Verdens Natur - WWF

MAGASIN 

MARS 

En timE i mørkEt 

Inviter til fest eller 

lek gjemsel når hele 

verden slukker lyset. 

EvEntyrlig suksEss 

Slik ble ideen om 

symbolsk mørklegging 

til verdens største 

folkeaksjon. 

Verdens Natur 

2013 UTGIS AV WWF-NORGE 28. årgang 

HElE vErdEn 

sammE Handling 

EartH Hour 2013 

naturEn ovErtar 

Nå tar naturen 

den majestetiske øya 

Sør-Georgia tilbake. 

kampEn mot tjærEsand 

Statoils nye tjæresandplaner 

vekker 

reaksjoner i Canada.

innHold 

Leder 3 

EartH Hour 2013 

En time i mørket 4 

Små Earth Hour-aktivister 8 

Oslo blant miljøfinalister 9 

Earth Hour i bilder 10 

Intervjuet: Andy Ridley 12 

Verdens første 

Earth Hour-skog 14 

Din støtte nytter! 6 

Fotoreportasjen: Sør-Georgia 18 

Canadas indianere 

mot tjæresand 24 

Naturvenn: 

Ingrid Gjessing Linhave 26 

Quiz 27 

Strategien 28 

Norges beste telysjegere 30 

2 Verdens Natur, mars 2013 

© ASTRID WALLER 

© RICHARD STONEHOuSE/WWF-CANON © juLIA NAGLESTAD 

Earth Hour i bilder 10 

Det blir vakre bilder av 

en verden med lyset av! 

Fotoreportasjen: 

sør-georgia 18 

Tom Schandy har vært i Sør- 

Georgia hvor nordmenn 

introduserte reinsdyr og rotter. 

Men nå tar naturen øya tilbake. 

En time i mørket 4 

Andrea Bræin Hovig, Erik 

Solheim og Arne Hjeltnes har 

planene klare for Earth Hour. 

intervjuet: andy ridley 12 

Andy Ridley er mannen bak 

Earth Hour, som så dagens lys 

i Sydney, Australia i 2007 

og hvor to millioner deltok. 

naturvenn 26 

Ingrid Gjessing Linhave er 

glad i natur. I år markerer 

hun Earth Hour på radio. 

© WWF-CANADA / FRANK PARHIZGAR 

© TOM SCHANDy 

kraFtEn vi trEngEr 

For å EndrE vErdEn 

En enkel idé om en time i mørket har vokst 

til en global mobilisering som kan endre verden. 

Det er nesten magisk hvordan noe 

så enkelt som å be folk skru av lyset 

i én time har vokst til et verdensomspennende 

fenomen. Earth Hour 

er den ene sjansen vi har, én gang 

i året, til å vise at vi står sammen 

og at vi deler en bekymring for hva 

som skjer med vår felles klode. 

I fjor skrudde flere hundre millioner 

mennesker i over 7.000 byer, 

i 152 land, på alle kontinenter, av 

lyset i én time. Det er et budskap 

til verdens beslutningstakere, som 

ikke kan ignoreres: Vi står sammen. 

Det er nettopp den kraften vi trenger 

når vi skal endre verden. 

I år er det femte år på rad at 

WWF gjennomfører Earth Hour 

i Norge. Responsen er en stor 

in spirasjonskilde! Små og store 

bedrifter, kommuneansatte, 

departementer, restauranter 

og hoteller, skoleelever og barn e- 

Verdens Natur 

ISSN 0801-633X 

Ansvarlig utgiver: 

WWF-Norge 

Postboks 6784, St. Olavs plass, 

0130 Oslo 

E-post: post@wwf.no 

Hjemmeside: 

www.wwf.no 

hagebarn, kjendiser og hverdagsmennesker, 

konge familien og statsråder, 

du og jeg – alle har bidratt 

og bidrar med et fantastisk engasjement. 

WWF jobber hver dag hele året 

med å påvirke miljø- og klimapolitikken, 

for å bremse de massive 

klimaendringene og stanse tapet 

av natur og truede dyrearter. 

Energien fra Earth Hour tar vi med 

oss i det arbeidet. Jeg gleder meg 

til timen i mørket og er sikker på 

at Earth Hour i år 23. mars klokka 

20.30 blir en enda større begivenhet 

enn noensinne. Om du lurer på hva 

du skal finne på når lyset er slokket, 

har vi en mengde gode tips til deg 

i dette bladet! 

Nina Jensen, generalsekretær 

Telefon: 22 03 65 00 

Telefaks: 22 20 06 66 

Besøksadresse: 

Kristian Augustsgt 7A 

Medlemsservice: 

medlem@wwf.no 

Bankgiro: 9046.11.07175 

Ansvarlig redaktør: 

Heidi Katrine Bang 

Redaktør: Signe Prøis 

Layout: Malin Redvall 

Redaksjonsråd: 

Zanete Andersone-Lilley 

Denise Kohn 

Fredrik Myhre 

Stefan Norris 

Trykk: Ecoprint AS, Tartu, Estland 

Papir: Multiart silk 150 

(FSC-godkjent) 

Forsideillustrasjon: 

Malin Redvall 

Illustrasjoner: Malin Redvall 

Leder 

Verdens Natur, mars 2013 3 

© IvAN TOSTRuP / WWF

Earth Hour 2013 – En time i mørket Earth Hour 2013 – En time i mørket 


– Hva kan du gjørE? 

Skuespiller Andrea 

Bræin Hovig skal 

finne på noe hyggelig 

sammen med eldstedatteren 

og hennes venninne, 

mens Erik Solheim 

vil drikke rødvin 

og flørte med kona si. 

Tekst: Bente Bakken 

Årets mørklegging for klimaet skjer 

lørdag 23. mars – som vanlig mellom 

klokka 20.30 og 21.30. Har du 

ikke planene klare for hva du skal 

gjøre under Earth Hour, er det tips 

å hente her: 

- Kanskje vi inviterer en venninne 

av eldstedatteren vår over til oss 

og gjør noe hyggelig sammen den 

timen. Vi bør inspirere barna våre 

til et mest mulig klimavennlig 

forbruk, og dette er en gylden anledning 

til å gjøre noe trivelig ut 

av det, sier skuespiller, forfatter 

og nybakt trebarnsmor Andrea 

Bræin Hovig. 

Tidligere utviklingsminister 

Erik Solheim, som ble valgt inn 

i WWF-Norges styre i fjor, er ikke 

i tvil om hva han kan tenke seg 

å gjøre. 

- Tente stearinlys, et glass rødvin 

og flørt med kona går veldig godt 

sammen! sier han og fortsetter: 

- Earth Hour er en super måte 

å vise betydningen av at vi begynner 

å bruke energi smartere 

og dermed bremser oppvarmingen 

av jorda. Koselig er det også, med 

en fin kveldstime og tidlig vår. 

Lag restemiddag! 

Arne Hjeltnes, også han nytt 

styre medlem i WWF-Norge, 

Skuespiller Andrea Bræin Hovig mener Earth Hour byr 

på en gylden anledning til å gjøre noe trivelig. 

Arne Hjeltnes oppfordrer folk til å lage middag av restemat – både under Earth Hour-timen og ellers. I fjor delte han ut kortreist mat med WWF under 

Miljøfestivalen i Oslo. Her med Denise Kohn. Foto: Ina Toften 

© ASTRID WALLER 

© INA TOFTEN / WWF 

4 Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars 2013 5 

© INA TOFTEN / WWF 

Erik Solheim, tidligere utviklingsminister 

ble valgt inn i WWF-Norges styre i fjor. 

oppfordrer folk til å lage middag av 

restemat – både under Earth Hourtimen 

og så ofte som mulig resten 

av året. 

- Her i Vesten kaster vi snart halvparten 

av all maten vår. Hadde 

vi ikke gjort det, ville verden hatt 

nok mat. Restematmåltider er både 

miljøvennlig og økonomisk. Magnus 

Eliassen i Sirkus Eliassen brukte 

bare 350 kroner på mat i fjor. Han 

driver med «dumpster diving», 

som er en protest mot overforbruk 

og handler om å leve av det andre, 

spesielt butikker, har kastet, forklarer 

han. 

