Direkte nedlasting av pdf

NR. 10. NOVEMBER 1991 -- 45. ÅRG.enget

D• •0.11Litan y.Vil du være med på A utredevirkningene avSIKKETEREFORMEN?Seksjon for inntekt og lønn i Statistisk sentralbyrå,Kongsvinger, har ledig 4 stillinger som konsulent/førstekonsulent/prosjektlederved disse fagområdene:Regnskaps- og selvangivelsesstatistikkfor selvstendige næringsdrivendeLønnsstatistikkSkattestatistikk, inntektsstatistikkSeksjonen står foran store utfordringer:— Det skal bygges opp en ny statistikk medhovedformål A fremskaffe datagrunnlag for Abelyse virkninger av skattereformen.— SSBs lønnsstatistikk skal flyttes fra Oslo tilKongsvinger.— Seksjonen skal satse sterkere på markedsføringog tilrettelegging av statistikken overfor brukerne.En viktig del av arbeidet vil bestå i utrednings-,planleggings- og analyseoppgaver. Arbeidet vil ogsåinnebære utstrakt kontakt med såvel dataleverandørersom brukere/oppdragsgivere.Vi ønsker sosial-/siviløkonomer eller andre samfunnsviteresom søkere. Stillingene lønnes i lønnstrinn 16-22(kr 203.262-251.775 brutto pr. år) etter kvalifikasjoner.Fra lønnen trekkes innskudd til Statens pensjonskasse.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til seksjonssjefLeif Korbol, tlf. 066/ 85 253.Vi er behjelpelig med A skaffe bolig og eventuellbarnehageplass. Kvinner oppfordres til A søke.Søknadsfristen er 22. november 1991.,111.1It/STATISTISK SENTRALBYRÅStatistisk Avdeling for næringsstatistikk.sentralbyrå Gruppe for administrasjonPostuttak, 2201 Kongsvinger — Tlf. 066/ 85 000

InnholdNr. 10 1991 —45. arg.3TROND BJØRNDALKJELL G. SALVANES:Oppdrett ei nysubsidierkering?GEIR ASIIEIM. ROLF 5. BRUN-STAD,ARILD HERVIK OG INGE -MOR-SEN:Valg av stamveg mellomBergen og OsloJAN I. HAALAND:Et apent europeiskmarked — co trussel eller enmulighet'?KONFERANSERAPPORT:13GUNNVAt.,D GRONVIK:Hostmotet iProject LINK 1991DEBATT:17MICHAEL_ HOEL:CO 3-avgifter bor værelike- for alle norskesektorer19GUNNAR SANDER:Kjopsavgiftene på bitbor ikke senkesARTIKLER:21JAN FREDRIK QVIGSTAD:EF's pengeunion26ARNE J. CARLSEN. JONSTRANDOG FRED WENSTOP:Beregninger av implisittemiliokostnader vedutblvyging av vannkraft32Nye forskningsrapporterForsidefoto: NTB-fotoSOSIALOKONOMENISSN 0038-1624EF og naturressurseneEr Norge et annerledes land? Siden de fleste europeiske land ser ut til d finne seg godttil rette i EF, er det vel til syvende og sist en slik pastand eventuell motstand mot EFog EVA må basere seg på.En ting er vår kulturelle annerledeshet. Den skal vi ikke si mye om her. Er detkjettersk/å mene at nordmenn er mer standard-vestlige evi liker A holde fram ifesttalene?Men fra et økonomisk perspektiv er det en vesentlig forskjell mellom oss og de andresom står fram: Norsk økonomi er svært avhengig av naturressursgrunnlaget. Deviktigste postene er selvfølgelig energiressursene. Fisk gir også en implisittgrunnrente, men den kommer ikke sa godt til syne siden vi bruker den til a holde liv iet system for fiske og omsetning hvor distriktshensyn teller mer enn økonomiskeffektivitet. Andre europeiske land har knapt naturressurser — kull er jo for tidensnarere en kostnad enn en ressurs. Til gjengjeld er mange europeiske landindustrialiserte på en annen måte enn vi.Skal Norge integreres tett med land som pd denne måten er forskjellige fra oss, sd kandette selvfølgelig potensielt skape problemer. Epoeng dreier seg om denmakroøkonomiske politikken. En oljeeksporterende økonomi kan joØnske å føre en helt annen makroøkonomisk politikk enn oljeimportører —når for eksempel oljeprisen går opp. Det blir av og til hevdet at EFtilknytningfratar oss muligheten til d drive selvstendig makroøkonomiskpolitikk. Dette er en sannhet med modifikasjoner. En ting er penge- ogrentepolitikken. Denne har jo alt gått fløyten gjennom at vi har bundet dennorske kronen til EF-valutaen ECU. EOS- eller EF-medlemskap vilsementere denne fraskrivelsen av bruken av rentepolitikk en gang for alle.Men finanspolitikken gjenstår. Faktisk virker jo finanspolitikken best iåpne økonomier med fastlåst valutakurs og rente — siden ekspansivebudsjetter ikke driver renta opp, som igjen kunne drevet investeringenened. EOS/EF vil nok sette grenser for hvor store langsiktigebudsjettunderskudd vi kan gå med — men makropolitikk i egentligforstand, kortsiktige underskudd som balanserer med senere overskudd, erfremdeles en mulighet.Et verre problem når det gjelder EF og naturressursene er bestemmelseneom ikke-diskriminering av utlendinger. I dag bruker vi en vesentlig del avgrunnrenten fra naturressursene våre til fordekt nærings- og distriktsstøtte.Vi støtter bedrifter og privatpersoner ved å gi dwriviligert tilgang til å.utnytte våre felles ressurser. Dette gjelder utdeling av fiskekvoter,kraftkontrakter, oppdrag i Nordsjøen. Med ikke-diskriminering blir dettesystemet helt håpløst. Utlendinger vil etablere seg i Norge d kreve å fåutdelt grunnrente på samme måte som nordmenn. Den spanske trangen tild kjøpe seg inn i fiskeflåten vår er bare et forvarsel pd hva vi kan ha ivente. Det finnes egentlig bare to måter d handskes med dette problemetpå. Enten holder vi oss unna alt som smaker av EOS og EF. Eller såslutter vi med fordekte utdelinger av grunnrente: Avkastningen avnaturressursene må da søkes gjort størst mulig for sd å trekkes inn tilstatskassa. Pengene kan så brukes åpent til distriktsstøtte — ellerkonkurrerende formål. En slik omlegging vil føre til verkendeomstillingsproblemer, for eksempel iden kraftkrevende industrien. Kanskjeer det en omlegging vi ville ønske ossuansett, uavhengig både av EØS og EF.

Telemark distriktshøgskole3800 BØ i TelemarkTlf. 03-95 92 00Telemark distriktshøgskole har om lag 1300 studentar og 100 tilsette. Seksjon for Økonomisk/administrative fag har rundt 270heiltidsstudentar og 17 undervisnings- og forskarstillingar. Saman med Telemarksforsking-BO og Telemark IT-senter utgjerTelemark distriktshøgskole eit FoU-miljø innan det Økonomisk/administrative fagområdet. I Bo kan ein utvikle sine faglegeinteresser og samtidig dra føremoner av eit moderne bygdemiljø med vakker natur, gode tenestetilbod, mange fritidsaktivitetar,barnehagetilbod, tilbod innan vidaregåande skole og rimelege bustader. HOgskolen kan hjelpe til med å skaffe bustad. Bo erelles eit kommunikasjonsknutepunkt med to timars togreise til Oslo.Stillinga er ledig frå 1. juli 1992. Ho er knytta til Seksjon for økonomisk/administrativefag, og er tillagt oppgåver innan undervisnings-, forskings- og utgreiingsarbeid.Det krevst høgre utdanning, forskingskompetanse i økonomi og helst røynsle frå undervisning.Ut over undervisning i grunnleggjande samfunnsøkonomi kan det vere aktuelt d dekkjeundervisningsbehov innan offentleg økonomi, næringsøkonomi og kommunaløkonomi.Dersom det ikkje melder seg kvalifiserte søkjarar kan det bli aktuelt med mellombels tilsetjing.Kvinner blir oppmoda om å søkje. Det blir tilsett kvinne i stillinga dersom søkjarane stårom lag likt med omsyn til kvalifikasjonar.Den som blir tilsett må kunne nytte begge målformer.Stillinga er plassert i L 30 i statens regulativ med lønnssteg avhengig av tidlegare tenestetid.Etter nærare reglar er det høve til d gje 8 års antesipert tenesteansiennitet. Det er høvetil å søke om opprykk til førsteamanuensis (lønnssteg 22-25). Til frådrag kjem 2% innskoti Statens pensjonskasse.Nærare omtale av stillinga og andre opplysningar kan ein få ved å vende seg til dosentstipendiatNils E. Sørgaard, tlf. 03-95 02 00.Søknad med rettkjende avskrifter av vitnemål, attestar og publikasjonar — alt i 4 eksemplar— sender ein til Telemark distriktshøgskole, 3800 Bø, som er tilsetjingsmynde.TELEMARK DISTRIKTSHØGSKOLE3800 130 i TelemarkSøknadsfrist 1. desember 19912 SosialOkonomen nr. 10 1991

Aktuell kommentar:Oppdrettei ny subsidienæring?Fiskeoppdrett, ei av dei store vekstnæringane i 80-åra, er i store problem ognæringa har forhandlingar med staten om støtte. Oppdrett er eit dome på atdetaljregulering av produksjonsstruktur og omsetnad gjev feiltilpassingar ogfører til ei ulønsam næring. Dersom staten skal gje eingongsstøtte for å fånæringa ut av det uføret ho er inne i, må ein knyta dette til krav om omstilling avnæringsstruktur og omsetnadssystem for oppdrettslaks.AVTROND BJØRNDAL OGKJELL G. SALVANES*Aktuelle problemVeksten oppdrettsnæringa opplevde pd80-talet er velkjend. Optimismen bade iog utanfor næringa var stor; mange sag uttil å meina at det ikkje fanst grenser forkor store kvanta marknaden kunne taunna til prisar som gav god lonsemd forprodusentane. Ikkje desto mindre vistedet seg at også oppdrettslaks var underlagtlovane om tilbod og etterspurnad,noko utanforstaande observatørar haddepeika på fleire gonger. Ved utgangen av80-åra endra situasjonen seg dramatisk.Frå 1989 og utover opplevde ein eit sterktprisfall, medan produksjonen framleisauka og lønsemda i næringa var svak.Idag er situasjonen den at næringa samlasett neppe er likvid og mange enkeltbedrifterhar gått eller vil gå konkurs.Fiskeoppdretternes Salslag (FOS), sommed heimel i Råfisklova har monopol påfyrstehands-omsetnaden av laks, sette iverk ei innfrysingsordning ved årsskiftet1989/90. Ved å fryse inn 20.000 tonn laksi 1990 for sal som frosenfisk i 1991 tokein sikte på å stabilisera pris og inntektettersom ein venta positive skift i etterspurnaden.Dette tiltaket har vist seg åvera mislukka, og ordninga vart i sommarprolongert for eit år til. Ein sit no igjenmed eit lakselager på over 30.000 tonnsom ikkje er seld og utsiktene til at marknadenskal ta seg opp igjen er dårlege på* Trond Bjørndal, Ph.D., professor, FiskeriøkonomiskInstitutt, Noregs Handelshøgskole.Kjell G. Salvanes, dr. oecon., fyrsteamanuensis.Institutt for samfunnsøkonomi, Noregs Handelshøgskole.kort sikt. Vissa om eit slikt lager harnaturleg nok også ein negativ effekt påprisen på fersk laks, ettersom fersk og frosenlaks er substitutt.Det vert i desse dagar ført forhandlingarmellom næringa, bankane som finansiertefryseordninga og styresmaktene omoverføringar til oppdrettsnæringa i formav oppkjøp av den frosne laksen. Sporsmåletein kan stilla er korleis ei lønsamnæring tufta på ein god idé, så raskt kunneenda opp som ei ny subsidienæring. Idenne artikkelen vil me peika på kva memeiner er dei underliggjande årsakene tildesse problema. Vidare vil me utifrå einslik analyse peika på kva tiltak som ernaudsynte for å gjera næringa lønsamigjen.Underliggjande faktorarStrukturen i norsk oppdrettsnæring erkarakterisert ved mange små, uavhengigeKjell G. Salvanes„Trond Bjørndalbedrifter på produksjonssida og i eksportleddet.Stu& einingar med lite vertikal oghorisontal integrasjon pregar med andreord næringa. Denne strukturen er eitresultat av offentlege reguleringar avnæringa, m.a. når det gjeld eigarstruktur.Regulering av næringa har ein hatt alt fråstarten av; noverande Oppdrettslov er frå1985.Manglande vertikal integrasjon fører tilat det er ein lang veg for prissignal i deninternasjonale laksemarknaden å nå framtil enkeltprodusentar. Vidare er det vanskelegmed samordning av produksjon ogsal, t.d. i situasjonar med fallande prisar.Ikkje minst viktig er det også at denneinformasjonsstraumen gjennom prismekanismener kraftig forstyrra gjennom FOSsi regulering av fyrstehands-omsetnaden.FOS fører forhandlingar med kjøparaneom fastsetjing av minsteprisar for laks;om ein ikkje kjem fram til semje, kanFOS sjølv fastsetje minsteprisar for laks.Dette medfører gjerne at i ei tid med fallandeprisar har den reelle marknadsprisenvore under såkalla minstepris. Dermedkan oppdrettarane, iallefall for ei tid,ha eit insentiv til å oppretthalda eller jamvelauka produksjonen sjølv om verdsmarknadsprisenikkje skulle tilseia einslik auke. Det er denne prisen som eravgjerande, ettersom mellom 90 og 95prosent av samla produksjon går tileksport. Denne «støyen» i prismekanismenog påfylgjande insentivproblem forenkeltprodusentane som produserer meirenn ein skulle gjort utifrå marknadstilh0-va er underliggjande årsaker til dei problemanæringa står overfor.Både næringsstrukturen med mangesmå einingar og regulert omsetnad medavtalte minsteprisar er såleis resultat avSosialOkonomen nr. 10 1991 3

offentleg regulering av næringa. Næringsreguleringaav oppdrett hindrar ei utnyttingav integrasjons-føremonar. Trass i eiviss liberalisering, har ein strenge reglarfor eigarstrukturen i næringa og reguleringav fyrstehandsomsetnaden som hindrarintegrasjon.Oppdrettslova har og ført til andreuheldige verknader på kostnads- ognæringsstrukturen. Gjennom fleire undersøkingarer det dokumentert at føremonarsom stone produksjonseiningar gjev ikkjevert utnytta fordi kapasiteten til enkeltanleggaer regulert. Stordriftsføremonar vertmed andre ord ikkje hausta. Vidare er detslik at denne kapasitetsreguleringa, somfastset maksimum merdvolum per anlegg,også fører til at andre variable faktorar,t.d. talet på utsette smolt og fôrkvantum,vert utnytta for intensivt for A auka produksjonen.Dette fører igjen til at ein tilpassarseg langs dei kortsiktige marginalkostnads-kurvenesom ligg over den langsiktigemarginalkostnads-kurva og dermedgjev for høge kostnader.Det er den interne strukturen i Noregsom me meiner er ei hovudårsak til deiproblema næringa slit med idag. Det eraltsi for høge produksjonskostnader foroppdrett som kjem av for små enkeltanleggog manglande integrasjon. Vidarefører omsetnads- og produksjonsstrukturentil at prismekanismen ikkje gjev produsentanedei rette signala til å ta korrekteavgjerder med omsyn til kor mykje einskal produsera.FOS kunne kanskje ha vore eit koordinerandeorgan som kunne tilpasse produksjonentil marknadstilhøva. Dette harein freista å gjera gjennom innfrysingsordninga.Dette samordningstiltaket harvore mislukka, og igjen har dette å gjeramed minsteprisordninga som gjev insentivtil å oppretthalda produksjonen sjølvom marknadsprisen ikkje tilseier det.Vidare fungerer også systemet kring innfrysingsordningaslik at oppdrettaraneikkje reduserer produksjonen. Sett utanfråkan det og virke som om ein del eksport0-rar har vorte forfordelte gjennom godeavtalar om kjøp av frosenlaks. Dette ser uttil å ha ført til at FOS har mista det naudsyntetruverde i næringa for at innfrysingsordningakunne virke effektivt.Det er nok også slik at innfrysing neppeer ein rett strategi for å stabilisera prisog inntekt. Dei fleste marknadsanalysarsyner at etterspurnaden er elastisk. Dettetyder på at ein kan stabilisera pris, mensamla inntekt for næringa vil verta redusertunder slike marknadstilhøve. Vidareer det også slik at fersk og frosen laks tilein viss grad er substitutt slik at når i nesteomgang den frosne laksen vert send utpå marknaden, konkurrerar ein også medseg sjølv. Dette har vist seg i ettertid vedat prisane ytterlegare har gått ned ved forventingaom at dette skal skje.Når ein går til det skrittet å opptre somei eining, signaliserer ein i tillegg sværtsterkt at ein vil nytta den potensiellemarknadsmakta den norske oppdrettsnwringahar samla sett. Klagene frå produsentari EF om dumping av norsk laks harheller ikkje vore færre i det siste.Framtidig subsidienæring?Det er viktig å peika på at det er godgrunn til å tru at oppdrett av laks vil kunnevera ei lønsam næring og vera viktigfor sysselsetjing og busetnad i utkantsstrok.Det er gode tilhøve for oppdrett iNoreg i form av mange høvelege lokalitetarfor oppdrett langs kysten og god infrastruktur.Vidare har ein ein godt utviklateknologi og ikkje minst stor kunnskap.Likevel vil ein neppe oppleva på nytttider som i fyrste del av 80-talet med einstor ekstra profitt. Som i andre næringarkan ein på lang sikt bene venta normalavkasting på kapitalen. Sjølvsagt vil det ioppdrett vera intermarginal økonomiskrente, sidan det er stor skilnad pd produktivitetentil dei ulike lokalitetane og dermedavkastinga av denne faktoren.Sjølv om framtidsutsiktene er lovande,vil store delar av næringa kunne gå konkursdersom ein ikkje får løyst dei akuttelikviditetsproblema. Bankvesenet vil berrei liten grad kunne avhjelpa problema,slik det ser ut no. Dersom ein i framtidaskal unngå å koma opp i same uføret, måein knyta eit eventuelt eingongstilskot fråstaten si side til næringa saman med tiltakslik at næringa i framtida kan klara segsjølv og verta ei lønsam distriktsnæringsom ho har potensiale for. Gode ynskjeom endra moral frå oppdrettarane si sidekan vera vel og bra, men ramevilkåra tilnæringa må endrast.Eit offentleg oppkjøp av frosenlaks forå avhjelpa den akutte likviditetskrisa måvera knytta til fylgjande vilkår:1) Næringsstrukturen må leggjast om motstoffe og meir effektive einingar.2) Minsteprisordninga må fjernast.Dette inneber at både reguleringa avnæringsstrukturen gjennom Oppdrettslova,og reguleringa av omsetnaden utfråRåfisklova må avviklast. Det ein då stårigjen med er regulering utfrå miljøomsyn(som elles er sterkt neglisjert i den noverandelova) og kvalitetskontroll. Kvalitetskontrollav laksen som går til heimeogeksportmarknaden er ei sak næringsorganisasjonanebør kunne ta seg av sjølve.Regulering av bruk av kystsona utfrå miljøomsyn,er det offentlege sitt ansvar.Forslaga som er sette fram her vil medfOraein omstillingsprosess som kan verasmertefull. Ein ma likevel godta dette forå få ei lønsam næring igjen i framtida, forei slik omstilling vil koma uansett dersomein ikkje skal få nok ein subsidienæring iNoreg.4 Sosialøkonomen nr. 10 1991

