Uten navn - Simpleweb AS
Uten navn - Simpleweb AS
Uten navn - Simpleweb AS
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
FALSKE MYNTER OG STRAFF I MIDDELALDEREN<br />
Falske mynter og straff<br />
i middelalderen<br />
Av Svein H. Gullbekk<br />
Forfalsking av mynt har vært et fenomen<br />
gjennom store deler av mynthistorien<br />
fra antikken til i dag. Mens<br />
falskmyntneri i dag stort sett dreier<br />
seg om samlermynt, var middelalderens<br />
myntfalskere opptatt av å<br />
forfalske mynt som penger. Mynten<br />
var kongens eiendom. Forfalsking av<br />
mynt var således både en majestetsfornærmelse<br />
og angrep på statens<br />
pengevesen. Straene for myntfalsking<br />
tilhørte strengeste kategori.<br />
Dødsstra var utbredt, men dødsstra<br />
alene var oe ikke tilstrekkelig.<br />
Straen skulle statuere eksempel.<br />
Henrettelser var oentlige tilstelninger<br />
som tiltrakk seg store tilskuerskarer.<br />
Makabre avstraelsesmetoder<br />
var populære hos massene.<br />
Avrettelsen av falskmyntnere<br />
var i så måte populære.<br />
Myntmestere kastrert på mistanke<br />
I 1970-årene slo den engelske avisen<br />
e Sun opp en falskmyntnersak på<br />
forsiden: Overskrien var ”Kongens<br />
myntmestere kastrert”. Saken det ble<br />
referert stammet fra det Herrens år<br />
150 OSLO MYNTHANDEL AUKSJON NR. 64<br />
1136 da kong Stephen kastrerte atten<br />
myntmestere på mistanke om tusking<br />
med sølvinnholdet i mynten. Straen<br />
ble ilagt etter føre var prinsippet.<br />
Koking av falskmyntnere<br />
Om noen skulle besøke den nederlandske<br />
byen Deventer bør de legge<br />
turen om det historiske museet som i<br />
hvert fall pleide å ha en stor jerngryte<br />
hengende på veggen utenfor. Gryten<br />
ble brukt til å koke falskmyntnere på<br />
1400-tallet. Koking av falskmyntnere<br />
var en utbredt straemetode i nederlandene,<br />
Frankrike og på tysk område<br />
i middelalderen. Første gang vi møter<br />
praksisen med å koke falskmyntnere<br />
er i Frisland i 1215.<br />
I 1589 ble koking avskaet som stra<br />
i de nordlige provinsene i nederlandene,<br />
mens praksisen fortsatt i sørlige<br />
provinser ut 1600-tallet. De siste<br />
tilfeller der falskmyntnere ble kokt i<br />
oentlighet har vi fra Brussel i 1733.<br />
Kokt i vin og olje<br />
Flere steder på tysk område lot man<br />
De mest kjente forfalskningene a norsk middelalder er de såkalte Kalfarli-<br />
penningene a 1280-årene.<br />
dømte falskmyntnere kokes i vin.<br />
Vinen skulle føre til at oeret skulle<br />
bli så beruset at det lindret smertene.<br />
Smertene må selvfølgelig ha vært<br />
forferdelige. Et grotesk tilfelle av en<br />
avrettelse møter vi i Stralsund 1431.<br />
Der ble straen skjerpet ved at det<br />
kokende vannet ble avkjølt tre ganger<br />
før døds dommen endelig ble eksekvert.<br />
De straedømte ble oe kokt i olje<br />
(enkelte tilfeller i vann). Det sies at<br />
dødskampen skulle ha vært kortvarig<br />
da de dømte ble styrtet i karet<br />
med hodet først! Det eksisterer<br />
tegninger av dødsdømte som blir<br />
sendt i den sorte gryte med hode<br />
først i domsprotokoll fra 1586 fra<br />
Lille i Frankrike. Begrunnelsen for<br />
å koke falskmyntnere foreligger i en<br />
rettsprotokoll fra Hamburgs byrett i<br />
1497 der det heter at den dømte skal<br />
kokes fordi han selv har forfalsket<br />
mynt gjennom hvitkoking (for å få<br />
frem sølvet). I rettsterminologien<br />
omtales dette som straens speilende<br />
karakter.<br />
På ære, liv og gods<br />
Beveger vi oss tilbake til begynnelsen<br />
av vår tidsregning var det ikke uvanlig<br />
at romerne kastet sine myntfalskere<br />
til villdyrene på Coloseum. Utover<br />
middelalderen praktiserte man ikke<br />
bare koking, men også brenning,<br />
halshogging, henging, avhugging av<br />
diverse legemsdeler, kastrering og<br />
brennmerking av falskmyntnere på<br />
forskjellige steder på kroppen.<br />
I det hele tatt var oppnnsomheten<br />
når det gjaldt straemetoder stor.<br />
I Norge skulle falskmyntnere straes
Change language