På pleiehjem er livet mye mer begrenset; lite frihet, låste dører, på oppbevaring, få steder å være, lite å gjøre, man bor blant fremmede, lite følelsesmessig støtte, man mangler et nabolag, omgivelsene er polerte og fremmedartede. Et pleiehjem bør etterstrebe å tilby det meste av det et hjem kan tilby i form av kontakt, frihet, <strong>at</strong>mosfære, aktiviteter og trivsel. Det må føles n<strong>at</strong>urlig for folk å komme på besøk. Det må innby til hverdagslige aktiviteter som å gå, være ute, snakke med andre, lage m<strong>at</strong>, spise sammen, lese avisen, se ut av vinduet, se på TV, høre musikk m.v. For mer fullverdige liv og meningsfulle dager. Hvordan lar omgivelsene oss få leve? Hva innbyr de til av aktivitet, fellesskap og glede? Jeg vil prøve å tilrettelegge for et normalt og rikt hverdagsliv i boomgivelsen. Flere har fortalt <strong>at</strong> personer med demens fungerer <strong>best</strong> i et miljø som er kjent for dem og <strong>at</strong> funksjonsevnen derfor svekkes når de flytter <strong>hjemme</strong>fra. Særlig vil bruk av innredning og gjenstander som de kjenner fra bomiljøer tidligere i livet gjøre <strong>at</strong> de kan ta i bruk gjenværende «autom<strong>at</strong>iske» ferdigheter. Hva som oppleves hjemlig og kjent er høyst individuelt siden alle har bodd i ulike hjem. Det vil også avhenge av forhold som hvor de «er» i sin fortid, sosial klasse, livsstil, smak, 58 oppvekststed og alder. Hvor viktig er et gjenkjennelig miljø for trivsel og fungeringsevne? Mine undersøkelser tyder på <strong>at</strong> flere innredningsstiler kan fungere; et hotelliknende miljø som på Hebrew Home eller en gammel slottsomgivelse som på Boller Slot. Det viktige er kanskje å tilby et miljø som gir hjemlige assosiasjoner, med alminnelige og gjenkjennelig elementer som likner det man bruker i priv<strong>at</strong>e hjem. For eksempel i forhold til gardiner, stoler, bord, bilder og gulv- og veggm<strong>at</strong>erialer. Det viktigste synes å være å unngå et typisk institusjonspreget miljø. Spesielt for pleiehjem er <strong>at</strong> de er plassert i høyeste risikoklasse 6 når det gjelder rømningskrav, dette er fordi beboerne ikke kan bringe seg selv i sikkerhet ved <strong>bra</strong>nn. Dette stiller mange krav til <strong>bra</strong>nndører, merking av rømningsveier, <strong>bra</strong>nnvarslere og utstyr som gir bomiljøet et institusjonelt preg. I USA hadde man klart å skape miljøer dere dette var mye mindre fremtredende og jeg vil benytte samme str<strong>at</strong>egi slik <strong>at</strong> bomiljøet ikke blir så fremmedartet. Jeg ønsker <strong>at</strong> beboerne kan innrede i sin egen stil på rommet sitt. Ellers i miljøet vil jeg Undersøkelser & Analyser prioritere å skape variasjon og <strong>at</strong>mosfære gjennom bruk av farger, m<strong>at</strong>erialer, form og liknende. Erfaringene fra Ulseth sykehjem utenfor <strong>Bergen</strong> viser <strong>at</strong> et mer moderne og farges<strong>at</strong>t miljø også fungerer for personer med demens. MILJØPSYKOLOGI Miljøpsykologi ser på hvordan omgivelsene påvirker mennesket. Man har funnet <strong>at</strong> det fysiske miljøet kan ha stor betydning for helse og velvære. Det er en trend i USA å bruke såkalt evidensbasert design (EBD), dvs. kunnskap basert på forskning, innen helse- og omsorgsarkitektur for å skape miljøer som gir redusert stress, økt velvære og raskere helbreding. Ved St. Olavs Hospital i Trondheim har man l<strong>at</strong>t seg inspirere blant annet av EBD for å skape et sykehus som setter pasientens behov og opplevelse i sentrum, et sted der man føler seg velkommen og ivaret<strong>at</strong>t. Sjefsarkitekten Ragnhild Aslaksen (Arkitektnytt, 2005) er oppt<strong>at</strong>t av <strong>at</strong> mennesker trenger et avgrenset rom for trygghet og priv<strong>at</strong>liv, hvor man kan slappe av og kontrollere omgivelsene, også når man er på sykehus. De har jobbet mye med å avskaffe korridorer og har innført «tun», som <strong>best</strong>år av
Undersøkelser & Analyser 1 2 1. Forskjellen mellom å bo <strong>hjemme</strong> og på institusjon kan være dram<strong>at</strong>isk. 2. I hvilken grad kan man sette sitt eget preg på omgivelsene i institusjon? 3. Bidrar gamle møbler til trivsel og økt fungering på pleiehjem? 59 3
Change language