et marked er, og de var mer opptatt <strong>av</strong> ålegge fram tall for behovet for kapitalkonstruksjon(svarer omtrent til brutto realinvesteringer)enn for eksempel å diskuterehvordan prissystemet skulle bringes iorden. Noen systematisk opplæring <strong>av</strong>noen millioner rekneskapskyndige tilnæringsliv, kredittinstitusjoner og likningsmyndigheterfikk vi ikke inntrykk <strong>av</strong>at var i gang.De fleste <strong>av</strong> sovjeterne snacket russiskog la ikke fram skriftlige arbeider. Minrussisk er ikke tilstrekkelig til å skjønneforedrag om økonomi, og tolkingen tilengelsk var ujevn. Det kan derfor hendemin vurdering <strong>av</strong> innleggene er for negativ.Med det forbeholdet vil jeg si jeg erpessimistisk på vegne <strong>av</strong> det sovjetiskefolk.I drøftinga <strong>av</strong> prognosene for de andreØkonomiene i Ost-Europa kom det fram atde var kommet vesentlig lenger i over--gangen til markedsøkonomi. Eiendomsregistrefra 1930-tallet var satt i drift igjen,kollektivbruk ble delt opp, og eiendommerkan omsettes. Landene hadde vedtattrekneskapslovgivning og markedene er iferd med å vokse fram. Den rumenske deltakerenmente at gruvearbeideropptøyenenå er et resultat <strong>av</strong> at markedene harbegynt å fungere. Gruvene har ikke tidligerebetalt for kapitalutstyr og derfor deltut høg lønn. Nå er ikke lønnsevnen densamme, og endringene i relative priser hargått sterkt i gruvearbeidernes disf<strong>av</strong>or(slik en måtte vente).En deltaker fra den asiatiske utviklingsbankenframholdt at det finnes noe erfaringmed overgang til markedsøkonomi iAsia. Han mente at en kan slå fast at «bigbang» ikke virker. Markeder for jordbruksvarerhar alltid vært en suksess, og småindustriog tjenesteyting kan og liberaliseresuten problemer. Vi veit og at skatteleggingai «planøkonomiene» har skjeddgjennom prisvridninger, og overgangen tilmarkedsøkonomi undergr<strong>av</strong>er skattebasisenog skaper fiskale problemer for staten.AnrriKiKEL,SAIvELINGsamarbeidmed studenter og lærere ved Sosialokonomiskinstitutt, Universitetet i Oslo har Sosialøkonomenes Foreninglaget en artikkelserie basert på utvalgte artikler fratidsskriftene Sosialøkonomen og Statsøkonomisk Tidsskriftfra 1958 til i dag. Forfatterne har vederlagsfritt stiltsine artikler til disposisjon til dette formål.Vi tror at samlingen kan ha interesse for økonomistudenterogsd andre steder i landet. Interesserte kan henvende seg tilsekretariatet pr. brev eller telefon.ARTIKLER FRA SOSIALØKONOMEN/STATSØKONOMISK TIDFSS KRIM'92 sider, pris kr. 100,-.Til studenter kr. 80,-.Johansen, L.:Forholdet mellom næringene under okonomisk vekst.Statsok. Tidsskrift (1958).Rødseth, A:Nyare teori om stagbiliseringspolitikk i opne okonomiar.Sosialokonomen nr. 6, 1979.Rødseth A.:inflasjonen i opne økonomiar. Sosialøkonomen nr. 8,1982.Johansen, L.:Arbeidsløsheten: Lettere opp enn ned? Sosialøkonomennr. 10, 1982.Sandino, A.:Normativ beskatningsteori problemstillinger og resultater.Statsok. Tidsskrift (1982).Holte, F. C.:Hvorfor er det s vanskelig å bli kvitt arbeidslosheten iOECD-landene? Sosialokonomen nr. 8, 1985.Holte, F. C.:Mer om arbeidsløsheten i OECD-landene. Sosialokonomennr. 9. 1985.Stolen, N. M.:Virkninger <strong>av</strong> en endring i lonnssatsene og valutakurseneanalysert ved modellen MODAG A. Sosialøkonomennr. 10, 1985. -Hagen, K. P.:Optiman prissetting i offentlige bedrifter — en oversikt.Statsok. Tidsskrift (1986).Hole, M.:Endogen makrookonomisk politikk med fagforeninger».Sosialokonomen nr. 7, 1987.16 SosialOkonomen nr. 10 1991
