hjemme bra – borte best? - Globe at KHiB - Kunsthøgskolen i Bergen

På pleiehjem er livet mye mer begrenset; lite
frihet, låste dører, på oppbevaring, få steder å
være, lite å gjøre, man bor blant fremmede, lite
følelsesmessig støtte, man mangler et nabolag,
omgivelsene er polerte og fremmedartede.
Et pleiehjem bør etterstrebe å tilby det meste av
det et hjem kan tilby i form av kontakt, frihet,
atmosfære, aktiviteter og trivsel. Det må føles
naturlig for folk å komme på besøk. Det må innby
til hverdagslige aktiviteter som å gå, være ute,
snakke med andre, lage mat, spise sammen, lese
avisen, se ut av vinduet, se på TV, høre musikk
m.v. For mer fullverdige liv og meningsfulle
dager. Hvordan lar omgivelsene oss få leve? Hva
innbyr de til av aktivitet, fellesskap og glede?
Jeg vil prøve å tilrettelegge for et normalt og rikt
hverdagsliv i boomgivelsen.
Flere har fortalt at personer med demens
fungerer best i et miljø som er kjent for
dem og at funksjonsevnen derfor svekkes
når de flytter hjemmefra. Særlig vil bruk av
innredning og gjenstander som de kjenner fra
bomiljøer tidligere i livet gjøre at de kan ta i
bruk gjenværende «automatiske» ferdigheter.
Hva som oppleves hjemlig og kjent er høyst
individuelt siden alle har bodd i ulike hjem.
Det vil også avhenge av forhold som hvor de
«er» i sin fortid, sosial klasse, livsstil, smak,
58
oppvekststed og alder.
Hvor viktig er et gjenkjennelig miljø for trivsel
og fungeringsevne? Mine undersøkelser tyder
på at flere innredningsstiler kan fungere; et
hotelliknende miljø som på Hebrew Home eller
en gammel slottsomgivelse som på Boller Slot.
Det viktige er kanskje å tilby et miljø som gir
hjemlige assosiasjoner, med alminnelige og
gjenkjennelig elementer som likner det man
bruker i private hjem. For eksempel i forhold
til gardiner, stoler, bord, bilder og gulv- og
veggmaterialer. Det viktigste synes å være å
unngå et typisk institusjonspreget miljø.
Spesielt for pleiehjem er at de er plassert
i høyeste risikoklasse 6 når det gjelder
rømningskrav, dette er fordi beboerne ikke
kan bringe seg selv i sikkerhet ved brann.
Dette stiller mange krav til branndører,
merking av rømningsveier, brannvarslere og
utstyr som gir bomiljøet et institusjonelt
preg. I USA hadde man klart å skape miljøer
dere dette var mye mindre fremtredende
og jeg vil benytte samme strategi slik at
bomiljøet ikke blir så fremmedartet.
Jeg ønsker at beboerne kan innrede i sin egen
stil på rommet sitt. Ellers i miljøet vil jeg
Undersøkelser & Analyser
prioritere å skape variasjon og atmosfære
gjennom bruk av farger, materialer, form og
liknende. Erfaringene fra Ulseth sykehjem
utenfor Bergen viser at et mer moderne og
fargesatt miljø også fungerer for personer med
demens.
MILJØPSYKOLOGI
Miljøpsykologi ser på hvordan omgivelsene
påvirker mennesket. Man har funnet at det
fysiske miljøet kan ha stor betydning for
helse og velvære. Det er en trend i USA å
bruke såkalt evidensbasert design (EBD), dvs.
kunnskap basert på forskning, innen helse- og
omsorgsarkitektur for å skape miljøer som
gir redusert stress, økt velvære og raskere
helbreding.
Ved St. Olavs Hospital i Trondheim har man
latt seg inspirere blant annet av EBD for å
skape et sykehus som setter pasientens behov
og opplevelse i sentrum, et sted der man føler
seg velkommen og ivaretatt. Sjefsarkitekten
Ragnhild Aslaksen (Arkitektnytt, 2005) er
opptatt av at mennesker trenger et avgrenset rom
for trygghet og privatliv, hvor man kan slappe
av og kontrollere omgivelsene, også når man er
på sykehus. De har jobbet mye med å avskaffe
korridorer og har innført «tun», som består av