Direkte nedlasting av pdf

For det første er prosessen som ligger til grunn for den foreliggenderangering, for komplisert til d bli fanget opp av en lineærmodell. Dessuten ble den foreliggende rangering somnevnt utført gruppevis og skjuler derfor forskjeller innen gruppene.I tillegg har vi ikke tatt hensyn til regionaløkonomivariabelen,av grunner som det er redegjort for tidligere i artikkelen.Til slutt bør det påpekes at prosjekter ble flyttet i sluttrangeringenpå grunnlag av rene politiske motiver som vårebrukerinteressevariabler ikke kan fange opp.Figur 4 viser bare Kategori I. Den er ellers lik figur 3, bortsettfra at prosjektenes kraftproduksjon er vist langs x-aksen.Bredden på de horisontale linjene angir hvert enkelt prosjektskraftproduksjon i GWh pr. år. Det er nærliggende å kalle kurvenfor totalkostnader som framkommer i figur 4 for «langtidsgrensekostnad pr. kWh i kraftutbyggingen (i 1982-priser) vedden utbyggingsrekkefølge mellom prosjektene som er fastsattav Stortinget». Denne kurven er imidlertid ikke jevnt stigende,av grunner vi allerede har påpektSamlet Plan — Kategori -IllSamfunnsokonomisk kostnad1009080.c 70▪ 60• 50a,40e■ 3020100\-1Prosjektene ordnet etter prioritetsgruppe i Samlet PlanUtbygningskostnad j MHO kostnadFigur 3: Utbygningskostnad (hvitt) og en miljøkostnad (sort) for hvert av de540 prosjektene. Hver stolpe representerer et prosjekt. Prosjektene er ordnetetter prioritetsgruppe i Samlet Plan, men fylkesvis innen prioritetsgruppene.4. KonklusjonerHensikten med denne artikkelen har vært å komme frem tilmiljøkostnader ved vannkraftprosjekter ved d studere visseaspekter ved beslutningsprosessen bak Samlet plan for vassdrag.Vi har pd grunnlag av prioriteringsprosessen under SPutledet et sett av «betalingsvilligheter» knyttet til de ulike brukerinteressenesom ble spesifisert i SP-arbeidet, og brukt disseanslagene til d beregne totale betalingsvilligheter for å unngåkonflikt med brukerinteressene for hvert enkelt prosjekt. Dissebetalingsvilighetene viser seg jevnt over å være av sammestørrelsesorden som de rene utbyggingskostnadene.605040L 30a2010Samlet Plan — Kategori ISamfunnsøkonomisk kostnadlfurf5 10 13 20ThousandsTotalt produksjonsvolum (GWh/cr)— Utbyggingskostnad — TotalkostnadFigur 4: Illustrasjon av langtids grensekost. Figuren svarer til figur 3, medprosjektenes produksjon langs x-aksen. Hvert prosjekt er representert ved tohorisontale linjer, den øverste gir totalkost, den nederste utbygningskost.Når det gjelder våre kvantitative resultater, må vi imidlertidunderstreke at de funksjonsformer vi opererer med ikke nødvendigviser korrekte og passende for alle prosjekter. Spesielter valget av en additiv modell viktig; der vi antar at den totalemiljøkostnad for et prosjekt kan sees på som en sum av bidragenefra hver enkelt brukerinteresse.REFERANSER:Hervik, A., Risnes, M. og Strand, J. (1986), «Betalingsvillighet for vem avvassdrag i forbindelse med Samlet Plan», Sosialøkonomen, nr. 1.Hervik, A., Strøm, S. og Aaheim, A. (1985), «Implisitte kostnadsberegningerfor Samlet Plan», Sosialøkonomen nr. 3.Miljøverndepartementet (1984), «Samlet plan for vassdrag. Hovedrapport».Oslo.Navrud, S. (1991), «Norway», i J. P. Barde og D. W. Pearce (red.): Valuingthe environment: 6 case studies. London: Earthscan Publishers, pp.141-202.Strand, J. og Wenstøp, F. (1991), oKvantifisering av miljøulemper ved ulikeenergiteknologier. Delrapport 7: Miljøkostnader og samfunnsøkonomi»,Sosialøkonomisk institutt/Handelshøyskolen BI.Wenstøp, F. (1991), «Samlet Plan — implisitte betalingsvilligheter for A unngåbrukerkonflikter», Handelshøyskolen BI, Sandvika.30 SosialOkonomen nr. 10 1991