hjemme bra – borte best? - Globe at KHiB - Kunsthøgskolen i Bergen

Undersøkelser & Analyser
RETNINGSLINJER
Det er etter hvert skrevet mye om retningslinjer
for tilrettelegging av fysisk bomiljø for personer
med demens. Noe av litteraturen er basert
på akademisk forskning med strenge krav til
etterprøvbarhet og evidens. Andre retningslinjer
er basert på erfaring og praksis. Det vil bli for
omfattende å skulle redegjøre for hele dette
feltet. Jeg har i mine undersøkelser primært
tatt utgangspunkt i det jeg har observert på
pleiehjem og det folk har fortalt om hva som
fungerer og ikke fungerer. Jeg vil allikevel
redegjøre for noen av de retningslinjene som er
nevnt i litteraturen.
Husbanken
Husbanken er en grunnleggende
premissleverandør for utbyggingen av
pleiehjemsplasser i Norge siden de forvalter
investeringstilskuddet til kommunene.
Husbanken kan avslå tilskudd til prosjekter
som er av dårlig kvalitet eller under standard.
I veilederen «Rom for trygghet og omsorg» gir
de en rekke råd og eksempler når det gjelder
utforming av bomiljø for eldre med demens
(Husbanken, 2009).
Et grunnleggende premiss er at man ikke
blander personer med demens med mentalt
friske pleietrengende eldre. Et overordnet krav
er at nybygg skal være funksjonelt og et godt
hjem som gir rammen om et verdig liv. Alle
sykehjem skal tilpasses eldre med kognitiv svikt
i tråd med Demensplan 2015; små avdelinger
for 6 til 8 personer med aktivitetsmuligheter og
tilpasset uteareal. Alt skal utformes universelt
og omgivelseskvaliteter som utsikt, oversikt,
enerom og uteområder betones. En trygg
og estetisk omgivelse med utsmykning og
hjemlig atmosfære anbefales. Sykehjemmene
er en omfattende og sammensatt arena for
tjenesteyting og må fremover tilrettelegges
for et mer aktivt omsorgskonsept; trivsel,
kultur og opplevelser. Det må også planlegges
for aktiviteter og hverdagsliv som gir mening
innhold og trygghet. Botilbudet bør gi stor grad
av fellesskap.
Med demens følger svikt i hukommelse og
dårligere evne til å bearbeide informasjon.
Dette kan gi desorientering og inaktivitet.
Grunnleggende i demensvennlig design er
derfor å gjøre omgivelsene enkle og forståelige
slik at personen med demens kan tolke dem
på tross av kognitiv svikt. For å gi best mulig
mestring må kravene fra omgivelsene senkes
gjennom forenkling og reduksjon av informasjon
slik at det er trygt og enkelt å finne fram.
Gjenkjenning gir trygghet, og holdepunkter
som bilder, utsikt, gjenstander eller farger gir
støtte til å finne fram. Avgrensede arealer med
vandremuligheter som ikke ender i en lukket
dør er helt grunnleggende. Utgangsdører får fort
mye oppmerksomhet og bør «skjules».
Planprinsippet er avgjørende for hvor lett det er
å finne fram 41 , se figurer. Korridorløsninger gir
dårlige vandremuligheter. Vinkelløsning gir lite
korridorareal. Klyngeløsningen skaper mulighet
for en god vandrerute. Det må være få veivalg,
korte kommunikasjonslinjer, synlige mål og
kort vei til fellesarealer.
Personer med demens ønsker erfaringsmessig
å oppholde seg i nærheten av personalet.
Derfor bør vaskerom og kontor ligge så nær
fellesrommene som mulig slik at beboerne føler
trygghet samtidig som personalet har oversikt
i forhold til behov for bistand. Det bør være
toalett nær fellesområder. Kjøkken og stue bør
kunne adskilles. Gjennomgangstrafikk i stuen
bør unngås. Ved større grupper må fellesareal
kunne avdeles.
41. Fra Husbanken (2009) sin veileder side 12.
81