Direkte nedlasting av pdf

Beregning av implisitte miljøkostnaderved utbygging av vannkraft:En analyse av prosjektene i Samlet plan for vassdragVi benytter rangeringen av vannkraftprosjektene i Samlet Plan for vassdrag (SP) til å beregne implisitte betalingsvilligheterfor å redusere miljøkonsekvensene knyttet til vannkraftprosjektene. Vi beregner implisitte miljøkostnader knyttet til despesifiserte brukerinteressene. Legger vi disse sammen for hvert enkelt prosjekt, finner vi at deres nivå i gjennomsnitt er avstørrelsesorden 70% av den rene utbyggingskostnaden for prosjekter i kategori I. Prosjektene i kategori I er definert sommulige å bygge ut innen år 2000 hvis kraftbehovet tilsier det. Prosjektenes samfunnsøkonomiske totalkostnad er altså ca.70% høyere enn det utbyggingskostnadene indikerer. Variasjonen i miljøkostnadene er imidlertid stor prosjektene imellom.I kategori I går de fra 1% av utbyggingskostnadene for de mest miljøvennlige — til 270% for de mest belastende prosjektene.Metoden ansees å være såpass robust at dette skulle være et fornuftig anslag på størrelsesordenen på miljøkostnadene veddisse vannkraftprosjektene. Den forklarer 90% av variasjonen i prioritetsfastsettelsene over alle prosjektene. En sammenlikningav den eksisterende plan for utbyggingsrekkefølge med en utbyggingsrekkefølge som minimerer summen av utbyggings-og miljøkostnad pr. kWh, viser generelt en god overensstemmelse, men med tydelige avvik for enkelte prosjektersplassering. Det er flere grunner til disse avvikene, blant annet ble prosjekter flyttet i sluttrangeringen på grunnlag av renepolitiske motiver.AVARNE J. CARLSEN,JON STRAND OGFRED WENSTØP1. InnledningVi har i den senere tid opplevd et sterkere ønske om dinkludere miljøkostnadene ved sammenligning av forskjelligemåter d generere energi på, for på sikt d nå fram til en samfunnsøkonomiskeffektiv energibruk. Norges vassdrags- ogenergiverk har tatt initiativ til et forskningsprosjekt som taropp denne problemstillingen. Prosjektets tittel er: «Kvantifiseringav miljøulemper ved ulike energiteknologier».' Så langtdet er mulig eller hensiktsmessig ønskes denne kvantifiseringengjort i økonomiske enheter. Denne artikkelen beskriver endel av dette prosjektet. Vi tar for oss vannkraftverkene i Samletplan for vassdrag (heretter forkortet SP) og beskriver enmetode for beregne implisitte betalingsvilligheter for d unngåulike miljøulemper knyttet til utbygging av disse. Formåletmed SP har vært d lage en systematisk oversikt over og klassifiseringav de fleste av de vassdrag i Norge som er vurdertsom mulige utnyttbare kilder til elektrisk kraft og som ennåikke er utbygget. SP ble besluttet gjennomført i 1982, og skullegi en samlet fremstilling av de gjenværende norske vannkraftressursermed henblikk på framtidig kraftutbygging ogvern. Planen skulle dekke 41 TWh av et samlet gjenværendevannkraftpotensiale på 69 TWh.Miljøverndepartementet ledet arbeidet med SP, som ble lagtfram i 1984 (Miljøverndepartementet (1984)). Planen varbasert på 285 ulike rapporter som behandlet ialt 310 vassdragmed tilsammen nær 550 utbyggingsaltemativer. I disse rapporteneble 13 ulike såkalte brukerinteresser vurdert sammenmed prosjektenes kraftverksøkonomi (forventede neddiskon-' Se Strand og WenstOp (1991) og Wenstop (1991).terte utbyggings- og driftskostnader i forhold til forventet årligkraftproduksjon). I tillegg ble pd et senere stadium et hensyntil regional økonomi bygget inn. De 13 brukerinteressene(med de anvendte forkortelser i parenteser) var friluftsliv (Fr),naturvern (Na), fiske (Fi), vilt (Vi), kulturminnevern (Ku),vannforurensning (Fo), vannforsyning (Va), reindrift (Re),landbruk (La), flom- og erosjonssikring (F1), is- og vanntemperatur(Is), transport (Tr), og klima (KI). Hvert prosjekt blebeskrevet ved en heltalls indeks for hver brukerinteresse. Skalaengikk fra -4 til +4, der 0 indikerer en nøytral effekt av prosjektetmed hensyn på den aktuelle brukerinteresse, og starenegative og positive tall med gradvis større negative og positi-Fred WenstOp, cand. real, 1969, er professor ved HandelshOyskolenBI.26 Sosialøkonomen nr. 10 1991