Direkte nedlasting av pdf

Debatt:CO2-avgifter bor være likefor alle norske sektorerAVMICHAEL HOELCICERO*InnledningI et innlegg i Sosialøkonomens september-nummerargumenterer Haugland ogRoland (HR) for at konkurranseutsatte sektorer(K-sektorer) bør betale lavere CO2-avgifter enn øvrige sektorer i Norge.Begrunnelsen synes A være at vi ikke barebør se på virkningene i Norge av vår klimapolitikk,men også på virkningene påsamlede CO2-utslipp i verden. Det er ikkehelt klart for meg hvorfor dette skulleimplisere at K-sektorer bør få en lavereCO2-avgift enn andre sektorer. Men såvidtjeg kan forstå mener HR at ved A avgiftsbeleggeK-sektorer, vil dette gi høyere produksjonav varer fra disse sektorene i landsom ikke har lagt noen begrensning på sineCO2-utslipp. Hvis dette medfører høyereCO2-utslipp fra disse andre landene, synesHR å mene at dette en uheldig bivirkningav avgiften.Det er to gunner til at jeg er uenig medHR. For det første er jeg ikke overbevistom at en CO2-avgift for norske K-sektorernødvendigvis øker CO 2-utslippene i restenav verden. For det andre (og dette er mitthovedpoeng) er ikke en eventuell slikaning av CO2 utslipp fra andre land utenvidere noen god grunn til at K-sektorerskal ha lavere CO 2-avgift enn andre norskesektorer.Virkningen av en norsk CO2-avgift påutslipp i andre landInnføring av en felles CO2-avgift for allenorske sektorer vil isolert sett gi alle sektorenehøyere kostnader. Men innføring aven CO 2-avgift vil også medføre endringer iandre skatter og i en rekke produkt- og faktorpriser.Når disse forholdende tas ibetraktning, vil en finne at en CO2-avgiftvil øke lønnsomhet og produksjon i noen* Center for International Climate and Energy Research— Oslo.sektorer, men virke motsatt i andre sektorer.Når en konvensjonelt deler økonomieni to sektortyper (konkurranseutatt og skjermet,eller K og S), vil en finne at produksjonengår opp i noen av K-sektorene. Erdet rimelig at slike sektorer skal få lavereCO2-avgift enn andre sektorer i økonomien?Men hva med de sektorene hvor produksjonengår ned dersom de blir pålagt enCO2-avgift? I noen tilfeller vil dette i størreeller mindre grad bli motsvart av økt produksjoni andre land, til dels i land utennoen klimapolitikk. Det følger imidlertidikke uten videre at CO2-utslippene fra disselandene går opp. Den økte produksjonen avde angjeldende varene vil som oftest tildels gå på bekostning av annen produksjon.For A vite hvordan CO2-utslippeneendres i disse landene må en vite hva CO2-innholdet pr. produsert enhet er i disseandre varene, og en må vite hvor mye produksjonenav disse varene går ned når deøker produksjonen av varer som Norgeproduserer mindre av som følge av CO2-avgiften. Jeg utelukker ikke at en CO2-avgift på norske K-sektorer som vi velger Aklassifisere som konkurranseutsatt alt i altkan tenkes å øke CO 2-utslippene i andreland. Men før en bruker dette som argumentfor lavere CO 2-avgift for K-sektorene,bør dette dokumenteres.Kostnaden ved Norges klimapolitikkI likhet med de fleste OECD-land, harNorge som mål A stabilisere sine CO2-utslipp. Dette målet kan selvsagt ikke oppnåsuten kostnader. Det er imidlertid viktigat disse kostnadene ikke blir høyere ennnødvendig. Standard velferdsteori sier noeom hvordan kostnadene kan holdes så lavesom mulige. Som HR selv uttrykker:«Vi har satt oss nasjonale mål omutslippsbegrensning. I økonomisk teorier det vist at man når disse målene (i enlukket økonomi) med lavest mulig samfunnsmessigekostnader dersom allebeslutningstakere på marginen stillesoverfor den samme skyggeprisen vedCO2-utslipp.»Det er uklart hvorfor HR har fOyd til sinparentes: Det er velkjent fra standard velferdsteoriat resultatet over er like gyldigfor åpne økonmier, hvor produkter og produksjonsfaktorerer mer eller mindre mobilemellom land.Sitatet over er kjernen i begrunnelsen forat alle sektorer bør stå overfor samme CO2-avgift. Det virker som det er enighet mellomHR og meg i at hvis vi bare leggeroppfylleslsen av Norges CO2-mil til grunn,og ikke tar hensyn til hvordan vår politikkpåvirker CO2-utslipp i andre land, bør allenorske sektorer stå overfor samme CO2-avgift. Hvis vi avviker fra prinsippet om likavgift for alle, påfører vi oss unødvendigekostnader. HR synes A mene at vi bør påføreoss selv slike tilleggskostnader, da visamtidig får noe igjen i form av lavereCO2-utslipp fra andre land. HR argumentererspesielt for lavere CO2-avgift for K-sektorerenn for resten av økonomien. Det finsimidlertid også andre norske tiltak sombidrar til A redusere CO2-utslippene i verden,og som selvsagt også påfører oss kostnader.Mulige eksempler på slike tiltak er(a) generelle tiltak som gir lavere norskeCO2-utslipp enn det mål vi til nå harsatt oss(b) reduksjon av vår oljeproduksjon(c) toll på import av energiintensive produkter(d) subsidier på produksjon og import avvarer med lavt energiinnholdFortegnet på (a) skulle være greit nok.Tiltakene (b)-(d) påvirker CO 2-utslipp fraandre land gjennom virkningene på internasjonalepriser. Som jeg straks skal kommetilbake til, er effekten av disse tiltakenemeget svak. Dessuten er fortegnet på dissetiltakene ikke opplagt, på samme måte som«HR-tiltaket» om lavere CO2-avgift for K-sektorer har et usikkert fortegn. Selv omoljeprisen går opp, og dermed oljeforbruketi verden går ned, som følge av tiltak (b),kan en ikke utelukke at dette øker kullforbruket.Hvis sistnevnte effekt er høy nok,kan CO2-utslippene øke. Tiltakene (c) og(d) trekker isolert sett i retning av lavereenergibruk i verden. Men også her er detmulige bivirkninger: F.eks. kan tiltak (c)samtidig som det reduserer samlet produksjoni verden av energiintensive produkter,øke produksjonen av slike produkter i Norge.Hvis norsk produksjon gir høyere CO 2-utslipp enn andre land, blir fortegnet ogsåher usikkert.NA vil mange hevde at effekten av tiltakeneover er helt marginale, og derfor uinteressante.Det er vanskelig A være uenig iet slikt syn. Poenget er at denne innvendingener like gyldig også for HR-tiltaket.Skal vi først påføre oss høyere kostnaderSosialOkonomen nr. 10 1991 17