Kulturhistorisk avdeling” (lenke til PDF-fil - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

og Homannsbua på Håland i Erfjord. Dessuten medvirket han til at planen om å reise et bygningsmuseum på Mostun i Stavanger ble oppgitt og Guggedals- loftet deretter flyttet til Kolbeinstveit i Suldal. I 1951152 remonterte han Hoyland Bygdemuseum på Skeiane i Sandnes, og han har til Sauda kulturminnenemnd avgitt uttalelse om betydningen av å ta vare på Tveit-tunet og til Haugesund kommune om Christiansenhusets anti- kvariske verdi. Han Iiar i flere saker vxrt rådgiver for Dalane Folkemuseum og gitt råd om remonteringen av Haugesund Museum i 1937. 1960 katalogi- serte han Torger Ravndals samling (500 nr.) for Gjestal kommune og har gitt uttalelse til Sand kommune om J. Rasmussens samlinger. Vervet som preses i Rogaland Akademi i årene 1960 til 1965 var ikke sxrlig tidkrevende. Det ble derimot stillingen som sekretxr for Universitetskomiteen for Rogaland fra denne ble oppnevnt sommeren 1962. Formannen i museets direksjon, rektor Natvig Pedersen, anmodet eller rettere: nesten befalte konservator å påta seg vervet. Da denne innvendte at arbeidet nodvendigvis måtte gjores i museets arbeidstid og således ville gå ut over hans innsats som museumsmann, så repliserte Natvig Pedersen at arbeidet for å få en egen univcrsitctsavdcling i Rogaland var viktigere, og med direktørens godkjenning tok konservator fatt som formannens nrermeste medarbeider. Ved siden av vanlig sekretxrarbeid, referater og ekspedisjoner, hadde han som spesial- oppgave i følge med i den offentlige diskusjon om universitetsutbygging såvel innenlands som utenlands. Ved alle forslag og uttalelser som utgikk fra komiteen far Natvig Pedersens uventede dod 27. juli 1965, var konservator bc- hjelpelig med utformingen. Også under hans etterfelger som komiteens formann, rektor Kjolv Egeland, har arbeidet i komiteen krevet mye tid inntil Rogaland Distriktshngskole var blitt et faktum. Museets tilknytning til Rogaland Historie- og Ættesogelag har vsrt sterk. Dircktor Jan Petersen var lagets ferste formann i 1948 etter sammenslutningen mellom Rogaland Historielag, der Petersen hadde vrert formann siden 1940, og Rogaland Attesogelag. Fra 1958 til 1975 var konservator styremedlem i laget. I pcrioclcn 1969-72 motte han ofte i Norsk Kulturråd som vriramann for dr. philos. Fartein Valen-Senstad. Den starste oppgaven kulturhistorisk avdeling har stått overfor i de senere år er istandsettelsen av Breidablikk. Bygningen er oppfort 1880-82 etter teg- ninger av arkitekt Henrik Nissen for skipsreder Lars Berentsen. Miljoet i dette hjem fra liistorismen er merkelig vel bevart. Konservator kom i kontakt
Kuliurliistorisk n\qdeliiig Brcidnldikk. Oppfort 1880-42 n\. I-Ienrik Nisscli for skipsrcrlcr 1.ni-s Berentsrii. med den lengstlevende av Lars Bercntsens barn, Olga Berentsen, 20. januar 1953. Gjennom en lang rekke samtaler gjorde han det klart for henne hvilken betydning for Stavangers kulturliv det villc vxrc om miljoct på Breidablikk kunne bli bevart for ettcrtiden. Til å begynne med var hun meget skeptisk idet hun ikke uten grunn mente at den stilperiode huset representerte ikkc ble ansett for å vicre av interesse for hennes samtid. Samtalcnc forte til at hennes advokat Trygve Wyller diskutcrte med konservator hvorledes tanken om be- varing av Breidablikk kunne realiseres. Lexobv viste da til den ordning som var truffet mellom Norsk Folkemuseum og Stiftelsen Bogstad. Ved Olga Berentsens testamente av 20. september 1954 kommer den samrne kulturvilje og kjicrlighet til fodebyen til uttrykk som gjennom hennes bror Eriks donasjoner. Det legat som ifolge testamentet overtok eiendommen skal «sake å bcvarc de parkmcssige anlegg pi Breidablikk og slektens gamle hjem
Page 1 and 2: Stavanger Museums Årbok, Årg. 86(
Page 3 and 4: Kultiirhisiorisk avdcliiig lingen f
Page 5 and 6: Kiiltiirhistorisk avdclitig myntsam
Page 7 and 8: Empirerom nioiitcrt 191 2 av Thor B
Page 9 and 10: var, filck han utrettet det utrolig
Page 11 and 12: deling er fulgt slavisk. Denne kost
Page 13 and 14: og bestemte tekstilene ut fra sitt
Page 15 and 16: Frn utstillingen
Page 17 and 18: Kulturhistorisk nvdeling et utvalg
Page 19 and 20: Kuliurliistorisk avdclir~c ningen f
Page 21 and 22: om muligheten av å innrede bygning
Page 23 and 24: fattende oppussing 1969 og 1975. So
Page 25 and 26: Stavanger Museum horer til den eldr
Page 27 and 28: I nybyggets utstillingssal, som har
Page 29 and 30: 1957: Trehodete guder og djevler i
Page 31: Kiilturhistorisk avdeling årbok 19

Kulturhistorisk avdeling” (lenke til PDF-fil - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?