Uten navn - Simpleweb AS
Uten navn - Simpleweb AS
Uten navn - Simpleweb AS
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
på Ære, Liv og Gods som det het i<br />
Christian V’s lov av 1687. Da myntmester<br />
Henning Christoph Meyer<br />
ble benådet av kong Frederik IV og<br />
sendt til tvangsarbeid på Akershus<br />
festning ble han brennmerket i pannen.<br />
Myntmesteren ved Den Kongelige<br />
Mynt ble dømt for å ha blandet<br />
kobber i myntsølvet, og på den måten<br />
tilegnet seg så mye som 40 000 riksdaler<br />
i uregelmessige inntekter i årene<br />
fra 1723 til 1727.<br />
Første gang vi møter lovgivning for<br />
falskmyntneri i Norge er Landsloven<br />
fra 1274. Der heter det at den slags<br />
virksomhet er ubotamål, altså av<br />
så alvorlig karakter at den ikke kan<br />
bøtes.<br />
Opprørerne på Hjelm<br />
– Nord-Europas største<br />
falskmyntnersak<br />
Det hele begynte med drapet på Erik<br />
Glipping i november i 1286, og en<br />
gruppe stormenn som ble dømt til<br />
landyktighet for ugjerningen samme<br />
år. Anført av marsk Stig Andersen<br />
søkte stormennene tilukt og støtte<br />
i Norge. Der lå den unge kong Eirik<br />
Magnusson lå i strid med den danske<br />
kongemakten for å sikre seg danske<br />
landbesittelser han mente å ha krav på<br />
i arv etter sin mor, Erik Plogpennings<br />
datter. De fredløse mottok ikke bare<br />
beskyttelse i Norge, men nøt også<br />
godt av norsk hjelp til å plyndre de<br />
danske kyster. På et krigstog i 1290<br />
satt Stig Marsk seg fast på øya Hjelm,<br />
innunder den jyske østkyst, der han<br />
oppførte et borg anlegg.<br />
Under et krigstog på fastlandet klarte<br />
opprørerne å ta til fange kongens<br />
myntmestre som de brakte med seg<br />
tilbake til øya Hjelm. Bedre utgangspunkt<br />
for falskmyntnerier kan man<br />
knapt tenke seg. Den myntfaglige<br />
ekspertisen brukte opprørerne til å slå<br />
store mengder kobberholdig mynt.<br />
Dette pågikk i ere år. Den danske<br />
økonomien holdt på å havarere.<br />
Kongen klaget til og med sin nød til<br />
Paven i Roma.<br />
Norges første kvinnelige<br />
pengeforfalsker<br />
Tidens i særklasse største norske<br />
myntskatter inneholdt begge falske<br />
mynter, først skatten fra Kalfarlien<br />
i Bergen fra 1280-årene, så skatten<br />
fra Alstad på Toten fra 1290-årene.<br />
Disse to skattene er godt kjent i norske<br />
myntmiljøer. Et noe annerledes<br />
eksempel på pengefalskneri får vi<br />
høre om i et vitnebrev utstedt oppe<br />
i Jostedalen. Der fortelles det at<br />
Arnbjørn og Hogne på Hamre hadde<br />
FALSKE MYNTER OG STRAFF I MIDDELALDEREN<br />
Middelalderens forestillinger om stra ble oe sett i sammenheng med forestillinger<br />
om Himmel og Helvete. I den italienske dikteren Dante Alighieris “Guddomelige<br />
komedie” ble falskmyntnere plassert i Helvete. Denne illustrasjonen a<br />
bok utgitt i Paris ca. 1407 viser fortapte sjeler som aktes ned til Helvete for å<br />
motta stra. Kilde: Svein H. Gullbekk og Nicholas J. Mayhew, Sølvskatten a<br />
Brussel, Oslo: Monetarius 2004.<br />
hørt si at Gudrun, Narves kone,<br />
hadde lagt neper i landskyldsmøret til<br />
kongen. Vi teller år 1318 og beveger<br />
oss i et samfunn der penger på ingen<br />
måte bare var synonymt med mynt.<br />
Om Gudrun ble straet vet vi intet,<br />
men i pengehistorisk perspektiv må<br />
vi vel kunne si at det å drøye smøret<br />
med neper var et kreativt påfunn.<br />
Svein H Gullbekk,<br />
Kulturhistorisk museum,<br />
Universitetet i Oslo.<br />
OSLO MYNTHANDEL AUKSJON NR. 64 151
Change language