Direkte nedlasting av pdf

konkurransepolitikk. Det er lett A se atbedrifter kan ha en egeninteresse i A deleopp markedene og for eksempel ta ulikepriser i ulike delmarkeder for A utnytte detfaktum at man har en sterk posisjon inoen markeder. En strengere konkurranseplitilck,sammen med nedbygging avskjerminger, vil føre til sterkere konkurransepå EF markedene. Dette vil påvirkealle aktører såvel innenfor som utenfordisse markedene.Virkninger av EFs indre marked påaktorgrupperKonsumenter innenfor EF/EØS vil stortsett komme bedre ut i den forstand at sterkerekonkurranse i markedene vil pressened såvel kostnader som pris-kostnadsmarginer.Dette er et poeng som ofteoversees; konsumentenes interesser kommersjelden fram i diskusjonen rundtinternasjonal handel og rammevilkår, mendet er faktisk som regel konsumentenesom betaler regningen for skjerming frainternasjonal handel, og det er konsumentenesom helt klart får fordeler av frierehandel og sterkere konkurranse.Konsumenter utenfor avtale-områdetvil trolig merke liten forskjell i forhold tildagens situasjon.Bedrifter innenfor EF/EØS vil blipåvirket på mange vis. Sterkere konkurransepresser marginer, og det virker isolertsett til A redusere overskudd. På denannen side vil også endel kostnader reduseresdirekte gjennom de tiltak som gjennomføres,og endel kostnader vil vil blipåvirket indirekte som en følge av ennødvendig rasjonalisering av markedene.Det betyr at bedrifter generelt vil få tøfferekonkurranse og mindre overskuddsmargineri gjennomsnitt; dette kan slå ut ilavere overskudd for alle, eller på lengresikt i en avgang fra markedet for de minsteffektive bedriftene, med større markedsandelerog muligens bedre muligheter forde gjenværende. Når næringslivet i EF ogEFTA-landene er entusiastiske når detgjelder EFs indre marked og E0S-avtalen,må det derfor enten skyldes at hverenkelt tror at man er bedre enn gjennomsnittet,og derfor vil sitte igjen som vinner.Eller det kan komme av at man innserat der er viktige dynamiske virkingerav et hardere konkurranseklima; bedrifteneinnser trolig at beskyttete markeder ogmangel på konkurranse fører til lavereproduktivitet og mindre nyskapning enndet som er ønskelig. Det indre marked erderved en mulighet til A ta et felles 10ft forå gjøre europeisk industri mer konkurransedyktigpå verdensmarkedene.Bedrifter utenfor EF/EØS vil møte densamme hardere konkurransen på alle EFmarkeder,men de vil ikke nyte godt avnoen av de samme fordelene, i form avlavere kostnader og lettere markedstilgang.Det betyr at på våre viktigsteeksportmarkeder vil norske bedrifterkomme dårligere ut av det enn i dagenssituasjon hvis Norge står utenfor. På detnorske markedet kan man vente seg uendreteller hardere konkurranse fra EF-produsenter;den eneste måte man eventueltskal kunne kompensere på hjemmemarkedetfor den forverrede situasjonen ute, måvære gjennom enda mer skjerming avnorske markeder. Men jeg går ut fra atingen på alvor går inn for det.Det bør også nevnes at analyser avmulige virkninger av EFs indre markedfor norsk næringsliv (Norman og Orvedal,1990), klart viser at ikke bare betyr EFmye for oss, men Sveriges beslutningerbetyr enda mer. Og hvis Sverige knytterseg nærmere til EF gjennom EOS elleretterhvert gjennom medlemskap, vil detgjøre det enda mer kostbart for Norge Astå utenfor. Dette skyldes hovedsaklig atSverige er vår viktigste handelspartner, oghvis Sverige går med i EF vil både EFprodusenterog svenske produsenter fåfordeler vis-a-vis norske produsenter i detsvenske markedet. Dermed blir situasjonenfor norsk næringsliv kraftig forverret.Norge som