Restemat var tema for Hjeltnes 

også under fjorårets Earth Hour. Da 

ut fordret han folk til å bruke det de 

allerede har i kjøleskapet, og endte 

selv med å servere kortreist mat 

på Miljøfestivalen i Sofienbergparken 

i Oslo. 

Brettspill eller turgåing 

Den kjente bloggeren Emilie «Voe» 

Nereng har også Earth Hour- 

planene klare: 

- Jeg skal skru av lys, TV og elektronikk, 

og i stedet tenne stearinlys 

og ha brettspillkos med familie eller 

venner. Når man først skrur av de 

vanlige lysene, er det utrolig hyggelig 

med stearinlys. Hvis man ikke vil 

sitte inne, er det koselig å gå en tur 

i nabolaget for å se om det er mange 

andre som også har slått av lyset, 

sier hun og fortsetter: 

© PRIvAT 

Annelie Tell er HR-sjef og miljøkoordinator 

ved Quality Spa & Resort Norefjell. 

- Jeg synes at Earth Hour er 

en veldig fin markering for miljøet. 

Alle trenger å bli minnet om at det 

nytter med små endringer – for hvis 

mange nok gjennomfører, får 

det stor virkning. 

Quiz og yoga 

Annelie Tell er HR-sjef og miljøkoordinator 

ved Quality Spa & 

Resort Norefjell, som er blitt kåret 

til «Årets Earth Hour-hotell» av 

Nordic Choice-kjeden de siste to 

årene. 

Norefjell er trolig en av de mest 

ivrige aktørene under Earth Hour 

i Norge. De arrangerer en rekke 

aktiviteter på selve dagen og under 

«den mørke timen», som kan være 

til inspirasjon både for andre 

hoteller og enkeltpersoner. 

- I år, som i fjor, skal vi opprette 

en egen barnesone på hotellet. Her 

blir det blant annet quiz og visning 

av filmer som er miljørelaterte. For 

de voksne kan vi by på en rekke 

andre aktiviteter: Yoga, foredrag 

om klima og miljø av ekstern foredragsholder, 

og matverksted med 

vekt på bærekraftig mat, sier Tell 

og fortsetter: 

- På kvelden skal vi servere en egen 

Earth Hour-meny til 900 gjester. 

Alle råvarene kommer til å være 

økologiske, lokale og i en fargeskala 

som er inspirert av elementene jord, 

luft, ild og vann. 

«Tente stearinlys, et glass rødvin og flørt 

med kona går veldig godt sammen!» 

Erik Solheim, tidligere utviklingsminister 

Andre ting du kan gjøre: 

• Har du bare lyst til å se på tv og slappe av? 

Det er fritt frem! 

• Samle vennegjengen og ha byttekveld! Ta med 

dere et par klesplagg, noen vesker eller annet 

som dere ikke bruker lenger, og bytt. Da kan 

dere få nye ting hele gjengen, og så har dere 

bidratt til miljøvennlig gjenbruk. 

• Familiekveld er koselig. Spør barna hva de vil 

bli når de blir store, hvordan de tror vi reiser, 

hva de synes om vindmøller, om hvilke dyr de 

liker, eller bare hva de tror om fremtiden. Da 

passer det jo bra å fortelle hvordan det var når 

foreldrene var barn også. 

• Ha piknik under stjernehimmelen! Det er 

kanskje bare mars, men ta med dere sitteunderlag 

og soveposer, kle på dere godt 

med klær og fyll termosen med noe varmt. 

• Lær noe nytt om jorda under Earth Hour. Les 

i leksikon, se en dokumentar, og vedd om hvem 

som klarer å finne flest mulig rare fakta om 

planeten i løpet av en time. 

• Har du en blogg? Er du på Facebook eller 

Twitter? Skriv om Earth Hour! #EarthHour 

• Slukk og støtt! Les mer på baksiden av dette 

bladet. 

uansett: Det viktigste er at alle har det koselig, 

og at man slår av lyset for klimaet.

Earth Hour 2013 – En time i mørket Earth Hour 2013 – En time i mørket 

Oppskriftene er hentet fra 

www.gronnhverdag.no, 

www.vegetarbloggen.com 

og www.veganerliv.com. 

Alle oppskriftene er til 4 porsjoner. 

© MALIN REDvALL © MARI HuLT 

mat i mørkEt 

Mat som er bra for klimaet, passer ypperlig for en mørklagt 

lørdagskveld. 

Vi har hentet inspirasjon til årets Earth Hourmeny 

fra Kjøttfri mandag (Framtiden i våre 

hender og Grønn Hverdag) og bloggerne Mari 

Hult og Kaja Østerud. Det betyr en meny med 

smakfulle retter helt uten kjøtt! Å kutte 

Slik lager du forretten: 

Fres løk og hvitløk i olje, ha så oppi krydderblanding, 

tomater, kokosmelk, sitronjuice 

og linser. Deretter har du i vann og buljongterning 

og lar suppen koke opp. La den småkoke 

i 10-20 min. Smak så til med salt 

og dryss over ferskhakket koriander. 

Slik lager du hovedretten: 

Rens og finhakk sjalottløk og hvit løk. Skjær 

soppen i terninger og biter som er cirka 

én centimeter lange. Varm opp halvparten 

av oljen til medium varme i en gryte. Ha 

i sjalottløk og hvitløk og vend på dem 

til de er gylne. Ha i soppen og resten av 

oljen. Dryss over paprikapulver. Rør det hele 

sammen og la det surre noen minutter. 

Ha deretter i soyasaus, sennep og hvitvin 

og la det koke til hvit vinen er helt absorbert. 

Hell deretter i grønnsakskraft og la det 

småkoke noen minutter til. Hell i fløte 

og la det koke opp. 

Smak til med eventuelt litt mer salt 

samt pepper, og klipp i litt frisk timian 

helt til slutt. Server sopp stroganoff med 

potetstappe, ris eller pasta. 

i kjøttforbruket er godt for både helse 

og miljø. Helsedirektoratet anbefaler 

maks en halv kilo rødt kjøtt i uka – 

og det er et effektivt klimatiltak! 

FORRETT: Kremet linsesuppe 

Ingredienser: 

2 ss olje 

2 hvitløksfedd, hakket eller presset 

1 løk, finhakket 

1/2 ts gurkemeie 

1 ts garam masala 

1/2 ts chilipulver, evt. fersk chili 

1 ts spisskummen 

1 boks hakkede tomater 

3-4 dl kokosmelk 

150 gram røde linser, tørre 

1 ts sitronjuice 

1 terning med grønnsaksbuljong 

6 dl vann 

Salt (smakes til) 

Fersk koriander 

HOVEDRETT: Sopp stroganoff 

1 sjalottløk 

2 hvitløksfedd 

400 gram sjampinjong 

400 g aromasopp 

200 g shiitakesopp 

200 g østerssopp 

4 ss olje til steking 

1 ts paprikapulver 

2 ss soyasaus 

1 ss sennep 

1 dl hvitvin 

1 dl grønnsakskraft 

2,5 dl matfløte av soya eller havre 

Salt og pepper 

Noen kvaster timian 


Fakta 

5 gode tips for et godt liv 

Hva slags mat vi spiser har 

stor betydning både for egen 

og planetens helse. Her er fem 

enkle regler som kan føre til viktig 

endring for oss selv og miljøet: 

• Spis mer frukt og grønnsaker 

• Ikke kast maten. 50 prosent 

av all maten som produseres 

i verden når ikke matfatet. 

• Spis mindre kjøtt. Kjøtt forbruk 

er en stor bidragsyter 

til klimagassutslipp. 

• Spis mindre bearbeidet mat. 

Dette er mat som krever 

større ressurser å produsere, 

og dessuten er det ofte høyt 

innhold av sukker, fett og salt. 

• Spis miljøsertifisert mat. Se 

etter MSC-merket for fisk 

og RSPO for palmeolje. 

DESSERT: Sjokoladefondue 

Ingredienser: 

400 gram vegansjokolade 

40 jordbær 

4 bananer 

En halv ananas 

Trepinner (grillspyd eller tannpirkere) 

© MARI HuLT 

Slik lager du desserten: 

Del sjokoladen i grove biter, 

og ha i en bolle. Dekk bollen med 

aluminiumsfolie. Kok opp godt 

med vann i en gryte, ta den av 

varmen, og sett sjokoladebollen 

oppi. La det stå slik til all sjokoladen 

har smeltet. 

