Fulltekst - Norsk entomologisk forening

Insekt-Nytt 27 (4) 2002
Gudmund Taksdal
Intervjuet av Sigmund Hågvar 5. mai 2000
Du er nå 71 år og i fin form. Bak deg har
du en lang periode som plantevern-mann
og entomolog i Ås-miljøet. Men hvorfor
ble du entomolog?
Jeg tror nok den viktigste årsaken er alle
dis se skadedyrene som finnes innenfor
in sek tene ‑ det har vært mitt arbeidsfelt.
Inter essen kom mens jeg studerte her på
NLH. Jeg syntes det var spennende å gå
med insekt håv og samle blant gras, busker
og trær. Jeg samlet ikke insekter som barn.
Men når interessen kom, syntes jeg det var
vel dig interessant. Bare den store parken vi
har her på høy skoleområdet med det store
mangfoldet av blomster, busker og trær...
Ja, du har jo blant annet interessert
deg for insektfaunaen på innførte
busker og trær?
Her i NLH‑parken tok jeg noen år syste‑
ma tiske håv‑ og bankeprøver av insektfau‑
naen ‑ særlig tegene ‑ på innførte planter,
og sam menlignet med faunaen på norske
plante arter. Jeg lurte på hva slags insekt‑
fauna som etablerte seg på «fremmede»
plante arter. Det var tydelige forskjeller i
tegefau naen: De norske planteartene huset
langt flere tegearter enn de planteartene
som var innført fra andre land. Blant annet
South wood i England fant dette studiet
interes sant, husker jeg. Generelt kan vi si
at inn førte plantearter mangler en tilpasning
til den lokale insektfaunaen ‑ både på godt
og vondt. På den ene siden er det rela tivt
få insekter som kan leve på dem. På den
an nen side kan man risikere at en innført
plan te art nettopp er veldig godt egnet
for en eller to insektarter, som da kan bli
skade dyr. Jeg mener at denne store parken
på NLH, med så mange både norske og
inn før te plante arter, burde utnyttes mer i
forsknings sammen heng.
Tegene er den insektgruppen som
har interessert deg mest. Hvorfor
teger?
Blant annet fordi det er en del stygge
skade dyr blant dem. Men gruppen var også
21