Direkte nedlasting av pdf

InnholdNr. 10 1991 —45. arg.3TROND BJØRNDALKJELL G. SALVANES:Oppdrett ei nysubsidierkering?GEIR ASIIEIM. ROLF 5. BRUN-STAD,ARILD HERVIK OG INGE -MOR-SEN:Valg av stamveg mellomBergen og OsloJAN I. HAALAND:Et apent europeiskmarked — co trussel eller enmulighet'?KONFERANSERAPPORT:13GUNNVAt.,D GRONVIK:Hostmotet iProject LINK 1991DEBATT:17MICHAEL_ HOEL:CO 3-avgifter bor værelike- for alle norskesektorer19GUNNAR SANDER:Kjopsavgiftene på bitbor ikke senkesARTIKLER:21JAN FREDRIK QVIGSTAD:EF's pengeunion26ARNE J. CARLSEN. JONSTRANDOG FRED WENSTOP:Beregninger av implisittemiliokostnader vedutblvyging av vannkraft32Nye forskningsrapporterForsidefoto: NTB-fotoSOSIALOKONOMENISSN 0038-1624EF og naturressurseneEr Norge et annerledes land? Siden de fleste europeiske land ser ut til d finne seg godttil rette i EF, er det vel til syvende og sist en slik pastand eventuell motstand mot EFog EVA må basere seg på.En ting er vår kulturelle annerledeshet. Den skal vi ikke si mye om her. Er detkjettersk/å mene at nordmenn er mer standard-vestlige evi liker A holde fram ifesttalene?Men fra et økonomisk perspektiv er det en vesentlig forskjell mellom oss og de andresom står fram: Norsk økonomi er svært avhengig av naturressursgrunnlaget. Deviktigste postene er selvfølgelig energiressursene. Fisk gir også en implisittgrunnrente, men den kommer ikke sa godt til syne siden vi bruker den til a holde liv iet system for fiske og omsetning hvor distriktshensyn teller mer enn økonomiskeffektivitet. Andre europeiske land har knapt naturressurser — kull er jo for tidensnarere en kostnad enn en ressurs. Til gjengjeld er mange europeiske landindustrialiserte på en annen måte enn vi.Skal Norge integreres tett med land som pd denne måten er forskjellige fra oss, sd kandette selvfølgelig potensielt skape problemer. Epoeng dreier seg om denmakroøkonomiske politikken. En oljeeksporterende økonomi kan joØnske å føre en helt annen makroøkonomisk politikk enn oljeimportører —når for eksempel oljeprisen går opp. Det blir av og til hevdet at EFtilknytningfratar oss muligheten til d drive selvstendig makroøkonomiskpolitikk. Dette er en sannhet med modifikasjoner. En ting er penge- ogrentepolitikken. Denne har jo alt gått fløyten gjennom at vi har bundet dennorske kronen til EF-valutaen ECU. EOS- eller EF-medlemskap vilsementere denne fraskrivelsen av bruken av rentepolitikk en gang for alle.Men finanspolitikken gjenstår. Faktisk virker jo finanspolitikken best iåpne økonomier med fastlåst valutakurs og rente — siden ekspansivebudsjetter ikke driver renta opp, som igjen kunne drevet investeringenened. EOS/EF vil nok sette grenser for hvor store langsiktigebudsjettunderskudd vi kan gå med — men makropolitikk i egentligforstand, kortsiktige underskudd som balanserer med senere overskudd, erfremdeles en mulighet.Et verre problem når det gjelder EF og naturressursene er bestemmelseneom ikke-diskriminering av utlendinger. I dag bruker vi en vesentlig del avgrunnrenten fra naturressursene våre til fordekt nærings- og distriktsstøtte.Vi støtter bedrifter og privatpersoner ved å gi dwriviligert tilgang til å.utnytte våre felles ressurser. Dette gjelder utdeling av fiskekvoter,kraftkontrakter, oppdrag i Nordsjøen. Med ikke-diskriminering blir dettesystemet helt håpløst. Utlendinger vil etablere seg i Norge d kreve å fåutdelt grunnrente på samme måte som nordmenn. Den spanske trangen tild kjøpe seg inn i fiskeflåten vår er bare et forvarsel pd hva vi kan ha ivente. Det finnes egentlig bare to måter d handskes med dette problemetpå. Enten holder vi oss unna alt som smaker av EOS og EF. Eller såslutter vi med fordekte utdelinger av grunnrente: Avkastningen avnaturressursene må da søkes gjort størst mulig for sd å trekkes inn tilstatskassa. Pengene kan så brukes åpent til distriktsstøtte — ellerkonkurrerende formål. En slik omlegging vil føre til verkendeomstillingsproblemer, for eksempel iden kraftkrevende industrien. Kanskjeer det en omlegging vi ville ønske ossuansett, uavhengig både av EØS og EF.