Rens bær og frukt, og skjær 

i biter. Sett smeltet sjokolade 

i en skål, legg fruktbiter og trepinner 

ved siden av. 

© WWF

Earth hour 2013: Enquete Earth hour 2013: City challenge 

- lEk gjEmsEl i mørkEt! 

Disse fire første klassingene vet godt hva de 

vil gjøre når lyset slokkes under Earth Hour. 

Emina (6): 

–Jeg synes man kan tenne 

på telys og for eksempel strikke 

litt. Og så kan man gi gaver 

til andre, kanskje også til fattige 

i andre land? Det er viktig 

å passe på naturen så alle kan 

Johanne (6) 

–Jeg tror det blir fint om man 

lager en fest når lyset er slokket. 

Det kan bli veldig koselig, 

så kan man invitere hele 

familien sin – med bestemor 

og bestefar også, og kanskje 

mange flere. Det går an å lage 

en kake. Alle kan gjøre som de 

Tekst og foto: Heidi Katrine Bang 

leve fritt, alle kan få frisk luft 

og vi kan bo i hus og klatre 

i trærne og leke ute, plukke 

blomster og lage blomsterkranser. 

Alt det forskjellige som 

vi kan gjøre i naturen. 

vil. Jeg synes det er viktig 

å passe på naturen, jeg synes 

det er veldig dumt når folk 

kaster søppel. Hver gang jeg 

ser søppel i naturen, pleier jeg 

å ta det opp – i alle fall hvis det 

ikke ligger for langt unna eller 

dypt nede i snøen. 

Snorre (6) 

–Tenk om man kan ha vannpistolkrig 

i mørket! Det hadde 

vært gøy! Tror du det er lov å se 

på TV selv om man skal slokke 

lyset? For da tror jeg kanskje 

jeg vil gjøre det. Eller spille 

Alexander (7): 

– Når man skrur av lyset i huset, 

går det jo an å gå ned i kjelleren 

der ingen ser at du har på 

lyset. Eller, det er vel en bedre 

idé å gå ut en tur. Det er ganske 

fint å stå på ski eller sykle når 

det er mørkt. Jeg synes det er 

spill, det er også fint. Å, nå vet 

jeg det! Når det er helt mørkt, 

kan man leke gjemsel. Det blir 

veldig gøy. Hvis det kommer 

gasser i lufta, blir jorda helt 

gul. Det er ikke bra. 

viktig å passe på jorda, sånn 

at trærne ikke forsvinner. 

Trærne gir luft. Det er også veldig 

viktig at det ikke kommer 

masse gasser ut i lufta som kan 

være farlige for oss. 

Oslo er i skarp konkurranse med byer fra seks land om å vinne 

Earth Hour City Challenge 2013. 


© HåKON MOSvOLD LARSEN / SCANPIX 

oslo 

vErdEns bEstE klimaby? 

Om få dager kåres vinneren i den internasjonale 

tevlingen Earth Hour City Challenge. Oslo 

er med blant finalister fra seks land. 

–Oslo har ambisjoner om å bli 

verdens mest bærekraftige by. Alle 

kommunale bygg skal forsynes med 

energi fra fornybare kilder innen 

2020, og byens strategi inkluderer 

en rekke pionertiltak for bærekraft 

som dekker alle områder: Fra miljøvennlige 

bygninger og offentlige 

rom til iverksetting av transport- 

og gjenvinningssystemer av høy 

kvalitet, skriver den internasjonale 

Earth Hour City Challenge-juryen 

om Oslo etter å ha vurdert byens 

klimaplaner. 

Earth Hour City Challenge ble for 

første gang gjennomført i fjor med 

kommuner og byer i Sverige, og er 

et WWF-initiativ for å hylle byer 

som tar viktige skritt for å bli 

grønnere, renere og mer bærekraftige. 

I fjor ble Malmø kåret 

til vinner. I år kan det altså bli Oslos 

Earth Hour City Challenge - seminar 

Hvorfor står byene for de største utslippene av CO2? WWF, Klif 

og KS inviterer til spennende heldagsseminar! 

Sted: Håndverkeren, Rosenkrantzgate 7, Oslo 

Tid: 20. mars klokka 10-15. 

tur. 66 byer i seks land takket ja 

til å delta og få sine klimaplaner 

vurdert i internasjonal konkurranse 

i år. Oslos konkurrenter er finalistbyer 

i Canada, India, Italia, Sverige 

og USA. Vinneren kåres 19. mars. 

Følg med på www.wwf.no! 

Juryen ser spesielt etter byer som 

lanserer innovative, deltakerbaserte 

og ambisiøse initiativ for å nå 

en 100 prosent fornybar og bærekraftig 

økonomi. Andre kriterier er 

at byene har en tydelig, strategisk 

forbindelse mellom handlinger 

og mål. Juryen tar hensyn til re ssurser 

og ulike utgangspunkt, for 

å sikre at alle deltar på like vilkår. 

Earth Hour City Challenge handler 

ikke om å ha de mest høyteknologiske 

planene, men om å vise 

engasjement og ha innovative ideer 

som fremmer en bærekraftig livsstil.

© WWF/jASON LARKIN 

© WWF/EAA 

Earth Hour 2013: Verden i svart Earth Hour 2013: Verden i svart 

Giza, Egypt Athen, Hellas Earth Hour-feiring i Canada 

Abu Dhabi, De forente arabiske emirater 

© WWF/vAIOS CHASIALIS/EuROKINISSI © WWF/HEIKO juNGE / SCANPIX 

Oslo, Norge 


© jEREMIAH ARMSTRONG / WWF-CANADA 

© WWF-CANADA / FRANK PARHIZGAR 

© WWF/EAA 

Earth Hour, Niagara Falls, Canada 

Denne gjengen staver Earth Hour med stjerneskudd mot mørk himmel i vancouver i Canada. 

© WWF/NINA MuNN 

© WWF/STEFAN ANGELESCu 

Paris, Frankrike 

Bucuresti, Romania

Intervjuet: Andy Ridley Intervjuet: Andy Ridley 

I dag er Andy Ridley sjef for hele den globale Earth Hour-bevegelsen. 

mørkEts 

mann 

Australske Andy Ridley ønsket å vekke 

klima engasjementet hos folk med håp 

og inspirasjon, ikke frykt og pessimisme. 

Slik ble Earth Hour til. 

Tekst: Signe Prøis 

Ideen om Earth Hour startet med 

ønsket om å finne en ny måte å 

in spirere folk til å gjøre noe med 

klima endringene. I dag er Earth 

Hour verdens største klimakampanje 

og engasjerer flere hundre 

millioner mennesker i hele verden. 

Vi har snakket med mannen som 

satte det hele i gang. 

- Jeg jobbet som kommunikasjonsdirektør 

for WWF-Australia. Mitt 

team og jeg hadde lekt med en idé 

vi kalte Big Flick, en kampanje som 

skulle starte med symbolske lyskutt 

i Sydney, for å bevise at folk ønsker 

å bidra mot klimaendringene, 

og som skulle utvikle seg til en bærekraftkampanje 

ut over selve Earth 

Hour-timen. Vi håpet at hvis det var 

vellykket, kunne vi eksportere ideen 

til verden, som et slags omvendt 

nyttårsfyrverkeri, forteller Ridley. 

Det aller første Earth Hour 

fant sted i Sydney 31. mars 2007 

RICHARd STONEHOUSE/WWF-CANON 

mellom klokka 19.30-20.30. Hele 

2,2 millioner innbyggere og 2.100 

bedrifter deltok. I år går Earth 

Hour av stabelen 23. mars og man 

regner med at flere hundre millioner 

mennesker fra flere enn 7.000 byer 

og tettsteder i 152 land og territorier 

vil slå av lyset for klimaet. 

- Den første gangen vi organiserte 

Earth Hour var verden liksom 

på vår side. Filmen til Al Gore, «An 

Inconvenient Truth», hadde akkurat 

kommet og Stem-rapportene, som 

tok for seg virkningene av en global 

oppvarming fra et økonomisk 

perspektiv, sendte massive advarsler 

til myndighetene globalt om konsekvensene 

av å ignorere klimatrusselen. 