Aktuell kommentarValg av stamveg mellomBergen og OsloI St.meld nr 53 (1990-91): Stamveg Berge-Oslo konkluderer man med at stamvegenskal gå om Lærdal over Fillefjell tilsvarende vedtaket av 1975 og 1989. Det sistetrinnet i denne utbyggingen impliserer at man må bygge en tunnel til 650 mill.kr.Fjerntrafikken som kan forventes å velge denne traseen blir i denne artikkelenberegnet til å være så liten at betalingsvilligheten pr. passering måtte vært 2000 krom denne trafikken alene skulle forrente prosjektet. En nærmere analyse av regionaløkonomiskevirkninger og forventet lokaltrafikk gir fortsatt så lavt trafikkgrunnlagat man for lokaltrafikken måtte hatt en betalingsvillighet på hele 400 kr pr passeringfor at prosjektet skulle være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Hovedkonklusjoneni analysen som er gjennomført er at man ikke bør binde opp en beslutning omstamvegalternativ nå, men sikre fleksibiliteten i en langsiktig beslutningsstrategimed valg av billigste ferjefrie alternativ over Hol som kan realiseres fort.AVGEIR ASHEIM,ROLF JENS BRUNSTAD,ARILD HERVIK OGINGE THORSEN*BakgrunnStortingsmelding nr., 53 (1990-91) omvalg av stamveg Oslo-Bergen konkluderermed tilsvarende vedtak som ble fattet i1975 og i 1989. Forslaget er at stamvegenskal gå om Lærdal over Fillefjell. Forslagettil vedtak går videre ut på at man umiddelbartstarter arbeidet med Hovedplanen forden tunnelen som skal forbinde Aurland-Lærdal. Denne er kostnadsregnet til 650mill. kr og kan stå ferdig om 7-10 dr. For åfå en midlertidig ferjefri forbindelse Oslo-Bergen foreslår man videre at forbindelsenAurland-Hol umiddelbart rustes opp meden minimumsløsning (17 mill. kr) for åkunne ta fjerntrafikken til stamvegen stårferdig. Det blir ikke gjort noe forsøk på åvurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheti stamvegforslaget fordi man anserdenne beregningen som metodisk sværtvanskelig.UsikkerhetForfatterne av denne artikkelen deler detsynspunkt at det er svært mange usikre for-* Geir Asheim, PhD. fra 1979, er professor ved NorgesHandelshøyskole.Rolf Jens Brunstad, er førsteamanuensis ved NorgesHandelshøyskole.Arild Hervik, cand. oecon fra 1975, er førsteamanuensisved Distriktshøgskolen i Molde.Inge Thorsen, cand. oecon fra 1983, er høgskolelektorved Statens Sikkerhetshøgskole.utsetninger knyttet til en samfunnsøkonomisklønnsomhetsberegning av stamvegprosjektet.Det er derfor viktig at man tarhensyn til denne usikkerheten ved utformingav strategien for valg av stamvegaltemativ.Det er knyttet stor usikkerhet til hvilkettrasévalg man vil ha for fjerntrafikken Ber--gen-Oslo. Valgene vil std mellom alternativeneHaukeli, Hardangervidda, Hol, Hemsedalog Fillefjell. Vinterregulariteten idagblir forbedret i den rekkefølge disse vegovergangerher er oppført (jo lenger nord jobedre). Forskjellen i reisestrekning mellomFillefjell og Hardangervidda er 60 km. Detbetyr at selv med ferge på den siste forbindelsenvil det meste av fjerntrafikken velgedenne traséen utenom det verste av vintersesongen.Et viktig perspektiv på usikkerheten erhvor høyt biltrafikantene (og spesieltnæringstrafikken) verdsetter at man overFillefjell kan få høyere kjørekomfort vinterstid,med større regularitet, ikke vinterstengingeller kolonnekjøring, større sikkerhetog bedre kjørekomfort. Vi vet fagliglite om hvor mye disse forhold verdsettes,sammenlignet med spart reisetid. Det vi veter at mens biltrafikken utgjør 43% av samledepersonreiser mellom Oslo-Trondheim,så utgjør den bare 30% mellom Oslo-Bergen.Dersom vi antar at samme reisetid ogsamme kjørekomfort ville gitt omtrentsamme bilandel Oslo-Bergen som Oslo-Trondheim, så vil dette implisere en vekstpd 40% personbilreiser Oslo-Bergen ut fradagens nivå.I stortingsmeldingen viser beregningeneav prognosen at man i år 2005 får enGeir B. Asheimandel på 34%. Fortsatt gjenstår et vekstpotensialepå 20%. Hvor mye av dettevekstpotensial som kan bli utløst av korterereisetid og hvor mye av bedret reisekomfortvet vi lite om. Det kan f.eks. godtvære at det idag i betydelig grad er reisekomfortensom virker begrensende på biltrafikkenOslo-Bergen, og at høyere regularitetog bedre sikkerhet og kjørekomfortvinterstid vil utløse mye av vekstpotensialet.Det er også grunn til å understreke atdet slett ikke er noe mål i seg selv d utløsehele dette vekstpotensialet. Det er snareresamfunnsøkonomisk riktig om man utvikleralternative tilbud til standardheving pdstamvegen hvis dette kan gjøres samfunnsøkonomiskbilligere (hensyn tattogså til eksterne virkninger på miljø ogsikkerhet) uten at nytteverdien er tilsvarendelavere.Et annet usikkert punkt er hvordan trafikantenevil reagere på de lange tunnelenemed tildels store stigningsforhold. Dettekan gi forsinkelser for vogntog og kødannelsei tunnelene. Dersom det er mulig åvelge alternative traséer, så kan lange tunnelerha en slik effekt at man styrer trafikkover på alternativene.Det er også usikkerhet knyttet til beslutningenom utbygging av Hardangerbrua.Man kan forvente et sterkt press for eneventuell videre utbygging av helårsvegstandardover Hardangervidda. I et sliktalternativ vil dette i realiteten bli stamvegenog tunnelinvesteringen Aurland-Lærdalvil ikke tjene noen hensikt for fjerntrafikken.Den usikkerhet vi her har omtalt, angårfOrst og fremst trafikkutviklingen på denforeslåtte stamvegutbygging og hvor høyttrafikantene verdsetter standardhevingen.Vi skal heller ikke her lage noen fullstendigsamfunnsøkonomisk lønnsomhetsana-SosialOkonomen nr. 10 1991 5

Rolf Jens Brunstadlyse, men vi skal gjøre noen enkle beregninger,som selv om de er grove, gir klareantydninger om prosjektets samfunnsøkonomiskelønnsomhet. Vi vil konsentrereanalysene om å utvikle beslutningsstrategiersom tar hensyn til usikkerheten og siktermot å unngå å låse opp beslutninger idagsom kan gi spesielt kostbare langsiktigeløsninger med mange parallelle alternativog liten samlet nytteverdi av investeringene.Betalingsvillighet for fjerntrafikkenVi skal først ta utgangspunkt i de prognosenesom ligger til grunn for beslutningeni stortingsmeldingen. Her fremkommerdet at man forventer en fjerntrafikk i dr2005 pd 1060 ÅDT.Aurland-Lærdal forbindelsensom kan stå ferdig om 7-10 år,vil i henhold til prognosene få 9% av dennesamlede fjerntrafikken, og den øvrige trafikkenpå 91% vil velge mellom de andrealternative traséene. Det betyr at man i disseberegningene ikke tror at vegen over Fillefjellvil spille noen stor rolle som stamvegOslo-Bergen, selv om den har statussom stamveg.Dersom det er denne trafikken alene somskal forrente investeringen på 650 mill. krmed 7% kalkulasjonsrente og 40 års levetidog en byggetid over 4 dr som fordeler kostnadenejamnt i perioden, måtte denne fjerntrafikkenhatt en betalingsvillighet på nesten2000 kr pr. passering for at prosjektetskulle være samfunnsøkonomisk lønnsomt.Det er helt opplagt at man ikke vil ha såhøy betalingsvillighet for en relativt marginalforbedring. Konklusjonen er dervedhelt entydig at det ikke er fjerntrafikkensom kan forsvare de høye investeringenesom foreslåes i stamvegen. Selv om trafikkenøkte med en faktor på 10 (man får helefjerntrafikken over Fillefjell), så ville manmåtte forlange en betalingsvillighet på 200kr pr. passering for å få prosjektet til å blisamfunnsøkonomisk lønnsomt. Også detteekstreme alternativet vil kreve en betalingsvillighetsom ligger over det man kananta om trafikantenes preferanser.I stortingsmeldingen kommer man ogsåtil den konklusjon at det er den lokale trafikkensom må legges til grunn for å forsvareprosjektet samfunnsøkonomisk.Siden dette da blir et prosjekt der nyttevirkningenei all hovedsak kommer pålokalt nivå, sa kan også analysene gjennomføresinnenfor et mer tradisjonelt skjemafor nytte-/ kostnadsanalyser av lokalevegprosjekt. Før vi gjør dette kan det imidlertidvære grunn til å markere ett poeng'som skiller et slikt stamvegprosjekt fraøvrige lokale prosjekt.Når man starter med ett stamvegprosjekt,vil man ha etappevise utbygginger.Til nå har man lagt ned ca 1.5 mrd. kr på 'åføre vegen frem til Aurland. I et samfunnsøkonomiskperspektiv er dette «sunk cost».Dersom nå denne siste marginale investeringenAurland-Lærdal utløser store nyttegevinster(som egentlig er knyttet til heleprosjektet), så skal hele denne gevinstenknyttes til den marginale investeringsbeslutning.Dersom vi imidlertid gikk tilbake i tidog vurderte stamvegprosjektet samlet, såville alle kostnadene måtte regnes med.Samlede kostnader blir da 2.15 mrd. kr(fremtidige kostnader ikke neddiskontert).Nyttegevinsten får vi fra fjerntrafikken ogalle de lokale effektene. Alle lokale effektersom kan spores sør for Aurland, erknyttet til tidligere investeringsbeslutninger.Hele fjerntrafikken samt lokalevirkninger av Aurlands forbindelse motLærdal, Årdal og Sogndal (og motsatt) ogregionale effekter nord/sør-forbindelsen(nedslagsfeltet rundt Sogndal samt Lærdalog Årdal) til Bergen/Voss knyttes til deninvesteringsbeslutning som skal fattes nå.Hvis man nå sto overfor beslutningssituasjonenfra 1975 ville det samfunnsøkonomiskriktige være å vurdere alle utbyggingsetappenei en sammenheng og knyttenyttevirkningene til de samlede kostnader.Ved etappevis utbygging av stamvegen, vildet lett være slik at den siste etappen somutløser gjennomgangstrafikk, får en stordel av nyttevirkningene. Dersom detteskulle vært organisert som et bompengeselskap,kunne det også være aktuelt å vurderehvilket dekningsbidrag man kunne fåttpd de samlede investeringene fra gjennomgangstrafikken.Her skal vi se på tidligereinvesteringer i stamvegprosjektet som«sunk cost». Dersom man vurderer flereetapper i én og samme beslutning, vil prosjektenegenerelt få en dårligere samfunnsøkonomisklønnsomhet enn det man oppnåri den siste etappen hvor man får helenyttevirkningen fra gjennomgangstrafikken.Regionalokonomisk analyseNår det gjelder vegutløsningsprosjekter,er det et gjennomgående trekk ved trafikkprognoserat de ikke tar tilfredsstillendehensyn til eksisterende tettstedsstrukturer/bosettingsmønsteri områdeneomkring den aktuelle fjorden/fjellovergangen.Pålitelige trafikkprognoser måblant annet baseres på analyser omkringvirkningene på tettstedsstruktur, bosettingsmønsterog den geografiske fordelingenav arbeidsplasser. Det er grunn til å forventeat større fleksibilitet og redusert reisetidpåvirker individuelle valg av bostedog arbeidssted. Lavere transportkostnaderog utvidete markedsmuligheter må ogsåforventes å påvirke bedriftenes lokaliseringsvalg.Over tid kan nye rammebetingelserpå samferdselssektoren derfor resulterei endret geografisk mønster av arbeidsplasserog bosetting.Virkningen av investeringer i samferdseler avhengig av utgangssituasjonen i den/deregioner som er involvert. Regioner kanvære tilbakestående, med liten sysselsetting,de kan være i en slags «take off»-fase,i en stagneringsfase e.l. Avhengig avutgangssituasjonen, vil virkningen avinvesteringer ha ulik effektivitet. Virkningenavhenger av nivået på eksisterende samferdselsnett.Investeringer i infrastrukturhar typisk avtagende avkastning og avtagendemarginal nytteverdi.Arild Hervik6 Sosialokonomen nr. 10 1991

Det aktuelle prosjektet gir beskjedne reisetidsreduksjonernår en ser regionen underett. Bare én av kommunene, Aurland, fåren vesentlig forbedring i tilgjengeligheten.Prosjektet gir ikke isolert sett som resultatat de ulike kommunene i området blir særligbedre integrert i en funksjonelt sett tettereregion, og regionens samlede tilgjengelighetblir heller ikke vesentlig bedre. Nåren ser regionen samlet, kan det ikke sies åvære noen sentral samferdselsmessig hindringsom eventuelt oppheves. Aurland ogLærdal ligger i ytterkant av et naturligavgrenset geografisk område, og avstandener stor til nærmeste region, uavhengig avdet interne samferdselsnettet.Når det gjelder lokaltrafikken, så er detbare strømmene mellom Aurland og deøvrige kommunene som vil påvirkes. Førstog fremst kan det forventes trafikkøkningtil/fra Lærdal, men også til/fra regionsenteretSogndal, og til en viss grad Årdal. Aurlander imidlertid en liten kommune, ogreisetidsavstanden vil fortsatt være relativtstor til de andre kommunesentrene. Det erikke grunn til å forvente noen kraftigOkning i lokaltrafikken som følge av detteprosjektet alene.Det aktuelle tunnel/veg-prosjektet vilisolert sett neppe ha regionaløkonomiskevirkninger utover de som oppstår ved enbedre integrering mellom to små kommunersom Aurland og Lærdal. Det er ikkegrunn til å forvente store utslag i bedrifteneseller husholdningenes lokaliseringsvalg.De eneste åpenbare, og nevneverdigelokaliseringsmessige virkningene av investeringeneer:—Aurland får bedre tilgjengelighet internti regionen.—Aurland bedrer sin tilgjengelighet ogsåsett i forhold til andre regioner, i nordog sør, og forsåvidt øst.—Kommunene Sogndal, Luster, Årdal ogLærdal bedrer sin tilgjengelighet motsør.I den grad den første effekten gir gunstigevirkninger for Aurland, er det grunn til åtro at disse først og fremst vil være av distributivkarakter, dvs. at de går på bekostningav andre deler av regionen. Virkningeneav de andre lokaliseringsmessige forbedringenemå forventes å være nær neglisjerbare.Avstanden til andre regioner vilfortsatt være stor og forbedringen i tilgjengelighetvil neppe være stor nok til ågjøre kommunene særlig mer attraktivesom lokaliseringsmål for husholdninger ogbedrifter.Når en ser veg/tunnel-prosjektet mellomAurland og Lærdal i sammenheng medsamferdselsinvesteringene mellom Lærdalog Årdal, er det også klart at Lærdal får enInge Thorsenmer sentral posisjon i regionen enn tidligere.Fra Lærdal kan nå kommunene Sogndal,Årdal og Aurland nåes innenfor en reise/pendletidpå 1 time. Dette er et relativtstort arbeidsmarkedsområde og kan gjøreLærdal mer attraktiv som bosettingsmål,eller også som lokaliseringalternativ forbedrifter. I den grad det blir nevneverdigelokalismingsmessige virkninger avendringene på samferdselssektoren, kan detgodt være en tendens til at det går i favorav Lærdal. Denne effekten vil imidlertid istørst grad være forklart av bedre vegforbindelsermellom Årdal, Lærdal og tilSogndal.Næringsstrukturen i Aurland, og forsåvidtLærdal, er dominert av kraftforsyningog ulike lokalnæringer. Det er ikke grunntil å regne med store reduksjoner i transportkostnadenetil eksisterende bedrifter.For denne type virksomhet er heller ikketransportkostnadene av avgjørende betydthug.Samferdselsendringene gir derforikke grunn til å regne med ekspansjon ieksisterende næringsliv, i Aurland, Lærdal,eller andre deler av regionen.Et annet moment av betydning, angårposisjonen til hjørnestensbedriften i Årdal.Tilgjengeligheten mellom Årdal og Aurlandendres betydelig av en ny veg mellomAurland og Lærdal. Dette kan innebære atbedriften vil rekruttere arbeidskraft fra etnoe større arbeidsmarkedsområde enn tidligere.Reisetiden mellom Aurland og Årdalvil imidlertid fortsatt være over 1 time. Deter ikke grunn til å forvente store pendlerstrømmermellom kommunene. Argumentetmed posisjonen til Årdal Verk veiertyngre i en vurdering av veginvesteringenemellom Årdal og Lærdal.Konklusjonen på denne drOftingen er atde regionaløkonomiske virkningene av enstamvegtrasé gjennom Aurland og Lærdaler små. Betydningen av bedret forbindelsemellom disse to kommunene er imidlertidikke neglisjerbare. Sammen med andresamferdselsprosjekter er det med å skapebedre kommunikasjonsforhold og øktmobilitet mellom kommunene. Vurdertisolert, uavhengig av formålet med å betjenefjerntrafikk, er imidlertid disse virkningeneikke på langt nær tilstrekkelig til å forsvareså store investeringer som nødvendig.Betalingsvillighet for regional og lokaltrafikk.Vi skal nå se på kritisk grense for betalingsvillighetfor lokal trafikk dersom viskal forsvare den foreslåtte investeringenpå 650 mill. kr ut fra lokal nyttevirkning.Etter 4 års byggetid når nytteverdien avprosjektet starter er den samfunnsøkonomiskekostnad som skal forrentes 770mill.kr. Vi har i dette arbeidet gått spesieltinn på vurderingen av den regionale prognosen.Vi har benyttet oss av ferjeundersøkelsen1990 for A beskrive trafikkstrOmmenemellom kommunene i indre Sogn ogover Vikafjellet mot Voss/Bergen. En stordel av denne trafikken vil bli overført tilAurlandLærdal forbindelsen når denne blirrealisert.Vi antar at fjerntrafikken med sine 100ÅDT har en betalingsvillighet på rundt 200kr pr. passering. Denne trafikken kan daforrente en investering på 90 mill. kr. Ikkeall nord/sor-trafikken over Vikafjellet vilbli overført til den nye traséen som blir 1.7mil lenger fra Sogndal. Reisetiden blirimidlertid noe kortere siden man får kortereferjestrekning og bedre ferjefrekvenssamt bedre vegstandard enn over Vikafjellet.Vinterstid er Vikafjellet stengt (0-3mnd) og i denne perioden får man en betydeliggevinst på reiser mot Bergen. Dennetrafikken er idag så liten (60 ÅDT) at selvom vi legger inn en nygeneret vintertrafikkog vekst frem mot 2005 så er nytteverdienav å få helårsforbindelsen Aurland-Lærdali forhold til tre måneders vinterstengningover Vikafjellet beregnet til 15 mill.kr(neddiskontert)Trafikken over Vikafjellet vinterstid (nårdette kan være stengt) utgjør bare en litenandel av den regionale trafikk og selv omgevinsten her er stor, så vil ikke dette vekteså mye i gjennomsnittet, fordi den øvrigetrafikk fra dette området har en litengevinst. Dersom vi som et snitt legger inntidsgevinst på en times tidsbesparelse, såblir gjennomsnittlig betalingsvillighet 65 kr(Kjørekostnadshåndboka). Den regionaletrafikken samlet er beregnet til 375 ÅDT i2005. Denne trafikken kan forrente eninvestering på 120 mill. kr. Ut fra disse for-Sosialokonomen nr. 10 1991 7

