11.07.2015 Views

Direkte nedlasting av pdf

Direkte nedlasting av pdf

Direkte nedlasting av pdf

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Eurofed skal erstatte BundesbankEt forhold som har bidratt til ønsket om å skape en europeisksentralbank, har vært Bundesbanks rolle innen EMS.Den tyske valutaen har vært ankeret i systemet. De har vedhjelp <strong>av</strong> sin pengepolitikk passet på inflasjonsmålsettingen 3 .De andre sentralbankene har ført en pengepolitkk som skullesikre stabile valutakurser vis-"à-vis den tyske marken. Littrøft kan en kansje si at pengepolitikken i de landene som hardeltatt i EF's valutasamarbeid, i realiteten har blitt bestemt iFrankfurt <strong>av</strong> styret i Bundesbank. En europeisk sentralbankvil ta over mye <strong>av</strong> de funksjonene som Bundesbank spiller idag. Franske politikere har formelt makten i den franske sentralbanken,men i praksis har makten vært illusorisk. Selv ompolitikerne må gi fra seg makt til en u<strong>av</strong>hengig europeisksentralbank, vil det i det minste være franskmenn i styret. Idag er det bare tyskere som kan sitte i styrerommet i Frankfurt.I USA brukes pengepolitikken som virkemiddel i deninnenlandske konjunkturpolitikken. Virkemiddelet står ikketil rådighet for Texas eller Arizona, men for nasjonen somhelhet. Europa i dag er på grunn <strong>av</strong> Bundesbanks stilling nestenet virkemiddel «fattigere» enn amerikanerne. Mulighetenefor å føre en pengepolitikk som i tillegg til å sikre inflasjonsmåletstøtter opp under konjunkturpolitikken for Europasom helhet, vil bli større hvis Eurofed overtar for Bundesbank.Tyskland er tross alt bare en delstat i Europa. Dettemomentet har nok vært <strong>av</strong> betydning for både franskmenneneog engelskmennene i deres vurdering <strong>av</strong> Eurofed.På EF toppmøtet i Madrid i 1989 bestemte regjeringssjefeneat EF i prinsippet skulle danne en pengepolitisk union itråd med hovedidéene i Delors-rapporten. Men det er likevelikke alltid blitt realiteter <strong>av</strong> store vedtak. Andre begivenheterskulle imidlertid sørge for det.Berlinmuren falt høsten 1989 og president Mitterand varredd for at tyskerne skulle vende ansiktet østover og reduseresin interesse for den europeiske integrasjonen - hvor bærebjelkenhele tiden har vært den fransk-tyske aksen med å bindetyskerne til Europa.I løpet <strong>av</strong> de første måneden <strong>av</strong> 1990 var det nære kontaktermellom kansler Kohl og president Mitterand. En <strong>av</strong>taleble gjort, Mitterand ville gi sin støtte til at Øst-Tyskland bleoppløst og innlemmet som separate delstater i Forbundsrepublikken.«Prisen» Kohl måtte betale var åligger i skrivende stund et formelt utkast til endringer iRomatraktaten - det såkalte Luxembourg referanse-dokumentet.Det er ventet at hollenderne, som nå har formannskapeti EF, vil legge frem et nytt referansedokument i slutten <strong>av</strong>oktober. Hovedtrekkene i det hollenderne vil legge frem, erimidlertid kjent allerede nå. Det er trolig enighet om følgendehovedprinsipper for EMU;—Etablere en pengeunion i EF.—Pengepolitikken utformes og implementeres <strong>av</strong> en europeisksentralbank.—Målsettingen for pengepolitikken skal være prisstabilitet oggenerell støtte til medlemslandenes økonomiske politikk,men prisstabilitet skal ha forrang.—Den europeiske sentralbanken skal være u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> politikerne.—Ingen sentralbankfinansiering <strong>av</strong> underskudd på statsbudsjettene.—Valutakursjusteringer mellom medlemslandene skal ikkekunne skje.Det synes også å være enighet om en tidsplan for gjennomføringen<strong>av</strong> pengeunionen. Første etappe startet alt 1 juli1990. Den andre etappen skal starte 1 januar 1994. Da skal etEuropeisk Monetært Institutt (EMI) etableres bestående <strong>av</strong>medlemslandenes sentralbanksjefer pluss en president og envisepresident. Før 31 desember 1996 skal det vurderes nårtiden er moden for å gå over i den tredje og siste etappen påveien mot den europeiske pengeunionen.Det er også enighet om følgende beslutningsmekanismenår vurderingen skal gjøres om tidspunktet for siste og <strong>av</strong>gjørendeskritt:—Alle medlemslandene må være enige at pengeunionen skaletableres.— presse Bundebank til d akseptere EMU— akseptere en parallell EF-konferanse om en politisk union(i tillegg til den om monetære union).Enighet om hovedprinsippene for EMUPå en spesiell sesjon <strong>av</strong> EF's toppmøte i Roma i oktober1990 ble mandatet for EMU-konferansen bestemt - et mandatsom 11 <strong>av</strong> landene sluttet seg til og som Margareth Thatcherstemte i mot (og som var innledningen til hennes «fall»).EF's regjeringskonferanse om monetær union (og politiskunion startet) i desember 1990 og planen er at den skal<strong>av</strong>sluttes i Maastricht i begynnelsen <strong>av</strong> desember. Det fore-Bundesbank har lykkes godt med A oppfylle inflasjonsmMsettingen - i allefall inntil det siste Aret hvor den tyske gjenforeningen har Ott foran. Detteviser at det er grenser for en sentralbanks uvhengighet, selv for Bundesbank!Jan F. Qvigstad, cand. oecon fra 1975, er assisterendedirektor i Norges Bank. Han har nå permisjon for d arbeide iEFTA sektretariatet som ko-ordinator for gruppe II (tjenesterog kapital) i forbindelse med EØS-forhandlingene.22 SosialOkonomen nr. 10 1991

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!