Al Gores dokumentar 

nådde folk fra alle samfunnslag, noe 

som førte til en økt bevissthet om 

behovet for bærekraftig utvikling, 

sier Ridley. 

I starten var den aller største utfordringen 

å iscenesette Earth Hour 

i en stor nok skala. – I dag er utfordringen 

todelt: Å få flere og flere 

mennesker til å delta gjennom å slå 

av lyset, for deretter å videre føre 

klimaengasjementet med handlinger 

som varer lenger enn den ene mørke 

timen, sier Ridley. 

- Earth Hour ble født ut av håpet 

om at vi kunne mobilisere et svært 

stort antall mennesker fra alle deler 

av samfunnet til å vise at de bryr 

seg om jorda og at vi sammen kan 

få til en bærekraftig fremtid. Dette 

engasjementet fortsetter å vokse seg 

stort, ikke minst fordi verden blir 

stadig tettere knyttet sammen 

på so siale medier. Nå bruker 

vi earthhour.org, Facebook, Twitter, 

YouTube, Google+, Instagram 

og Pinterest til å verve nye klimaaktivister, 

forteller Ridley. 

Earth Hour-pioneren tror både 

at Earth Hour vil fortsette å vokse, 

og at kampanjens mål forblir 

«Vi håpet at hvis det var vellykket, kunne 

vi eksportere ideen til verden, som 

et slags omvendt nyttårsfyrverkeri.» 

det samme i fremtiden: Å bruke 

en symbolsk hendelse til å bringe 

folk sammen, oppfordre dem 

til å ut føre klimahandlinger 

og skape et globalt samfunn som 

tar opp kampen for en bærekraftig 

planet. Dette er noen eksempler 

på hva vår bevegelse har oppnådd 

til nå: 

I Botswana har den tidligere 

presidenten Mr Festus Mogae, 

sammen med Earth Hour 

Botswana-koordinatorene Wena 

Environmental Education og News 

Trust, nylig lansert et prosjekt de 

har kalt One Million Trees – Plant 

For Life som en del av sin «Ta en 

ut fordring»-kampanje. Målet er 

å gjenoppbygge ødelagt land, øke 

karbonlagre og styrke bevisstheten 

om betydningen av skogvern 

i Botswana. 

På Fiji utfordret president Ratu 

Epeli Nailatikau fem bedrifter, fem 

ikke-statlige organisasjoner og fem 

statlige etater til å gjennomføre 

konkrete tiltak til gagn for miljøet 

i forbindelse med «Ta en ut fordring» 

-kampanjen. Til gjengjeld skulle han 

gå 30 kilometer til fots for å øke 

bevisstheten om globale klimaspørsmål. 

Utfordringen ble 

gjennom ført: Bedrifter skaffet 

midler til skog planting, organisasjonene 

innførte søppelsekker 

på det offentlige transportsystemet 

for å redusere forurensning 

og gjennomførte mange andre 

handlinger som tok Earth Hour Fiji 

til et helt nytt nivå. Hundrevis av 

mennesker ble med den 70 år gamle 

presidenten på hans historiske fottur– 

fra administrerende direktører 

og departements sekretærer 

til kvinner og barn. 

- Et annet eksempel er hvordan 

australske myndigheter bevisst har 

brukt budskapet fra Earth Hour for 

å få innført et system for skattelegging 

av karbonutslipp. I fremtiden 

tror jeg det vil bli flere slike koblinger 

mellom konkrete tiltak og Earth 

Hour. I dag, sju år etter den første 

Earth Hour, er vi veldig, veldig klar 

over at hver enkelt av oss må gjøre 

noe for å ta vare på planeten. 

I dag er klimaendringene både 

på den sosiale og politiske agendaen. 

Det gjør Earth Hour mer aktuell enn 

noensinne, sier Andy Ridley. 

12 Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars 2013 13

Earth Hour 2013: Utfordringer som gir resultater 

uganda 

vErdEns FørstE EartH Hour-skog 

Uganda får verdens 

første Earth Hour-skog. 

Dette er et ledd i bevaringen 

av 6.000 

hektar skog, som 

blir hogget i det østafrikanske 

landet hver 

eneste måned. 

Den ugandiske skogen er hjem for over 5000 sjimpanser. 

Mye av skogen omgjøres til drivstoff, 

og den raske avskogingen truer med 

å utslette hele det grønne dekket 

i «Afrikas perle», som Uganda kalles 

nettopp på grunn av sin frodige natur. 

WWFs team i Uganda har sikret mer 

enn 2.700 hektar land, og satt som mål 

å plante minst 500.000 opprinnelige 

trær som en del av deres Earth Hour 

2013-kampanje. 

Bedrifter, offentlige tjenestemenn 

og mange enkeltpersoner er blitt 

med på utfordringen satt i gang av 

WWF-Uganda. Standard Chartered 

Bank - Uganda, har vist vei og allerede 

forpliktet seg til å plante 250.000 trær. 

Den ugandiske miljøvernministeren 

har lovet at han personlig skal plante 

1.000 trær. 

WWF håper å kunne involvere hele 

det globale Earth Hour-nettverket 

i skog plantingsprosjektet i Øst-Afrika, 

så følg med på utviklingen på www. 

earthhour.org. 

© STEVE MOREllO/WWF-CANON 

russland 

ny lov bEskyttEr HavEt 

Som en del av Earth 

Hours «Ta en utfordring»kampanje, 

er det russiske 

havet ett skritt nærmere 

beskyttelse mot oljesøl. 

Det russiske parlamentet vedtok 

i desember i fjor en etterlengtet lov om 

beskyttelse av landets hav fra oljeforurensning. 

Loven er et direkte resultat 

av underskriftene til 120.000 russere 

til den russiske regjeringen etter Earth 

Hour i 2012. 

WWF-Russland har jobbet med 

et lovforslag siden det katastrofale 

oljeutslippet i Kerchensky-stredet 

i Sør-Russland i 2007, og har presentert 

ideen til ulike statlige organer for 

å samle politisk vilje bak forslaget. 

Etter en rundebordskonferanse 

i den russiske Dumaen, har økologer 

videreutviklet lovutkastet sammen med 

en spesialkomité for miljø siden 2010. 

Et år senere vedtok Dumaen et lignende 

lovforslag utarbeidet 

Boreplattformen Molipac ligger midt 

i et leveområde for gråhval utenfor 

Sakhalin-kysten i Russland. 

av Miljøverndepartementet, et forslag 

som ikke inkluderte tiltak som er 

nødvendige for fullt ut å beskytte 

havområdene i tilfelle et oljeutslipp. 

Som svar besluttet WWF-Russland 

å bruke Earth Hours «Ta en utfordring»-kampanje 

i 2012 til å 

motivere innbyggerne til å si hva de 

mente til regjeringen, og dermed bidra 

til en fullstendig versjon av lovforslaget. 

Som resultat av den massive 

responsen, ble det etter Earth 

Hour inngått en avtale mellom 

WWF-Russland, det russiske 

miljøverndepartementet og spesialkomiteen 

i Dumaen, om å samarbeide 

for å bedre lovforslaget. Den bearbeidede 

utgaven inkluderer de fleste 

sentrale tiltak som trengs for å beskytte 

havene fra oljeforurensning, 

inkludert etablering av særlige vil kår 

for utvinning og transport av hydrokarboner 

på kontinentalsokkelen, 

i indre farvann og i territorialfarvannet 

rundt av Russland.Loven utvider også 

ansvaret oljeselskapene har for å hindre 

oljesøl. 

Belugahvalen er blant dyreartene 

i Russlands havområder. 

- Det er et stort fremskritt for 

hvordan vi koordinerer beredskapen 

i tilfelle oljesøl," sier Ekaterina 

Khmeleva, rådgiver for miljørett hos 

WWF-Russland. 

- Den nye loven etablerer obligatorisk 

full erstatning til gjenoppbygging 

av miljøet i tilfelle et olje - 

utslipp, inkludert vann- og bioressurser, 

og understreker at eieren av 

oljelisensen har hovedansvaret, selv 

i tilfeller hvor ulykken er resultat av 

feil begått av underselskaper, fortsetter 

hun. Loven vil også gjøre det 

mulig for frivillige å engasjere seg 

i oljevern og rydding på land. 

