Informasjon om Post traumatisk amnesi - Oslo universitetssykehus

Informasjon om
Post traumatisk amnesi (PTA)
FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING,
sengepost

Seksjonsoverlege: Kristin Alvsåker
Seksjonssykepleier: Hanne Holmgren
Besøkstider: Etter kl 15, eller etter avtale
Avdelingens telefonnummer:22 11 87 27
Lokale: bygg 7, etg 2
POST- TRAUMATISK AMNESI (PTA)
Vi forstår at dere som pårørende har mange spørsmål når det gjelder diagnose,
prognose, behandling og veien videre. Vi ønsker at dere skal være godt informert.
Denne brosjyren inneholder informasjon om PTA- fasen, og råd om hvordan dere på
best mulig måte kan forholde dere til deres familiemedlem/venn nå. Dersom dere
har flere spørsmål, eller noe er uklart, kan dere når som helst kontakte avdelingen.
Vi er her for dere.
HVA ER PTA- FASEN?
Post-traumatisk amnesi er en forbigående forvirringstilstand etter en skade av hjernen.
PTA-fasen karakteriseres av intellektuell og atferdsmessig forstyrrelse. Tilstanden
kalles også den andre oppvåkningen. Den skadede er forvirret og desorientert,
noe som bl.a. kan vise seg ved at vedkommende ikke er klar over hvor han /hun er
eller hva som har skjedd.
FORVIRRINGSTILSTAND
I PTA– fasen er alt som foregår i hjernen kaotisk. Ofte vet ikke den som rammes hvor
han/hun er eller hva som har skjedd. Noen ganger kjenner de heller ikke igjen sine
nærmeste. De glemmer fort, mange er motorisk urolige og personligheten kan bli
forandret. Dette bedrer seg etter hvert. Hvor lang tid det tar før ting faller på plass
kan variere fra korte til lengre perioder. Det er også viktig at du er klar over at noen
dager kan være bedre enn andre. Det er normalt at den mentale våkenheten svinger.
Personer i PTA- fasen klarer ikke å sortere bort uvesentlig informasjon fra miljøet
rundt seg, og kan derfor lett bli overstimulert. Overstimulering kan føre til økt uro
hos personen

HVORDAN KAN DU SOM PÅRØRENDE BIDRA TIL AT
PERSONEN IKKE BLIR OVERSTIMULERT?
Fremme ro
• Tillate korte besøk med få tilstede om gangen. Gjerne bare de nærmeste
pårørende.
• Det er ikke alltid behov for å si noe, ofte er det nok bare at du er der.
Orientere
• Gi bekreftelse på det som er riktig.
• Snakke om ting dere liker å gjøre sammen.
• Unngå å stille krevende spørsmål.
• Skifte samtaleemne hvis han/hun henger seg opp i noe i samtalen.
• Hvis han eller hun blir irritert og sint, la personen få 15 minutter på å samle seg
på alene.
• Ta med privat tøy og toalettsaker, heng opp noen tegninger og bilder.
Minimere sanseinntrykk
• Unngå bruk av mobil, TV og radio.
Ettersom personen blir bedre, kan man forlenge besøkene, og flere kan komme på
besøk. Dette vurderes fortløpende under oppholdet.
PTA OG SANSEINNTRYKK
Personer i PTA-fasen sover ofte dårligere på natten. Mange er også overfølsomme
mot lys, lyd og berøring. Smakssansene kan også endre seg som følge av hodeskaden,
og derfor kan mange ha dårlig matlyst. Disse forandringene kan være med på å
øke forvirringstilstanden hos personen.

UTFORDRINGER I SPRÅKET
Det er også helt normalt at PTA- fasen forstyrrer innholdet i språket. Det kan være
vanskelig å finne riktige ord, og det er vanlig å gjenta samme ord og setning. Noen
banner mye, og uttrykker seg på en måte de ellers ikke ville gjort. Andre fyller ut
huller i hukommelsen med historier som ikke svarer til virkeligheten (konfabulering).
Dette er et forsøk på å skape mening i en kaotisk verden.
ENDRET FORSTÅELSE
Fordi mange har problemer med å sortere sanseinntrykk og er forvirret, er det
vanskelig for dem å se sin egen situasjon. Ofte uttrykker de ønske om å reise hjem
eller skrive seg ut fra sykehuset. Han /hun vil trenge tilsyn av helsepersonellet hele
døgnet. Noen blir nedstemte og gråter mye.
HVA GJØR PERSONALET FOR PERSONER I PTA?
• Personen ligger på enerom, og holdes der det meste av dagen. Dette er for å
minimere støy fra andre pasienter, bråk fra korridoren, og for å unngå
overstimulering.
• Vi prøver å legge til rette med kjent personale og fast struktur i hverdagen.
• Vi orienterer om tid, sted og det som skal skje. Vi ser til at klokke, kalender og
tavle er synlig for pasienten.
• Vi gir personen kortfattet og konkret informasjon.
• Vi gir personen tid til å utføre aktivitet/snakke i sitt tempo.
• Vi sikrer at personen får tilpasset aktivitet og hvile.
• Vi avleder ved å skifte samtaleemne eller situasjon når vi merker at personen
”kjører seg fast”
• Vi vurderer hvor mye stimuli personen tolererer hver dag, og personen vil få
trening og stimuli i tilpassede mengder.
• Vi jobber under mottoet hjelp til selvhjelp, og ønsker at personen skal gjøre det
han /hun klarer å gjøre selv.
www.oslo-universitetssykehus.no
Oslo universitetssykehus består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet
(inkl. Radiumhospitalet) og Ullevål universitetssykehus. Post til foretaksledelsen: Oslo universitetssykehus HF,
Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo. Sentralbord: 02770. Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst RHF.