hjemme bra – borte best? - Globe at KHiB - Kunsthøgskolen i Bergen

Undersøkelser & Analyser
støy-forhold (HLF, 2010). Det vil si at lyden
man vil høre, «signalet», er sterkt i forhold til
den uvedkommende lyden, «støyen», som man
ikke vil høre. Signalet er typisk en persons
stemme, musikk, fottrinn o.l. Støyen består
av alt det en ikke trenger å høre, det kan være
andres stemmer, maskiner, trafikk, ventilasjon.
Mye støy, det vil si et lavt signal/støy-forhold,
vil virke stressende og forvirrende.
Lydkvalitet i et rom bestemmes av
etterklangstiden; tiden det tar før en lyd i
rommet dør ut. Dersom en lyd varer lenge
vil det gi mye uvedkommende lyd i rommet
som oppfattes som støy. Det er gjerne lang
etterklangstid i et rom med harde og parallelle
flater; lydbølgene blir ikke absorbert og «lever»
derfor lenge før de dør ut. Man må sørge for å
absorbere lyden for å gi kortere etterklangstid.
Dette vil gi bedre romakustikk. Ved kognitiv
svikt er dette viktig for å kunne oppfatte og
forstå det som sies og det som skjer rundt en.
Det er mange måter å redusere støy på:
• Mineralullsplater. I følge firmaet BS
Akustikk er mineralullsplater det mest
effektive til lydabsorbering og brukes mye i
akustisk himling. Systemhimlinger gir fort
institusjonspreg, men akustiske plater kan
også brukes i vegg, for eksempel montert bak
en rad med trespiler. Platene kan også dekkes
med tekstiler eller andre egnede materialer for å
oppnå ønsket overflate og farge. I rom med mye
samtale har man gjerne lydabsorberende felter i
hodehøyde for å absorbere tale.
• Tekstiler. Stoppede møbler, romdelere,
gardiner, tepper og liknende absorberer også lyd.
• Støykilder. En uheldig løsning jeg har sett
mange steder er at kjøkken ikke er adskilt
lydmessig fra oppholdsrom. Dette gir støy i
forbindelse med tilberedning av mat, pådekking
og oppvask. På Fjell Sjukeheim var kjøkkenet
separert fra stuen med vegg og to svingdører.
Dette ga god skjerming. Foldevegg mellom
kjøkken og stue er også vanlig. Støy fra heis,
trapper og trafikkerte soner kan reduseres
ved å plassere dem tilstrekkelig langt unna
oppholdssoner eller gjennom skjerming.
Et godt lydmiljø har mye å si for trivselen til
personer med demens. Man må prøve å begrense
støy så mye som mulig. Lyder fra stoler som
flyttes og klirrende bestikk oppleves slitsomt.
Det gjør også bakgrunnsstøy fra vifter og
ventilasjon. Mange har nevnt at de ønsker bedre
lydisolasjon til beboerrom, fordi noen roper om
natten og holder de andre våkne.
GULV
De fleste norske pleiehjem jeg har besøkt
benytter linoleum eller vinylbelegg på gulv. Dette
gir et fremmed og institusjonelt preg. Kravet til
hygiene og enkelt renhold er styrende. Bruken av
tepper i USA ga et dempet og behagelig lydmiljø
som bidro til trivsel. Tepper er lite brukt i Norge.
Man ønsker enkelt renhold, for eksempel ved søl
og inkontinens.
Bruk av tepper i institusjon forhindres også av
Astma og Allergi Forbundet (AAF). De anbefaler
glatte og vaskbare gulvflater. AAF godtar ikke
vinyltepper, på tross av at disse er godkjent for
astmatikere i mange andre land. Vinyltepper
har plastfibre som er vann- og smussavstøtende
og avgir ikke støv. Teppene er derfor enkle å
renholde. 37 Vinyltepper fungerer faktisk som
støvsamlere, mens på glatte gulvflater så vil
støvet legge seg oppå gulvet og virvles opp når
noen går forbi. 38 Teppene er også fremkommelige
mhp. rullestol.
Mørke gulv kan oppfattes som avgrunner, og
mørke fliser på baderom er ingen god ide. Et
annet problem er at overganger i et gulv kan
75