- Vi tror at de framskritt som denne 

loven representerer, i høy grad vil 

bedre situasjonen for havets rettslige 

beskyttelse i Russland, sier 

Khmeleva. 

- Men den løser ikke alle problemer, 

og derfor vil vi ikke stoppe med 

det som har blitt oppnådd til nå, 

men fortsette vårt arbeid til vi har 

et lovverk som dekker alle sider ved 

en mulig oljeforurensning. 


© vLADIMIR FILONOv/WWF-CANON 

© ANdREy NEkRASOV/WWF-CANON

din 

støttE 

Som bidragsyter til WWF 

er du med på å ta vare 

på truede arter og økosystemer, 

bremse klimaendringene 

og bringe 

naturen tilbake i balanse. 

Her er noen av våre 

prosjekter: 

1. Dette er en av 16 tigerunger som ble 

reddet fra smuglere i Thailand. ulovlig handel 

med truede dyrearter fører tigeren stadig 

nærmere utryddelse. WWF jobber for å 

stanse denne handelen. I tillegg til å støtte 

viltvoktere som beskytter dyrene, arbeider 

vi med etablering av verneområder og med 

å bygge «korridorer» som gjør det mulig for 

dyrene å bevege seg mellom disse. 

2. Lokal forvaltning av verneområder har 

reddet en rekke bestander av ville dyr 

og gitt økt velstand for menneskene som 

lever side om side med dem. Takket være 

bedre forvaltning av Namibias dyreliv, er 

antallet svarte neshorn i landet økende. 

3. WWF og Coca-Cola har gått sammen 

om kampanjen «Arctic Home» for å skape 

oppmerksomhet om hvordan klimaendringene 

påvirker Arktis, og for å bidra til å ta 

vare på isbjørnens arktiske hjem. Pengene 

som samles inn fra isbjørnfadderne 

og gjennom «Arctic Home»-kampanjen går 

til å styrke WWF-Norges arbeid mot klimautslipp 

og skadelig virksomhet i Arktis, 

og til å finansiere nye radiosendere 

til isbjørn på Svalbard. 

4. WWF-Norge støtter et namibisk naturvernprosjekt 

som motiverer lokalsamfunn 

til å forvalte dyrelivet på en bærekraftig 

måte. Siden prosjektet startet opp 

på begynnelsen av 1990-tallet, har antallet 

elefanter nordøst i landet økt betraktelig. 


tEllEr! 

1 

2 3 4 

© SHUTTERSTOCk.COM 

© STEvE MORELLO / WWF-CANON. 

Verdens Natur, mars 2013 17 

WWF-CANON / JAMES MORGAN 

© MARTIN HARVEy / WWF-CANON

naturEn tar sør-gEorgia tilbakE 

Kongepingvinene 

er i fremgang, 

og er langt mer 

tall rike i dag enn på 

hval fangernes tid. 

Norske hvalfangere tok 

175.250 hvaler rundt 

Sør-Georgia fra 1904 

til 1965. De introduserte 

også reinsdyr 

og rotter. Men nå tar 

naturen øya tilbake. 

Tekst og foto: Tom Schandy 

Sør-Georgia, en majestet i et osean 

uten ende. En isolert utpost i det 

kalde og forblåste Sørishavet, men 

likevel vakker og inntagende. Som 

ved et trylleslag reiser de høye 

og spisse fjellene seg i horisonten, 

dramatisk, brått og brutalt fra Atlanterhavet. 

Mektige isbreer dekker 

fjellsidene. 

Kaptein Cook var den første 

som kom hit, i 1775. Han plantet 

det engelske flagget, avfyrte 

muskettsalver og erklærte landet 

som en del av Hans Majestet kong 

Georg den tredjes rike. Øya gjorde 

imidlertid lite inntrykk på den 

berømte kapteinen. Cook skrev at 

den «ikke var verdt oppdagelsen». 

Da han kom til sør østenden av øya, 

forsto han at han bare hadde funnet 

ei øy og ikke Antarktis. Det sier litt 

om hans skuffelse at han ga denne 

delen av Sør-Georgia navnet Cape 

Disappointment. 

Cooks nedtegnelser av selforekomstene 

på øya ble godt lagt 

merke til. Bare 11 år etter, i 1786, var 

engelske selfangere på plass, og de 

var langt fra skuffet. Like etterpå 

kom amerikanerne, og snart var 

det hundre skip på selfangst i Søris 

havet. Behovet for olje og tran var 

hovedmotivasjonen for fangsten, 

men anvendelsesområdet var større 

enn som så – fra medisiner til 

stearinlys, smøremidler og brennstoff 

i lamper. Skinnene var også 

ettertraktet. 

I sesongen 1792-93 tok selfangstskipet 

Ann med seg mer enn 

50.000 pelssel-skinn fra Sør- 

Georgia, og allerede i 1825 var 

det tatt mer enn 1,2 millioner skinn 

fra øya. Dette førte til at pelsselen 

nesten ble utryddet. Ved siden av 

pelsselen ble det også tatt elefantsel. 

De ble kokt i gryter for å få ut oljen, 

og 6.000 elefantsel kunne gi opptil 

2.000 tonn kvalitetsolje i året. 

Hvalfangsteventyret 

Da seleventyret var over, kom 

hval fangerne. Om det var bare 100 

pelsseler igjen etter selfangerne, 

bugnet havet av hval på begynnelsen 

av 1900-tallet. 

Den 16. november 1904 gled de 

to seilskutene Louise og Rolf, samt 

hvalbåten Fortuna, inn Cumberland 

Bay. Om bord var det 60 nordmenn, 

med kaptein Carl Anton Larsen fra 

Larvik i spissen. De tre fartøyene 

hadde med seg tungt fabrikkutstyr, 

bygningsseksjoner og hundrevis av 

tonn med kull. I løpet av en måned 

satte nordmennene opp tre prefabrikkerte 

hus, en opphalingsplass 

for skip og en fabrikk med 13 

spekk-kokere. Bare fem uker etter 

ankomst ble den første knølhvalen 

tatt, og på selveste julaften samme 

år produserte fabrikken sin første 

hvalolje. 

Hvalfangerne slo seg ned i Grytviken, 

men etter hvert kom det 

flere stasjoner rundt omkring på 

øya. 175.250 hvaler senere, i 1965, 

pakket nordmennene sakene sine 

og dro hjem. Havet var nesten tomt 

for hval, og det var ikke lenger 

lønnsomt å drive fangst. I løpet av 


Fotoreportasjen 

disse årene hadde 30.000 nordmenn 

hatt jobb på øya som ble begrep 

i Sandefjord, Tønsberg og Larvik. 

Det er en underlig opplevelse 

å komme til Sør-Georgia nesten 

50 år senere. Jeg rusler rundt blant 

rustne spekk-kokere og fabrikkbygninger, 

og jeg studerer de gamle 

hvalbåtene som fortsatt ligger 

i havnen: Albatros, Dias og Petrel. 

Foran i baugen på Petrel står fortsatt 

harpunen klar til å bli avfyrt. 

I Grytviken troner hval fangernes 

gamle kirke fra 1914, nyoppusset 

med norske penger, og her ligger 

også et nyoppusset hvalfangstmuseum. 

Plutselig blir jeg møtt av en sint 

elefantsel, en diger hann som kan 

veie tre eller fire tonn. Nesa er som 

en snabel. Han ligger og velter 

seg i spekket sitt. Han liker ikke 

inntrengere. Han sprer edder 

og galle mot meg og høres ut som 

et tordenskrall. I dag er det ingen 

industriell utnyttelse av noe slag 

på Sør-Georgia. Øya er en naturperle 

for hele menneskeheten, 

og folk kommer hit for å oppleve 

naturen og det fantastiske dyrelivet. 

Naturen er i ferd med å ta tilbake 

øya. 

Reinsdyr på overtid 

Ved den gamle hvalfangststasjonen 

Godthul treffer jeg på reinsdyr – etterkommere 

etter rein som norske 

hvalfangere tok med seg. De har 

formert seg godt: Bestanden teller 

nå nærmere 3.500 dyr. 