utsetningene kan vi nå regne oss frem tilhvor stor betalingsvillighet den resterendelokale trafikken som er beregnet til 235ÅDT i 2005 mi være for at prosjektet skalvære samfunnsøkonomisk lønnsomt. Nårvi har trukket fra den verdien fjerntrafikkenog den regionale trafikken kan forrente, sdgjenstår det ca. 550 mill. kr som må forrrentesav lokal trafikk. Med det trafikkgrunnlagetman her har regnet med mellomAurland og Lærdal/Sogndal/Årdal (og vicaversa), så må betalingsvilligheten være ca.500 kr pr. passering for at prosjektet skalvære samfunnsøkonomisk lønnsomt. Trekkervi med de sparte ferjekostnadene vi farved nedlegging av sambandet Kaupanger-Gudvangen blir betalingsvilligheten reduserttil 420 kr for å oppnå lønnsomhet. Iforhold til den lokale nytteverdi disselokalsamfunn fir, så er det opplagt at denfaktiske betalingsvilligheten for dette godethvis det var organisert som bompengeselskap,ville ligge langt under den som girsamfunnsøkonomisk lønnsomhet. Selv omden lokale trafikken ble dobbel så stor, 500ÅDT, så ville likevel en betalingsvillighetpå 210 kr pr. passering være langt mer ennman i gjennomsnitt kan forvente for en slikvegutløsning.Dersom vi antar at den lokale betalingsvillighetvar 50 kr pr passering så gjenstårå forrente en kapital på 410 mill kr. Dettetilsvarer at man permanent i Aurland ogÅrdal kunne subsidiere alle arbeidsplassermed 15-20% pr årsverk. Eller at man permanentkunne lønne 200 arbeidere som villegi disse lokalsamfunn en befolkningstilvekstpå 20%.Ut fra drøftingene om næringskonsekvenserlokalt som følge av denne nye forbindelsen,vil ikke disse komme i nærhetenav effektene av alternative tiltak med sammebudsjettramme.En robust konklusjon synes derfor åvære at selv om man trekker inn regionaleog lokale reiser og potensielle næringsmessigekonsekvenser, så er dette prosjektetlangt fra samfunnsøkonomisk lønnsomt.En samfunnsøkonomisk strategi for valgav stamvegalternativ.Selv om dette prosjektet partielt ikke kanforsvares ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv,kan man av ikke økonomiskegrunner legge det perspektivet på beslutningenat vi skal ha en ferjefri stamveg avhøy standard mellom våre to største byer.Spørsmålet blir da hvilke beslutninger viidag bør fatte for å legge en langsiktig strategisom sikrer en best mulig samfunnsøkonomiskløsning på stamvegvalget. I detteperspektivet blir det viktig at vi fatterbeslutninger som ikke låser opp en fremtidigløsning til et kostbart alternativ medlav nytteverdi.Som omtalt innledningsvis står vi nå i enusikker situasjon med hensyn til hvordantrafikantene vil reagere på lange tunnelermed stor stigning og vi skal fatte beslutningerom kort tid om en eventuell utbyggingav Hardangerbrua.Dersom det hadde vært mulig å fatte enbeslutning om vegforbindelsen Aurland-Lærdal som samtidig utelukket at vi byggerHardangerbrua, ruster opp Vikafjellet tilhelårsforbindelse, så kunne dette være enstrategi og en samlet fornuftig samfunnsøkonomiskløsning på stamveg ognord/sør-forbindelsen. Problemet er at viikke kan fatte slike beslutninger idag sombinder opp disse andre beslutninger. Viløper derfor den risiko at vi fatter et vedtakom stamveg idag og så har man ett marginaltbedre prosjekt både for stamvegforbindelsenover Hardangervidda og nord/sørforbindelsenover Vikafjellet som vi i nesteomgang kan velge å realisere. Derved fårvi ytterligere svekket økonomi på Aurland-Lærdal forbindelsen fordi vi får flere bedreparallelle løsninger.Den beslutningssituasjon vi nå står overfor,tilsier at vi kan vente med et vedtak omforbindelsen Aurland-Lærdal til vi har merinformasjon både om trafikantvalg og omalternative utbyggingsløsninger.Et langsiktig strategisk valg nå burdevære å velge billigste løsning over Hol somsikret at vi fort fikk en fergefri forbindelsefor fjerntrafikken. Deretter burde vi la allemuligheter ligge åpne slik at vi fikk et mestmulig fleksibelt beslutningsgrunnlag. I enusikker situasjon vil det beste strategiskevalget nå være å sikre fleksibilitet for enfremtidig beslutning og i minst mulig gradlåse en fremtidig løsning til et alternativsom kan bli kostbart. Det er en fare for atvi kan få Hardangervidda som helårsalternativtil Fillefjell og at vi kan få Vikafjelletsom helårstilbud for nord/sør-forbindelsen,og da vil Aurland-Lærdal forbindelsen ihovedsak være et rent lokalt samband. Daligger kostnadene altfor høyt idag til å forsvareet slikt lokalt prosjekt.Når man har etablert en slik ferjefii forbindelse,kan et utviklingsscenarie være atpersonbiltrafikken velger dette alternativet,mens tungtrafikken velger Hardangerviddapå grunn av lange tunneler, og at ferje kanpasse med pålagte pauser. Sommerstid vilfortsatt en stor del av personbiltrafikkenvelge Hardangervidda, men det kan være atdisse to alternativene vil utvikle en fornuftigseparasjon av trafikken. Dette kan gi enavlastning av trafikkbelastningen over Hardangerviddaog en sikrere helårsforbindelseover Hol kan også være et godt tilbudfor næringstrafikken vinterstid. Hvilketalternativ man bør utvikle videre for å få enhøyere vegstandard på forbindelsen Bergen-Oslo,bør stilles i bero til man har bedreinnsikt i de valg trafikantene treffer idenne nye trafikksituasjonen.Den samme samfunnsøkonomiskeberegning som vi her har gjennomført forforbindelsen Aurland-Lærdal, kan ogsågjennomføres for større investeringer Aur--land- Hol spesielt for å betjene vintertrafikken.Konklusjonen blir den samme for detalternativet i stortingsmeldingen som leggeropp til en investering på 210 mill. krover Hol ; det vil ikke være betalingsvillighetfor vintertrafikken til A dekke disseinvesteringskostnadene. Prosjektet i segselv vil ikke være samfunnsøkonomisklønnsomt og det vil være samfunnsøkonomiskriktigst å velge det billigste alternativet.Dersom man av ikke-økonomiskegrunner skal velge en rimelig høy standardpå stamvegforbindelsen, så vil dette alternativetvære å foretrekke fordi det blirsåvidt mye billigere og kan gjennomføresraskere enn Aurland-Lærdal uten at høyerenyttevirkninger fra lokal/regional trafikk idette siste forsvarer differansen på 450mill.kr.REFERANSER:Braathen, S (1991): Ferjer og marked. Resultater framarkedsundersøkelsen 1990 og noen utviklingstrekki perioden 1985-1990. MøreforskningM9101.Jean-Hansen Viggo (1991): Nytte-kostnadsanalyse forstamvegsambandet mellom Oslo og Bergen. TOI/0338/91.Hervik, A og Braathen, S (1990): Økonomiske analyserav nye bru/tunnelprosjekter. Fokus på markedsanalyserog nytte/kostnadsanalyser. MøreforskningM9003.Kjørekostnadshåndboka (1991): Tabellhefte ogeksempelsamling. Vegdirektoratet og TOI 1991.Slagnes, G. (1991): Nasjonale og lokale trafikkprognoserfor stamvegen Oslo-Bergen. A.R. Reinertsen1991.St.meld. nr. 53 (1990-91): Stamvegen Bergen-Oslo.Statens Vegvesen, Vegdirektoratet (1991): Supplerendeutredning om stamvegen Bergen-Oslo.Sørgård, L og Thorsen, I (1988): Et samfunnsøkonomiskperspektiv på kyststamvegen, SNF Rapport1988.8 Sosialøkonomen nr. 10 1991

Aktuell kommentar:Et åpent europeisk marked -en trussel eller en mulighet?Diskusjonen rundt EOS synes å kjøre seg inn i det samme spor som den debattenvi med jevne mellomrom har hatt om EF-medlemskap; med klare fronter forog imot, og med mer eller mindre saklige argumenter på begge sider. Denne kommentarengjennomgår de viktigste økonomiske konsekvenser av friere handel iEuropa slik det vil framkomme under en EOS-avtale. Det påpekes spesielt at deter viktig å ha et klart bilde av hva alternativet til en avtale er; status quo er ikkeet alternativ, ifølge Haaland. EFs indre marked og de endringer som følger meddet, gjør at Norges rammevilkår endres ialle fall, og vi må tilpasse oss fornuftig tildet. Det fine med en EOS-avtale er at vi kan skille de økonomiske sidene ved enEF-tilknytning fra de politiske, og ta stilling til en økonomisk tilknytning separat.Og da er konklusjonen mye enklere å trekke, hevder Haaland.AVJAN I. HAALAND*Jeg vil i denne kommentaren prøve åskisserer hva slags virkninger man kanvente som følge av mer enhetlige ogåpnere europeisk markeder. Kommentarertar opp de spørsmål jeg ser som mest relevantefor en helhetsvurdering, uten d pretendereå gi en bred eller fullstendig gjennomgangav alle sider ved et åpnere europeiskmarked. Overskriften (og tema fordebatten i Økonomisk Forum) er videreenn det aktuelle spørsmål om EF og EOS.Når kommentaren allikevel dreier segmest om EF så er der ikke nødvendigvisnoen motsetning i dette; den type virkningervi snakker om i forbindelse medEFs indre marked og EOS-avtalen kangjerne tolkes mer generelt som virkningerav åpnere økonomier og markeder. Daantar jeg implisitt at EFs indre marked ogen eventuell norsk tilknytning til det ikkemedfører mer proteksjonistisk politikkenn vi har idag mot noen annen del avverden. Det er ikke opplagt at det er slik,men det er i allefall den uttalte målsettingfor såvel EF-kommisjonen som for nor-I Artikkelen er basert på en innledning til debatt iØkonomisk Forum, NHH, 30.10.91. Tema forpaneldebatten var «Et åpent europeisk marked -en trussel eller en mulighet for næringslivet».* Jan I. Haaland, dr. oecon (1984), er førsteamanuensisved Institutt for Samfunnsøkonomi, NorgesHandelshøyskole.ske myndigheter at EFs indre marked ogEOS-avtalen ikke skal føre til mer beskyttelsemot resten av verden. Hvis Europaskulle bli mer proteksjonistisk, blir analysenelang mer kompliserte og virkningenemindre oversiktlige, siden vi da må tahensyn til bedrede forhold vis-a-vis noenland, og forverrede forhold vis-a-visandre. Men når det er sagt, så må jeg ogsålegge til at selv om EF skulle bli mer proteksjonistiskutad, så er EF i seg selv er etså stort marked at man innen tollunionenvil kunne høste store gevinster fra internfrihandel.Et annet viktig forhold som bør nevnesinnledningsvis er utviklingen i Ost-Europaog den mulige åpenhet vi kan kommetil å ha mot øst. I den grad markedene ivest blir åpne for produsenter og konsumenterfra Ost-Europa, og i den gradutviklingen i Ost-Europa skyter fart i riktigretning når det gjelder produksjon oghandel, så vil det jeg har å si få ekstrastyrke, i forhold til bare en utvidet gradav markedsintegrasjon i Vest-Europa.Hva er alternativene?Det er egentlig meningsløst å stillespørsmål om åpnere markeder, og endamer om hvem som tjener og hvem somtaper pd det, uten å presisere nærmere hvaalternativet er. Hvis vi holder oss til Norgesforhold til EF, så må det for det førsteavgjøres om spørsmålet dreier seg direkteom medlemskap, slik at for eksempelEØS er et alternativ. Det er vel imidlertidmer naturlig å si at økonomisk sett kom-Jan I. Haalandmer EØS og medlemskap stort sett ut påett (med noen viktige unntak, for eksempellandbruks- og fiskeripolitikken), slikat det vi egentlig diskuterer her er EOSeller medlemskap holdt opp mot et ellerannet alternativ uten slik tilknytning. Menhva er dette alternativet? Det mest nærliggendeer vel å anta at det vil være en fortsettelseav den frihandelsavtalen vi haridag; opplysninger i pressen tyder i allefall på at EF-kommisjonen ikke er interesserti d forhandle fram en ny frihandelsavtale.Men selv om vår formelle tilknytningog handelsforbindelser til EF da er uendret,betyr ikke det nødvendigvis at rammevilkårenefor norsk næringsliv ognorsk økonomi mer generelt er uendrete.Hele motivasjonen for E0S-avtalen har jovært at EF er i forandring, og at det somskjer i forbindelse med EFs indre markeder så betydningsfullt at vi gjerne vil væremed på det. SA i spørsmålet om hvem somvinner og hvem som taper må vi huske påat status quo ikke er et alternativ; Norgekan ikke avlyse EFs indre marked!Det vi bør diskuterer er altså hvordanEFs indre marked påvirker oss dersom vihenholdsvis tar del i integrasjonsprosessen(medlemskap eller EOS) eller stårutenfor. Og her er der endel klare resultater.EFs program for A gjennomføre detindre marked er i hovedtrekk et progamfor å rive ned mer eller mindre kunstigeskjerminger mellom delmarkeder i Europa.Det dreier seg om A harmonisere produktstandarder,fjerne unødige tids- ogtransaksjonskostnader i handel av varerog tjenester mellom land, kreve internasjonaleanbud på offentlige prosjekter,etc. Men det dreier seg også om A gjennomføreen strengere og mer enhetligSosialOkonomen nr. 10 1991 9

konkurransepolitikk. Det er lett A se atbedrifter kan ha en egeninteresse i A deleopp markedene og for eksempel ta ulikepriser i ulike delmarkeder for A utnytte detfaktum at man har en sterk posisjon inoen markeder. En strengere konkurranseplitilck,sammen med nedbygging avskjerminger, vil føre til sterkere konkurransepå EF markedene. Dette vil påvirkealle aktører såvel innenfor som utenfordisse markedene.Virkninger av EFs indre marked påaktorgrupperKonsumenter innenfor EF/EØS vil stortsett komme bedre ut i den forstand at sterkerekonkurranse i markedene vil pressened såvel kostnader som pris-kostnadsmarginer.Dette er et poeng som ofteoversees; konsumentenes interesser kommersjelden fram i diskusjonen rundtinternasjonal handel og rammevilkår, mendet er faktisk som regel konsumentenesom betaler regningen for skjerming frainternasjonal handel, og det er konsumentenesom helt klart får fordeler av frierehandel og sterkere konkurranse.Konsumenter utenfor avtale-områdetvil trolig merke liten forskjell i forhold tildagens situasjon.Bedrifter innenfor EF/EØS vil blipåvirket på mange vis. Sterkere konkurransepresser marginer, og det virker isolertsett til A redusere overskudd. På denannen side vil også endel kostnader reduseresdirekte gjennom de tiltak som gjennomføres,og endel kostnader vil vil blipåvirket indirekte som en følge av ennødvendig rasjonalisering av markedene.Det betyr at bedrifter generelt vil få tøfferekonkurranse og mindre overskuddsmargineri gjennomsnitt; dette kan slå ut ilavere overskudd for alle, eller på lengresikt i en avgang fra markedet for de minsteffektive bedriftene, med større markedsandelerog muligens bedre muligheter forde gjenværende. Når næringslivet i EF ogEFTA-landene er entusiastiske når detgjelder EFs indre marked og E0S-avtalen,må det derfor enten skyldes at hverenkelt tror at man er bedre enn gjennomsnittet,og derfor vil sitte igjen som vinner.Eller det kan komme av at man innserat der er viktige dynamiske virkingerav et hardere konkurranseklima; bedrifteneinnser trolig at beskyttete markeder ogmangel på konkurranse fører til lavereproduktivitet og mindre nyskapning enndet som er ønskelig. Det indre marked erderved en mulighet til A ta et felles 10ft forå gjøre europeisk industri mer konkurransedyktigpå verdensmarkedene.Bedrifter utenfor EF/EØS vil møte densamme hardere konkurransen på alle EFmarkeder,men de vil ikke nyte godt avnoen av de samme fordelene, i form avlavere kostnader og lettere markedstilgang.Det betyr at på våre viktigsteeksportmarkeder vil norske bedrifterkomme dårligere ut av det enn i dagenssituasjon hvis Norge står utenfor. På detnorske markedet kan man vente seg uendreteller hardere konkurranse fra EF-produsenter;den eneste måte man eventueltskal kunne kompensere på hjemmemarkedetfor den forverrede situasjonen ute, måvære gjennom enda mer skjerming avnorske markeder. Men jeg går ut fra atingen på alvor går inn for det.Det bør også nevnes at analyser avmulige virkninger av EFs indre markedfor norsk næringsliv (Norman og Orvedal,1990), klart viser at ikke bare betyr EFmye for oss, men Sveriges beslutningerbetyr enda mer. Og hvis Sverige knytterseg nærmere til EF gjennom EOS elleretterhvert gjennom medlemskap, vil detgjøre det enda mer kostbart for Norge Astå utenfor. Dette skyldes hovedsaklig atSverige er vår viktigste handelspartner, oghvis Sverige går med i EF vil både EFprodusenterog svenske produsenter fåfordeler vis-a-vis norske produsenter i detsvenske markedet. Dermed blir situasjonenfor norsk næringsliv kraftig forverret.Norge som helhetVirkninger for økonomien som helhetkan vi resonnere oss fram til ved en litenanalogi. La oss tenke på landet som enbedrift - AS Norge. En bedrift står overformarkedsforhold i mange markeder - la ossforenkle til tre typer markeder og la oss siat markedsforholdene er representert vedpriser. Bedrifter kjøper innsatsvarer ogfaktorer fra andre, den selger ferdigvarertil andre, og den omsetter endel varer ogtjenester internt i bedriften (f.eks. mellomulike avdelinger). Da er det relativt opplagtat bedriften kommer bedre ut av deta) jo lavere pris den må betale for innsatsvarer,b) jo høyere pris den får for ferdigvarerog c) jo «riktigere» den setterinternprisene i bedriften.Feil internpriser kan i beste fall føre tilinntektsoverføring mellom avdelingene,uten at bedriften • som helhet taper ellervinner. Men som regel går det verre; vivet at siden internprisene påvirker de ulikeavdelingenes valg av produksjonsteknikkog tilpasning for øvrig, vil feilinternpriser gi gal tilpasning og tap forbedriften. Og vi vet også at i nesten alletilfeller er det riktig A sette internpriser likeksternpriser for tilsvarende varer og tjenester.Hva har så dette med EF A gjøre? Jo,for Norge er innsatsvareprisene lik priserpå import, og ferdigvareprisene er likeksportprisene, mens internprisen har Agjøre med hvordan vi organiserer markedeneinnen landets grenser. Et lite landsom Norge kan ikke i noen særlig gradpåvirke sitt bytteforhold overfor utlandet -dvs. eksportprisene relativt til importpiisene;vi må ta omverdenen for gitt. Menomverdenen er i forandring, og jeg harover sannsynliggjort at vi vil oppleveendringer i disse prisene uansett hva viselv gjør.Ekportprisene våre vil bli presset ned,og isolert sett er det et tap for landet entenvi står utenfor eller innenfor.Importprisene kan forbli uendret hvisvi står utenfor, mens de vil bli presset nedhvis vi er med i integrasjonsprosessen.Men fra analogien over vet vi da at ASNorge kommer bedre ut av det med laverepris på innsatsvarer enn uten en slikendring. Videre, på eksportsiden kan vi siat selv om prisene vil bli presset ned ibegge tilfeller, så vil vi, hvis vi er med iprosessen, samtidig nyte godt av de kost-.nadsreduksjoner som jeg har nevnt tidligere,mens vi ved A stå utenfor bare møterhardere konkurranse, uten noen kostnadsfordeler.Så når det gjelder vårt bytteforholdoverfor utlandet vil det A være medhelt klart gi det beste resultat.Hva sa med internprisene? Disse kan iprinsippet bestemmes i Norge, og det kanselvsagt tenkes at vi kan behandle disseforskjellig når vi er innenfor enn når vi erutenfor. Men analogien fra bedriften holderfremdeles; internpriser som avvikerfra eksternpriser kan i beste fall føre tilinnteksoverføringer innen landet uten avvår totale situasjon endres. Men det ernesten alltid slik at feil prissignaler førertil ineffektiv produksjons- eller konsumsammensetningog derved tap for landetsom helhet. Det er i alle fall slik at vi ikkekan komme bedre ut av det totalt sett bareved A bestemme oss for A betale høye prisertil hverandre - tenk pd bedriftseksempletigjen! Bedriften kan umulig kommebedre ut av det ved A presse opp alleinternpriser!Mot dette vil mange hevde at det landetkan bruke innenlandske markeder oginnenlandske priser til, er d omfordeleinntekt mellom ulike grupper i samfunnet;fra konsumenter til bedrifter, fra distrikttil distrikt, eller fra konsumenter og skattebetaleretil vanskeligstilte bedrifter. Altdette kan i utgangspunktet være gode formal,men de har alle som bivirkning av dehar en vesentlig kostnadsside ved seg; det10 Sosialøkonomen nr. 10 1991

