Direkte nedlasting av pdf
Direkte nedlasting av pdf
Direkte nedlasting av pdf
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
DEBATT<br />
Renter, inflasjon og skatt<br />
sett iforhold til<br />
ressursallokerin gen<br />
AV<br />
STEIN SJOLIE<br />
1. Innledning<br />
Innstillingen om Rentepolitikk (NOU 1980:4) har<br />
de siste årene i stor grad påvirket rentedebatten her i<br />
landet. Den har også stimulert debatten om den<br />
skattemessige behandling <strong>av</strong> renteinntekter og -utgifter,<br />
men bare indirekte. Renteutvalget berørte<br />
nemlig i liten grad skattesystemets betydning for<br />
rentens funksjon i ressursfordelingen.<br />
Dette var bakgrunnen for at jeg, og flere andre,<br />
fOlte behov for å drøfte disse spørsmålene. Med<br />
utgangspunkt i modellen som var benyttet i ovennevnte<br />
NOU 1980:4 Vedlegg 1, skrev jeg et notat<br />
(Norges Bank, Arbeidsnotat 13.11.80) og en artikkel<br />
(Norges Bank, Penger og Kreditt 1980/2).<br />
Det jeg der spesielt ønsket å sette fingeren på, var<br />
de sterke vridninger som følger <strong>av</strong> inflasjon kombinert<br />
med de eksisterende skatteregler, og som ikke<br />
var berørt i utvalgets innstilling.<br />
I en artikkel i Sosialøkonomen nr. 9/81 tar en <strong>av</strong><br />
forfatterne til vedlegget om ressursallokering i NOU<br />
1980:4, K.P. Hagen, igjen opp denne debatt og<br />
introduserer nå en modell med skatteparametre for<br />
kapitalmarkedet. Han tar opp ikke bare bedriftenes<br />
lånefinansierte investeringer, men også alternative<br />
finansieringsmåter, dvs. aksjeemisjon og tilbakeholdt<br />
overskudd. For å få et totalbilde <strong>av</strong> bedriftenes<br />
muligheter kan en slik analyse være nyttig, men for<br />
det som er noe <strong>av</strong> kjernepunktet i denne debatten,<br />
nemlig bedriftenes marginale <strong>av</strong>veininger, er det<br />
etter mitt syn mindre hensiktsmessig. Grunnen er at<br />
det er nokså åpenbare beskrankninger pd hvor mye<br />
en bedrift, i det minste et børsnotert selskap, kan<br />
satse pd d finansiere via aksjemarkedet eller ved<br />
tilbakeholdte overskudd.<br />
Børskursene er som regel følsomme overfor nyemisjoner<br />
og endringer i aksjeutbytte, mens et låneopptak<br />
vanligvis ikke betyr noe i så henseende.<br />
Selskapene vil derfor nødig redusere utbyttet, og<br />
ønsker de å legge ut nye aksjer til tegning, må det<br />
planlegges over lengre tid, helst falle sammen med<br />
regnskapsmessig resultatforbedring, og aksjetegningen<br />
gjøres spesielt fristende ved underkurs etc. Det<br />
er likeledes tydelig at bedrifter som må oppfylle<br />
lovbestemte minimumskr<strong>av</strong> til såkalt ansvarlig kapital,<br />
finner det mer lønnsomt å ta opp ansvarlig<br />
lånekapital enn d kalle inn ny aksjekapital, og de<br />
Sosialøkonomen nr. 5 1982<br />
samme bedriftene vil nesten aldri redusere utbyttet<br />
med det formål å øke egenkapitalen. Tvert imot ser<br />
man mange eksempler på at f.eks. banker øker<br />
utbyttet samtidig med at de inviterer sine aksjonærer<br />
til å tegne nye aksjer. Etter Hagens regneeksempler<br />
i ovennevnte artikkel er det slik at «skattesystemet<br />
f<strong>av</strong>oriserer finansiering ved tilbakeholdt overskudd<br />
fremfor aksjeutvidelse». I følge samme regneeksempel<br />
skulle også aksjefinansiering være noe mer fordelaktig<br />
enn lånefinansiering. Praksis viser at de<br />
børsnoterte selskaper ikke tilpasser seg deretter.<br />
Jeg finner det følgelig mest fruktbart å anta at<br />
bedriftenes marginale investeringer er lånefinansierte<br />
.<br />
II. Optimalitet i kredittmarkedet<br />
Gitt denne forutsetning kommer Hagen frem til at<br />
en bedrifts marginale tilpasning er (omformulert) 1 :<br />
( 1 )<br />
1<br />
F'(K) — d = 0+0 {r — p<br />
[p(1— d) + a — d] ( —f)s<br />
1 — s<br />
Hvor: F'(K) — d er kapitalens marginale nettoareal<strong>av</strong>kastning,<br />
også kalt produktivitetsrenten.<br />
d er kapitalslitet, målt i andel <strong>av</strong> kapitalen.<br />
p er årlig relativ prisstigning.<br />
r er nominell rente.<br />
a er årlig skattemessig <strong>av</strong>skrivning, målt i<br />
andel <strong>av</strong> opprinnelig investeringsbeløp.<br />
s er selskapsskattesatsen.<br />
f (i Hagens artikkel kalt y) er den andel <strong>av</strong><br />
bokførte kapitalgevinster som blir beskattet.<br />
Konsumentens tilpasning blir:<br />
(2)<br />
r (1—t)—p<br />
U2 - 1 + p<br />
Hvor: U 1/U2 er grensenytten i to pd hverandre følgende<br />
perioder.<br />
t er marginalskatten på konsumentens<br />
inntekt.<br />
Venstresiden i (2) uttrykker konsumentens subjektive<br />
rente eller <strong>av</strong>kastningskr<strong>av</strong>.<br />
For å oppnå optimal ressursfordeling i en markedsøkonomi,<br />
må vi ha:<br />
(3 )<br />
F'(K)—d = — 1<br />
Bedriftens produktivitetsrente skal altså were lik<br />
konsumentens subjektive rente,.<br />
Her tenker man seg bare én bedrift og én konsument,<br />
men i prinsippet skal (3) gjelde for alle tenke-<br />
1) Jeg har her, dels <strong>av</strong> praktiske typografiske hensyn, brukt de<br />
samme notasjoner som i mitt notat (Norges Bank 13.11.80),<br />
istedenfor de mange greske bokst<strong>av</strong>er i Hagens artikkel.<br />
23