Direkte nedlasting av pdf

Aktuell kommentar:Et åpent europeisk marked -en trussel eller en mulighet?Diskusjonen rundt EOS synes å kjøre seg inn i det samme spor som den debattenvi med jevne mellomrom har hatt om EF-medlemskap; med klare fronter forog imot, og med mer eller mindre saklige argumenter på begge sider. Denne kommentarengjennomgår de viktigste økonomiske konsekvenser av friere handel iEuropa slik det vil framkomme under en EOS-avtale. Det påpekes spesielt at deter viktig å ha et klart bilde av hva alternativet til en avtale er; status quo er ikkeet alternativ, ifølge Haaland. EFs indre marked og de endringer som følger meddet, gjør at Norges rammevilkår endres ialle fall, og vi må tilpasse oss fornuftig tildet. Det fine med en EOS-avtale er at vi kan skille de økonomiske sidene ved enEF-tilknytning fra de politiske, og ta stilling til en økonomisk tilknytning separat.Og da er konklusjonen mye enklere å trekke, hevder Haaland.AVJAN I. HAALAND*Jeg vil i denne kommentaren prøve åskisserer hva slags virkninger man kanvente som følge av mer enhetlige ogåpnere europeisk markeder. Kommentarertar opp de spørsmål jeg ser som mest relevantefor en helhetsvurdering, uten d pretendereå gi en bred eller fullstendig gjennomgangav alle sider ved et åpnere europeiskmarked. Overskriften (og tema fordebatten i Økonomisk Forum) er videreenn det aktuelle spørsmål om EF og EOS.Når kommentaren allikevel dreier segmest om EF så er der ikke nødvendigvisnoen motsetning i dette; den type virkningervi snakker om i forbindelse medEFs indre marked og EOS-avtalen kangjerne tolkes mer generelt som virkningerav åpnere økonomier og markeder. Daantar jeg implisitt at EFs indre marked ogen eventuell norsk tilknytning til det ikkemedfører mer proteksjonistisk politikkenn vi har idag mot noen annen del avverden. Det er ikke opplagt at det er slik,men det er i allefall den uttalte målsettingfor såvel EF-kommisjonen som for nor-I Artikkelen er basert på en innledning til debatt iØkonomisk Forum, NHH, 30.10.91. Tema forpaneldebatten var «Et åpent europeisk marked -en trussel eller en mulighet for næringslivet».* Jan I. Haaland, dr. oecon (1984), er førsteamanuensisved Institutt for Samfunnsøkonomi, NorgesHandelshøyskole.ske myndigheter at EFs indre marked ogEOS-avtalen ikke skal føre til mer beskyttelsemot resten av verden. Hvis Europaskulle bli mer proteksjonistisk, blir analysenelang mer kompliserte og virkningenemindre oversiktlige, siden vi da må tahensyn til bedrede forhold vis-a-vis noenland, og forverrede forhold vis-a-visandre. Men når det er sagt, så må jeg ogsålegge til at selv om EF skulle bli mer proteksjonistiskutad, så er EF i seg selv er etså stort marked at man innen tollunionenvil kunne høste store gevinster fra internfrihandel.Et annet viktig forhold som bør nevnesinnledningsvis er utviklingen i Ost-Europaog den mulige åpenhet vi kan kommetil å ha mot øst. I den grad markedene ivest blir åpne for produsenter og konsumenterfra Ost-Europa, og i den gradutviklingen i Ost-Europa skyter fart i riktigretning når det gjelder produksjon oghandel, så vil det jeg har å si få ekstrastyrke, i forhold til bare en utvidet gradav markedsintegrasjon i Vest-Europa.Hva er alternativene?Det er egentlig meningsløst å stillespørsmål om åpnere markeder, og endamer om hvem som tjener og hvem somtaper pd det, uten å presisere nærmere hvaalternativet er. Hvis vi holder oss til Norgesforhold til EF, så må det for det førsteavgjøres om spørsmålet dreier seg direkteom medlemskap, slik at for eksempelEØS er et alternativ. Det er vel imidlertidmer naturlig å si at økonomisk sett kom-Jan I. Haalandmer EØS og medlemskap stort sett ut påett (med noen viktige unntak, for eksempellandbruks- og fiskeripolitikken), slikat det vi egentlig diskuterer her er EOSeller medlemskap holdt opp mot et ellerannet alternativ uten slik tilknytning. Menhva er dette alternativet? Det mest nærliggendeer vel å anta at det vil være en fortsettelseav den frihandelsavtalen vi haridag; opplysninger i pressen tyder i allefall på at EF-kommisjonen ikke er interesserti d forhandle fram en ny frihandelsavtale.Men selv om vår formelle tilknytningog handelsforbindelser til EF da er uendret,betyr ikke det nødvendigvis at rammevilkårenefor norsk næringsliv ognorsk økonomi mer generelt er uendrete.Hele motivasjonen for E0S-avtalen har jovært at EF er i forandring, og at det somskjer i forbindelse med EFs indre markeder så betydningsfullt at vi gjerne vil væremed på det. SA i spørsmålet om hvem somvinner og hvem som taper må vi huske påat status quo ikke er et alternativ; Norgekan ikke avlyse EFs indre marked!Det vi bør diskuterer er altså hvordanEFs indre marked påvirker oss dersom vihenholdsvis tar del i integrasjonsprosessen(medlemskap eller EOS) eller stårutenfor. Og her er der endel klare resultater.EFs program for A gjennomføre detindre marked er i hovedtrekk et progamfor å rive ned mer eller mindre kunstigeskjerminger mellom delmarkeder i Europa.Det dreier seg om A harmonisere produktstandarder,fjerne unødige tids- ogtransaksjonskostnader i handel av varerog tjenester mellom land, kreve internasjonaleanbud på offentlige prosjekter,etc. Men det dreier seg også om A gjennomføreen strengere og mer enhetligSosialOkonomen nr. 10 1991 9