Da jeg kommer opp på fjellet, 

dukker det opp en flokk som løper 

forbi i snøen. Det er nesten som en 

scene fra norske fjell, bortsett fra 

at reinsdyrene passerer en koloni 

med bøylepingviner. Alt ser idyllisk 

ut, men på den andre siden av

Fotoreportasjen Fotoreportasjen 

havet legges planer om å utrydde 

reinsdyrene på Sør-Georgia. Alle 

som én skal bort. Når dette leses 

har norske samer allerede startet 

arbeidet med å slakte reinsdyrene 

på Sør-Georgia, et arbeid som 

fortsetter også neste vinter. 

Grunnen er at reinsdyrene er 

en fremmed art. De hører ikke 

hjemme her, så derfor har britiske 

myndigheter bestemt seg for at 

de må fjernes. Reinsdyrene har 

forårsaket omfattende overbeite 

på det stedegne tussock-graset, 

hvilket har ført til erosjon og endret 

vegetasjonssammensetningen, 

og også påvirket fuglelivet i negativ 

retning. Reinsdyr fra Numedal ble 

første gangen satt ut i november 1911 

og mars 1912 for at hvalfangerne 

skulle få ferskt kjøtt og kunne drive 

jakt. I 1918 var stammen vokst 

til 20 dyr, men så omkom hele 

flokken i et snøras. I 1925 ble det 

satt ut sju nye dyr, som er opphavet 

til dagens bestand. 

Rottekrigen 

Reinen er ikke den eneste fremmede 

arten på øya. En enda større 

trussel er brunrotta, Rattus norvegicus, 

som kom med selfangere 

og hval fangere, kanskje allerede 

på 1700tallet. I dag finnes rotta 

langs 65 prosent av Sør-Georgias 

kystlinje. Rottene gjør enorm skade 

ved å ta egg og ungene til fugler som 

hekker i huler på øya. Millioner av 

ulike petreller, stormsvaler og hvalfugler 

hekket en gang inne 

på hoved øya, men har måttet flytte 

ut på rottefrie øyer for å klare seg. 

Det samme gjelder sørgeorgiapiplerka, 

som ikke finnes noen andre 

steder. Også andre fuglearter, 

deriblant ender, terner og skarver, 

rammes hardt av rottene. Men nå 

skal rotta bort. I mars 2011, etter 

at hekkesesongen for de fleste fugle- 

Den store elefantselhannen 

har tatt kontroll over den gamle 

hvalfangstbyen Grytviken. 

Naturen tar Sør-Georgia tilbake. 

artene var over, gikk South Georgia 

Heritage Trust Habitat Restoration 

Project av stabelen. Det er den 

største og mest ambisiøse rotte-utryddelseskampanjen 

noensinne. Ved 

hjelp av helikopter ble det spredd 

rottegift over store områder, til 

en kostnad av 14 millioner kroner. 

Kampanjen skal etter planen 

avsluttes i 2015. Det gjelder å 

skynde seg, for klimaendringene 

påvirker isbreene på Sør-Georgia. 

Når isbreene smelter, vil rottene 

kunne nå stadig nye områder. Så fort 

de er fjernet, vil øya forhåpentligvis 

blomstre opp som hekkeplass. 

Blomstrende dyreliv 

En art som allerede blomstrer, er 

kongepingvinen. Her finnes den nest 

største forekomsten i verden, etter 

Crozetøyene i Det indiske hav, med 

anslagsvis 400.000 par kongepingviner. 

Den aller største kolonien 

finnes i St. Andrews Bay med 

150.000 par. Denne kolonien ble 

først beskrevet av tyske polarforskere 

i 1882-1883, og i 1925 ble det 

rapportert om beskjedne 1.100 konger 

i denne bukta. Siden den gang 

har antallet skutt i været. Man tror 

at økningen skyldes at hvalfangerne 

har tømt havet for hval. De store 

bardehvalene tok nemlig godt for 

seg av ressursene. Nå som hvalene 

er blitt borte, har det blitt mer mat 

til pingvinene. 

Også pelsselene har tatt revansj. 

Da hvalfangerne kom i 1904, var 

det bare hundre pelssel igjen på øya. 

Nå har tallet vokst til forbløffende 

tre millioner individer.De okkuperer 

strendene i sommermånedene, så 

det nesten er umulig å komme i land. 

Til strendene på Sør-Georgia 

kommer også 400.000 elefantsel 

for å yngle hver vår, og det er over 

halvparten av verdensbestanden. 

De største hannene veier fire tonn 


Fotoreportasjen 

Reinsdyr og pingviner, en sjelden kombinasjon. Snart er det ikke lenger mulig å ta dette bildet da alle reinsdyrene nå skal bort fra øya. 

De ble innført av hvalfangerne og er derfor en fremmed og uønsket art på øya. 

og kan ha et harem på hundre hunner. 

På stranda i St. Andrews Bay må 

jeg gå sikksakk mellom de mange 

elefant selene som er kommet for 

å yngle. De store hannene er her 

bare noen uker, før de drar tilbake 

til sjøen for å dyrke sin store 

liden skap: Blekksprutfangst. 

Elefantselene spiser anslagsvis 

3,5 millioner tonn blekksprut hvert 

år. 

Albatrosser i fare 

Noen skjær i sjøen er det fortsatt. 

Mens kongepingvinene fortsetter 

å strømme til Sør-Georgias strender, 

sliter vandrealbatrossene. De siste 

tjue årene har bestanden av fuglen 

med verdens lengste vingespenn gått 

tilbake med tretti prosent, og i dag 

hekker bare 1.550 par på øya. Årsaken 

til denne dramatiske tilbakegangen 

er langlinefiskerier som fanger 

tunfisk ved å bruke en op ptil 

100 kilometer lang line med tre 

tusen kroker med agn. Vandrealbatrosser 

og andre sjøfugler kaster 

seg over agnet, fester seg i krokene 

og blir dratt med under vann. I dag 

er det satt i gang tiltak som har 

gjort at ingen vandre albatrosser er 

blitt drept av slikt fiske i farvannene 

rundt Sør-Georgia siden 2005. 

Men vandrealbatrossene bruker 

hele Sørishavet som sin tumleplass, 

så lignende tiltak må gjøres på alle 

båter som fisker på denne måten. 

Ellers er man like langt. 

Til slutt jokeren i økosystemet 

i sør: Krillen. Den globale oppvarmingen 

fører til varmere havvann 

som krillen ikke liker så godt. 

Hvis krillbestanden går tilbake 

i farvannene rundt Sør-Georgia, 

vil hele økosystemet få problemer. 

WWF jobber for å bekjempe klima- 

endring og global oppvarming, 

og for å ivareta sikkerheten 

og livsvilkårene til folk, dyr 

og øko system, slik at steder som 

Sør-Georgia kan fortsette å være 

som i dag: Ei unik naturperle 

i Sør ishavet. Og kanskje kommer 

hvalene til bake også. Selv femti år 

etter at hvalfangsten opphørte, er 

bestanden fortsatt svært lav. Det 

viser at menneskers tukling med 

naturens økosystemer gir langvarige 

konsekvenser. 

Sørgeorgiaspissanden finnes bare her på øya. Den er én av mange arter 

som har lidd på grunn av de mange brunrottene på Sør-Georgia. 

Fakta om Sør-Georgia 

• Sør-Georgia tilhører det britiske, oversjøiske territoriet 

Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. 

• Øya har et areal på 3.756 km². 

• Norske hvalfangere drev sju hvalfangststasjoner her 

fra 1904 til 1965: Grytviken, Strømnes, Leith, Husvik, 

Godthul, Ocean Harbour og Prince Olav Harbour. 

• Nettsteder: South Georgia Heritage Trust: www.sght.org. 

Øyas venner: http://oyasvenner.dmkpl.com 

Våre samarbeidspartnere 

sammEn For 

En bEdrE vErdEn 


Kampen mot tjæresand 

provosErt av statoils nyE 

tjærEsandplanEr 

Statoil vil åpne nye områder for tjæresand. En ny 

skamplett for Norge, sier Crystal Lameman. Hun 

er medlem av Beaver Lake Cree-folket, som påvirkes 

av Statoils aktivitet i Canada. 

Utvinning av olje fra tjæresand 

i Canada har ført til massiv ødeleggelse 

av enorme villmarksområder. 

I 2007 kjøpte Statoil fire 

lisenser som blir kalt Kai Kos 

Dehseh. Det første lisensområdet, 

Leismer, startet produksjonen 

i 2011. Nå vurderer Statoil å 

investere videre i neste område; 

Corner. Det går fram av 

selskapets nettsider. Også Cornerområdetligger 

innenfor Beaver Lake 

Cree-indianernes territorium. 