koster som regel mer enn det smaker. Ogdet finnes som regel bedre virkemidler forinntektsoverføring enn å gjøre det gjennomskjerming av markeder.OmstillingerEn annen måte å se dette på er vedhuske at riktige internpriser i en bedrift erviktig for å få til tilpasning og omstillingertil endrete markedsforhold mens detennå er mulig - altså mens bedriften ennåhar økonomi og muligheter til det. «Feil»priser og gal tilpasning internt gjør at manover tid kommer dårligere og dårligere utav det, fordi den interne organisasjonenikke passer til de eksterne rammevilkårlenger. Det samme gjelder for landet somhelhet; hvis vi ønsker å forbli en åpen ogkonkurransedyktig økonomi, så må vivære villig til å tilpasse oss til endreterammevilkår hele tidenDet har i det siste versert endel uttalelseri pressen om at vi kan komme til misteet visst antall arbeidsplasser - 15.000 harvært nevnt - som følge av EOS-avtalen.En annen måte å presentere de sammeresultatene på - som for øvrig tilsynelatende(igjen basert på presseomtalen)bygger på tilpasning i en helt statisk rammeuten noen tilpasningsdyktighet i dethele tatt i bedriftene - er å si at bare15.000 arbeidsplasser, eller rundt femprosent av de som er sysselsatt i konkurranseutsattvirksomhet, trenger omstillingsom følge av EOS-avtalen. Hvor mangesom ville trenge å omstilles hvis vi ikkefår noen avtale, sies det ikke noe om, mendet er nesten helt sikkert et større antall.Og omstillinger trenger ikke å være avden brutale typen, der folk blir tvunget uti ledighet. Det kan for eksempel væreomstillinger innen bedrifter eller næringer,eller det kan være at noen næringersom følge av voksende markeder og bedremarkedstilgang tiltrekker seg arbeidskraftdirekte. Det vi har sett mye av de siste 4 -5 årene er «omstillinger» av den brutaletype - fra noe til ingenting. Da synes detekstra viktig å sikre skikkelige og stabilemarkdsvilkår for å sage for at vi kommerbedre ut av det framover.Poenget er altså ikke at vi skal se bortfra eventuelle muligheter for økt ledighetpå kort sikt; poenget er at man må ha etklart bilde av alternativene, og status quoer etter min mening ikke et alternativ tilEOS-avtalen. Rammevilkårene for norsknæringsliv vil i alle fall endres, og allerfaring tilsier at man bør prøve å ha enoffensiv holdning til slike endringer ogtilpasse seg så godt som mulig, snarereenn for eksempel å forsøke å forsinke ogforlenge omstillingene ved å skjerme norskemarkeder mer enn i dag overfor utenlandskkonkurranse.Hvem vinner; hvem taper?Hovedspørsmålet er igjen hva alternativeter. Noen har prøvd å identifiserenæringer som kan bli spesielt sterkt påvirketav EFs indre marked. Kriteriene sombrukes av EF-kommisjonen og av forskerei EFTA-landene [se Golombek (1991)for en kort oppsummering av den norskestudien], er at næringer kan bli spesieltsterkt berørt dersom de i utgangspunktettilfredsstiller ett av følgende to «krav».Enten at bransjen lever en beskyttet tilværelse- f.eks. ved å ha offentlig sektor somen viktig kunde, eller hvis nasjonale standarderer spesielle eller bransjen merdirekte er skjermet fra import. Eller atimportandelen fra EF-land er spesielt stor.Etter slike kriterier kommer man fram tilat en relativt stor andel av næringslivet erutsatte, og noe annet var vel ikke A vente,siden formålet med det indre marked nettopper å iverksette endringer som skalpåvirke hele økonomien. Men det er faktiskslik at andelen av sterkt berørtenæringer er større i de fleste EF-land enn iNorge, i alle fall hvis vi regner i form avverdiskapning eller sysselsetting. Detskyldes trolig at vi har en større del av vårinternasjonale handel knyttet til komparativefortrinn, og mindre til såkalt næringsinternhandel, dvs. to-veis handel i relativtlike produkter [se Haaland (1990) for ennærmere diskusjon av dette]. Sagt på enannen måte, på grunn av vårt ressursgrunnlaghar vi en større grad av spesialiseringpå produksjonssiden enn de flesteandre europeiske land, og vi har en mindregrad av produksjonen i næringer derman relativt lett kan velge mellom innenlandsk-produserteog importerte produkter.Det som imidlertid er viktigere ennhvor omfattende en slik liste er, er at dettevil være bransjer som er utsatte enten viinngår en EOS-avtale eller ikke. Igjen ervi tilbake til hva alternativet er. Sa vidtjeg kan forstå vil rammevilkårene forendel næringer bli endret i retning av harderekonkurranse uansett - sålenge ikkeen mer proteksjonistisk norsk politikk erpå dagsorden. (Og et slikt alternativ børabsolutt ikke komme på dagsorden!)Spørsmålet om virkninger for distrikteneog for små og mellomstore bedrifterstifles ofte i forbindelse med EOS-avtalen;underforstått slik at EOS er et spillfor store aktører i sentrale strøk, mensresten av økonomien vil være taperne.Men da glemmer vi at svært mye av distriksnæringenevåre er eksportrettedenæringer der avhengigheten til åpne markederer stor. Dette gjelder ting som fisk,metaller og treforedling. Og spørsmåletom små versus store bedrifter har hellerikke noe klart svar. Mange små bedrifterer direkte eller indirekte like avhengige avinternasjonale markeder som mange av destore. Og vi glemmer også at virkningenav EØS trolig vil bli at vi spesielt får lettereog sikrere markedsadgang for ferdigvarer,mens situasjonen for rivarer alleredeer at vi har hard konkurranse og godmarkedsadgang. Det betyr at det lett kanbli bedre forhold for videreforedling avravarene i Norge under en EOS-avtale.Om noe vil jeg tro at de som kan blihardest rammet er de som idag selgerimportkonkurrerende varer - dvs. varersom selges på hjemmemarkedet og forhvilke der finnes nære, utenlandske substitutter.I den grad disse idag lever endelvis beskyttet tilværelse, vil de kunnefOle endringene som tøffe. Men hva slagsnæringer er dette? Jo det må være mangeav de samme næringer som i innstrammingsperiodenfra 1986/87 har opplevdharde tider på grunn av bortfallet avinnenlandsk etterspørsel. Det betyr blantannet at disse bransjene allerede har opplevden kraftig rasjonalisering; det er troligbare de sterkeste og mest effektivesom har overlevd. Slik sett skulle vi ha etgodt utgangspunkt til ikke å tape så myeher heller. Men om noe er dette i alle fall istor grad et problem knyttet til sentralestrøk snarere enn til distriktene.Pd lengre sikt gir selvsagt det at bransjerpåvirkes ulikt opphav til mulighetersnarere enn bare problemer. Den langsiktigeutviklingen i næringsstruktur avhengerav en rekke forhold fra utvikling i ressursgrunnlagtil forventninger om markedsforholdog norsk næringspolitikk.Det finnes ikke særlig mange studier avvirkninger av en EOS-avtale i en slikramme, men foreløpige resultater (Haaland,1990) indikerer at Norge lnnnenforEFs indre marked vil kunne realisere enmer balansert industristuktur med størrevekst i kunnskapsintensiv virksomhet ennvi vil kunne få utenfor EF.Ensidig tilpasningMange vil hevde at jeg her har tegnet etskjevt bilde av virkeligheten - er det ikkeslik at Norge på egen hand innen dagensfrihandelsavtale kan oppnå mange av desamme fordeler? Svaret på det er trolig ja.Vi kan føre en fornuftig nærings- og handelspolitikkutenfor EOS, og vi kan ensidigtilpasse oss til mange av de endringersom skjer innen EF, for eksempel når detgjelder produktstandarder, offentlige an-Sosialøkonomen nr. 10 1991 11

ud i Norge osv. Men vi kan ikke påegenhånd kreve at andre land skal godtavim standarder, eller for den sak skyld atde skal sikre fri markedsadgang for norskeprodukter, eller la norske bedrifter fådelta på offentlige anbud. Vi kan hellerikke uten en avtale kreve at EF for eksempelskal slutte å bruke trussel om antidumpingtiltak mot norsk industri.Men vi kan altsi gjøre endel ting påegen hind uten en avtale. Da er det tospørsmål som reiser seg:i) Vil vi gjøre dette på egenhånd? Detteblir selvsagt synsing om politiske prosesser- men det synes i alle fall formeg klart at uten en internasjonalavtale er det lettere for norske særinteresservinne fram overfor myndigheteneenn det ville være hvis vi haddebindende internasjonale forpliktelser.At jeg ikke er alene om denne oppfatninngenkan jeg kanskje best vise vedkomme med et sitat fra Nasjonalbudsjettetfra ifjor (St.meld. nr 11990/1991). Der heter det (side 135)at:«En EOS-avtale vil binde oss til åiverksette endel strukturpolitiskereformer som vi uansett ma gjennomførefor å oppnå en mer effektiv utnyttelseav resursene.»ii) Selv om vi kan gjøre endel på egenhand,kan vi ikke på egenhånd sikre atnæringslivet blir stilt overfor stabileog gode rammevilkår i de markedenede operere i. Det gjelder da selvsagtspesielt i utemarkedene. Vi hører ofteat næringslivet krever å få stå overforde samme rammevilkår som konkurrentene;som økonomer har vi en tendenstil ikke å ta dette så veldig alvorlig;vi hevder ofte at man får gjøre detbeste ut av det uansett rammevilkår.Men da glemmer vi et viktig dynamiskaspekt; næringslivets ledere er desom tar viktige beslutninger om investeringerog nyskapning, og hvis disselederne føler at like og stabile rammevilkårer viktig, så er det viktig, uansetthva økonomene sier. Dette erselvsagt ikke et argument for at vi alltidmi bøye oss for næringslivetsmeninger - debatten om kraftpriserskulle være et godt eksempel på ensituasjon der deler av næringslivet tarfeil! Men det er et argument for at viikke skal undervurdere betydningenav å ha avtalefestede rammevilkåristedet for vilkår som kan svinge tilfeldigog etter politikeres forgodtbefinnendehjemme eller ute.EØS eller EF-medlemskap - går det utpå ett?Økonomisk sett er ikke forskjellen mellommedlemskap og en EOS-avtale såstor - de viktigste forskjellene er på detpolitiske plan, og de trenger vi ikke å tastilling til som Økonomer. Men der ernoen forskjeller av økonomisk karakterogså. For det første gjelder dette fiskerioglandbrukspolitikken. Et medlemskapvil kunne ha stor innvirkning på norskpolitikk på disse områdene; men vi skalhuske på at for alle andre enn nordmenn(og kanskje finner og sveitsere) står EFsfelles landbrukspolitikk som stjerneeksempeletpå en type proteksjonistisk politikkman bør komme bort fra. SA et medlemskapvil, med dagens politikk i EF,ikke være en overgang til fri verdenshandeli jordbrukvarer. For denne sektorerbetyr vel imidlertid GATT-forhandlingenemer enn forholdet til EF. Og hvordanverdensmarkedene for jordbruksvarer vilutvikle seg dersom Uruguay-runden blirvellykket, er det ikke lett å si noe om.Markedsforholdene vil i alle fall bli ganskeforskjellige fra det de er idag, og detvil de bli uansett hvordan Norges forholdtil EF er.En annen viktig forskjell mellom medlemskapog EØS er muligheten til å driveen selvstendig handelspolitikk vis-a-visresten av verden. Mange er bekymret forat EOS skal vri vår handel bort fra andreland, spesielt u-land, og mot EF. Meninnenfor en EOS-avtale står Norge heltfritt til d ha hvilken som helst handelspolockmot andre land, så denne bekymringenkan rett og slett løses ved å ha frihandelmot alle. Et medlemskap vil påden annen side, siden EF er en tollunion,medføre at vi må føre den samme eksternehandelspolitikk som resten av EF.Hvorvidt det ene eller det andre alternativetvil gi oss den beste handelspolitikkenoverfor resten av verden, kan diskuteres;under en EOS-avtale er det i alle fall opptil norske myndigheter å innføre en merliberal politikk hvis det ønskesEn tredje forskjell mellom medlemskapog EOS ligger i kravet til harmoniseringav indirekte skatter. Hvis grenser faktiskfjernes innen EF, setter det grenser forhvor store avvik det kan være mellom priserog avgifter i de forskjellige land.Under en EOS-avtale vil landegrenseropprettholdes, og det er i prinsippet muligå fore en moms- og avgiftspolitikk som erforskjellig fra andre avtale-land. Det er,imidlertid, ikke klart i hvor stor grad indirekteskatter faktisk vil utjevnes selv mellommedlemsland; og der er i alle fall pridag ikke krav om å harmonisere direkteskatter.Men til tross for disse økonomiske forskjellenepå EØS og medlemskap, vil jeghevde det er på det politiske plan de storeulikhetene fmnes.REFERANSER:Golombek, Rolf: Virkninger på norsk industri avEFs indre marked. Norsk Økonomisk Tidsskrift,nr. 1, 1991.Haaland, Jan I.: Assessing the effects of EC integrationon EFTA countries: the position of Norwayand Sweden. Journal of Common Market Studies,Vol.XXVIII, no.4, 1990.Norman, Victor D. og Linda Orvedal: Stordriftsfordeler,konkurranse og markedsintegrasjon. SAFRapport nr 1 1990.Medlemskap i SFTenker du på å melde deg inn i Sosialøkonomenes Forenin 9Be om informasjon i sekretariatet, telefon (02) 17 00 35.12 Sosialøkonomen nr. 10 1991

Konferanserapport:Hostmotet i ProjectLINK 1991AVGUNNVALD GRØNVIK*Project LINK er et uavhengig akademiskprosjekt for økonomisk modelleringav verdensøkonomien og har møter toganger i året der blant annet prognoser forverdensøkonomien blir drOftet. Prosjektetsleder og grunnlegger er professor LawrenceR. Klein, University of Pennsylvania.Professor Klein er tildelt Nobelprisen forsitt arbeid med økonometriske modeller.Under krigen var han forsker i CowlesCommission sammen med blant annetprofessor Trygve Haavelmo. Han haddestudieår hos Ragnar Frisch og TrygveHaavelmo ved Universitetet i Oslo påslutten av førtitallet. Prosjektet administreresnå i FN, New York, og har akademiskeforskningssentre ved University ofPennsylvania, USA og University ofToronto, Canada.I Project LINK bidrar nasjonale ekspertermed modeller og prognoser for merenn 70 land og regioner. Disse prognoseneblir knyttet (lenket) sammen til en prognosefor verdensøkonomien gjennom enmodell for verdenshandelen med varer. Påden måten er det mulig å studere den gjensidigeavhengigheten i verdensøkonomien,og forskjeller i den økonomiske utviklingoi ulike deler av verden. ProjectLINK skiller seg fra tilsvarende verdensmodelleri for eksempel OECD ved at enlang rekke utviklingsland er representertmed nasjonale modeller. Bredden i deninternasjonale deltakelsen er av sammegrunn mye større. Høstens konferansehadde for eksempel fem deltakere fra deviktige landene i Sør-Amerika, og det varnesten like mange deltakere fra utviklingslandi Asia som det var deltakere fra Vest-Europa. Fra Norge bidrar Statistisk Sen-* Gunnvald Grønvik, cand.oecon fra 1979, er forskeri Norges Bank. Under studieopphold ved Universityof Pennsylvania i USA i 1984-85 var han knyttettil Project LINK.tralbyrå med modell og prognoser, mensNorges Bank har en observatørstatus iprosjektet.Projekt LINK holdt årets høstmøte iMoskva 23-27 september 1991. Temaetfor årets møte var prognoser for den økonomiskeutviklingen i verden 1991-1995,problemer i overgangen til markedsøkonomi,og emner i økonomisk modellbygging.Vertskap for møtet var Sentralinstituttetfor økonomi og matematikki det Sovjetiskevitenskapsakademiet. Referatet nedenforhar disse underoverskriftene:—1991 er et oppsiktsvekkende år mednedgang i brutto verdensproduktet.— Konjunkturomslaget i USA er kommet,men oppgangen blir mindre enn vedtidligere konjunkturomslag. Vest-Europavil følge etter.—Den dynamiske regionen i verden erfortsatt utviklingsland i Asia. Her harvekstratene ikke fallt gjennom det sistetilbakeslaget i verdensøkonomien.—Liten optimisme om virkningen av integrasjoneni EF.—Sammenbruddet i det øst-europeiskebyttehandelssystemet har svekket samtligeøkonomier i regionen.—Sovjetiske økonomer viste liten innsikt imarkedsøkonomiers funksjonsmåte, oger i villrede om hva som må gjøres.1. KonjunktursituasjonenFør møtet hadde de nasjonale prognosemakernelagd modellbaserte framskrivingerfor fem år. Disse prognosene blir lagtinn i de modellene som også fmnes iLINK-sentralen (i FN). Gjennom handelsmodellenfor varer endogeniseres eksportvolumog importpriser i samtlige 79 landog regioner i systemet, og gjennommodellen sørges det også for at felles variable(LIBOR-rente, oljepris) får sammeverdi i alle modeller. I arbeidet med denendelige prognosen kan ledelsen for prosjektetrevidere de nasjonale anslagene forenkelte land og råvarer. I praksis betyr detat en vurderer forutsetningene for noenviktige økonomier (G-7), og varer (olje). Iden muntlige presentasjonen av prognose-Gunnvald Grønvikne konsentrerer en seg om de første parårene, og det er grunn til å anta at anslagenefor de siste årene i prognoseperioden erlagd med summariske metoder.Et spesielt trekk ved årets prognose erproblemene den tyske gjenforeningenlager. Det fmnes ingen økonometriskmodell for et samlet Tyskland, og i prognoseneer landet ikke gjenforent. Modellenefor de to Tyskland er beholdt som før,og i aggregatene i tabellen er Ost-Tysklandmed i Ost-Europa og Vest-Tysklandmed blant industrilandene i EF. Den tysktyskehandelen er tatt med i verdenshandelen.Det er imidlertid spesifisert egne tallfor et samlet Tyskland, og for de fem østeuropeiskelanda utenom Sovjetunionen(Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Romaniaog Bulgaria). Sovjetunionen og Jugoslaviaer ennå ikke dissaggregert i prognosene.Prognosen som ble lagt fram var basertpå følgende forutsetninger:Offentlig konsum vil være prosyklisk i1991 med nedgang i reell etterspørselsveksti samtlige G-7 land, og nesten alleindustrialiserte land. I 1992 snus fmanspolitikkentil svakt ekspansiv i fem av G-7landene (ikke Japan og USA), og politikkenvil også være svakt ekspansiv i defleste andre industialiserte land.Pengepolitikken er også stram i 1991. IUSA går rentene opp, og på grunn av øktekvalitetskrav til prosjekter etter krisa iSavings and Loans institusjonene er politikkenstrammere enn rentesatsene indikerer.I Tyskland øker rentene på grunn avgjenforeninga, og den tyske renteøkningenspres til andre europeiske land gjennomEMS. I 1992 faller rentene i de fleste land,men de øker svakt i Tyskland, Østerrikeog Australia.SosialOkonomen nr. 10 1991 13

Valutakurser. Amerikanske dollar øktesin internasjonale verdi i 1990, og er noesvekket i 1991. Seinere i prognoseperiodenantas det at dollaren svekkes medomtrent en prosent årlig.Oljeprisene er forutsatt å være 19 USDi perioden 1992-95, og kombinert medvalutakursene betyr dette at oljeprisen ikroner er nominelt fallende i perioden.Realprisen på olje er nå omtrent på nivåeti perioden 1973-78.Med disse forutsetningene blir prognosengir vekstratene for bruttoproduktet iverdens regioner som er vist i tabell 1.Tabellen viser også gjennomsnittlig percapita vekst for prognoseperioden.Vi ser der at brutto verdensproduktetreelt sett faller i 1991. Det er resultatet avulike sammenfallende begivenheter; nedgangeni OECD-området, store politiskeomveltningene i Ost-Europa og krig i Gulfen.Det er stor usikkerhet om nivået pånasjonalproduktene i Ost-Europa. Det kantenkes at vektinga er så gal at brutto verdensproduktetfaktisk øker litt, men 1991er uansett et opppsiktsvekkende svakt år iverdensøkonomien. Framover venter enaltsi svak vekst, og ledigheten i OECDområdetvil være stabil. Prisene er underkontroll.De fleste industrilanda har svake veksttalli 1991. Det er fortsatt positive vekstrateri de tre østlige industrilandene (Japan,Australia, New Zealand) der veksten gårned til 4.1 prosent, og i EF der den går nedtil 2.4 prosent. Vekstratene er svakt negativei Nord-Amerika med -0.3 prosent, ogi resten av industrilanda (EFTA-landa,Israel og Sør-Afrika) med -0.6 prosent.Vurderingene i møtet var at omslaget nå erkommet i flere toneangivende land, spesielti USA. I flere land (blant dem USA ogAustralia) er det betydelige problemer ieiendomsmarkedet, og en rekner derformed en lavere investeringsvekst enn vanligi en konjunkturoppgang. For 1992viser prognosen sterkere veksttakt forindustrilanda samlet. Bak gjennomsnittetviser det seg at veksttakten avtar i øst og iEF, mens den øker i de andre to regionene.For utviklingslandene er resultatet blandet.På grunn av Gulf- krigen er det storBNP-nedgang i Vest-Asia (som blantannet inneholder Irak og Kuwait), samtidigsom oljeeksportører som Venezuela,Mexico og Nigeria gjør det bra. Det erbetydelig nedgang for utviklingsland vedMiddelhavet på grunn av sammenbruddog borgerkrig i Jugoslavia. Latin-Amerikaog Afrika viser en moderat vekst, og ibegge regioner er det ting som tyder på atframgangen er resultat av strukturelle bedringerøkonomienes funksjonsmåte.De to mest folkerike regionene i systemet(Kina og Sørøst-Asia) omfatter nesten55 prosent av verdens befolkning, og deviser betydelig vekst. I Kina er veksttaktenØkende etter innstrammingspolitikk i1990. Det ble imidlertid uttrykt en vissbekymring for at oppgangen i Kina varbasert på produksjon for lager, og at enderfor kunne få et tilbakeslag i forhold tilprognosen som forutsetter jevn høg vekst.Vekstraten for Sørøst-Asia er bare littlavere i 1991 enn de var i 1990, og bortfalletav eksport til industrilandene erkompensert av den økte veksten i Kina.Tallene for Sørøst-Asia dekker over enbevisst innstramming i India (bare 3.2 prosentvekst i 1991) som var nødvendig avhensyn til utenriksøkonomien. Det ventesat India kommer tilbake til vekstrater overfem prosent i slutten av prognoseperioden.Det er en viktig endring i verdensøkonomienat den indre handelen i Asia ersterk nok til å holde vekstratene oppe tiltross for en lavkonjunktur i OECD-landene.Den interne handelen i andre regioner(særlig Latin-Amerika) øker også raskereenn handelen med industrilandene. Ogsådette vil føre til at industrilandene blirmindre dominerende for verdenskonjunkturene.I de tidligere stathandelslandene er handelssystemetbrutt sammen, og veksten ide innenlandske markedene (i den grad defmnes) er ikke stor nok til å kompenserefor sammenbruddet i planleggingssystemet.Det er betydelig reduksjon i utgiftertil subsidier og til militære formal i flereav de øst-europeiske landene. Det er førsti 1994 prognosen viser vekst i regionen,og det er særlig Sovjetunionen og Ost-Tyskland som bidrar til de lave veksttallene.Siden det er befolkningsvekst i samtligeav verdens regioner, er per capita veksttal-Tabell 1: Vekst i bruttoproduktet og bruttoprodukt per capita i verdens regionerBrutto nasjonalprodukt1990 1991 1992 93-95BNP percapita90-95Verden 1.5 -0.3 2.6 3.4 0.6Utviklede land 2.6 1.3 3.1 3.0 1.1Nord-Amerika 0.9 -0.3 3.8 3.3 1.5østlige industriland 6.4 4.1 3.6 4.1 3.8EF 3.5 2.4 2.1 2.5 2.4øvrige industriland 2.1 -0.6 1.8 2.7 0.5Utviklingsland 3.0 3.5 5.4 5.7 2.9Latin-Amerika -0.3 2.2 3.5 4.5 1.1Afrika 2.8 2.7 3.2 3.0 -0.2Sørøst-Asia 6.2 5.8 6.4 6.7 4.4Kina 5.0 6.5 7.0 7.0 5.4Vest-Asia -6.5 -7.9 10.3 5.7 -1.1Middelhavsland -1.4 -11.4 4.3 4.7 -0.7Ost-Europa -5.2 -12.5 -4.4 1.2 -3.9SSR -4.8 -11.8 -5.9 -0.2 -4.70+V Tyskland 4.2 0.0 1.6 2.4 1.7Fem i Ost-Europa -8.1 -7.7 -2.2 2.9 -2.1Tabellen viser reell prosentvis årlig vekst i 1970-priser. Gjennomsnittene er gjennomsnittlig vekstrate for tre- og seks-årsperiodene.14 SosialOkonomen nr. 10 1991

