Direkte nedlasting av pdf

for d redusere CO2-utslippene i verden, måvi sammenlikne ulike tiltak, og velge tiltaketsom har sterkest virkning på CO 2-utslipp i verden i forhold til kostnaden tiltaketpåfører oss. Jeg er ikke overbevist omat HR-tiltaket i denne forstand er mereffektivt enn de andre eksemplene på tiltakjeg har nevnt.Hvorfor norsk klimapolitikk?For alle tiltakene over (inkl. HR-tiltaket)er virkningen på samlet CO 2-utslipp i verdentilnærmet lik null, selv om en i prinsippetkan beregne fortegnet som tiltakene harpå samlet CO 2-utslipp. Dette forholdet gjelderfor all norsk klimapolitikk. Selv om visom et tankeeksperiment tenker oss at norskeCO2-utslipp blir redusert til null, redusererdette utslippene i verden med bare0,2%! En slik reduksjon er fullstendig uinteressanti klimasammenheng; den utsetter' Dette forutsetter uendrede CO2-utslipp fra andreland. Mekanismer av liknende type som de som erdrøftet over ville imidlertid trolig bidra til Okt CO,-utslipp fra andre land, slik at effekten på samledeCO2-utslipp blir enda mindre.bare tidspunktet for en gitt klimaendringnoen måneder.Men hvorfor skal vi da i det hele tatt hanoen norsk klimapolitikk i form av et selvpålagtmål om å stabilisere våre CO2-utslipp? Svaret ligger i vårt bidrag til eninternasjonalt koordinert klimapolitikk engang i fremtiden. Jeg er enig med HR i atdet «er urealistisk å vente at internasjonaltkoordinerte tiltak skal spille noen viktigrolle på denne siden av århundreskiftet».Men forhåpentligvis vil en slik koordinertpolitikk spille en viktig rolle om 20-30 år.Veien fram dit er lang og kronglete, ogingen av oss vet med sikkerhet om vi nårfram. Norge har, i likhet med de flesteOECD-land, et selvpålagt mål om å stabiliseresine utslipp. Det gjenstår selvsagt åse i hvilken grad OECD-landene (inkl.Norge) gjør alvor av dette målet. Mange(inkludert meg selv) mener likevel at detville være svært uklokt av Norge eller noeannet land å være den første til å bryte utav denne meget skjøre prosessen mot stabilisering,som forhåpentligvis kan bli etfaste skritt mot en bredere koordineringav internasjonal klimapolitikk. Det er altsådette som er begrunnelsen for Norges ldimapolitikk.Begrunnelsen er ikke hvordanden norske politikken bidrar til de samledeutslipp i verden (som er tilnærmet null),men hvordan den norske politikken forhåpentligviskan ha en positiv effekt i prosessenfram mot en internasjonalt koordinertpolitikk.Spørsmålet som da reiser seg er følgende:Kan Norge gjennom ulike tiltak (f.eks.HR-tiltaket eller tiltakene (a)-(d) over) giytterligere positive bidrag til prosessenfram mot en internasjonalt koordinert Mimapolitikk?Er svaret nei, bør vi ikke gjennomføreslike tiltak, da de alle påfører Norgekostnader. Er svaret ja, må en vurdereden positive virkningen opp mot kostnadentiltakene påfører oss. Hvis en finner at enbør gjennomføre tiltak av typen over, børen satse på den eller de tiltak som gir størstforventet virkning i forhold til kostnadene.Jeg utelukker ikke at det fins tiltak Norgekan treffe (utover stabiliseringsmålet) somhar en positiv virkning på prosessen frammot en internasjonalt koordnert klimapolitikk.Jeg har imidliertid ikke sett noe i nærhetenav en begrunnelse for at et fritak forCO2-avgiften for våre K-sektorer skulle haen slik virkning. Inntil jeg ser en slikbegrunnelse (og lar meg overbevise avden!) mener jeg konklusjonen gir seg selv:CO2-avgifter bør være like for alle norskesektorer.MØREFORSKING MOLDEMøreforsking Molde er etablert gjennom en samarbeidsavtale mellom Distriktshøgskolen i Molde og forskningsstiftelsenMøreforsking. Den faglige staben ved høgskolen og forskningssenteret består av ialt 45 medarbeidere.Forskningen finansieres i hovedsak av oppdragsinntekter. Våre arbeidsområder er informasjonsteknologi, materialadministrasjon,markeds- og bransjeanalyser, transportøkonomi, regionaløkonomiske analyser, evaluering og utviklingav offentlige virkemidler samt administrasjons- og organisasjonsfag.FORSKER -økonomiOppdragsmengden innen våre økonomiske satsingsområder vokser og vi vil øke vår stab med enforsker. Vi ønsker spesielt å øke bemanningen innen transportøkonomi og på prosjekter som gjelderevaluering av statlige virkemidler for distriktsutbygging og kompetansespredning i næringslivet. Visøker primært etter en sosialøkonom (cand.oecon., cand.polit.), men søkere med annen bakgrunnkan også komme i betraktning. Det er ønskelig med praksis som forsker, men erfaring fra offentligforvaltning vil også bli tillagt vekt.Stillingen lønnes i ltr. 17 - 25 etter kvalifikasjoner. Medlemsskap i KLP. Kvinner oppfordres til A søke.Nærmere opplysninger kan fåes ved henvendelse til Arild Hervik (forskningsleder/økonomi) ellerKnut Bryn (adm.leder), tlf. 072/51077. Søknad med vedlegg sendes innen NB1 .desember til MoreforskingMolde, boks 406, 6401 MOLDE.18 SosialOkonomen nr. 10 1991