Forslag til handlingsplan for myrflangre Epipactis palustris (L ...

opp daget av Jens Edvard Thomle i 1879. Det foreligger
et belegg fra ”Skjæret” fra Thomle datert juli
1879 ved herbariet ved NHM, UiO (O). Det foreligger
ytterligere fire herbariebelegg fra stedet, tre navngitt
”Høibak” og ett ”Skjæret” (herbariene O, BG).
De to siste beleggene er gjort av Ludvig Sylow den
12.7. 1884 og er belagt ved herbariet ved NHM, UiO
(O). Interessant er opplysningen som står på det ene
belegget til Sylow (O-8535): ”Der gjøres nu en Isdam
paa Engen hvorved Planten vel bliver udryddet”.
Også på Thomles belegg fra 1879 står dette nevnt:
”Ble nogen år senere udryddet ved anlegg av en
isdam” (etiketten er tydeligvis skrevet flere år etter
at belegget ble tatt).
Ligger innenfor gnr. 64/18 i Asker kommune. 13 m
o.h.
I dag finnes en isdam her som bærer navnet ’Høybakkdammen’.
Interessant nok er Høybakkdammen
nå registrert som ’svært viktig naturtype’ i
Naturbase, på grunn av salamander-bestander:
http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/asp/faktaark.
asp?iid=BN00047555.
Status i 2010: Utgått. Lokaliteten er uaktuell som
framtidig lokalitet for myrflangre.
Hedmark: Hamar: ved gården Hoel i
Vang
UTM 32VPN 16 45 (Nordre Hol)
Angitt fra ”gaarden Hoel i Vang” av Jon Rud (Rud
1884). Regnet som en noe tvilsom opplysning (se
Fægri & Danielsen 1996), men det har nok vært
kalkmyrer i området tidligere. Haugan & Often
(1998) anser opplysningen som pålitelig da arten er
lett og identifisere og fordi finneren Jon Rud opplagt
var svært plantekyndig. De sier at stedfestingen er
vanskelig fordi det er to gårder med navnet ’Hol’. De
regner videre med at ”arten må regnes som utgått
da det nesten ikke finnes intakte kalkmyrer eller fuktige,
ugjødsla beitemarker i de aktuelle områdene”.
Årsaken er sannsynligvis at slike områder er drenert
eller oppdyrka.
Gården Nordre Hol ligger vest i Vang og det kan ha
vært kalkrike kildmyrer ovenfor gården, som nå er
oppdyrket. Dette er ut i fra en overflatisk vurder-
Norsk Botanisk Forening Rapport 2-2011
ing av hvordan myrflangre burde vokse, den mest
sannsynlige lokaliteten. Østre- og Vestre Hol ligger
øst i Vang, ikke langt fra grensa mot Stange. Her er
landskapet mer preget av leirjordsslette med ravinering
og ikke like egna for myrflangre.
Status i 2010: Utgått. Lokaliteten er uaktuell som
framtidig lokalitet for myrflangre.
Buskerud: Ringerike: Langengdalen
UTM 32VNM 71-72 69
Det foreligger et belegg ved Agder Naturmseum,
Kristiansand (KMN) fra Hans Warloe, datert
28.7.1880. Det angir lokaliteten ”Langengdalen
under Hesselberg”. Det er en noe usikker plassering
av denne lokaliteten, men sannsynligvis en annen
enn de nærliggende (”Wagermoen”) da finneren har
brukt et annet navn.
Hesselberg (Hesleberg) har gnr. 37/1 i Ringerike og
det finnes en plass som heter Langenga (gnr. 37/30
på nordsiden av jordene til Hesselberg (på nordsida
av veien til Klekken/Jevnaker).
Status i 2010: Utgått. Hvis lokaliteten har ligget i
nærheten av Langenga kan man regne med at den
er oppdyrka. Lokaliteten vurderes som uaktuell som
framtidig lokalitet for myrflangre.
Buskerud: Øvre Eiker: Myr sør for Flesseberg
UTM 32VNM 519 216
Lita myr hvor myrflangre ble oppdaga på begynnelsen
av 1980-tallet. 20 skudd av myrflangre ble
talt opp i 1983 (Fagernæs 1985). Lokaliteten ble ikke
oppsøkt under inventering av sjeldne plantearter i
Øvre Eiker i 1993, men under tilsvarende inventering
i 2001 kunne den ikke gjenfinnes (Hanssen 2001).
Flere breiflangrer som lett kunne mistolkes som
myrflangre ble sett.
Myra er grøfta på begge sider og under uttørking.
Myrflangre ser ut til å være borte herfra. Myra ble
undersøkt i 2009 av Even W. Hanssen og Gunnar
Hansen. Det er fortsatt litt åpen myrflate her, men
myrflangreskudd kunne heller ikke nå påvises. Det
75