Uten navn - Simpleweb AS

454-457 ANTIKKE MYNTER / ANCIENT COINS
454 EGYPT, Ptolemaeus II, Philadelphos 285-246 f.Kr., dekadrachme (35,45 g).
Hode av Arsinoe II bærende stephane mot høyre/Dobbelt overødighetshorn.
Ripe på revers/scratch on reverse S.7770 1+ 18 000
En adelskvinne fra Egypt
Etter Aleksander den stores død i 323 f.Kr. overtok det ptolemeiske dynasti makten i Egypt og igangsatte utmyntning etter mønster
av Aleksander og de øvrige hellenistiske kongene. Den greskinuerte Ptolemaios II (281 - 246 f.Kr.) holdt et strålende ho i Aleksandria,
med stor aktivitet på mange områder, blant annet omkring byens verdenskjente bibliotek. Rikdommen i Egypt gjenspeiles
også i periodens utmyntning. Knapt noe sted ser vi like store mengder gull og store sølvmynter i produksjon.
Ptolemaios etablerte en lukket økonomi i sitt rike, og la ned lovforbud mot bruk av andre myntslag enn kongens egne. Bevarte papyri
gir oss fascinerende innblikk i dagliglivet og utfordringene en slik økonomi kunne gi. 24. oktober 258 f.Kr. skriver Demetrios til
Apollonios og klager sin nød. Demetrios er ansvarlig for innveksling av utenlandsk mynt, men tydeligvis får han ikke lov å godkjenne
mange ulike myntslag for innveksling. Han skriver at ”handelsmennene og andre er rasende siden banken ikke aksepterer myntene
deres, og at de dermed taper mye penger. De er også sinte for at deres byers utsendinger blir forhindret fra å handle i Egypt”.
Blant de mest imponerende myntene fra Ptolemaios IIs tid er en serie tidrakmer med portrett av hans søster og hustru, Arsinoe II.
Hun var en svært inytelsesrik kvinne, og delte alle titler med sin mann. En egen kult var dedikert henne, og byer kk bære hennes
navn. Også utenrikspolitisk spilte hun en aktiv rolle, særlig i konikten med selevkiderkongen i den første syriske krig. Hun døde før
sin medregent, bror og gemal i 270 f.Kr. De store tidrakmene i sølv viser et nt portrett av den erverdige dronningen, men noen elementer
forteller oss at avbildningen er litt uvanlig. Arsinoe er drapert, noe som vanligvis er et tegn på guddommelighet. Ser vi nøye
etter, stikker det frem et Ammon-horn under øret hennes, også. Det er åpenbart at mynten ærer den døde dronningen. Vi har altså å
gjøre med et posthumt portrett. Den greske X-en på adversen var tidligere regnet som årstallsangivelse, men vi antar i dag at det rett
og slett er et stempelnummer. De store sølvmyntene representerer uansett et av de neste kvinneportretter vi kjenner fra gresk tid.
455 BAKTRIA, Eukratides 171-135 f.Kr., tetradrachme (16,46 g). Hans hode
med hjelm mot høyre/Dioskurene til hest mot høyre S.7570 1+ 3 000
456 BAKTRIA, Heliokles 135-110 f.Kr., tetradrachme (16,69 g).
Hans hode mot høyre/Zeus stående S.7634 1+ 2 000
GRESKE KOLONIMYNTER/GREEK IMPERIALS
457 EGYPT, Alexandria, Hadrian 117-138, Æ drachme år 18 (134/35 e.Kr.).
R: Dioskurene stående Milne 1405 1+ 500
Ex. Per Lundgren og Oslo Mynthandel a/s nr.41 25/4-1998 nr.1132
68 OSLO MYNTHANDEL AUKSJON NR. 64
455 456