lene svakere enn BNP-veksttallene. Det ernegativ per capita vekst i seksårsperioden1990-1995 for Afrika. Dette er til tross forforholdsvis gunstige tall for BNP, og ingenåpenbare problemer slik som Golf-krigenog overgangen til markedsøkonomi.For flertallet av verdens befolkning er talleneimidlertid gode med betydelig percapita vekst i Sørøst-Asia og Kina.Befolkningsveksten er svært lav i Ost-Europa, og derfor er per capita tallene idenne regionen ikke særlig forskjellige fraBNP-tallene.Tallene for verdenshandelen viser enreell vekst på 5.1 prosent i 1991 mot 3.9 i1990. I resten av prognoseperioden er veksteni overkant av 5.5 prosent i gjennomsnitt.Verdenshandelen faller ved aggregering(Tyskland) og øker ved disaggregering(Baltikum). Dette kan føre til statistiskerariteter i åra som kommer. Etter etbetydelig fall i dollarprisen pd eksportenfra 1990 til 1991, øker prisene med omlag3.5 prosent i resten av prognoseperioden.Volumet på den interne handelen i Ost-Europa vil bli halvert i løpet av et par år,med mindre tiltak for å videreføre byttehandelsavtaleneblir iverksatt. Hadde handeleni Ost-Europa før sammenbruddetblitt gjort opp i hard valuta, ville Sovjetunionenhatt et betydelig handelsoverskudd.Strukturen i handelsbalansene i verdenendres ikke mye i perioden. Tallene viserat bedringa i USAs handelsbalanse er midlertidig,og ubalansen i handelen mellomJapan og USA gjenoppstår. st-Europa forverrersin stilling betydelig, men det skyldesi hovedsak den tysk-tyske handelen.Et varig trekk er at det samlede Tysklandshandelsoverskudd halveres.Det er betydelig usikkerhet om oljeprisen.Det er uklart hvor raskt produksjonenvil falle i Sovjet, og Ost-Europas energiforbrukkan endres drastisk nå når importprisenepå olje er mangedoblet (Sovjet hartil nå levert olje for 2.5 USD per fat). Deter grunn til å tro at et produksjonsfall iSovjet vil bli kompensert av OPEC, mensen eventuell eksportøkning til verdensmarkedetikke blir kompensert med reduksjoni OPECs produksjon. Saudi-Arabiavil fortsatt ha kapasitetsreserver til åavgjøre realprisen på olje.Om andre råvarer ble det sagt at oppgangeni verdenskonjunkturen vil stoppeprisfallet. For korn må en regne med størreprisvariasjon ettersom lagrene er små,og reservearealene redusert.I diskusjonen av prognosene var detpåfallende lite optimisme om virkningenav integrasjonen i EF. Om det indre markedframholdt et par deltakere at effektenhittil var klart negativ, med monopoliseringav nasjonale markeder og høgere prisertil forbrukerne. Både Tyskland og Italiahar store offentlige budsjettunderskudd,og den tyske og italienske representantenpåpekte at deres land ikke varkvalifiserte til å delta i EMU nå. De østeuropeiskedelegatene omtalte EF som enproteksjonistisk innadskuende blokk. Liknendeklager ble som vanlig framført frade latin-amerikanske landene.2. Overgang til markedsøkonomi iSovjetunionenI sesjonene om overgangen til markeds-Økonomi ble det holdt et vestlig og femsovjetiske innlegg. Det vestlige innleggetble holdt av Herbert Levine. Han er professorved University of Pennsylvania ogvitenskapelig rådgiver for det sovjetiskesøsterselskapet til Wharton EFA, et av deprivate amerikanske prognoseinstituttene.Blant de sovjetiske innlederne var StanislavShatalin og Ernest Obminsky de mestprominente. Stanislav Shatalin er formanni det demokratiske partiet som ble stiftet iseptember 1991, forfatter av 500-dagersprogrammetfor overgang til markedsøkonomi,formann i komiteen som skal utredeprinsippene for det nye økonomiske samkvemetmellom republikkene og ærespresidenti fotballaget Spartak, Moskva.Ernest Obminsky er professor i økonomiog viseminister for utenrikshandel i Utenriksdepartementet.Herbert Levine la dessverre ikke fram etskriftlig arbeid. Han framholdt at det ikkefmnes noen teori for overgangen til markedsøkonomi,men han trakk likevel framitre byggeklosser til en teori for Sovjetunionensovergang til markedsøkonomi.—Overgangen til markedsøkonomi kanikke være momentan, for nye institusjonerfungerer ikke godt fra starten. Deter behov for reform på en lang rekkesamfunnsområder, og det er derfor nødvendigmed oppdeling av overgangsprosessen.Alt tyder på at jordbruk ogandre små virksomheter bør kommeførst, og at folket i Sovjet nå betaler enhøg pris for at dette ikke ble gjort gjeldendei Sovjetunionen på et tidlig tidspunkt.På mange områder må en byggened før veksten kan komme, og j-kurvervil spille en sentral rolle i teorien.Det bør være mulig å trekke på denmoderne teorien om næringsstruktur(industrial organisation) for å forståutviklinga av nye næringer og lagstrukturenei forandringsprosessen.—Regjeringer skaper ikke markeder, menmå skape de nødvendige politiske forutsetningenefor at markeder kan voksefram. Det er viktig at de grunnleggenderammene for virksomhet er sikre. Detforutsetter politisk stabilitet, og det erdet ikke i Sovjet verken før eller etterkuppforsøket. De viktigste forutsetningeneer at eiendomsretten må værebeskyttet, og kontrakter bindende (Dethar aldri eksistert noe eiendomsregisteri Russland eller Sovjetunionen)—Regjeringas politikk må være mer enn Aåpne for internasjonal handel til verdensmarkedetspriser. De må aksepteremarkedets (darwinistiske) utvelgingsmekanismerog inntektsulikhetene mellompersoner og regioner som følger avdette. Regjeringa må legge forholdendetil rette for et prissystem som gir rettesignaler og etablere kredittinstitusjoner.I dag fumes det ingen rekneskapslovgivning(eller rekneskapskonvensjoner),og da er det vanskelig å tenke segat næringsdrivende skal sette priser somkorrekt reflekterer samfunnsmessigekostnader—Ut fra den politiske situasjon kan enogså si at det vil bli mer enn en rubel iSovjetunionen, og regjeringa må sørgefor fleksible kurser og markeder foromveksling av de ulike rublene.Mange av dem som drøfter overgangentil markedsøkonomi hevder at det må skjei ett sprang eller et «big bang». HerbertLevine mente at troen på «big bang» varen frustrasjon over manglende kunnskaper(teoretisk og empirisk) om problemenemed overgang. Når en har postulert «bigbang» har en postulert seg over i en verdenen forstår. Ingen veit hva som vil hendei et «big bang», og det kan kanskje bliet annet «big bang» enn det tilhengerneØnsker seg.Jeg skal ikke prøve å referere innleggenesom ble holdt av de sovjetiske økonomene,men nevner noen spredte inntrykk.Flere drøftet den store indre avhengighetendet var i økonomiene til republikkeneinnen Sovjetunionen. Det vil være ønskeligå videreføre arbeidsdeling og handeletter tradisjonelt sovjetisk mønster. En avinnlederne påpekte at en kan klare segmed en mini-union med fire republikker(Russland, Ukraina, Hvite-Russland ogKasakhstan har 86 prosent av unionensBNP og folketall). Det ble også påpekt atutenlandshjelp vil hindre utviklinga avmarkedsøkonomien samtidig som sosial.oppstand og hungersnød kunne bli resultatetav ikke å ta i mot hjelp. Hovedårsakentil oppløsningstendensene i unionen blesagt å være den økonomiske krisa. Mittinntrykk var at samtlige sovjetiske økonomer(inklusive Shatalin og Obminsky)som hadde ordet hadde liten innsikt i hvaSosialøkonomen nr. 10 1991 15

et marked er, og de var mer opptatt av ålegge fram tall for behovet for kapitalkonstruksjon(svarer omtrent til brutto realinvesteringer)enn for eksempel å diskuterehvordan prissystemet skulle bringes iorden. Noen systematisk opplæring avnoen millioner rekneskapskyndige tilnæringsliv, kredittinstitusjoner og likningsmyndigheterfikk vi ikke inntrykk avat var i gang.De fleste av sovjeterne snacket russiskog la ikke fram skriftlige arbeider. Minrussisk er ikke tilstrekkelig til å skjønneforedrag om økonomi, og tolkingen tilengelsk var ujevn. Det kan derfor hendemin vurdering av innleggene er for negativ.Med det forbeholdet vil jeg si jeg erpessimistisk på vegne av det sovjetiskefolk.I drøftinga av prognosene for de andreØkonomiene i Ost-Europa kom det fram atde var kommet vesentlig lenger i over--gangen til markedsøkonomi. Eiendomsregistrefra 1930-tallet var satt i drift igjen,kollektivbruk ble delt opp, og eiendommerkan omsettes. Landene hadde vedtattrekneskapslovgivning og markedene er iferd med å vokse fram. Den rumenske deltakerenmente at gruvearbeideropptøyenenå er et resultat av at markedene harbegynt å fungere. Gruvene har ikke tidligerebetalt for kapitalutstyr og derfor deltut høg lønn. Nå er ikke lønnsevnen densamme, og endringene i relative priser hargått sterkt i gruvearbeidernes disfavor(slik en måtte vente).En deltaker fra den asiatiske utviklingsbankenframholdt at det finnes noe erfaringmed overgang til markedsøkonomi iAsia. Han mente at en kan slå fast at «bigbang» ikke virker. Markeder for jordbruksvarerhar alltid vært en suksess, og småindustriog tjenesteyting kan og liberaliseresuten problemer. Vi veit og at skatteleggingai «planøkonomiene» har skjeddgjennom prisvridninger, og overgangen tilmarkedsøkonomi undergraver skattebasisenog skaper fiskale problemer for staten.AnrriKiKEL,SAIvELINGsamarbeidmed studenter og lærere ved Sosialokonomiskinstitutt, Universitetet i Oslo har Sosialøkonomenes Foreninglaget en artikkelserie basert på utvalgte artikler fratidsskriftene Sosialøkonomen og Statsøkonomisk Tidsskriftfra 1958 til i dag. Forfatterne har vederlagsfritt stiltsine artikler til disposisjon til dette formål.Vi tror at samlingen kan ha interesse for økonomistudenterogsd andre steder i landet. Interesserte kan henvende seg tilsekretariatet pr. brev eller telefon.ARTIKLER FRA SOSIALØKONOMEN/STATSØKONOMISK TIDFSS KRIM'92 sider, pris kr. 100,-.Til studenter kr. 80,-.Johansen, L.:Forholdet mellom næringene under okonomisk vekst.Statsok. Tidsskrift (1958).Rødseth, A:Nyare teori om stagbiliseringspolitikk i opne okonomiar.Sosialokonomen nr. 6, 1979.Rødseth A.:inflasjonen i opne økonomiar. Sosialøkonomen nr. 8,1982.Johansen, L.:Arbeidsløsheten: Lettere opp enn ned? Sosialøkonomennr. 10, 1982.Sandino, A.:Normativ beskatningsteori problemstillinger og resultater.Statsok. Tidsskrift (1982).Holte, F. C.:Hvorfor er det s vanskelig å bli kvitt arbeidslosheten iOECD-landene? Sosialokonomen nr. 8, 1985.Holte, F. C.:Mer om arbeidsløsheten i OECD-landene. Sosialokonomennr. 9. 1985.Stolen, N. M.:Virkninger av en endring i lonnssatsene og valutakurseneanalysert ved modellen MODAG A. Sosialøkonomennr. 10, 1985. -Hagen, K. P.:Optiman prissetting i offentlige bedrifter — en oversikt.Statsok. Tidsskrift (1986).Hole, M.:Endogen makrookonomisk politikk med fagforeninger».Sosialokonomen nr. 7, 1987.16 SosialOkonomen nr. 10 1991

Debatt:CO2-avgifter bor være likefor alle norske sektorerAVMICHAEL HOELCICERO*InnledningI et innlegg i Sosialøkonomens september-nummerargumenterer Haugland ogRoland (HR) for at konkurranseutsatte sektorer(K-sektorer) bør betale lavere CO2-avgifter enn øvrige sektorer i Norge.Begrunnelsen synes A være at vi ikke barebør se på virkningene i Norge av vår klimapolitikk,men også på virkningene påsamlede CO2-utslipp i verden. Det er ikkehelt klart for meg hvorfor dette skulleimplisere at K-sektorer bør få en lavereCO2-avgift enn andre sektorer. Men såvidtjeg kan forstå mener HR at ved A avgiftsbeleggeK-sektorer, vil dette gi høyere produksjonav varer fra disse sektorene i landsom ikke har lagt noen begrensning på sineCO2-utslipp. Hvis dette medfører høyereCO2-utslipp fra disse andre landene, synesHR å mene at dette en uheldig bivirkningav avgiften.Det er to gunner til at jeg er uenig medHR. For det første er jeg ikke overbevistom at en CO2-avgift for norske K-sektorernødvendigvis øker CO 2-utslippene i restenav verden. For det andre (og dette er mitthovedpoeng) er ikke en eventuell slikaning av CO2 utslipp fra andre land utenvidere noen god grunn til at K-sektorerskal ha lavere CO 2-avgift enn andre norskesektorer.Virkningen av en norsk CO2-avgift påutslipp i andre landInnføring av en felles CO2-avgift for allenorske sektorer vil isolert sett gi alle sektorenehøyere kostnader. Men innføring aven CO 2-avgift vil også medføre endringer iandre skatter og i en rekke produkt- og faktorpriser.Når disse forholdende tas ibetraktning, vil en finne at en CO2-avgiftvil øke lønnsomhet og produksjon i noen* Center for International Climate and Energy Research— Oslo.sektorer, men virke motsatt i andre sektorer.Når en konvensjonelt deler økonomieni to sektortyper (konkurranseutatt og skjermet,eller K og S), vil en finne at produksjonengår opp i noen av K-sektorene. Erdet rimelig at slike sektorer skal få lavereCO2-avgift enn andre sektorer i økonomien?Men hva med de sektorene hvor produksjonengår ned dersom de blir pålagt enCO2-avgift? I noen tilfeller vil dette i størreeller mindre grad bli motsvart av økt produksjoni andre land, til dels i land utennoen klimapolitikk. Det følger imidlertidikke uten videre at CO2-utslippene fra disselandene går opp. Den økte produksjonen avde angjeldende varene vil som oftest tildels gå på bekostning av annen produksjon.For A vite hvordan CO2-utslippeneendres i disse landene må en vite hva CO2-innholdet pr. produsert enhet er i disseandre varene, og en må vite hvor mye produksjonenav disse varene går ned når deøker produksjonen av varer som Norgeproduserer mindre av som følge av CO2-avgiften. Jeg utelukker ikke at en CO2-avgift på norske K-sektorer som vi velger Aklassifisere som konkurranseutsatt alt i altkan tenkes å øke CO 2-utslippene i andreland. Men før en bruker dette som argumentfor lavere CO 2-avgift for K-sektorene,bør dette dokumenteres.Kostnaden ved Norges klimapolitikkI likhet med de fleste OECD-land, harNorge som mål A stabilisere sine CO2-utslipp. Dette målet kan selvsagt ikke oppnåsuten kostnader. Det er imidlertid viktigat disse kostnadene ikke blir høyere ennnødvendig. Standard velferdsteori sier noeom hvordan kostnadene kan holdes så lavesom mulige. Som HR selv uttrykker:«Vi har satt oss nasjonale mål omutslippsbegrensning. I økonomisk teorier det vist at man når disse målene (i enlukket økonomi) med lavest mulig samfunnsmessigekostnader dersom allebeslutningstakere på marginen stillesoverfor den samme skyggeprisen vedCO2-utslipp.»Det er uklart hvorfor HR har fOyd til sinparentes: Det er velkjent fra standard velferdsteoriat resultatet over er like gyldigfor åpne økonmier, hvor produkter og produksjonsfaktorerer mer eller mindre mobilemellom land.Sitatet over er kjernen i begrunnelsen forat alle sektorer bør stå overfor samme CO2-avgift. Det virker som det er enighet mellomHR og meg i at hvis vi bare leggeroppfylleslsen av Norges CO2-mil til grunn,og ikke tar hensyn til hvordan vår politikkpåvirker CO2-utslipp i andre land, bør allenorske sektorer stå overfor samme CO2-avgift. Hvis vi avviker fra prinsippet om likavgift for alle, påfører vi oss unødvendigekostnader. HR synes A mene at vi bør påføreoss selv slike tilleggskostnader, da visamtidig får noe igjen i form av lavereCO2-utslipp fra andre land. HR argumentererspesielt for lavere CO2-avgift for K-sektorerenn for resten av økonomien. Det finsimidlertid også andre norske tiltak sombidrar til A redusere CO2-utslippene i verden,og som selvsagt også påfører oss kostnader.Mulige eksempler på slike tiltak er(a) generelle tiltak som gir lavere norskeCO2-utslipp enn det mål vi til nå harsatt oss(b) reduksjon av vår oljeproduksjon(c) toll på import av energiintensive produkter(d) subsidier på produksjon og import avvarer med lavt energiinnholdFortegnet på (a) skulle være greit nok.Tiltakene (b)-(d) påvirker CO 2-utslipp fraandre land gjennom virkningene på internasjonalepriser. Som jeg straks skal kommetilbake til, er effekten av disse tiltakenemeget svak. Dessuten er fortegnet på dissetiltakene ikke opplagt, på samme måte som«HR-tiltaket» om lavere CO2-avgift for K-sektorer har et usikkert fortegn. Selv omoljeprisen går opp, og dermed oljeforbruketi verden går ned, som følge av tiltak (b),kan en ikke utelukke at dette øker kullforbruket.Hvis sistnevnte effekt er høy nok,kan CO2-utslippene øke. Tiltakene (c) og(d) trekker isolert sett i retning av lavereenergibruk i verden. Men også her er detmulige bivirkninger: F.eks. kan tiltak (c)samtidig som det reduserer samlet produksjoni verden av energiintensive produkter,øke produksjonen av slike produkter i Norge.Hvis norsk produksjon gir høyere CO 2-utslipp enn andre land, blir fortegnet ogsåher usikkert.NA vil mange hevde at effekten av tiltakeneover er helt marginale, og derfor uinteressante.Det er vanskelig A være uenig iet slikt syn. Poenget er at denne innvendingener like gyldig også for HR-tiltaket.Skal vi først påføre oss høyere kostnaderSosialOkonomen nr. 10 1991 17

for d redusere CO2-utslippene i verden, måvi sammenlikne ulike tiltak, og velge tiltaketsom har sterkest virkning på CO 2-utslipp i verden i forhold til kostnaden tiltaketpåfører oss. Jeg er ikke overbevist omat HR-tiltaket i denne forstand er mereffektivt enn de andre eksemplene på tiltakjeg har nevnt.Hvorfor norsk klimapolitikk?For alle tiltakene over (inkl. HR-tiltaket)er virkningen på samlet CO 2-utslipp i verdentilnærmet lik null, selv om en i prinsippetkan beregne fortegnet som tiltakene harpå samlet CO 2-utslipp. Dette forholdet gjelderfor all norsk klimapolitikk. Selv om visom et tankeeksperiment tenker oss at norskeCO2-utslipp blir redusert til null, redusererdette utslippene i verden med bare0,2%! En slik reduksjon er fullstendig uinteressanti klimasammenheng; den utsetter' Dette forutsetter uendrede CO2-utslipp fra andreland. Mekanismer av liknende type som de som erdrøftet over ville imidlertid trolig bidra til Okt CO,-utslipp fra andre land, slik at effekten på samledeCO2-utslipp blir enda mindre.bare tidspunktet for en gitt klimaendringnoen måneder.Men hvorfor skal vi da i det hele tatt hanoen norsk klimapolitikk i form av et selvpålagtmål om å stabilisere våre CO2-utslipp? Svaret ligger i vårt bidrag til eninternasjonalt koordinert klimapolitikk engang i fremtiden. Jeg er enig med HR i atdet «er urealistisk å vente at internasjonaltkoordinerte tiltak skal spille noen viktigrolle på denne siden av århundreskiftet».Men forhåpentligvis vil en slik koordinertpolitikk spille en viktig rolle om 20-30 år.Veien fram dit er lang og kronglete, ogingen av oss vet med sikkerhet om vi nårfram. Norge har, i likhet med de flesteOECD-land, et selvpålagt mål om å stabiliseresine utslipp. Det gjenstår selvsagt åse i hvilken grad OECD-landene (inkl.Norge) gjør alvor av dette målet. Mange(inkludert meg selv) mener likevel at detville være svært uklokt av Norge eller noeannet land å være den første til å bryte utav denne meget skjøre prosessen mot stabilisering,som forhåpentligvis kan bli etfaste skritt mot en bredere koordineringav internasjonal klimapolitikk. Det er altsådette som er begrunnelsen for Norges ldimapolitikk.Begrunnelsen er ikke hvordanden norske politikken bidrar til de samledeutslipp i verden (som er tilnærmet null),men hvordan den norske politikken forhåpentligviskan ha en positiv effekt i prosessenfram mot en internasjonalt koordinertpolitikk.Spørsmålet som da reiser seg er følgende:Kan Norge gjennom ulike tiltak (f.eks.HR-tiltaket eller tiltakene (a)-(d) over) giytterligere positive bidrag til prosessenfram mot en internasjonalt koordinert Mimapolitikk?Er svaret nei, bør vi ikke gjennomføreslike tiltak, da de alle påfører Norgekostnader. Er svaret ja, må en vurdereden positive virkningen opp mot kostnadentiltakene påfører oss. Hvis en finner at enbør gjennomføre tiltak av typen over, børen satse på den eller de tiltak som gir størstforventet virkning i forhold til kostnadene.Jeg utelukker ikke at det fins tiltak Norgekan treffe (utover stabiliseringsmålet) somhar en positiv virkning på prosessen frammot en internasjonalt koordnert klimapolitikk.Jeg har imidliertid ikke sett noe i nærhetenav en begrunnelse for at et fritak forCO2-avgiften for våre K-sektorer skulle haen slik virkning. Inntil jeg ser en slikbegrunnelse (og lar meg overbevise avden!) mener jeg konklusjonen gir seg selv:CO2-avgifter bør være like for alle norskesektorer.MØREFORSKING MOLDEMøreforsking Molde er etablert gjennom en samarbeidsavtale mellom Distriktshøgskolen i Molde og forskningsstiftelsenMøreforsking. Den faglige staben ved høgskolen og forskningssenteret består av ialt 45 medarbeidere.Forskningen finansieres i hovedsak av oppdragsinntekter. Våre arbeidsområder er informasjonsteknologi, materialadministrasjon,markeds- og bransjeanalyser, transportøkonomi, regionaløkonomiske analyser, evaluering og utviklingav offentlige virkemidler samt administrasjons- og organisasjonsfag.FORSKER -økonomiOppdragsmengden innen våre økonomiske satsingsområder vokser og vi vil øke vår stab med enforsker. Vi ønsker spesielt å øke bemanningen innen transportøkonomi og på prosjekter som gjelderevaluering av statlige virkemidler for distriktsutbygging og kompetansespredning i næringslivet. Visøker primært etter en sosialøkonom (cand.oecon., cand.polit.), men søkere med annen bakgrunnkan også komme i betraktning. Det er ønskelig med praksis som forsker, men erfaring fra offentligforvaltning vil også bli tillagt vekt.Stillingen lønnes i ltr. 17 - 25 etter kvalifikasjoner. Medlemsskap i KLP. Kvinner oppfordres til A søke.Nærmere opplysninger kan fåes ved henvendelse til Arild Hervik (forskningsleder/økonomi) ellerKnut Bryn (adm.leder), tlf. 072/51077. Søknad med vedlegg sendes innen NB1 .desember til MoreforskingMolde, boks 406, 6401 MOLDE.18 SosialOkonomen nr. 10 1991

