Kulturhistorisk avdeling” (lenke til PDF-fil - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Jan Hciidricli Lcsow skap av Anders Smith. Det kostet kr. 9000,-, en svaer sum i relasjon til museets driftsregnskap på vel kr. 26 000,-. Bjerkan opplevet de samme problemer som senere har vært en stor svakhet ved aldelingens gjenstandsmasse, nemlig at registreringene i Helliesens tid var så ufullstendige at tingene i stor utstrek- ning ikke lot seg identifisere hverken med hensyn til proveniens eller giver. For samarbeidets skyld ble der i januar 1921 opprettet en konferanseprotokoll for ukentlige møter mellom kollegene og direksjonens formann, konsul Frede- rik Hansen. Ordningen viste seg imidlertid for tidskrevende og siste innførsel ble gjort 23. mai 1922. De økonomiske vanskeligheter som tårnet seg opp for museet i begynnelsen av 1920-årene på grunn av sviktende offentlige bidrag o.a., farte til at direksjonen i 1923 fant å måtte innskrenke virksomheten. Og dette gikk i ferste rekke ut over kulturhistorisk avdeling. I et direksjonsvedtak 10. desember dette år heter det: «Særlig blir den kulturhistoriske avdeling saa sterkt hemmet i sin utvikling paa grund av plassmangel at arbeidet inden denne avdeling i det vesentlige egentlig maa betragtes som ophørt og konservatorstillingen i virkeligheten fortiden uten praktisk betydning. Direksjonen finder det under ovennevnte vanskelige omstendigheter paakrevct at den nuvzrende indehaver av konservatorposten ved den kulturhistoriske avdeling opsies til fratrædelse den 31te desember d.a. Stillingen vil derefter bli at holde ubesat indtil bedre tider.» Bjerkans avskjed innleder et interregnum i avdelingens historie som strakte seg over 6 Cir inntil samlingene skulle monteres på nytt i nybygget. For årene fra 1922 til 1924 foreligger ingen beretninger fra avdelingen. Den stagnerte. Fra 1924 til og med 1928 skrev direktør Jan Petersen kortfattede beretninger som forteller om innkomne gaver. Ved museets 50-års jubileum 1927 holdt lian en tale hvor han beklaget stilstanden ved avdelingen. I det han uttrykte håpet om bedre tider, pekte han på de oppgaver som l& og ventet for avdelingen. For det ferstc utforskning av fylkets bygdekultur hvor hittil så lite var gjort. Videre vitenskapelig bearbeidelse av byens renessanse- og barokk- kunst, og endelig fortsettelse av det registreringsarbeid i fylkets kirker som var påbegynt av Brøgger. Petersen tok selv initiativ til å få gjort noe med den ferstnevnte av disse oppgavene. Han henvendte seg til lærer Magnus Våge og ba ham gjennomgå museets tekstilsamling, som i alle år for det alt vesentlige hadde ligget ned- pakket. Store grupper var helt uten opplysninger, og Våge satte opp ny katalog
og bestemte tekstilene ut fra sitt inngående kjennskap til bygdenes draktskikk. Resultatet ble fremlagt gjennom en stor utstilling i oktober 1927. Den var åpen i 4 måneder og ble besekt av ca. 7000. Den.trykte katalogen hadde hele 562 nr., og i årsheftet for 1925-28 gjorde Våge kortfattet rede for utstillingens resultat. At denne verdifulle samling ikke er tilgjengelig for de mange som er interes- sert i drakthistorie er meget beklagelig. Den utstillingen avdelingen arrangerte av utvalgte deler fra samlingen i 1976, viste hvilket behov det er for å kunne presentere museets tekstiler permanent. En annen av de oppgavene Jan Petersen pekte på var tatt opp av Dorothea S. Platou i hennes magisteravhandling om billedskjaereren Anders L. Smith. Avhandlingen ble utgitt 1928 av Dreyers grafiske anstalt, og direksjonen be- vilget kr. 1500,- til utgivelsen mot at museet fikk disponere 600 eksemplarar. I mangel av bestyrer for avdelingen engasjerte man høsten 1927 og våren 1928 stud. mag. Randi Øksnevad til å katalogisere tilveksten siden samlingen ble uten bestyrer. Hun katalogiserte også hele myntsamlingen og en del eldre restanser. Men det sa seg selv at i lengden kunne ikke avdelingen fungere uten kvalifisert leder. I 1929 regnet man med at museets nybygg skulle sti ferdig sommeren 1930, og mag. art. Robert Kloster ble ansatt for 6 måneder for å innrede og om- ordne den kulturhistoriske avdeling i nybygget. Aret etter ble ansettelsen for- lenget for et år, og 1931 ble han fast ansatt som konservator. Avdelingens historie i de falgende år frem til i dag er preget av at samlingen har vxrt bestyrt av fagfolk med full vitenskapelig kompetanse. Kloster overtok ledelsen av avdelingen i begynnelsen av oktober 1929 og gikk straks i gang med innredningen av bysamlingen i 2. etasje etter stil- historiske retningslinjer og av bondesamlingen i 3. etasje ordnet topografisk og typologisk. Den gamle kuppelsalen ble nyttet til utstilling av kirkesamlingen og trappehuset til utvalgte deler av ovnsamlingen. I nybyggets kjeller ble på- begynt en magasin- og studiesamling etter inoderne prinsipper. Konservator dr. Einar Lexow fra Bergens Museum og museumsdirektar dr. Thor B. Kiel- land fra Kunstindustrimuseet i Oslo bisto med råd ved planlegningen. Ved gjenåpningen av museet 29. november 1930 presenterte den kulturhistoriske avdeling seg i en pedagogisk instruktiv og estetisk tiltalende form.
Page 1 and 2: Stavanger Museums Årbok, Årg. 86(
Page 3 and 4: Kultiirhisiorisk avdcliiig lingen f
Page 5 and 6: Kiiltiirhistorisk avdclitig myntsam
Page 7 and 8: Empirerom nioiitcrt 191 2 av Thor B
Page 9 and 10: var, filck han utrettet det utrolig
Page 11: deling er fulgt slavisk. Denne kost
Page 15 and 16: Frn utstillingen
Page 17 and 18: Kulturhistorisk nvdeling et utvalg
Page 19 and 20: Kuliurliistorisk avdclir~c ningen f
Page 21 and 22: om muligheten av å innrede bygning
Page 23 and 24: fattende oppussing 1969 og 1975. So
Page 25 and 26: Stavanger Museum horer til den eldr
Page 27 and 28: I nybyggets utstillingssal, som har
Page 29 and 30: 1957: Trehodete guder og djevler i
Page 31 and 32: Kiilturhistorisk avdeling årbok 19
Page 33 and 34: Kuliurliistorisk n\qdeliiig Brcidnl

Kulturhistorisk avdeling” (lenke til PDF-fil - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?