsk Botanisk Forening Rapport 2-2011
3.3.2 Embryologi
Myrflangras embryologi (utvikling av embryoet, den
hunnlige gametofytten) er studert av Fredrikson
(1992) ved hjelp av Confocal Scanning Laser Microscopy
(CSLM). Hun viser at det er T-tetrader og
åtte-kjernete hunnlige gametofytter. Utviklingen er
monosporet. Embryoet er omgitt av to frøemnehinner
(integumenter). Den ytre frøemnehinna vokser
sakte og når til midten av den indre hinna når embryoet
er modent.
Embryoet har en lengde på 0,22 mm og en bredde
på 0,02 mm (Arditti & Ghani 2000).
3.3.3 Fruktsetting
Myrflangre har normalt god fruktsetting, internasjonale
kilder sier 65-85 % (Summerhayes 1951,
Vakhrameeva & al 2008). Fruktsettingen kan muligens
være litt lavere i de nordiske populasjonene,
eksempelvis mellom 0 og 40 % i undersøkelser over
flere år i Estland og Finland (Ryttäri & Syrjänen
14
2003). Dette kan stemme også for de norske populasjonene
(egne obs.).
Hvis vi antar et snitt på rundt ti blomster per blomstrende
myrflangreskudd i Norge, skulle det tilsi
opptil fire modne frukter per skudd.
3.3.4 Frøproduksjon
Figur 5. Maur som besøker myrflangreblomst
på Griserudmyra
i Lier 23.7.2010. Foto: Even W.
Hanssen.
Myrflangre produserer en stor mengde frø i kapselfrukter
(figur 6), slik det er typisk for orkidéer. Wildhaber
(1970) har talt opp ca. 4500 frø i en kapsel hos
myrflangre, og 80 % skal være levedyktige. Frøene er
støvlette og uten opplagsnæring.
Følger vi hypotesen om antall modne frukter (se
ovenfor) skulle dette tilsi at norske, blomstrende
myrflangreskudd er i stand til å produsere 18000 frø.
Lite tyder på at frøene til myrflangra har lang levetid
ute i naturen (Lindén 1980), og at en eventuell
frøbank dermed er begrenset.