Kulturhistorisk avdeling” (lenke til PDF-fil - Museum Stavanger

delingens interesser i årene frem til A. W. Brogger tiltrådte i september 1909,
var etnografi og nyere kulturhistorie nrcrmest brysomme emner, som han
nedtorftig mitte ta seg av når gjenstandene kom inn. Hans interesse l3 på
helt andre felter. Den monteringen av samlingene han foretok da museet
flyttet fra Nedrc Strandgate til Skjavelandsstykket 1893, lot museet tre frem
som et zoologisk museum.
Tilveksten til det som senere skulle bli kulturhistorisk avdeling var i de
furste 27 år etter konservator Helliesens tiltredelse preget av tilfeldigheter og
merkverdig planles. Hans katalogforing var ytterst summarisk med oftest bare
en linje for hver gjenstand, undertiden med angivelse av giverens navn, men
oftest bare med opplysning om gjenstandens art og nokså tilfeldige opplys-
ninger om hvorfra den skriver seg. Dette gjnr at samlingen har store grupper
som ikke lar seg identifisere. I tidsrommet 1809 til 1903 er ikke innfort en
cncste tilvekst til tross for at I-ielliesens årsberetninger forteller om at Sam-
lingen fortsatte å vokse. Fordi det ble kjapt gjenstander fra naer sagt alle
steder i landet, kan ikke museets bondesamling sies å vare homogen i den
forstand at den illustrerer bygdenes kulturhistorie i Rogaland.
Det aller meste som er kommet inn til museet fra nyere tid har vxrt gaver.
En av de storre gaver fra museets ferste tid kom aldri inn til museet. Stav-
angers magistrat tilhod i 1880 73 kisteplater av tinn fra domkirken, og museet
tok imot gaven og lånte umiddelbart deretter 60 plater til arkivar Erik Andreas
Thoirile ved Kiksarkivet. Han publiserte 58 av dem 1880, 1881, 1882 og 1884
i Personalhistorisk Tidsskrift. Ti av platene ble overtatt av en privat samler
og er ikke gjenfunnet mens 58 av dc som ble sendt, dukket opp 86 år senere
113 Riksarkivets loft etter at saken var gått i glemmeboken etter museets siste
lienvendelse om sakcn 1921.
Myntsamlingen fikk endel tilvekst i begynnelsen av 1900-årene, for det
meste amatersamlinger fra nyere tid, men uten systematisk innkjopspolitikk
med bestemt mi1 for oye. Samlingen, som nå omfatter ca. 8000 nr., er temme-
lig ujevn og består for det meste av norske og utenlandske mynter og medaljer
fra de siste to hunclre år. Vitenskapelig interesse har ferst og fremst de eldre
funn-mynter. Alle mynter eldre enn 1030 er beroende i arkeologisk avdeling.
Samlingens sjeldneste mynt er den halvdaleren fra de nederlandske hansa-
byene Deventer, Kampen og Zwolle fra ca. 1540 som hosten 1948 ble funnet
på jordet nord for Utstein kloster. Det kjennes bare en til av denne mynten
i offentlige samlinger. Etter siste krig har museet stadig blitt konsultert av