Debatt:CO2-<strong>av</strong>gifter bor være likefor alle norske sektorerAVMICHAEL HOELCICERO*InnledningI et innlegg i Sosialøkonomens september-nummerargumenterer Haugland ogRoland (HR) for at konkurranseutsatte sektorer(K-sektorer) bør betale l<strong>av</strong>ere CO2-<strong>av</strong>gifter enn øvrige sektorer i Norge.Begrunnelsen synes A være at vi ikke barebør se på virkningene i Norge <strong>av</strong> vår klimapolitikk,men også på virkningene påsamlede CO2-utslipp i verden. Det er ikkehelt klart for meg hvorfor dette skulleimplisere at K-sektorer bør få en l<strong>av</strong>ereCO2-<strong>av</strong>gift enn andre sektorer. Men såvidtjeg kan forstå mener HR at ved A <strong>av</strong>giftsbeleggeK-sektorer, vil dette gi høyere produksjon<strong>av</strong> varer fra disse sektorene i landsom ikke har lagt noen begrensning på sineCO2-utslipp. Hvis dette medfører høyereCO2-utslipp fra disse andre landene, synesHR å mene at dette en uheldig bivirkning<strong>av</strong> <strong>av</strong>giften.Det er to gunner til at jeg er uenig medHR. For det første er jeg ikke overbevistom at en CO2-<strong>av</strong>gift for norske K-sektorernødvendigvis øker CO 2-utslippene i resten<strong>av</strong> verden. For det andre (og dette er mitthovedpoeng) er ikke en eventuell slikaning <strong>av</strong> CO2 utslipp fra andre land utenvidere noen god grunn til at K-sektorerskal ha l<strong>av</strong>ere CO 2-<strong>av</strong>gift enn andre norskesektorer.Virkningen <strong>av</strong> en norsk CO2-<strong>av</strong>gift påutslipp i andre landInnføring <strong>av</strong> en felles CO2-<strong>av</strong>gift for allenorske sektorer vil isolert sett gi alle sektorenehøyere kostnader. Men innføring <strong>av</strong>en CO 2-<strong>av</strong>gift vil også medføre endringer iandre skatter og i en rekke produkt- og faktorpriser.Når disse forholdende tas ibetraktning, vil en finne at en CO2-<strong>av</strong>giftvil øke lønnsomhet og produksjon i noen* Center for International Climate and Energy Research— Oslo.sektorer, men virke motsatt i andre sektorer.Når en konvensjonelt deler økonomieni to sektortyper (konkurranseutatt og skjermet,eller K og S), vil en finne at produksjonengår opp i noen <strong>av</strong> K-sektorene. Erdet rimelig at slike sektorer skal få l<strong>av</strong>ereCO2-<strong>av</strong>gift enn andre sektorer i økonomien?Men hva med de sektorene hvor produksjonengår ned dersom de blir pålagt enCO2-<strong>av</strong>gift? I noen tilfeller vil dette i størreeller mindre grad bli motsvart <strong>av</strong> økt produksjoni andre land, til dels i land utennoen klimapolitikk. Det følger imidlertidikke uten videre at CO2-utslippene fra disselandene går opp. Den økte produksjonen <strong>av</strong>de angjeldende varene vil som oftest tildels gå på bekostning <strong>av</strong> annen produksjon.For A vite hvordan CO2-utslippeneendres i disse landene må en vite hva CO2-innholdet pr. produsert enhet er i disseandre varene, og en må vite hvor mye produksjonen<strong>av</strong> disse varene går ned når deøker produksjonen <strong>av</strong> varer som Norgeproduserer mindre <strong>av</strong> som følge <strong>av</strong> CO2-<strong>av</strong>giften. Jeg utelukker ikke at en CO2-<strong>av</strong>gift på norske K-sektorer som vi velger Aklassifisere som konkurranseutsatt alt i altkan tenkes å øke CO 2-utslippene i andreland. Men før en bruker dette som argumentfor l<strong>av</strong>ere CO 2-<strong>av</strong>gift for K-sektorene,bør dette dokumenteres.Kostnaden