Direkte nedlasting av pdf

Jon Strand, cand. oecon fra 1979, er førsteamanuensis vedSosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo.ve effekter. I utgangspunktet kunne dette være en ordinal skala,altså slik at de faktiske konsekvenser ikke behøver væreproporsjonale med indekstallet. Bruken av skalaen skulleimidlertid være konsistent på tvers av prosjektene for en ogsamme brukerinteresse. Alle brukerindeksene ble fastlagt aven gruppe faglig eeksperter (en gruppe for hver brukerinteresse),på grunnlag av rapportene og av ekspertenes egne vurderingerav disse. Måten skalaen ble anvendt på, ble i sluttrapportenpresisert av den enkelte ekspertgruppe. Som vi vilkomme tilbake til nedenfor, hefter det seg imidlertid en delproblemer til tolkningen av disse tallene for våre formal. I tilleggble som nevnt en såkalt «regionaløkonomi-indeks» (RO),med variasjonsområde fra 1 til 4, knyttet til prosjektene. Dennevariabelen skulle indikere prosjektenes virkninger for denlokale økonomi, uavhengig av kraftverksøkonomi og de ovenfornevnte brukerinteresser.Prioriteringen mellom prosjektene ble utført ved at mansøkte å avveie hensynet til kraftverksøkonomi, definert vedforholdet mellom neddiskonterte utbyggingskostnader oggjennomsnittlig årsproduksjon, mot hensynene til de 13 brukerinteresseneog til regional økonomi. Resultatet av dettearbeidet var en klassifisering av kraftprosjektene i 16 ulikeprioritetsklasser (heretter forkortet Pr), som igjen ble grupperti tre såkalte kategorier, med prioritetsklassene 1-5 i KategoriI. Dette er de prosjektene i SP som ut fra en helhetsvurderingble ansett som best egnet for kraftutbygging, og som varment å kunne klargjøres for konsesjonsbehandling straks ogfortløpende for å bidra til dekning av kraftbehovet i åreneframover. Kategori I inneholdt ca. 220 prosjekter med en forventetårlig kraftproduksjon på ca. 10 TWh.Den endelige klassifiseringen og rangeringen av vassdrageneer altså blitt til gjennom en svært omfattende faglig og politiskprosess. Først ble brukerindeksene og kraftverksøkonomifastsatt desentralt av ulike typer fagfolk. Deretter ble prosjektenerangert sentralt i Miljøverndepartementet hvor detogså ble tatt hensyn til regional økonomi. Senere ble rangeringenedelvis endret etter en grundig høringsrunde blant forvaltningsorgan,særinteresser og politiske organer. Det erverdt å merke seg at økonomisk ekspertise i relativt liten gradhar vært trukket inn i dette arbeidet, og at eksplisitte økonomiskevurderinger (i alle fall kvantifiserte sådanne) bare kommerinn via variabelen Araftverksøkonomi». Sluttprioriteringenkan altså ses på som et uttrykk for «det politiske Norges»vurderinger av hvor godt våre gjenværende vassdrag egner segfor vannkraftutbygging.Hovedhensikten med de analyser som presenteres i denneartikkelen er å komme fram til miljøkostnader for vannkraftverkenei SP ved å beregne implisitte betalingsvilligheter påbakgrunn av den rangeringen som faktisk ble gjort. Betalingsvilligheteneknyttes til indeksene for brukerinteressene, slik athensynet til disse interessene skal kunne veies opp mot hensynettil kraftverksøkonomi. Dette gjøres ved å finne ut i hvilkengrad endringer i de enkelte av disse indeksene kan kompenserefor motsatte endringer i totale prosjektkostnader for et prosjektav en gitt størrelse, slik at samme rangering oppnås.En innsikt i hvordan hensynet til brukerinteressene systematisker bygget inn i rangeringsprosessen kan deretter brukestil d utlede mål for de totale kostnader knyttet til hvert enkeltav prosjektene, der vi til investerings- og driftskostnadene leggeranslag på kostnadene knyttet til brukerinteressene. Dissetotalkostnadene vil bli uttrykt som totalkostnadene pr kWhforventet kraftproduksjon fra prosjektet. Totalkostnadene vilaltså bestå av 2 deler: En utbyggingskostnad pr. kWh; og en«brukerinteressekostnad» eller «miljøkostnad» pr. kWh. Etspørsmål i denne sammenheng er hvordan hensynet til «regionaløkonomi»skal bygges inn i anslaget på et kraftprosjektstotale økonomi. Vi har i vår endelige vurdering av sluttrangeringenvalgt å se bort fra dette hensynet, særlig ut fra denbegrunnelse at hvis dette ikke er knyttet til konkrete direktenytteeffekter for befolkningen i området (representert ved listenav brukerinteresser, som kan betraktes som rimelig uttømmende),så vil dette hensynet i hovedsak avspeile fordelingseffekterav utbygging, som det er mer problematisk å bringeinn i en samfunnsøkonomisk analyse av disse spørsmål. RentArne J. Carlsen, siv. ing. fra 1969, er prosjektkoordinator iNVE.Sosialøkonomen nr. 10 1991 27