Debatt:Kjopsavgiftene på bilbor ikke senkesAVGUNNAR SANDER*Jo Heringstad (JH) har i SO. nr.7/8.91et tilsvar til et innlegg om veiprising iforegående nr., skrevet av Bjart boltsmark,Haakon Vennemo og meg.Jeg forstår JH som at han er enig i atavviket mellom samfunnsøkonomiskeog privatøkonomiske marginalkostnaderer et grunnproblem i samferdselspolitikkenspesielt i køsituasjoner, og at dettegir omfattende mistilpasninger. Jeg oppfatterhovedpunktene i hans videre argumentasjonslik:1. Løsningen er ikke å innføre veiprisingslik vi foreslo, men å senkekjøpsavgiftene drastisk og øke bensinavgiftenetilsvarende. Dette fordibilistene allerede betaler svært mye iavgifter.2. Av samme grunn bør trafikantbetalingprimært kobles til veiutbygging.3. Ambisjonsnivået i veibyggingen børsenkes ved å satse på lavere veistandard.Veiprising kan komme seinerefor å styre trafikken dersom det pånytt skulle oppstå køer.Fiskale bilavgifterBåde pkt. 1 og 2 i argumentasjonen tilJH innebærer et klart standpunkt om atman bør øremerke bilavgiftene. I det førstetilfellet forutsetter han tydeligvis atutgiftene for den enkelte bilist skal væremer eller mindre konstante etter enavgiftsomlegging, i det andre at et eventueltoverskudd skal pløyes tilbake gjen-* Gunnar Sander er sivilingeniør fra NTH (bygg)1982. Har arbeidet med by- og transportplanlegging,for tiden som prosjektleder for samordnettransportplan i Troms0.nom veibygging. Dette er premisser somer ganske vanlige også i den almennediskusjonen om bilavgiftene og sonnhevdes med stor styrke fra bilorganisasjonene.Argumentasjonen innebærer en sammenblandingav totalt og marginalt kostnadsansvar.Hvor mye bilistene totalt«får igjen» av «sine» avgifter er ettermin mening fullstendig uinteressant.Spørsmålet bør heller være hvor det ermest hensiktsmessig at staten henter sineinntekter uten at dette gir uønskede fordelingsvirkningereller vridninger i ressursbruken.I den foreløpige delutredningentil Miljøavgiftsutvalget (jan.1991) slås det fast at de ikke-bruksavhengigebilavgiftene primært er fiskale,og at de dessuten er godt egnet til detteformålet. Utvalget foreslår derfor ikke åredusere disse, selv om de samtidig garinn for d øke CO2-avgiftene på drivstoff.Okt proveny fra miljøavgifter kan gigrunnlag for å redusere andre skatter ogavgifter eller øke overføringene. Her finnesdet et enormt spillerom for ulike forslag.Fra et fagøkonomisk ståsted er velet viktig kriterium for hva som bor velgeshvor lettelsen/overføringen gir mestpositive ringvirkninger. Dette kan enrekke av Sosialøkonomens lesere langtmer om enn meg, og det hadde værtinteressant å få synspunkter på dette.Men med dagens sysselsettingsproblemerreagerer jeg personlig sterkt på Aprioritere nedsatte bilavgifter istedenforeksempelvis redusert arbeidsgiveravgifteller reduksjoner i andre skatter og fiskaleavgifter som må forventes å ha enpositiv sysselsettingseffekt.I skrivende stund verserer det til bilforhandlernesfortvilelse hardnakkederykter om at kommende statsbudsjett vilsenke kjøpsavgiftene. Det er megetbeklagelig om Regjeringen gir etter forsterke pressgrupper på denne måten. Detvil i sa fall innebære en helt unik sammenkoblingav inntekter og utgifter i detnorske skatte- og avgiftssystemet. Skalf.eks. alle matmomser kreve A få igjenmatmomsen, røykerne tobakksavgiftene,drankerne alkoholavgiftene osv? Eksemplenekan drives ut i det absurde.Senket kjØpsavgift gir okt bilbrukFra et miljø- og samferdselspolitiskståsted er det heller ikke særlig anbefalelsesverdigå senke kjøpsavgiftenep.g.a. effektene dette vil gi. Transport0-konomisk Institutt (TOI) har beregnet enelastisitet på -0,70 mellom bilhold ogfaste bilholdskostnader (Fridstrømm.fl.). En 10% reduksjon i bilprisene vilm.a.o. etter noe tid gi en økning i dentotale bilbestanden på 7%.Man kan jo selvfølgelig spørre seg omhva som er hensikten med dette i et landsom allerede ligger på verdenstoppen iantall biler pr. 1000 innbyggere (10.plass i 1987). Men hovedproblemet er atØkt bilhold er en av de aller viktigstedrivkreftene til Okt bilbruk. All reisevaneforskningviser at det går et grunnleggendeskille i aktivitetsmønsteret til desom har tilgang på bil og de som ikkehar det (se fig.). Bileierne øker for detførste reiseaktiviteten totalt med flereturer pr. dag og lengre reiser. For detandre endres sammensetningen av turene:bilbruken øker og det blir langt færregang- og sykkelturer og kollektivturer.Resultatet har TOI beregnet til en elastisitetmellom utkjørt distanse med bil ogfaste bilholdskostnader på - 0,41 (Fridstrømm.fl.). P.g.a. bilistenes tilvenningtil bilbruk er det derfor grunn til å setteet meget stort spørsmålstegn ved enavgiftspolitikk som forutsetter et markertskille mellom eie og bruk av bil.En balansert avgiftsomlegging medøkte bensinpriser vil selvfølgelig motvirkedette noe. Men overslag over elastisiteterpå bensinpris - kjørelengde ser ut tilvære relativt lave (- 0,1 til -0,3), noesom illustrerer tilvenningseffekten. Pånoe sikt vil også virkningen av en drivstoffavgiftpå kjørelengden' dempes vedovergang til mer energieffektive kjoretøy.Inntil WI eller andre blir spurt om åforeta en beregning av totaleffektene aven balansert avgiftsomlegging og evt.finner noe annet, vil jeg våge påstandenat det er en myte at reduserte kjøpsavgifDet er kjørelengden, ikke drivstofforbruket, Wmer den miljøpolitisk mest interessante parameterenfordi de fleste miljø-ulempene fra biltrafikkhenger direkte sammen med totalt tilbakelagt distanse(ulykker, veiinngrep, nærmiljø — men ogsåstøy og forurensning). Det er dessuten sentralt åpåvirke kjørelengden for å nå samferdselspolitiskemil om flyt i trafikken.Sosialøkonomen nr. 10 1991 19

ter og tilsvarende hOyere bruksavgiftervil gi redusert bilbruk. Dermed blir enslik omlegging problematisk i forhold tiloverordnede mål for både samferdselsogmiljøpolitikken.Østmoe (1989) viser i et regneeksempelat det vil gi klart mer positiv virkningpd kjørelengden om et økt provenyfra høyere bensinavgifter brukes tilgenerelle skattelettelser enn på senketkjøpsavgift. Dette bare underbyggerargumentasjonen om at det er andre fiskaleskatter/avgifter som heller bør senkesenn bilavgiftene når drivstoffavgiftenesamtidig øker.Graderte kjOpsavgifterDersom det skal gjøres noe medkjøpsavgiftene, bør man heller graderedisse etter forurensning- og støynivå,muligens også sikkerhetsstandard. Dettevil fange opp eksterne virkninger somikke dekkes godt av drivstoffavgiftene(CO, NOx, støy) fordi det er egenskaperAntall turer•••■I2,760,030,261,880,040,23ved bilene/motorene som er avgjørende.Miljøavgiftsutvalget nevner dette prinsippielt,men har ikke foreslått det konkretenda til tross for at forslaget er gammelt.Dette bør rettes på i den endeligeinnstillingen.Tid og vegprisingDet overordnede hensynet ved utformingenav bruksavhengige bilavgifter,bør være at de skal fange opp eksternevirkninger av bilbruk. Bilistene bør istørst mulig grad betale for de marginalekostnadene for en gitt tur på bestemtetider og steder (marginalt kostnadsansvar).Dette har det lenge vært bred prinsippiellenighet om, uten at vi ser ut til åha kommet nærmere praktiske løsningersiden f.eks. personbilutvalget leverte sininnstilling (NOU 1984:6).I delutredningen fra miljøavgiftsutvalgeter det en prinsippielt ryddig drøftingav dette som bl.a. skiller mellom et veibruks-og et miljøelement. ProblemetAnnetBil som pass.KollektivtBil som forerIll Gang/sykkelmed synspunktene til både JH og miljøavgiftsutvalgeter at de kun foreslår åbruke drivstoff (- og kilometer)avgiftene.Men dagens avgifter fanger ikke oppkOkostnader i det hele tatt! I praktisk taltalle beregninger som gjøres av nytten avveiprosjekter, er det nettopp verdien avtid som er den avgjørende faktoren somdriver nytte/kostnads-brøkene i været.Det er derfor ikke tilfredsstillende å haet avgiftssystem som ikke fanger oppden eksternaliteten som samfunnet leggeraller mest vekt pd ved beslutningerom tiltak i transportsystemet, men somden enkelte bilist fullstendig slipper å tahensyn til utover egen forsinkelse. 2 Detteer en hovedgrunn til å innføre et landsomfattendesystem med elektronisk styrtveiprising som et supplement til dagensavgifter, slik vi argumenterte for i SO nr.6/91. Systemet vil også kunne fange oppandre eksternaliteter enn tid, eksempelvislokale miljøeffekter som heller ikkedekkes inn av drivstoffavgifter.Til pkt. 3 i JHs innlegg slik vi referererdet over, vil vi bemerke at det for osser helt sentralt A innføre veiprising formantar beslutninger om nye utbyggingstiltak.Størrelsen på nytte/kostnadsforholdetved et veiprosjekt blir, slik viviste, helt annerledes dersom bilistenebetaler samfunnsøkonomisk (tilnærmet)optimale priser, sammenlignet med omde ikke gjør det. Slik prissettingen fungereri dag, har man ingen garanti for attrafikantene virkelig verdsetter en veiutbyggingfordi de ikke konfronteresdirekte med kostnadene.KILDER:Fridstrøm, Lasse m.fl. Miljøavgifters virkning påsamferdselen. TOI-rapport 0077-1991.Miljøavgiftsutvalget av 1989: Mot en mer bærekraftigutvikling: Prinsipper og forslag til bedre prisingav miljøet. Delutredning av 31.1.91Sander, Gunnar: Miljøavgifter på veitrafikk. AksjonNærmiljø og trafikk, Oslo 1990.Østmoe, Knut: «Dyrere bensin kan gi bedre miljø».Samferdsel nr. 5/89, TO', Oslo 1989Har bil (= 1056) I Har ikke bil (=214Reisevaneforskning viser at det går et grunnleggende skille i reiseaktiviteten til folkmed og uten tilgang til bil: Bilistene reiser mer og reduserer bruken av andre transportmidler.Her et eksempel på resultater fra en reisevane-undersøkelse i Troms01989.Turen pr person pr dag fordelt på ulike transportmidler etter om husstanden har bil.Kilde: Transportøkonomisk institutt.En bilist som kjører inn i en flaskehals på veinettetkan påføre annen trafikk forsinkelser som er 5- 10 ganger større enn den forsinkelsen bilistenselv får.20 Sosialøkonomen nr. 10 1991

EF's forhandlinger om en monetær union (EMU) avsluttes i Maastricht i Nederland 10-11. desember. Det blir antakeligenighet om de fleste traktatendringer som angår EMU, men neppe om en bestemt dato for når de nasjonale pengesedleneskal byttes ut med ecu-sedler.Det vil bli stilt bestemte økonomiske krav til de landene som vil være med i EMU. I dag er det 7 land som oppfyller kravene,men gruppen kan utvides til 9 innen det blir aktuelt. Italia vil neppe klare den formelle opptaksprøven, men kan få et«wild card» ut fra en politisk vurdering. Det vil ta lang tid for Portugal og Hellas får være med.En avtale om pengeunion vil få konsekvenser for Norge og de andre EFTA landene. Spesielt stor betydning får pengeunionenfor de EFTA-landene som har sat om EF-medlemsskap. Det vil nok bli skjelt til konvergenskravene når medlemsskapssoknadenblir vurdert.AVJAN FREDRIK QVIGSTADI EF ble det i 1987 fattet vedatak om å skape et felles indremarked med de «fire friheter» fra 1. januar 1993. Det bleimidlertid snart klart at man ikke ville høste fullt ut av dettearbeidet hvis man ikke samtidig skapte en monetær union.Slagordet ble «et marked - felles mynt».Tanken om et marked og en mynt var ikke ny. I 1969 haddeEF's regjeringssjefer blitt enige om å utarbeide en plan for åskape en økonomisk union og en pengeunion. Werner-rapportenfra 1970 konkretiserte disse tankene. Men arbeidet stoppetsnart opp. Delvis skyldtes det ytre forhold som sammenbruddetav Bretton Woods systemet og de økonomiske problemenesom etterfulgte det første oljeprissjokket. Men en annen grunntil at Werner-planen rant ut i sanden, var motviljen mot ensterk politisk og institusjonell integrasjon før den reelle økonomiskeintegrasjonen hadde kommet lenger.Idéen om en monetær union dukket opp igjen i 1985 i Kommisjonsutredningenom «det indre markedet». De neste årenevar EF's organer opptatt med å få vedtatt «1992» programmet.Første oppgaven var en nødvendig effektivisering av EF'sbeslutningsmekanisme. Denne oppgaven ble løst ved «Enhetsakten»,vedtatt i 1987. Enhetsakten utvidet området for flertallsbeslutninger.I 1988 ble en komité nedsatt for å utredeEMU på nytt. Komiéen ble ledet av Jacques Delors og avgasin innstilling i 1989.Delors-rapporten går inn for EMUDelors foreslo at svingnigsmarginene mellom EF-valutaeneskulle elimineres, og at de interne EF-valutakursene skulle blifastsatt en gang for alle. Som et siste stadium skulle de nasjonalevalutaene bli byttet ut med en felles pengeenhet - ecu'. Enfastlåsning av valutakursene, ville skape et behov for en fellespengepolitikk. Denne skulle utformes av en EF-sentralbank(«Eurofed») som skulle være uavhengig av de politiske myndighetene.Målsettingen for sentralbanken skulle være prisstabilitet.Banken skulle ikke ha lov til å finansiere statlige budsjettunderskudd.Delors-komitéen argumenterte for at de landene som deltoki den monetære unionen, måtte «spille på samme bane» økonomisksett. Det ble stillt krav om økonomisk konvergens.Delors-komitéen mente også at det var nødvendig med øvregrenser for hvor store de offentlige budsjettunderskuddenekunne være i medlemslandene.Veien frem til pengeunionen skulle ikke skje i et sprang, men,i tre stadier. I det første stadiet skulle blant annet medlemslandeneoppnå sterkere økonomisk konvergens, forberede og ratifiserenødvendige endringer i Romatraktaten og ferdiggjøredet indre markedet. Det andre stadiet skulle være en treningsperiode.I denne perioden skulle den europeiske sentralbankenetableres. Det tredje stadiet skulle innledes ved at valutakurseneskulle knyttes sammen for evig og alltid. Den europeiskesentralbanken skulle få ansvaret for pengepolitikken. Kronenpå verket skulle være når den felles pengeenheten erstattetenkeltvalutaene.Delors-rapporten hadde mange fellestrekk med Werner-rapporten.En vesensforskjell var imidlertid de erfaringene EFhadde hatt fra 1970 til 1989. En hadde kommet et godt stykkepå vei i arbeidet med en reell økonomisk integrasjon, jfr. detindre markedet, og erfaringene med flertallsavgjørelser iRådet hadde ikke vært så skremmende. Sist men ikke minst,landene hadde fått lang erfaring med EFs valutasamarbeidEMS. Suksessen med EMS hadde bidratt til at man i EF turdeå Øke ambisjonsnivået. I de første årene EMS eksisterte, haddedet vært hyppige og store kursjusteringer mellom EF-valutaene- fra 13 mars 1979 til 21 mars 1983 hele 7 stykker. Menkursjusteringen 21 mars 1983 innevarslet imidlertid en ny tid.Stadig flere land sluttet seg til linjen med «the hard currencyoption» som først Tyskland og dernest Nederland hadde valgt.Tap av kostnadsmessig konkurranseevne skulle ikke fullt utkompenseres med valutakursendringer. Siden 1983 har justeringenevært sjeldne og små. Den siste kursjusteringen skjeddei 1987 2.Franskmennene.pleier A oversette de engelske forkortelsene. De bruker foreksempel AELE i steden for EFTA og ONU når engelskmennene sier UN.Franskmennen snakker imidlertid om ECU enda det er forkortelsen for«European Currency Unit» (regneenheten i EMS)! Det var president GiscarddEstaing som var opphavsmannen til bruken. Franskmennen assosiererECU med en fransk mynt i bruk under det gamle monarkiet. Den forsteECUen ble preget i 1266 med «ECU» ( = våpenskjold) på den ene siden.Dette var antakelig et utrykk for et godt politisk kompromiss. Engelskmennenefikk forkortelsen og franskmennene den etymologiske arven. (I denfranske delen av Sveits omtales i dag 5 franc-mynten som en «écu». Denhar et våpenskjold på den ene siden. Dette er imidlertid neppe grunnen til atstemingen for EF er markant mer positiv i den franske delen av Sveits enn iden tyske delenItalia devaluerte riktignok med 3 prosent i 1990, men det var kombinertmed en reduksjon i svingningsmarginene fra 6 prosent til 2,25 prosent, ogden nye sentralverdien er innenfor det gamle svingsningsmarginen.Sosialokonomen nr. 10 1991 21