Skamplett 

– Hvis dette skjer, kan jeg ikke 

skjønne annet enn at det vil være 

en stor skamplett for Statoil 

og Norge, som jo ønsker å være 

ledende innen bærekraft og redelighet 

i forhold til alle berørte parter 

der de opererer, sier Crystal Lameman. 

Kampen mot tjæresand har 

mobilisert urfolk gjennom en rekke 

organisasjoner og langt utenfor 

Canadas grenser. Ett eksempel 

er urfolkskampanjen «Idle No 

More» (www.idlenomore.ca). Den 

tar opp kampen mot det foreslåtte 

lovverket Bill C-45, som i praksis 

vil fjerne urfolks rett til å nekte 

selskaper å utvinne mineral- og 

petroleumsressurser i deres egne 

traktatfestede områder. 


Tekst: Heidi Katrine Bang 

Beaver Lake Cree-folket har gått til 

sak mot Canadas myndigheter for å 

ha åpnet området som Statoil vil inn 

i. Saken skal opp for retten i 2015. 

–Det vil være helt uakseptabelt av 

Statoil å gå inn i dette området, sier 

WWFs seniorrådgiver Stefan Norris. 

WWF, Greenpeace og representanter 

fra Den norske Kirke samarbeider 

«Det vil være helt 

uakseptabelt av Statoil 

å gå inn i dette området.» 

med Beaver Lake Cree-folket om 

å dokumentere områdets kultur- 

og naturverdier, før Statoil eventuelt 

går inn. 

Norske skattebetalere 

–Om Statoil gjør alvor av disse planene, 

vil det vekke sterke reaksjoner 

fra en global urfolksbevegelse, Den 

norske Kirke, en samlet miljøbevegelse 

– og en rekke aksjonærer. Den 

norske stat eier 67 prosent av Statoil. 

Norske skattebetalere er dermed 

delaktige i selskapets satsing 

på ut vinning av verdens skitneste 

olje, fortsetter Norris. 

Stefan Norris, WWF. 

© GREENPEACE/ EMILE HOLBA. 

Utvinning av olje fra tjæresand er 

den mest forurensende formen for 

oljeutvinning. Vanndamp og kjemi 

kalier pumpes flere hundre meter 

ned i bakken for å smelte tjære fra 

sand, som så må pumpes opp igjen. 

Tjæren må gjennom flere tunge 

og energikrevende raffineringsprosesser 

før den kan nyttiggjøres. 

Naturgass brukes til å koke dampen 

og produsere energi til pumpene 

og raffinerings anleggene. Hele prosessen 

beskrives ofte som «å bruke 

den fineste champagne til å brygge 

dårlig øl». 

WWF og tjæresand 

• WWF-Norge har i flere år jobbet med å få Statoil og norske interesser ut av 

tjæresand i Canada. 

• Mobilisering av Statoil-aksjonærer, opplysningsturné i Norge, reiser med store 

investorer til tjæresandfelt i Canada og løpende oppdatering av norske politikere, 

er blant tiltakene. 

• Du kan gi din stemme for at Norge må ut av tjæresand på Statoils 

generalforsamling i Stavanger i mai. Følg med på www.wwf.no for mer 

informasjon om hvordan du kan bidra. 

Statoil vil åpne nye områder for tjæresand. 

En ny skamplett for Norge, sier 

Crystal Lameman. Hun er medlem av 

Beaver Lake Cree-folket, som påvirkes 

av Statoils aktivitet i Canada. 

Verdens Natur, mars 2013 25

© juLIA NAGLESTAD 

Naturvenn 

– Hva Er grEia mEd bittEsmå 

damEr på byvEiEr i EnormE bilEr? 

Ingrid Gjessing Linhave markerer Earth 

Hour både i Nitimen på radio og hjemme. 

«Jeg synes alle som 

pendler med tog eller 

tar T-bane/buss hver 

dag i rushtrafikk fortjener 

hver sin lille miljøpris.» 

Ingrid Gjessing Linhave 

Tekst: Heidi Katrine Bang 

Hva skal du gjøre under Earth 

Hour i år? 

Da er jeg nok hjemme, som vanlig, 

men skal tenke ut en liten hjemmeplan 

så jeg også markerer det. Men 

tidligere på dagen i Nitimen har jeg 

nok tatt opp dette som et tema for 

de som hører på, så da har jeg 

i hvert fall bidratt litt. 

Hva er din beste 

naturopplevelse? 

Sommeren generelt på Sørlandet 

på hytta ved Herefoss, hvor vi er 

nesten helt alene, bare oss og ørn 

og fisk og mus… Sola skinner, vannet 

er varmt og jeg og barna og mannen 

min ror i båt og tiden står helt stille. 

…Og din verste 

naturopplevelse? 

Topptur i Rondane i barndommen 

da jeg og en familievenninne valgte 

å løpe litt for fort nedover, vekk fra 

de voksne, tok av fra stien, endte 

langt ute på en myr, ropte 

«Myyyyyyyyr» og vi så at de voksne 

langt der bak ble kjemperedde. De 

trodde (viste det seg i ettertid) at 

vi ropte «Dyyyyyr» så en av 

pappaene løp og knakk ankelen, 

og vi forstod at de opplevde vår 

situasjon som farlig, da ble jo også 

vi vettskremte og trodde vi var i en 

sumpmyr og at vi kom til å bli slukt 

og dø. Så de minuttene der var vel 

ingen høydare preget av naturlykke, 

men heller en god historie i ettertid. 

Hva ville du gjort om du ble 

miljøvernminister for en dag? 

Lavere priser kollektivt, flere 

Tbaner, flere tog, flere busser, 

naturvEnn 

Ingrid Gjessing Linhave 

Programleder, Nitimen NRK P1 

sykkelhjelm-påbud, sykkelveier 

i hele Oslo og lav makspris på frukt 

og grønt… Samt hvis en miljøvernminister 

kan mene noe om 

det: Fasttannlege. Har kanskje ikke 

noe med miljø å gjøre, men er man 

minister så er man minister og kan 

vel mene litt om alt. 

Hva gjør du for å leve grønt 

i din egen hverdag? 

Kildesortering, miljøvennlig ovn, 

elsker tog fremfor fly, men det er 

nok valgt ut fra litt flyskrekk og ikke 

bare miljø. Prøver å lufttørke klær 

mest mulig fremfor tørketrommel, 

sparepærer og så bruker jeg støvsugeren 

så lite som mulig, hi hi. 

Hvilken miljøhelt fortjener 

en pris? 

Jeg synes alle som pendler med tog 

eller tar T-bane/buss hver dag 

i rushtrafikk fortjener hver sin lille 

miljøpris. 

…Og hvem er miljøsynder? 

Jeg skjønner ikke helt greia med 

bittesmå damer på byveier i enorme 

biler. Men de skal vel noe viktig 

høyt til fjells dagen etter? Også blir 

jeg gal av folk som kaster søppel 

med den største selvfølgelighet, 

midt på gaten! 

Hvem vil du helst 

telte i villmarken med? 

Familien. 

visstE du at… 

• mange fisk, spesielt torsk, er 

så glupske at du kan fiske dem 

med sølvpapir på kroken? 

• silda snakker med promp? 

• Galago (en type lemur) bruker 

sine egne ører som øreplugg? 

Når den går i dvale om morgenen, 

bretter den de store 

ørene sine og bruker dem som 

øreplugger. 

1. Hvilket år var det første året 

Earth Hour ble avholdt? 

2. Og hvor gikk arrangementet av 

stabelen? 

3. Hvilken dato avholdes Earth 

Hour 2013? 

4. Hvem oppfant lyspæren? 

5. Hva er hovedstaden i uganda, 

verdens første Earth Hourskogland? 

6. Hva heter nasjonalforsamlingen 

i Russland som nå har vedtatt 

å beskytte russiske hav mot 

oljesøl? 

7. Hvem ble årets norgesmestre 

i telysjakt? 

8. Hvor ligger Sør-Georgia? 

9. Hva heter den norske 

hvalfangststasjonen som ble 

opprettet der? 