helhetVirkninger for økonomien som helhetkan vi resonnere oss fram til ved en litenanalogi. La oss tenke på landet som enbedrift - AS Norge. En bedrift står overformarkedsforhold i mange markeder - la ossforenkle til tre typer markeder og la oss siat markedsforholdene er representert vedpriser. Bedrifter kjøper innsatsvarer ogfaktorer fra andre, den selger ferdigvarertil andre, og den omsetter endel varer ogtjenester internt i bedriften (f.eks. mellomulike avdelinger). Da er det relativt opplagtat bedriften kommer bedre ut av deta) jo lavere pris den må betale for innsatsvarer,b) jo høyere pris den får for ferdigvarerog c) jo «riktigere» den setterinternprisene i bedriften.Feil internpriser kan i beste fall føre tilinntektsoverføring mellom avdelingene,uten at bedriften • som helhet taper ellervinner. Men som regel går det verre; vivet at siden internprisene påvirker de ulikeavdelingenes valg av produksjonsteknikkog tilpasning for øvrig, vil feilinternpriser gi gal tilpasning og tap forbedriften. Og vi vet også at i nesten alletilfeller er det riktig A sette internpriser likeksternpriser for tilsvarende varer og tjenester.Hva har så dette med EF A gjøre? Jo,for Norge er innsatsvareprisene lik priserpå import, og ferdigvareprisene er likeksportprisene, mens internprisen har Agjøre med hvordan vi organiserer markedeneinnen landets grenser. Et lite landsom Norge kan ikke i noen særlig gradpåvirke sitt bytteforhold overfor utlandet -dvs. eksportprisene relativt til importpiisene;vi må ta omverdenen for gitt. Menomverdenen er i forandring, og jeg harover sannsynliggjort at vi vil oppleveendringer i disse prisene uansett hva viselv gjør.Ekportprisene våre vil bli presset ned,og isolert sett er det et tap for landet entenvi står utenfor eller innenfor.Importprisene kan forbli uendret hvisvi står utenfor, mens de vil bli presset nedhvis vi er med i integrasjonsprosessen.Men fra analogien over vet vi da at ASNorge kommer bedre ut av det med laverepris på innsatsvarer enn uten en slikendring. Videre, på eksportsiden kan vi siat selv om prisene vil bli presset ned ibegge tilfeller, så vil vi, hvis vi er med iprosessen, samtidig nyte godt av de kost-.nadsreduksjoner som jeg har nevnt tidligere,mens vi ved A stå utenfor bare møterhardere konkurranse, uten noen kostnadsfordeler.Så når det gjelder vårt bytteforholdoverfor utlandet vil det A være medhelt klart gi det beste resultat.Hva sa med internprisene? Disse kan iprinsippet bestemmes i Norge, og det kanselvsagt tenkes at vi kan behandle disseforskjellig når vi er innenfor enn når vi erutenfor. Men analogien fra bedriften holderfremdeles; internpriser som avvikerfra eksternpriser kan i beste fall føre tilinnteksoverføringer innen landet uten avvår totale situasjon endres. Men det ernesten alltid slik at feil prissignaler førertil ineffektiv produksjons- eller konsumsammensetningog derved tap for landetsom helhet. Det er i alle fall slik at vi ikkekan komme bedre ut av det totalt sett bareved A bestemme oss for A betale høye prisertil hverandre - tenk pd bedriftseksempletigjen! Bedriften kan umulig kommebedre ut av det ved A presse opp alleinternpriser!Mot dette vil mange hevde at det landetkan bruke innenlandske markeder oginnenlandske priser til, er d omfordeleinntekt mellom ulike grupper i samfunnet;fra konsumenter til bedrifter, fra distrikttil distrikt, eller fra konsumenter og skattebetaleretil vanskeligstilte bedrifter. Altdette kan i utgangspunktet være gode formal,men de har alle som bivirkning av dehar en vesentlig kostnadsside ved seg; det10 Sosialøkonomen nr. 10 1991