Eurofed skal erstatte BundesbankEt forhold som har bidratt til ønsket om å skape en europeisksentralbank, har vært Bundesbanks rolle innen EMS.Den tyske valutaen har vært ankeret i systemet. De har vedhjelp av sin pengepolitikk passet på inflasjonsmålsettingen 3 .De andre sentralbankene har ført en pengepolitkk som skullesikre stabile valutakurser vis-"à-vis den tyske marken. Littrøft kan en kansje si at pengepolitikken i de landene som hardeltatt i EF's valutasamarbeid, i realiteten har blitt bestemt iFrankfurt av styret i Bundesbank. En europeisk sentralbankvil ta over mye av de funksjonene som Bundesbank spiller idag. Franske politikere har formelt makten i den franske sentralbanken,men i praksis har makten vært illusorisk. Selv ompolitikerne må gi fra seg makt til en uavhengig europeisksentralbank, vil det i det minste være franskmenn i styret. Idag er det bare tyskere som kan sitte i styrerommet i Frankfurt.I USA brukes pengepolitikken som virkemiddel i deninnenlandske konjunkturpolitikken. Virkemiddelet står ikketil rådighet for Texas eller Arizona, men for nasjonen somhelhet. Europa i dag er på grunn av Bundesbanks stilling nestenet virkemiddel «fattigere» enn amerikanerne. Mulighetenefor å føre en pengepolitikk som i tillegg til å sikre inflasjonsmåletstøtter opp under konjunkturpolitikken for Europasom helhet, vil bli større hvis Eurofed overtar for Bundesbank.Tyskland er tross alt bare en delstat i Europa. Dettemomentet har nok vært av betydning for både franskmenneneog engelskmennene i deres vurdering av Eurofed.På EF toppmøtet i Madrid i 1989 bestemte regjeringssjefeneat EF i prinsippet skulle danne en pengepolitisk union itråd med hovedidéene i Delors-rapporten. Men det er likevelikke alltid blitt realiteter av store vedtak. Andre begivenheterskulle imidlertid sørge for det.Berlinmuren falt høsten 1989 og president Mitterand varredd for at tyskerne skulle vende ansiktet østover og reduseresin interesse for den europeiske integrasjonen - hvor bærebjelkenhele tiden har vært den fransk-tyske aksen med å bindetyskerne til Europa.I løpet av de første måneden av 1990 var det nære kontaktermellom kansler Kohl og president Mitterand. En avtaleble gjort, Mitterand ville gi sin støtte til at Øst-Tyskland bleoppløst og innlemmet som separate delstater i Forbundsrepublikken.«Prisen» Kohl måtte betale var åligger i skrivende stund et formelt utkast til endringer iRomatraktaten - det såkalte Luxembourg referanse-dokumentet.Det er ventet at hollenderne, som nå har formannskapeti EF, vil legge frem et nytt referansedokument i slutten avoktober. Hovedtrekkene i det hollenderne vil legge frem, erimidlertid kjent allerede nå. Det er trolig enighet om følgendehovedprinsipper for EMU;—Etablere en pengeunion i EF.—Pengepolitikken utformes og implementeres av en europeisksentralbank.—Målsettingen for pengepolitikken skal være prisstabilitet oggenerell støtte til medlemslandenes økonomiske politikk,men prisstabilitet skal ha forrang.—Den europeiske sentralbanken skal være uavhengig av politikerne.—Ingen sentralbankfinansiering av underskudd på statsbudsjettene.—Valutakursjusteringer mellom medlemslandene skal ikkekunne skje.Det synes også å være enighet om en tidsplan for gjennomføringenav pengeunionen. Første etappe startet alt 1 juli1990. Den andre etappen skal starte 1 januar 1994. Da skal etEuropeisk Monetært Institutt (EMI) etableres bestående avmedlemslandenes sentralbanksjefer pluss en president og envisepresident. Før 31 desember 1996 skal det vurderes nårtiden er moden for å gå over i den tredje og siste etappen påveien mot den europeiske pengeunionen.Det er også enighet om følgende beslutningsmekanismenår vurderingen skal gjøres om tidspunktet for siste og avgjørendeskritt:—Alle medlemslandene må være enige at pengeunionen skaletableres.— presse Bundebank til d akseptere EMU— akseptere en parallell EF-konferanse om en politisk union(i tillegg til den om monetære union).Enighet om hovedprinsippene for EMUPå en spesiell sesjon av EF's toppmøte i Roma i oktober1990 ble mandatet for EMU-konferansen bestemt - et mandatsom 11 av landene sluttet seg til og som Margareth Thatcherstemte i mot (og som var innledningen til hennes «fall»).EF's regjeringskonferanse om monetær union (og politiskunion startet) i desember 1990 og planen er at den skalavsluttes i Maastricht i begynnelsen av desember. Det fore-Bundesbank har lykkes godt med A oppfylle inflasjonsmMsettingen - i allefall inntil det siste Aret hvor den tyske gjenforeningen har Ott foran. Detteviser at det er grenser for en sentralbanks uvhengighet, selv for Bundesbank!Jan F. Qvigstad, cand. oecon fra 1975, er assisterendedirektor i Norges Bank. Han har nå permisjon for d arbeide iEFTA sektretariatet som ko-ordinator for gruppe II (tjenesterog kapital) i forbindelse med EØS-forhandlingene.22 SosialOkonomen nr. 10 1991

—Alle medlemslandene behøver ikke A være med fra førstedag. Det skal være mulig A velge å stå utenfor. Det tenkesher pd Storbritannia.Kriterier for Økonomisk konvergensLandene som vil være med i pengeunionen må oppfylle deØkonomiske konvergenskravene. De som ikke oppfyller dem,blir ikke «holdt utenfor» pengeunionen, men får «midlertidigdispensasjon» som det heter på diplomatspråket. Konvergenskraveneer følgende:—Inflasjonsraten skal ikke være vesensforskjellig fra detmedlemslandet som har lavest inflasjon.— Regjeringens finansielle situasjon skal være «opprettholdbar»,noe som innebærer at budsjettunderskuddet ikke skalvære for stort.—Landets valuta skal ha vært med i EF's valutakurssamarbeidetinnenfor de minste svingningsmarginene (2,25 prosent),og landet skal ikke ha devaluert de siste årene.—Rentenivået skal ikke være veldig forskjellig fra det medlemslandetsom har lavest inflasjonsrate.Det vil sannsynligvis bli etablert en bakvei inn i pengeunionenfor de land som ikke oppfyller konvergenskravene,men som fellesskapet likevel vil ha med. Det heter nemlig at«en politisk vurdering» vil bli brukt i tillegg til konvergenskravene.Det vil bli etablert et makroøkonomisk overvakingssystemfor landenes budsjettsituasjon. Kravet til en «opprettholdbar»finansiell situasjon for offentlige budsjetter vil antakelig blitolket som at den offentlige bruttogjelden skal stabiliseressom andel av BNP. Men røde varselslamper vil begynne dlyse hvis det for de offentlige budsjetter skjer følgende:—Budsjettunderskuddet overskrider 3 prosent av BNP.—Bruttogjelden overskrider 60 prosent av BNP.—Offentlig sektors underskudd er større enn investeringene.Det er med andre ord i orden d låne til offentlige investeringer,men ikke til offentlig forbruk.Det er fremdeles flere åpne spørsmål. Det mest kontroversielleer om den enkelte EF-valutaene (hvis verdi er fastlåstoverfor de andre EF-valutaene) skal erstattes av en fellesvaluta - ecu. Det er velkjent at Storbritannia kjemper hardtmot dette. Men mange andre EF land vil nok også puste lettetut hvis det blir enighet om å lage en felles pengeenhet i prinsippet,men at tidspunktet blir «en gang i fremtiden». Det erogså uenighet om antall land som må oppfylle kravene tilpengeunion.Det er kontroversielt i hvilken grad fellesskapet skal haanledning til d pålegge enkeltland skranker for hvor storebudsjettunderskuddene kan være. Men i den grad opptakskravene(konvergenskravene) er helt presise og får stor vektog den «generelle politiske vurderingen» (=bakveien) blir tillagtmindre vekt, desto mindre behov blir det for at fellesskapetspålegg. Hvis det blir bare land med «sunne offentligefinanser» som får være med i klubben, behover ikke de interneklubbreglene være så strenge. I praksis er problemet i Italia.Det er trolig et visst politisk press for å ha med Italia frafØrste stund. Men Italia har en vanskelig offentlig finansiellsituasjon, og fellesskapet vil gjerne ha instrumenter for åkunne opprettholde presset pd Italia. Hellas er det andre landetmed dårlige offentlige finanser. Men de får neppe væremed i pengeunonen på lenge uansett.Tabell 1. Økonomisk konvergens 1990. EF-landene.Offent. Kvali-Infla- ERM Rentegjeld fisertsjon .2,25% nivåstabil 1990?Belgia 3,4 Ja Ja 10,1 JaDanmark 2,6 Ja Ja 11,0 JaTyskland 2,6 Ja Ja 8,8 JaHellas 20,0 Nei Nei4 25,3 NeiSpania 6,7 Ja Nei 14,6 NeiFrankr. 2,9 Ja Ja 10,4 JaIrland 3,2 Ja Ja 10,1 JaItalia 6,2 Nei Ja 11,9 NeiLuxemb 3,8 Ja Ja 8,6 JaNeden.PortugalStorbrit.Ja Ja 9,0 Ja13,4 Ja Neil 21,7 Nei4,7 Ja Nei 11,8 NeiKriterium 3,9 •• •• 11,0Kilde: OECD.Hvem får være med?Den holdningen de enkelte EF-landene tar i de ulike spørsmålom pengeunionens utforming, kan selvfølgelig værebasert pd rent idealistiske motiver. Men det kan være interessantogså å se på enkeltlandenes «materielle forhold». Tabell1 viser i hvilke land som oppfylte konvergenskravene i 1990.Kravene vil antakelig bli følgende:—Inflasjon; Nederland hadde lavest inflasjon i 1990 med 2,4prosent. Hvis en tillater en margin pd 1,5 prosentpoeng,betyr det at terskelverdien bli 3,9 prosentpoeng. Hellas, Italia,Spania, Portugal og Storbritannia oppfylte ikke dettekravet i 1990.—Offentlig gjeld stabilisert; kravet her er at offentlig bruttogjeldskal være stabilisert som andel av BNP. Dette kravetkan omformuleres til et krav om offentlig budsjettunderskudd.Formelen inneholder krav til budsjettunderskuddeteksklusive renteutgifter på offentlig gjeld («primærbalansen»),realrenten, veksten i BNP og initialverdien avoffentlig gjeld. Hellas og Italia oppfyller ikke disse kravene.— ERM med små svingningsmarginer; Hellas og Portugal erikke med i valutasamarbeidet (ERM) og oppfyller dermedikke kravet. Spania og Storbritannia har for tiden videsvingningsmarginene på 6 prosent.—Rentenivå; Nederland hadde den laveste inflasjonsraten, ogdet er dette landets rentenivå som danner utgangspunktetfor vurderingene. Det tillates en margin pd 2 prosentenheter.I tabellen er det brukt renten på statsobligasjoner.Det er 7 land som oppfylte konvergenskravene i 1990.Det kan også være interessant å se hvilke land som har enoffentlig budsjettsituasjon som gjør at varselslamper vil lyse.En slik oppstilling er gjort i tabell 2.Mange av de landene som oppfylte kravet som var stilt itabell 1 - stabilisering av offentlig gjeld som andel av BNP -får blinkende varselslamper når kriteriene i tabell 2 anvendes.4 Ikke med i ERMSe European Economy no 46, EF-kommisjonenSosialøkonomen nr. 10 1991 23

Tabell 2. Offentlig sektors finansielle situasjon 1990.EF-landene.Brutto Budsj. Brutto Sunne Off.gjeld balanse spare- off. gjeld% BNP % BNP rate finans?' stabil?'Belgia 130,1 -5,9 -4,6 Nei JaDanmark 59,2 -1,5 0,5 Ja JaTyskland 43,8 -2,0 0,3 Ja JaHellas 80,7 • -18,8 -15,5 Nei NeiSpania 43,4 -3,4 1,3 Nei JaFrankr. 46,9 -1,7 1,5 Ja JaIrland 116,9 -2,3 -0,8 Nei JaItalia 101,1 -10,7 -7,2 Nei NeiLuxemb 7,8 3,3 na. Ja JaNeden. -5,6 -3,3 Nei JaPortugal 67,8 -6,0 na. Nei JaStorbrit. 35,6 -0,1 2,0 Ja JaKriterium 60,0 -3,0 0,0 •• ••Kilde: OECD.Det gjelder spesielt de landene som sliter med høy gjeld, tilhørendestore rentebetalinger og budsjettunderskudd.Tallene i tabell 1 og 2 var fra 1990. Spørsmålet er imidlertidhvilke land som oppfyller kravet 31 desember 1996.De 7 land som oppfylte konvergenskravene i 1990, vil nokklare det også i 1996.Storbritannia har nå fallende inflasjonsrate og rentenivå ogvil høyst sannsynlig oppfylle de formelle kravene. Spørsmåleter mer om landet vil delta.Spania er innenfor rekkevidde av kravene og vil trolig, hvisden politiske viljen er der (og de ikke bruker for mye pengerpå OL og verdensutstillingen), kunne være med i EMU.Italia er som før nevnt, i en vanskelig situasjon, og utviklingengår dessuten den gale veien. I 1990 var landet 0,9 prosentpoengfra å klare rentekravet. I oktober 1991 var avstanden2,0 prosentpoeng. Problemet er at offentlig sektor ikkeklarer å samle inn nok skatter til å dekke utgiftene. Kravet blirstadig vanskeligere A oppfylle fordi budsjettunderskuddenesamler seg opp til en betydelig gjeld som skal betjenes til stadighøyere rente. Italia er inne i en ond sirkel. Men samtidig erlandet en stormakt innen EF. Det er et spørsmål om ikke Italiafår være med ut fra ut fra «en generell politisk vurdering» -dvs. den bakveien som ble omtalt over.Portugal og Hellas er de to landene som er lengst fra å klareopptaksprøven. Portugal er best stillet - ikke minst etter detsiste parlamentsvalget som sikret flertall i nasjonalforsamlingenfor regjeringen. Hellas er i en svært vanskelig situasjon.Det vil nok ta lang tid før de gamle grekere får være med.Helmut Schmidt: «Nå eller aldri»Det er mange i EF som er redd for en slik inndeling avmedlemslandene i en første, andre og tredje divisjon slik som itabell 3. Bekymringen er størst blant de landene som havner i6Oppfyller ikke kravene til bruttogjeld, budsjettunderskudd eller sparerate.'Se kolonne 2 i tabell 1Tabell 3.EMU kandidatene.Forste divisjon Andre divisjon Tredje divisjonBelgia* Storbritannia Portugal*Danmark Spania* Hellas*Tyskland Italia*FrankrikeIrland*LuxemburgNederland** Varsellampe om at de offentlige finansene ikke er helt«sunneo.de nedre divisjonene, men også blant «fundamentalistene»som mener en slik oppdeling bryter med enhetstanken i EF.De som særlig har fremmet ideen om et «two-speed Europe»,er Bundesbank. I EMU vil alle land måtte være mernoenlunde «like», og Bundesbank frykter at «like» i dennesammenheng betyr en inflasjonsrate mer lik landene i andreog tredje divisjon. De frykter også at enkelte land vil bli «freeriders», dvs. at de andre landene vil måtte betale for betjeningenav deres statsgjeld.Hvis en skal unngå en oppdeling av EF-landene i grupperog samtidig hindre at de svakeste landene undergraver deandre landenes inflasjonsmål, kan løsningen være å vedtaEMU, men uten å spesifisere en tidsplan. EMU vil da bli enrealitet når alle landene oppfyller konvergenskravene. Det kanbli lenge til.Helmut Schmidt og andre «europeere» går hardt imot enløsning med EMU uten spesifisert tidsplan. De mener at det«politiske vinduet» for en europeisk sentralbank, er nå i førstehalvdel av 1990-tallet. Det er to grunner for det. For det førstebør det ikke ta for lang tid mellom et late er gitt (Bundesbanksakseptering av EMU) og til faktisk levering. Det er vanligvisen høy depresieringsfaktor for 10fter! Den andre grunnener at før gjenforeningen av Tyskland, var det noenlundebalanse mellom Forbundsrepublikken, Frankrike og Storbritannia.Denne balansen er blitt forrykket og vil bli det i endastørre grad når de «nye tyskere» fra de østlige Länder blir likeeffektive som de «gamle» innbyggerne i Forbundsrepublikken.Om et tiår er det ikke lenger sikkert at Bundesbank vilakseptere å gi fra seg makt til en europeisk sentralbank.EFTA-landene kan hvis de vilValutapolitisk samarbeid er ikke en del av EOS. Men EMUvil opplagt ha konsekvenser for EFTA-landene. Hvis EMUfører til lavere inflasjon i EF, vil det bety at ambisjonene forEFTA-landenes kamp mot inflasjon må høynes.Mange av EFTA-landene har svart på inflasjonsutfordringenmed å knytte seg til ECU. Norge var først (oktober 1990),fulgt av Sverige (mai 1991) og Finland (juni 1991). Osterrikehar i lengre tid bundet sin valuta til tyske mark, et system somi praksis ikke er veldig forskjellig fra en ECU-tilknytning.Sveits' valuta flyter, men det er åpenbart at den sveitsiskenasjonalbanken følger nøye med i hva som skjer med den tyskevalutaen. Island har annonsert planer om en valutakurv sombestår av ECU (vel 73 prosent), amerikanske dollar (vel 18prosent) og japanske yen (vel 8 prosent).Takket være EFTA-landenes valutakurspolitikk har EF oppnådden randsone av stabile valutaer, noe som opplagt måvære en fordel for EF. EFTA-landene har i denne sammenhengenopptrådd enkeltvis og har dermed ikke hatt særlig forhandlingsstyrkeoverfor EF.24 Sosialøkonomen nr. 10 1991

vergens, dels fordi disse landene vil møte kravene hvis de blirmedlemmer og dels fordi konvergenskxavene trolig vil bli tillagtvekt når medlemssøknadene blir vurdert.Tabell 4 viser de økonomiske konvergenskravene anvendtpå EFTA-landene. Tabell 5 viser om varselslampene blir tentfor den offentlig sektors finansielle situasjon.Norge er mest sårbarDet er bare Østerrike som oppfylte de økonomiske konvergenskravenei 1990. Alle EFTA landene hadde «sunne»offentlige finanser i 1990.Data i tabellen er fra 1990. En vesentlig forverring harskjedd for Finland og for Norge siden da. Varselslampeneblinker for begge landene. Norge er i en spesiell sårbar situasjon.Statsbudsjettet korrigert for petroleumsinntektene viseret budsjettunderskudd på 10,8 prosent i 1992. Dette er etunderskudd av «italiensk» dimensjon. Fire år tidligere var tilsvarendestørrelse 0,5 prosent.Holder imidlertid oljeprisene seg oppe, og er den politiskeviljen til stede, vil neppe de økonomiske konvergenskxavenehindre EFTA-landene å bli EF-medlemmer og å delta i EMU.Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens egne ogreflekterer ikke nødvendigvis EFTA's.ØsterrikeFinlandIslandNorgeSverigeSveitsTabell 4. Økonomisk konvergens 1990. EFTA-landene.KriteriumKilde: OECD.Offent.gjeldstabilECU/DEMRentenivåEFTA landene har en betydelig handel også med andre landenn EF. ECU representerer derfor ikke en «optimal» valutakurv.Men ettersom flere av landene har knyttet seg direkteeller indirekte til ECU og stadig større del av handelen skjermed EF-landene, blir sub-optimalitet et mindre problem.Ensidig tilknytning til ECU betyr mindre disiplin enn detden kollektive disiplinen et valutasamarbeid innen EMS gir.EFTA-landene har heller ikke samme støtteapparat som EFlandenemed de ultrakorte og mellomkorte kredittene. Selvmed den institusjonelle disiplin og selv med den støtte kredittenegir, finner EF det nødvendig med konvergenskrav. Enkan derfor argumentere for at hvis EFTA-landenes valutakurspolitikkskal være troverdig, må også disse landene oppfyllekonvergenskravene.Østerrike og Sverige har allerede levert inn søknad ommedlemsskap i EF. Finland kommer kanskje etter til nestesommer. I Sveits øker oppslutningen om EF-medlemsskap.Stadig flere politiske partier går inn for medlemsskap og sisteopinionsundersøkelse viser flertall. Etter at EØS avatalen varinitiert, uttalte regjeringen at neste skritt var fullt medlemsskap.Situasjonen for Island er mer uklar. Liechtenstein harsagt at det vil søke andre relasjoner med EF enn medlemsskap.Jeg vil ikke våge meg med noen spekulasjoner om nårNorge vil sende søknad.•1 det minste for de landene som søker medlemsskap, er detinteressant å se om de opfyller kriteriene for økonomisk kon-InflasjonKvalifisert1990?3,2 Ja Ja 8,7 Ja5,9 Ja Ja 13,3 Nei12,8 na. Nei (8,3) Nei4,4 Ja Ja 10,8 Nei9,3 Ja Ja 13,6 Nei5,4 Ja • Nei 6,4 Nei3,9 •• •• 11,0 ••Tabell 5. Offentlig sektors finansielle situasjon 1990.EFTA-landene.Østerrike 54,0Finland 20,2Norge 42,1Sverige 43,8Kriterium 60,0Data for Island og Sveits manglerKilde: OECD.Brutto Budsj. Brutto Sunne Off.gjeld undersk. spare- off. gjeld% BNP % BNP rate finans? stabil?-1,9 1,2 Ja Ja1,2 4,4 Ja Ja2,4 5,7 Ja Ja3,9 6,3 Ja Ja-3,0 0,0 • •Sosialøkonomen nr. 10 199125