10. Hvilke dyr ble introdusert til øya 

av norske hvalfangere? 

11. I hvilket land har Statoil investert 

i tjæresandutvinning? 

12. Hva heter konkurransen der 

Oslo kan bli kåret til verdens 

beste klimaby? 

13. Hvilken by vant denne 

konkurransen i fjor? 

14. Hvor mye av maten som 

produseres i verden når ikke 

matfatet? 

15. Hva heter miljømerket du bør se 

etter når du kjøper fisk? 

16. Hva bør du spise mer av om du 

vil leve mer miljøvennlig? 

17. Og hva bør du spise mindre av 

om du vil leve mer miljøvennlig? 

18. Hvilket program er Ingrid 

Gjessing Linhave programleder 

for? 

19. Hvilket klokkeslett starter Earth 

Hour? 

20. Hvor ligger hotellet som er kåret 

til «årets Earth Hour-hotell» av 

Nordic Choice-kjeden de siste 

to årene? 


Quiz 

• en kamel kan gå mer enn 100 

km om dagen? 

• spissmus er de eneste landlevende 

dyr som kan bruke ekko 

for å orientere seg? 

• flodhestens melk er rosa? 

• skilpaddearten Elseya Irwini 

kan puste gjennom rumpa 

under vann? 

Hva med kino på fredag? Knall! 

lEs svarEt i Et spEil! 

19. Klokka 20.30 

20. Norefjell 

17. Kjøtt 

18. Nitimen 

15. MSC 

16. Frukt og grønnsaker 

13. Malmö 

14. 50 prosent 

11. Canada 

12. Earth Hour City Challenge 

9. Grytviken 

10. Rein og rotte 

7. Lid skole i Hordaland 

8. Atlanteren 

5. Kampala 

6. Dumaen 

3. 23.mars 

4. Thomas Edison 

1. 20072007 

2. Australia 

Quiz

© IKEA 

Telysjakten 

Det brøt ut øredøvende jubel da første- og andreklasse ved Lid skole i Hordaland ble hyllet som norgesmestere i telysjakt. 11 elever 

klarte å samle inn hele 78.394 brukte telys på tre måneder! 

når tElys blir til syklEr 

- Dette er den beste dagen 

i livet mitt! utbrøt 

en av elevene da første- 

og andreklasse ved Lid 

skole i Hordaland fikk 

medaljer for seieren 

i Telysjakten. 


Tekst: Bente Bakken 

og Marianne Lodgaard 

Telysjakten er en konkurranse for 

skoleelever i regi av WWF og IKEA, 

i samarbeid med Grønt Punkt, 

Syklus og Hydro. Jakten går ut på å 

samle brukte telyskopper og levere 

dem til gjenvinning. Telyskoppen er 

nemlig laget av aluminium, et av de 

mest gjenvinningsvennlige metallene 

som finnes. Ved gjenvinning 

forbrukes det 95 prosent mindre 

energi enn ved ny produksjon. 

Gjenvunnet aluminium finnes blant 

annet i sykler og fly – og selvfølgelig 

i alu miniumsfolie. Telysjakten ble 

av sluttet den 31. januar, og da hadde 

29.332 elever samlet inn hele 7.535 

533 brukte telys til gjenvinning. 

Første- og andreklasse på Lid skole 

i Sveio, Hordaland, ble årets 

norgesmestere. De samlet inn 

78.394 brukte telys på tre måneder, 

noe som tilsvarer 7.127 per elev. 

- At 11 første- og andreklassinger 

ved en liten skole i Sveio har klart 

å samle inn et slikt antall er mildt 

sagt imponerende. Konkurransen 

går ut på å samle flest brukte telys 

per elev, men disse elevene har 

i tillegg samlet nest flest telys i hele 

konkurransen! De har vist et fantastisk 

engasjement for miljøet, 

og det gjør dem til verdige vinnere 

av Telysjakten 2013, sier 

Nina Jensen, generalsekretær 

i WWF-Norge. 

Miljøførsteplass til IKEA 

Førstepremien er en klassetur 

til Hydros aluminiumsanlegg 

i Holmestrand for å lære mer om 

hvordan resirkulering av aluminium 

faktisk foregår. 

- Med Telysjakten ønsker vi å bidra 

til at skolebarn kan lære om gjenvinning 

av aluminium på en morsom 

og enkel måte. Samtidig gjør 

elevene et viktig miljøarbeid, både 

gjennom selve innsamlingen og ved 

at de er ambassadører og sprer gode 

miljøholdninger i lokalsamfunnet 

sitt, sier Nina Schefte, leder for 

bærekraft i IKEA Norge. 

WWF og IKEA har hatt et glo balt 

samarbeid siden 2002 om ulike 

klimatiltak, ansvarlig skogforvaltning 

og bærekraftig bomullsproduksjon. 

I fjor kom IKEA 

på miljøførsteplass i Ipsos MMIs 

undersøkelse om hvilke bedrifter 

nordmenn synes er best på miljø. 

-En slik utmerkelse er en sterk motivasjon 

for WWF og IKEAs videre 

samarbeid. Den høye scoren viser 

at samarbeidet vårt med WWF har 

påvirket holdningene til IKEA i den 

norske befolkningen på en positiv 

måte, sier Nina Schefte. 

IKEA har også i fire år vært 

hovedsamarbeidspartner til WWFs 

Earth Hour-kampanje. Partene 

samarbeider også om under visnings- 

aktiviteten «Klimabudbringerne 

på IKEA», der sjetteklassinger følger 

miljøarbeidet til et lokalt IKEA- 

«Samarbeid med næringslivet gir 

oss rett og slett mer miljøvern enn 

vi ville ha fått ellers.» 

Nina jensen, generalsekretær i WWF-Norge 

varehus gjennom et skoleår. 

- Akkurat nå ser vi på hvordan vi 

kan utvikle samarbeidet i Norge 

videre de neste tre årene, sier WWFs 

Nina Jensen. 

Skog og bomull 

Internasjonalt samarbeider WWF 

og IKEA blant annet om prosjekter 

for ansvarlig forvaltning av skog. 

Dette har resultert i en økning av 

Telysjakten 

FSCsertifisert skog på rundt 

30 millioner hektar i Russland 

og 2 millioner i Kina. 

- Et annet samarbeidsområde er 

bære kraftig bomullsproduksjon, 

hvor IKEA er en av gründerne 

bak Better Cotton Initiative, BCI. 

Prosjektene har resultert i at bomullsdyrkere 

har klart å redusere 

forbruket av vann, sprøytemidler 

og kunstgjødsel, samtidig som 

inntektene deres har økt, forteller 

WWFs Nina Jensen og fortsetter: 

- Arbeidet med miljø og natur er 

viktigere i dag enn noensinne, 

og sammen med bedrifter kan vi 

lagde gode miljøprosjekter, formidler 

ny kunnskap, støtte innovasjon 

og påvirke beslutningstakere. Samarbeid 

med næringslivet gir oss rett 

og slett mer miljøvern enn vi ville ha 

fått ellers. 

Verdens Natur, mars 2013 

29

© MALIN REDvALL 

CrEating lasting CHangE 

WWF-norway’s strategy 2013-2016 

Miljøutfordringene øker i omfang 

og styrke. WWFs mål er en framtid 

der mennesker lever i harmoni med 

naturen. Det er opplagt at vi ikke vil 

klare å løse de store utfordringene 

alene. Nå har vi vedtatt ny strategi for 

de neste fire årene, med vekt på globale 

og helhetlige løsninger. Vi fortsetter 

å jobbe med myndighetene, samarbeide 

med andre organisasjoner og knytte allianser 

med norske bedrifter for å finne 

innovative løsninger på utfordringene 

vi alle står overfor. Og ikke minst: 

Vi trenger din støtte! 

FisH ForEvEr 

ClimatE FriEndly 

EnErgy FuturE For all 

living ForEst and WildliFE 

Verdens Natur, mars 2013 31

EartH Hour 2013 lørdag 23. mars kl 20.30-21.30 


For En lysErE Framtid! 

bidra med kr 100 til WWFs arbeid mot klimaendringer og global oppvarming. 

Få en påminnelse via sms lørdag 23. mars om at du skal slukke lyset kl 20.30. 

sEnd «WWF slukkE» til 2377

Verdens Natur - WWF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?