Uten navn - Simpleweb AS

443-446 ANTIKKE MYNTER / ANCIENT COINS
443 AIGINA, 404-340 f.Kr., stater (12,25 g). Landskilpadde/Inkus rkant S.2603 1+ 5 000
Skilpadder og internasjonal valuta
Egina var blant de første byene som utga mynter i sølv. Og de utviklet seg raskt til å bli internasjonale handelsmynter som ble spredt
rundt hele middelhavsområdet. Hvorfor øyboerne på Egina valgte en havskilpadde som motiv for myntene sine i 550 f.Kr. vet vi
ikke. Men motivet holdt seg uforandret i over hundre år. I 440 f.Kr. ble motivet endret – til en landskilpadde.
Tidligere satte man endringen i motiv i sammenheng med Peleponneserkrigene (431 - 404 f.Kr.), da Athen invaderte øya og satte
en stopper for Eginas storhetstid. Men skattefunn forteller oss at landskilpaddemyntene kom i bruk allerede 440 f.Kr., usikkert av
hvilken grunn. Sikkert er det imidlertid at reversmotivet i klassisk tid var et bevisst valg for å understreke myntenes gamle opphav
og lange tradisjon. Det geometriske mønsteret var standardisert og lett gjenkjennelig, men pekte samtidig tilbake til mynttypens
arkaiske opphav.
Mengden av skilpaddemynter medførte at mange andre byer benyttet samme vektstandard. Eginetisk vekt ble vanlig på Peloponnes,
på de egeiske øyer og til og med i Lilleasia. Myntene sirkulerte vidt, og gjennnes i skattefunn fra Albania i nord, Egypt i sør og så
langt øst som til dagens Iran. Men et mysterium mangler fremdeles forklaring: hvordan kunne en liten øy uten sølvgruver forsyne
det østlige Middelhav med enorme mengder sølvmynt?
444 445 446
444 CORINTHIA, Corinth, 350-306 f.Kr., stater (8,47 g). Pegasus mot
venstre/Hode av Athene i Corinthisk hjelm mot venstre S.2630 var. 1+ 1 500
445 OLYMPIA, Elis, 363-323 f.Kr., stater (11,98 g). Hode av Olympia mot
høyre/Ørn stående mot venstre innenfor olivenkrans S.2887 var. 1/1+ 6 000
446 KRETA, Knossos, 320-300 f.Kr., stater (10,00 g).
Hode av Demeter mot høyre/Labyrinten S.3216 1+ 6 000
Verdens mest kjente labyrint
Verdens mest kjente labyrint fantes på øya Kreta, og kjennes fra myter knyttet til den minoiske bronsealderkulturen på øya. Monsteret
Minotauros hadde menneskekropp med oksehode og -hale. Kong Minos lot Daidalos konstruere og bygge en kjempemessig
labyrint under palasset i Knossos. Hvert niende år ofret kong Minos orten athenske barn til Minotauros. Tredje gang dette skulle
nne sted, dro helten esevs til Knossos for å drepe monsteret en gang for alle. Kong Minos’ datter, Ariadne, ble forelsket i helten,
og forsynte ham med et magisk sverd og et garnnøste da han skulle gå inn i labyrinten. esevs rullet ut garnet når han gikk dypere
inn i labyrinten, slik at han kunne følge tråden tilbake når monsteret var drept. Kong Minos ble rasende for drapet på monsteret og
for at helten og de athenske barna unnslapp, og sperret Daidalos og sønnen Ikaros inne i labyrinten. De klarte å lage seg vinger som
de festet med voks, og unnslapp labyrinten med å y sin vei. Men som vi vet, Ikaros øy for høyt slik at voksen smeltet, og han falt i
døden da vingene datt av.
Mytens skildring av menneskeofring på Kreta vekker kontrovers også i dag. Forskere mener det er belegg for tre tilfeller av menneskeofringer,
blant annet i Knossos. Andre igjen hevder at bevisene for menneskeofring er usikre.
Da Knossos utga sine første mynter omkring 425 f.Kr. var det naturligvis med Minotauros og labyrinten som motiver, og senere nner
vi også Ariadne og Minos. På sene typer dominerer Hera og labyrinten som motiv.
Men Kretas utmyntning startet noe tidligere. Flesteparten av sølvmyntene fra Kreta i femte og erde århundre f.Kr. er overpregninger
på sølvmynt fra Egina. Men Egina ble erobret av Athen i 457 f.Kr., noe som førte til mindre produksjon av mynt. Dette kk følger for
Kreta som til da hadde benyttet eginetiske mynter i stort omfang. Ved utbruddet av Peloponneserkrigene i 431 f.Kr. opphørte produksjonen
av skilpaddemynter helt, og det skjedde også med psevdo-eginetiske mynter preget i Kydonia på Kreta. Kreta startet egen
utmyntning ca 450 f.Kr. i byene Gortyn og Faistos, og litt senere i Knossos og Lyttos. Rundt 400 f.Kr. kom Itanos med, og i tiårne
etterpå også Sybrita og Axos og et titalls andre byer. På 300-tallet f.Kr. bragte leiesoldater med mynter fra andre byer enn Egina tilbake
til Kreta også. Disse ble også overpreget, med den følge at mynt med andre vektstandarder enn eginetisk kunne sirkulere på øya.
66 OSLO MYNTHANDEL AUKSJON NR. 64