Uten navn - Simpleweb AS

200% størrelse
447 448
ANTIKKE MYNTER / ANCIENT COINS
447-453
447 KRETA, Kydonia, 320-270 f.Kr., stater (10,53 g). Hode av nymfe mot høyre/
Kydon stående mot venstre holdende bue S.3249 1+ 5 000
448 LYDIA, Krøsus 561-546 f.Kr., 1/2 stater (5,35 g). Forpart av løve mot
høyre og okse mot venstre mot hverandre/Inkus S.3420 1+ 3 000
Kong Krøsus, gull og sølv
Den legendariske kong Krøsus var overhodet for kongeriket Lydia, et område i den vestlige delen av dagens Tyrkia. Lydia lå
strategisk til, midt mellom det mektige Perserriket i øst og de gresk befolkede byene langs Middelhavskysten i vest. Lyderkongen
Alyattes, Krøsus’ far, var den første som utga mynter. De aller første myntene ble preget i elektrum, en blanding av sølv og gull
som forekom naturlig i elveleiene i Lilleasia. Problemet med elektrum var at gullinnholdet kunne variere, slik at myntene ikke ble
akseptert som betalingsmidler utenfor området der de ble utgitt.
Antikke kilder forteller oss om mynter som ble kalt ”krøsider”. Nye funn fra Sardis, lyderkongenes hovedstad, gir disse myntene ny
aktualitet. Gjennom utgravninger har man avdekket et stort ”smelteverk” der lyderne separerte sølvet og gullet i elektrum som de
utvant i elven Paktolos. Dette ga Krøsus muligheten til å utgi mynter i nokså rent sølv og gull. Utseendemessig var de identiske, med
forparten av en løve og en okse på adversen. Mye tyder på at Krøsus innførte denne mynttypen raskt etter han kom til makten i 561
f.Kr. Innføringen av gull og sølvmynter medførte at de ble akspeterte som betalingsmidler i hele Middelhavsområdet, og ”krøsider”
opptrer i skattefunn så langt sør som i Egypt.
Lydia ble erobret av perserne i 546. Dette var den mektige perserkongens første møte med mynter. Etter erobringen fortsatte
perserne å utgi ”krøsider” i Sardis i nærmere 30 år, helt til Darius I innførte egne, persiske mynttyper.
På mange måter er det riktig å si at kong Krøsus’ gull- og sølvmynter er selve starten på vårt pengevesen.
449 450 451
449 BITHYNIA, Kalchedon, tidlig 4.årh.f.Kr., drachme (5,30 g).
Okse stående mot venstre/Inkus S.3738 1+/01 600
450 BITHYNIA, Nicomedes IV, Philopator 94-74 f.Kr., tetradrachme 92/1 f.Kr.
(16,69 g). Hode av Nikomedes II mot høyre/Zeus stående mot venstre S.7276 01 3 500
451 MYSIA, Kyzicos, 3.årh.f.Kr., tetradrachme (13,07 g).
Hode av Persephone mot venstre/Apollo sittende mot venstre S.3859 1+ 6 000
452 453
452 AIOLIS, Myrina, 2.årh.f.Kr., tetradrachme (16,75 g). Hode av Apollo fra Grynion
mot høyre/Apollo fra Grynion stående mot høyre innenfor laurbærkrans S.4216 1+ 3 000
453 SYRIA, Demetrios I, Soter 162-150 f.Kr., tetradrachme (16,96 g).
Hans hode mot høyre/Tyche sittende mot venstre S.7015 1+/01 1 200
OSLO MYNTHANDEL AUKSJON NR. 64 67