Beregning av implisitte miljøkostnaderved utbygging av vannkraft:En analyse av prosjektene i Samlet plan for vassdragVi benytter rangeringen av vannkraftprosjektene i Samlet Plan for vassdrag (SP) til å beregne implisitte betalingsvilligheterfor å redusere miljøkonsekvensene knyttet til vannkraftprosjektene. Vi beregner implisitte miljøkostnader knyttet til despesifiserte brukerinteressene. Legger vi disse sammen for hvert enkelt prosjekt, finner vi at deres nivå i gjennomsnitt er avstørrelsesorden 70% av den rene utbyggingskostnaden for prosjekter i kategori I. Prosjektene i kategori I er definert sommulige å bygge ut innen år 2000 hvis kraftbehovet tilsier det. Prosjektenes samfunnsøkonomiske totalkostnad er altså ca.70% høyere enn det utbyggingskostnadene indikerer. Variasjonen i miljøkostnadene er imidlertid stor prosjektene imellom.I kategori I går de fra 1% av utbyggingskostnadene for de mest miljøvennlige — til 270% for de mest belastende prosjektene.Metoden ansees å være såpass robust at dette skulle være et fornuftig anslag på størrelsesordenen på miljøkostnadene veddisse vannkraftprosjektene. Den forklarer 90% av variasjonen i prioritetsfastsettelsene over alle prosjektene. En sammenlikningav den eksisterende plan for utbyggingsrekkefølge med en utbyggingsrekkefølge som minimerer summen av utbyggings-og miljøkostnad pr. kWh, viser generelt en god overensstemmelse, men med tydelige avvik for enkelte prosjektersplassering. Det er flere grunner til disse avvikene, blant annet ble prosjekter flyttet i sluttrangeringen på grunnlag av renepolitiske motiver.AVARNE J. CARLSEN,JON STRAND OGFRED WENSTØP1. InnledningVi har i den senere tid opplevd et sterkere ønske om dinkludere miljøkostnadene ved sammenligning av forskjelligemåter d generere energi på, for på sikt d nå fram til en samfunnsøkonomiskeffektiv energibruk. Norges vassdrags- ogenergiverk har tatt initiativ til et forskningsprosjekt som taropp denne problemstillingen. Prosjektets tittel er: «Kvantifiseringav miljøulemper ved ulike energiteknologier».' Så langtdet er mulig eller hensiktsmessig ønskes denne kvantifiseringengjort i økonomiske enheter. Denne artikkelen beskriver endel av dette prosjektet. Vi tar for oss vannkraftverkene i Samletplan for vassdrag (heretter forkortet SP) og beskriver enmetode for beregne implisitte betalingsvilligheter for d unngåulike miljøulemper knyttet til utbygging av disse. Formåletmed SP har vært d lage en systematisk oversikt over og klassifiseringav de fleste av de vassdrag i Norge som er vurdertsom mulige utnyttbare kilder til elektrisk kraft og som ennåikke er utbygget. SP ble besluttet gjennomført i 1982, og skullegi en samlet fremstilling av de gjenværende norske vannkraftressursermed henblikk på framtidig kraftutbygging ogvern. Planen skulle dekke 41 TWh av et samlet gjenværendevannkraftpotensiale på 69 TWh.Miljøverndepartementet ledet arbeidet med SP, som ble lagtfram i 1984 (Miljøverndepartementet (1984)). Planen varbasert på 285 ulike rapporter som behandlet ialt 310 vassdragmed tilsammen nær 550 utbyggingsaltemativer. I disse rapporteneble 13 ulike såkalte brukerinteresser vurdert sammenmed prosjektenes kraftverksøkonomi (forventede neddiskon-' Se Strand og WenstOp (1991) og Wenstop (1991).terte utbyggings- og driftskostnader i forhold til forventet årligkraftproduksjon). I tillegg ble pd et senere stadium et hensyntil regional økonomi bygget inn. De 13 brukerinteressene(med de anvendte forkortelser i parenteser) var friluftsliv (Fr),naturvern (Na), fiske (Fi), vilt (Vi), kulturminnevern (Ku),vannforurensning (Fo), vannforsyning (Va), reindrift (Re),landbruk (La), flom- og erosjonssikring (F1), is- og vanntemperatur(Is), transport (Tr), og klima (KI). Hvert prosjekt blebeskrevet ved en heltalls indeks for hver brukerinteresse. Skalaengikk fra -4 til +4, der 0 indikerer en nøytral effekt av prosjektetmed hensyn på den aktuelle brukerinteresse, og starenegative og positive tall med gradvis større negative og positi-Fred WenstOp, cand. real, 1969, er professor ved HandelshOyskolenBI.26 Sosialøkonomen nr. 10 1991

Jon Strand, cand. oecon fra 1979, er førsteamanuensis vedSosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo.ve effekter. I utgangspunktet kunne dette være en ordinal skala,altså slik at de faktiske konsekvenser ikke behøver væreproporsjonale med indekstallet. Bruken av skalaen skulleimidlertid være konsistent på tvers av prosjektene for en ogsamme brukerinteresse. Alle brukerindeksene ble fastlagt aven gruppe faglig eeksperter (en gruppe for hver brukerinteresse),på grunnlag av rapportene og av ekspertenes egne vurderingerav disse. Måten skalaen ble anvendt på, ble i sluttrapportenpresisert av den enkelte ekspertgruppe. Som vi vilkomme tilbake til nedenfor, hefter det seg imidlertid en delproblemer til tolkningen av disse tallene for våre formal. I tilleggble som nevnt en såkalt «regionaløkonomi-indeks» (RO),med variasjonsområde fra 1 til 4, knyttet til prosjektene. Dennevariabelen skulle indikere prosjektenes virkninger for denlokale økonomi, uavhengig av kraftverksøkonomi og de ovenfornevnte brukerinteresser.Prioriteringen mellom prosjektene ble utført ved at mansøkte å avveie hensynet til kraftverksøkonomi, definert vedforholdet mellom neddiskonterte utbyggingskostnader oggjennomsnittlig årsproduksjon, mot hensynene til de 13 brukerinteresseneog til regional økonomi. Resultatet av dettearbeidet var en klassifisering av kraftprosjektene i 16 ulikeprioritetsklasser (heretter forkortet Pr), som igjen ble grupperti tre såkalte kategorier, med prioritetsklassene 1-5 i KategoriI. Dette er de prosjektene i SP som ut fra en helhetsvurderingble ansett som best egnet for kraftutbygging, og som varment å kunne klargjøres for konsesjonsbehandling straks ogfortløpende for å bidra til dekning av kraftbehovet i åreneframover. Kategori I inneholdt ca. 220 prosjekter med en forventetårlig kraftproduksjon på ca. 10 TWh.Den endelige klassifiseringen og rangeringen av vassdrageneer altså blitt til gjennom en svært omfattende faglig og politiskprosess. Først ble brukerindeksene og kraftverksøkonomifastsatt desentralt av ulike typer fagfolk. Deretter ble prosjektenerangert sentralt i Miljøverndepartementet hvor detogså ble tatt hensyn til regional økonomi. Senere ble rangeringenedelvis endret etter en grundig høringsrunde blant forvaltningsorgan,særinteresser og politiske organer. Det erverdt å merke seg at økonomisk ekspertise i relativt liten gradhar vært trukket inn i dette arbeidet, og at eksplisitte økonomiskevurderinger (i alle fall kvantifiserte sådanne) bare kommerinn via variabelen Araftverksøkonomi». Sluttprioriteringenkan altså ses på som et uttrykk for «det politiske Norges»vurderinger av hvor godt våre gjenværende vassdrag egner segfor vannkraftutbygging.Hovedhensikten med de analyser som presenteres i denneartikkelen er å komme fram til miljøkostnader for vannkraftverkenei SP ved å beregne implisitte betalingsvilligheter påbakgrunn av den rangeringen som faktisk ble gjort. Betalingsvilligheteneknyttes til indeksene for brukerinteressene, slik athensynet til disse interessene skal kunne veies opp mot hensynettil kraftverksøkonomi. Dette gjøres ved å finne ut i hvilkengrad endringer i de enkelte av disse indeksene kan kompenserefor motsatte endringer i totale prosjektkostnader for et prosjektav en gitt størrelse, slik at samme rangering oppnås.En innsikt i hvordan hensynet til brukerinteressene systematisker bygget inn i rangeringsprosessen kan deretter brukestil d utlede mål for de totale kostnader knyttet til hvert enkeltav prosjektene, der vi til investerings- og driftskostnadene leggeranslag på kostnadene knyttet til brukerinteressene. Dissetotalkostnadene vil bli uttrykt som totalkostnadene pr kWhforventet kraftproduksjon fra prosjektet. Totalkostnadene vilaltså bestå av 2 deler: En utbyggingskostnad pr. kWh; og en«brukerinteressekostnad» eller «miljøkostnad» pr. kWh. Etspørsmål i denne sammenheng er hvordan hensynet til «regionaløkonomi»skal bygges inn i anslaget på et kraftprosjektstotale økonomi. Vi har i vår endelige vurdering av sluttrangeringenvalgt å se bort fra dette hensynet, særlig ut fra denbegrunnelse at hvis dette ikke er knyttet til konkrete direktenytteeffekter for befolkningen i området (representert ved listenav brukerinteresser, som kan betraktes som rimelig uttømmende),så vil dette hensynet i hovedsak avspeile fordelingseffekterav utbygging, som det er mer problematisk å bringeinn i en samfunnsøkonomisk analyse av disse spørsmål. RentArne J. Carlsen, siv. ing. fra 1969, er prosjektkoordinator iNVE.Sosialøkonomen nr. 10 1991 27

For det første er prosessen som ligger til grunn for den foreliggenderangering, for komplisert til d bli fanget opp av en lineærmodell. Dessuten ble den foreliggende rangering somnevnt utført gruppevis og skjuler derfor forskjeller innen gruppene.I tillegg har vi ikke tatt hensyn til regionaløkonomivariabelen,av grunner som det er redegjort for tidligere i artikkelen.Til slutt bør det påpekes at prosjekter ble flyttet i sluttrangeringenpå grunnlag av rene politiske motiver som vårebrukerinteressevariabler ikke kan fange opp.Figur 4 viser bare Kategori I. Den er ellers lik figur 3, bortsettfra at prosjektenes kraftproduksjon er vist langs x-aksen.Bredden på de horisontale linjene angir hvert enkelt prosjektskraftproduksjon i GWh pr. år. Det er nærliggende å kalle kurvenfor totalkostnader som framkommer i figur 4 for «langtidsgrensekostnad pr. kWh i kraftutbyggingen (i 1982-priser) vedden utbyggingsrekkefølge mellom prosjektene som er fastsattav Stortinget». Denne kurven er imidlertid ikke jevnt stigende,av grunner vi allerede har påpektSamlet Plan — Kategori -IllSamfunnsokonomisk kostnad1009080.c 70▪ 60• 50a,40e■ 3020100\-1Prosjektene ordnet etter prioritetsgruppe i Samlet PlanUtbygningskostnad j MHO kostnadFigur 3: Utbygningskostnad (hvitt) og en miljøkostnad (sort) for hvert av de540 prosjektene. Hver stolpe representerer et prosjekt. Prosjektene er ordnetetter prioritetsgruppe i Samlet Plan, men fylkesvis innen prioritetsgruppene.4. KonklusjonerHensikten med denne artikkelen har vært å komme frem tilmiljøkostnader ved vannkraftprosjekter ved d studere visseaspekter ved beslutningsprosessen bak Samlet plan for vassdrag.Vi har pd grunnlag av prioriteringsprosessen under SPutledet et sett av «betalingsvilligheter» knyttet til de ulike brukerinteressenesom ble spesifisert i SP-arbeidet, og brukt disseanslagene til d beregne totale betalingsvilligheter for å unngåkonflikt med brukerinteressene for hvert enkelt prosjekt. Dissebetalingsvilighetene viser seg jevnt over å være av sammestørrelsesorden som de rene utbyggingskostnadene.605040L 30a2010Samlet Plan — Kategori ISamfunnsøkonomisk kostnadlfurf5 10 13 20ThousandsTotalt produksjonsvolum (GWh/cr)— Utbyggingskostnad — TotalkostnadFigur 4: Illustrasjon av langtids grensekost. Figuren svarer til figur 3, medprosjektenes produksjon langs x-aksen. Hvert prosjekt er representert ved tohorisontale linjer, den øverste gir totalkost, den nederste utbygningskost.Når det gjelder våre kvantitative resultater, må vi imidlertidunderstreke at de funksjonsformer vi opererer med ikke nødvendigviser korrekte og passende for alle prosjekter. Spesielter valget av en additiv modell viktig; der vi antar at den totalemiljøkostnad for et prosjekt kan sees på som en sum av bidragenefra hver enkelt brukerinteresse.REFERANSER:Hervik, A., Risnes, M. og Strand, J. (1986), «Betalingsvillighet for vem avvassdrag i forbindelse med Samlet Plan», Sosialøkonomen, nr. 1.Hervik, A., Strøm, S. og Aaheim, A. (1985), «Implisitte kostnadsberegningerfor Samlet Plan», Sosialøkonomen nr. 3.Miljøverndepartementet (1984), «Samlet plan for vassdrag. Hovedrapport».Oslo.Navrud, S. (1991), «Norway», i J. P. Barde og D. W. Pearce (red.): Valuingthe environment: 6 case studies. London: Earthscan Publishers, pp.141-202.Strand, J. og Wenstøp, F. (1991), oKvantifisering av miljøulemper ved ulikeenergiteknologier. Delrapport 7: Miljøkostnader og samfunnsøkonomi»,Sosialøkonomisk institutt/Handelshøyskolen BI.Wenstøp, F. (1991), «Samlet Plan — implisitte betalingsvilligheter for A unngåbrukerkonflikter», Handelshøyskolen BI, Sandvika.30 SosialOkonomen nr. 10 1991

SAMLEPERMERtil Sosialokonomen.Prisen er kr. 100,— for 2 permerinkl. porto.Permene kan bestilles pr. posteller telefon/telefax i sekretariatet.Vi sender med innbetalingsblankett.TILSOSIALOKONOMENESFORENINGStorgt. 26, 0184 OSLO 1Al I I I 11 I I I 1 11 I I I I I 11 11 I I I MIArne Jan Isachsen (red)NI ARTIKLER OMPENGER, KREDITTOG VALUTADenne samlingen som gir utfyllende lesning tilPreben Munthes lærebok "Penger, kreditt ogvaluta", inneholder teoretiske og empiriskeartikler, mange med spesiellreferanse tilNorge. Blantviktige emnerPettGESsom tas opp, erinflasjonsskatt,Ot? 14erfaringer medflytende valutakurs,utviklingenav den norskekrones kjøpekraft,samt teorier ompengepolitikkensvirkninger. Boka eraktuell for fagokonomerog studenter iøkonomi.ISBN 82-00-21207-6236 sider Kr 235,-1991SamlepermNavnAdressestk.Sosialøkonomenes Forening, Storgt. 26 - 0184 OSLO 1FLYTTET?Navn . Ab nr/medl nrNy adresse.Vi vet ikke om våre abonnenterflytter mer enn andre, men det virkerslik. Hver måned får vi tidsskrifteri retur fordi adressaten harflyttet. Spar oss for ekstra porto ogdeg selv for forsinkelsen. Meldflytting pr. telefon 02-17 00 35eller skriv til oss.Sosialøkonomen nr. 9 199131

Nye forskningsrapporterRapportene kan fåes ved henvendelse til:NORGES HANDELSHØYSKOLEHelleveien 30, 5035 Bergen-Sandviken, tlf (05) 95 92 77, telefax (05) 95 95 43Redaktør:Rolf J. BrunstadRedaksjon:Torstein ByeFredrik CarlsenArild HervikSteinar HoldenKjell Erik LommerudBirger VikorenUtgitt avSosialøkonomenes ForeningLeder: Erik Lind IversenGeneralsekr.: Gerd Buflod•Bladets adresse:Storgi. 26 IV0184 OSLOTelefon (02) 17 00 35Telefax (02) 17 31 55Postgiro: 0813 5167887Bankgiro: 6001.05. I 3408•Utkommer med 11 nummerpr. Ar, den 15. i hver månedunntatt juli.Abonnement kr 420,—Studentabonnement kr 210,—Enkeltnr. kr 60,— inkl. porto.ANNONSEPRISER(ekskl in v a):1/1 side kr. 3 200,—3/4 side kr. 2 500.-1/2 side kr. 2 000,—Byråprovisjon 10 7Frist for annonser:Den 5. i hver måned.Forskningsrapporter:Pr. innrykk kr. 200,—[maks. 400 anslag)Trykt i offset.Grafisk Hus a/s, BergenInvestment Incentives and Differences in National Tax SystemsAv Guttorm SchjelderupA consumer is the sole owner of a multinational firm. The firm undertakes investmentsin two countries. It is shown that the imposition of taxes affects investmentsbetween the two countries by increasing or decreasing the rental rate of capital relativeto the pre tax situation and relative to each other. The analysis demonstrates, contraryto conventional wisdom, that taxation may in some cases change the cost ofcapital in favor of the country with the highest tax rates and the least generous taxdeductible expenditures. This result is established when personal, corporate and dividendtaxes interact with tax deductible depreciation allowances. Differences in thecomposition of investments when taxes are non-distortionary are also studied.Discussion paper 01/91, January 1991, ISSN 0801-1125, 21 sider.Optimal Taxation, Capital Mobility and Tax EvasionAv Guttorm SchjelderupThe purpose of this paper is twofold. The first part of the paper analyses the savingsdecisions of a consumer in a two period open economy model. Due to bank secrecylaws and tax havens, governments can only imperfectly tax foreign savings. Theextent of tax evasion is assumed to be a function of money allocation to tax enforcement.Thus the allocation of savings between countries is a decision under uncertainty.The second part of the paper studies how taxes should be set optimally on foreignand domestic savings and how much money if any should be allocated to tax enforcement.Discussion Paper 02/91, January 1991, ISSN 0801-1125, 29 sider.Renegotiation in an Insurance MarketAv Geir B. Asheim og Tore NiissenRenegotiation is the act of replacing an existing contract with new ones that arebeneficial for the contracting parties in light of new information. In the present work,we extend the theory of markets with asymmetric information to the case where aconsumer and a firm are allowed to renegotiate the terms of a contract once it is signed.In a simplified version of the Rothschild-Stiglitz model of an insurance market,we characterize equilibrium when renegotiation is allowed and compare it with equilibriumin the case without renegotiation. We find that, with renegotiation, the equilibriumis never fully separating, and it is pooling when the fraction of low-risk consumersis high. While high-risk consumers always benefit (weakly) from the introductionof renegotiation, low-risks are better off for some parameter values and worse offfor others. In particular, for a high fraction of low-risk consumer, both types of consumersare strictly better off compared to the case without renegotiation.Discussion Paper 03/91, January 1991, ISSN 0801-1125, 33 sider.32 SosialOkonomen nr. 10 1991

STATENS VEGVESENFINNMARKVegkontoretKONSULENT/FØRSTEKONSULENT ØKONOMIFor å kunne møte nye utfordringer til konkurranseevne og krav til mdl- og resultatstyring, ønsker Statens vegvesenFinnmark å styrke økonomifunksjonen ved Vegkontoret. I den anledning søker vi en velkvalifisert medarbeider.Stillingen er foreløpig tillagt folgende arbeidsområder:— Arbeid med fergesaker.— Ha ansvar for årlig budsjettarbeid og oppfølging av dette.— Utredningsarbeid og saksbehandling pd høyt nivå bl.a. i sammenheng med vurdering av konkurranseevne, investeringskalkylerog bompengeprosjekter.— Utvikle vegkontorets økonomistyringssystemer, herunder rutiner.— Analyse og presentasjon av resultater for toppledelsen.— Annen relevant støtte til toppledelsens virksomhet.Vi vil stille krav til at du har:— Utdannelse fra handelshøyskole eller universitet.— Erfaring innen området budsjettering og økonomistyring.— Erfaring fra ledelse og organisering.— Analytiske og koordinerende evner.— Er initiativrik og kreativ samt kan kommunisere lett både skriftlig og muntlig.Stillingen er foreløpig underlagt administrasjonssjefen og medfører bred kontakt på høyt nivå med øvrige avdelingerpå vegkontoret.Stillingen lønnes fra ltr. 14-21 i statens lønnsregulativ f.t. fra kr. 190.133,— til kr. 242.678,— brutto pr år, avhengig avkvalifikasjoner. For særlig kvalifiserte søkere kan høyere lønn vurderes. Det er lovfestet pensjonsordning med 2%innskudd til Statens Pensjonskasse. Det er vanlig prøvetid pd 6 måneder. På tjenestereiser gis det skyss- og kostgodtgjørelseetter regulativ.Ordning med statlig nedbetaling av studielån i Statens lånekasse for utdanning for arbeidstakere i Finnmark. Nedbetalingener på 10% pr år — inntil kr. 15.000,— pr. dr.Statens vegvesen vil være behjelpelig med å skaffe hybel/leilighet. Flytteutgiftene dekkes fullt ut.Kvinner oppfordres til å søke.Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til vegsjef Geir Johnsen eller fungerende administrasjonssjefTorbjørn Pedersen, tlf. 085-50100.Søknad vedlagt bekreftede vitnemål og attester sendesVEGKONTORETBåtsfjordveien 18, 9800 Vadsøinnen 29. november 1991

Retur:Sosialøkonomen, Storgt. 26, 0184 OsJo 11FORSVARETS BYGNINGSTJENESTEAVDELING VIKENsøkerKONTORSJEF (kode 1054)Kontorsjefen er administrativ og faglig leder for i hovedsak følgende fagfelt:—personalforvaltning—budsjett/regnskap/kontroll—boligadministrasjon—arkiv—EDB/driftskoordinering/sikkerhetsansvarlig—intern administrasjon for øvrig.Til stillingen kreves høyere økonomisk/merkantil/administrativ utdanning, samt variert praksisinnen offentlig forvaltning og ledelseserfaring.Stillingen lønnes iht Statens lønnsregulativ ltr 19 som for tiden er kr. 225 546,— pr. år. Fra lønnentrekkes lovfestet pensjonsinnskudd til Statens Pensjonskasse.Nærmere opplysninger gis ved henvendelse til:prosjektleder Watne, tlf (02) 40 39 85.Søknad merkes «9112/VI» og sendes på spesiell søknadsblankett (som fås ved henvendelse tiloppgitte telefon-referanser), vedlagt attester/vitnemål til:FORSVARETS BYGNINGSTJENESTEAVDELING VIKEN OSLO MIL/AKERSHUS0015 OSLO 1Søknad må være poststemplet senest 2 des 1991