ved Norges klimapolitikkI likhet med de fleste OECD-land, harNorge som mål A stabilisere sine CO2-utslipp. Dette målet kan selvsagt ikke oppnåsuten kostnader. Det er imidlertid viktigat disse kostnadene ikke blir høyere ennnødvendig. Standard velferdsteori sier noeom hvordan kostnadene kan holdes så l<strong>av</strong>esom mulige. Som HR selv uttrykker:«Vi har satt oss nasjonale mål omutslippsbegrensning. I økonomisk teorier det vist at man når disse målene (i enlukket økonomi) med l<strong>av</strong>est mulig samfunnsmessigekostnader dersom allebeslutningstakere på marginen stillesoverfor den samme skyggeprisen vedCO2-utslipp.»Det er uklart hvorfor HR har fOyd til sinparentes: Det er velkjent fra standard velferdsteoriat resultatet over er like gyldigfor åpne økonmier, hvor produkter og produksjonsfaktorerer mer eller mindre mobilemellom land.Sitatet over er kjernen i begrunnelsen forat alle sektorer bør stå overfor samme CO2-<strong>av</strong>gift. Det virker som det er enighet mellomHR og meg i at hvis vi bare leggeroppfylleslsen <strong>av</strong> Norges CO2-mil til grunn,og ikke tar hensyn til hvordan vår politikkpåvirker CO2-utslipp i andre land, bør allenorske sektorer stå overfor samme CO2-<strong>av</strong>gift. Hvis vi <strong>av</strong>viker fra prinsippet om lik<strong>av</strong>gift for alle, påfører vi oss unødvendigekostnader. HR synes A mene at vi bør påføreoss selv slike tilleggskostnader, da visamtidig får noe igjen i form <strong>av</strong> l<strong>av</strong>ereCO2-utslipp fra andre land. HR argumentererspesielt for l<strong>av</strong>ere CO2-<strong>av</strong>gift for K-sektorerenn for resten <strong>av</strong> økonomien. Det finsimidlertid også andre norske tiltak sombidrar til A redusere CO2-utslippene i verden,og som selvsagt også påfører oss kostnader.Mulige eksempler på slike tiltak er(a) generelle tiltak som gir l<strong>av</strong>ere norskeCO2-utslipp enn det mål vi til nå harsatt oss(b) reduksjon <strong>av</strong> vår oljeproduksjon(c) toll på import <strong>av</strong> energiintensive produkter(d) subsidier på produksjon og import <strong>av</strong>varer med l<strong>av</strong>t energiinnholdFortegnet på (a) skulle være greit nok.Tiltakene (b)-(d) påvirker CO 2-utslipp fraandre land gjennom virkningene på internasjonalepriser. Som jeg straks skal kommetilbake til, er effekten <strong>av</strong> disse tiltakenemeget svak. Dessuten er fortegnet på dissetiltakene ikke opplagt, på samme måte som«HR-tiltaket» om l<strong>av</strong>ere CO2-<strong>av</strong>gift for K-sektorer har et usikkert fortegn. Selv omoljeprisen går opp, og dermed oljeforbruketi verden går ned, som følge <strong>av</strong> tiltak (b),kan en ikke utelukke at dette øker kullforbruket.Hvis sistnevnte effekt er høy nok,kan CO2-utslippene øke. Tiltakene (c) og(d) trekker isolert sett i retning <strong>av</strong> l<strong>av</strong>ereenergibruk i verden. Men også her er detmulige bivirkninger: F.eks. kan tiltak (c)samtidig som det reduserer samlet produksjoni verden <strong>av</strong> energiintensive produkter,øke produksjonen <strong>av</strong> slike produkter i Norge.Hvis norsk produksjon gir høyere CO 2-utslipp enn andre land, blir fortegnet ogsåher usikkert.NA vil mange hevde at effekten <strong>av</strong> tiltakeneover er helt marginale, og derfor uinteressante.Det er vanskelig A være uenig iet slikt syn. Poenget er at denne innvendingener like gyldig også for HR-tiltaket.Skal vi først påføre oss høyere kostnaderSosialOkonomen nr. 10 1991 17
Change language