Direkte nedlasting av pdf

Tabell 2. Offentlig sektors finansielle situasjon 1990.EF-landene.Brutto Budsj. Brutto Sunne Off.gjeld balanse spare- off. gjeld% BNP % BNP rate finans?' stabil?'Belgia 130,1 -5,9 -4,6 Nei JaDanmark 59,2 -1,5 0,5 Ja JaTyskland 43,8 -2,0 0,3 Ja JaHellas 80,7 • -18,8 -15,5 Nei NeiSpania 43,4 -3,4 1,3 Nei JaFrankr. 46,9 -1,7 1,5 Ja JaIrland 116,9 -2,3 -0,8 Nei JaItalia 101,1 -10,7 -7,2 Nei NeiLuxemb 7,8 3,3 na. Ja JaNeden. -5,6 -3,3 Nei JaPortugal 67,8 -6,0 na. Nei JaStorbrit. 35,6 -0,1 2,0 Ja JaKriterium 60,0 -3,0 0,0 •• ••Kilde: OECD.Det gjelder spesielt de landene som sliter med høy gjeld, tilhørendestore rentebetalinger og budsjettunderskudd.Tallene i tabell 1 og 2 var fra 1990. Spørsmålet er imidlertidhvilke land som oppfyller kravet 31 desember 1996.De 7 land som oppfylte konvergenskravene i 1990, vil nokklare det også i 1996.Storbritannia har nå fallende inflasjonsrate og rentenivå ogvil høyst sannsynlig oppfylle de formelle kravene. Spørsmåleter mer om landet vil delta.Spania er innenfor rekkevidde av kravene og vil trolig, hvisden politiske viljen er der (og de ikke bruker for mye pengerpå OL og verdensutstillingen), kunne være med i EMU.Italia er som før nevnt, i en vanskelig situasjon, og utviklingengår dessuten den gale veien. I 1990 var landet 0,9 prosentpoengfra å klare rentekravet. I oktober 1991 var avstanden2,0 prosentpoeng. Problemet er at offentlig sektor ikkeklarer å samle inn nok skatter til å dekke utgiftene. Kravet blirstadig vanskeligere A oppfylle fordi budsjettunderskuddenesamler seg opp til en betydelig gjeld som skal betjenes til stadighøyere rente. Italia er inne i en ond sirkel. Men samtidig erlandet en stormakt innen EF. Det er et spørsmål om ikke Italiafår være med ut fra ut fra «en generell politisk vurdering» -dvs. den bakveien som ble omtalt over.Portugal og Hellas er de to landene som er lengst fra å klareopptaksprøven. Portugal er best stillet - ikke minst etter detsiste parlamentsvalget som sikret flertall i nasjonalforsamlingenfor regjeringen. Hellas er i en svært vanskelig situasjon.Det vil nok ta lang tid før de gamle grekere får være med.Helmut Schmidt: «Nå eller aldri»Det er mange i EF som er redd for en slik inndeling avmedlemslandene i en første, andre og tredje divisjon slik som itabell 3. Bekymringen er størst blant de landene som havner i6Oppfyller ikke kravene til bruttogjeld, budsjettunderskudd eller sparerate.'Se kolonne 2 i tabell 1Tabell 3.EMU kandidatene.Forste divisjon Andre divisjon Tredje divisjonBelgia* Storbritannia Portugal*Danmark Spania* Hellas*Tyskland Italia*FrankrikeIrland*LuxemburgNederland** Varsellampe om at de offentlige finansene ikke er helt«sunneo.de nedre divisjonene, men også blant «fundamentalistene»som mener en slik oppdeling bryter med enhetstanken i EF.De som særlig har fremmet ideen om et «two-speed Europe»,er Bundesbank. I EMU vil alle land måtte være mernoenlunde «like», og Bundesbank frykter at «like» i dennesammenheng betyr en inflasjonsrate mer lik landene i andreog tredje divisjon. De frykter også at enkelte land vil bli «freeriders», dvs. at de andre landene vil måtte betale for betjeningenav deres statsgjeld.Hvis en skal unngå en oppdeling av EF-landene i grupperog samtidig hindre at de svakeste landene undergraver deandre landenes inflasjonsmål, kan løsningen være å vedtaEMU, men uten å spesifisere en tidsplan. EMU vil da bli enrealitet når alle landene oppfyller konvergenskravene. Det kanbli lenge til.Helmut Schmidt og andre «europeere» går hardt imot enløsning med EMU uten spesifisert tidsplan. De mener at det«politiske vinduet» for en europeisk sentralbank, er nå i førstehalvdel av 1990-tallet. Det er to grunner for det. For det førstebør det ikke ta for lang tid mellom et late er gitt (Bundesbanksakseptering av EMU) og til faktisk levering. Det er vanligvisen høy depresieringsfaktor for 10fter! Den andre grunnener at før gjenforeningen av Tyskland, var det noenlundebalanse mellom Forbundsrepublikken, Frankrike og Storbritannia.Denne balansen er blitt forrykket og vil bli det i endastørre grad når de «nye tyskere» fra de østlige Länder blir likeeffektive som de «gamle» innbyggerne i Forbundsrepublikken.Om et tiår er det ikke lenger sikkert at Bundesbank vilakseptere å gi fra seg makt til en europeisk sentralbank.EFTA-landene kan hvis de vilValutapolitisk samarbeid er ikke en del av EOS. Men EMUvil opplagt ha konsekvenser for EFTA-landene. Hvis EMUfører til lavere inflasjon i EF, vil det bety at ambisjonene forEFTA-landenes kamp mot inflasjon må høynes.Mange av EFTA-landene har svart på inflasjonsutfordringenmed å knytte seg til ECU. Norge var først (oktober 1990),fulgt av Sverige (mai 1991) og Finland (juni 1991). Osterrikehar i lengre tid bundet sin valuta til tyske mark, et system somi praksis ikke er veldig forskjellig fra en ECU-tilknytning.Sveits' valuta flyter, men det er åpenbart at den sveitsiskenasjonalbanken følger nøye med i hva som skjer med den tyskevalutaen. Island har annonsert planer om en valutakurv sombestår av ECU (vel 73 prosent), amerikanske dollar (vel 18prosent) og japanske yen (vel 8 prosent).Takket være EFTA-landenes valutakurspolitikk har EF oppnådden randsone av stabile valutaer, noe som opplagt måvære en fordel for EF. EFTA-landene har i denne sammenhengenopptrådd enkeltvis og har dermed ikke hatt særlig forhandlingsstyrkeoverfor EF.24 Sosialøkonomen nr. 10 1991