øvelser - Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
øvelser - Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
øvelser - Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
TEMA: Øvelser<br />
Kåre Ellingsen<br />
14 SIKKERHET nr. 2 • 2010<br />
Kor e alle helter hen<br />
Røyken velter ut av et industribygg. Det høres skrik innenfra og en person<br />
kommer fallende blodig ut gjennom en dør. Alarm høres og mannskaper med<br />
oransje vester kommer løpende til. I tråd med opplæring og trening blir<br />
de skadede tatt hånd om og brannen slukket – og det var det.<br />
Av Kåre Ellingsen, NSO<br />
Industrivernet har nok en gang gjennomført en<br />
vellykket øvelse.<br />
”Det var det, men vi så ikke noe til politi, brannvesen<br />
og ambulanse – denne gangen heller”<br />
Fravær<br />
Det gjennomføres utallige gode <strong>øvelser</strong> i industrien<br />
hvert år. En av utfordringene med spesielt<br />
større <strong>øvelser</strong> er at samarbeidet og koordineringen<br />
med nødetatene i øvelsessammenheng ofte<br />
er mangelfull eller helt fraværende.<br />
Politi og kommune har et ansvar for å implementere<br />
industriens beredskapsplaner i sitt<br />
planverk, slik at de skal kunne samhandle optimalt<br />
ved en hendelse. I beredskapsarbeidet ligger<br />
imidlertid også behovet for samtrening og<br />
gjensidig forståelse for de spesielle utfordringene<br />
som en industriulykke kan representere.<br />
Årsaker<br />
Det er mange årsaker til at en samøvelse er<br />
mangelfull. Det kan være økonomi, arbeidstidsbestemmelser,<br />
men ikke minst bunner det ut i<br />
manglende kommunikasjon. Selv om det er Politi<br />
og kommune som har koordineringsansvaret<br />
for beredskapsplanene så er det viktig at etatene<br />
kjenner til at industrien ønsker et samarbeid.<br />
En ansvarsbevisst og proaktiv industrivernleder<br />
bør gjerne sørge for å ha årlige møter med<br />
spesielt politi og kommune for å informere om<br />
øvelsesplanene for året. Da kan man i mange<br />
tilfeller legge opp tjenestelister mv. slik at nødetatene<br />
er tilstede og være med å bistå og å koordinere<br />
under øvelsene. Dette er ikke minst viktig<br />
for nødetatene, ettersom de i en reell situasjon<br />
må forholde seg til de spesielle utfordringene<br />
som ulykker og alvorlige hendelser innen industrien<br />
kan medføre.<br />
www.nso.no<br />
Mål<br />
I en dialog med nødetatene er det også viktig å<br />
formulere et generelt øvelsesmål for alle involverte<br />
slik at nødetatenes innsats også blir evaluert<br />
opp mot dette. For å spisse øvelsesmålet inn<br />
mot de definerte nøds og ulykkessituasjonene,<br />
og for at nødetatene skal kunne stå igjen med et<br />
størst mulig utbytte, bør samøvelsene være spesielt<br />
relatert til de spesielle faremomentene som<br />
akkurat denne industribedriften representerer.<br />
Evalueringskriteriene ved denne type øvelse<br />
er viktige. Kriteriene bør i stor grad gå på risikovurdering<br />
i innsatsperioden samt gå på koordineringen<br />
og samhandlingen. Detaljer rundt<br />
førstehjelp og brannslokking hører hjemme på<br />
andre typer <strong>øvelser</strong>.<br />
Table top<br />
Sam<strong>øvelser</strong> med nødetatene behøver ikke nødvendigvis<br />
bare å være ”fullskala”, men kan også<br />
være ”tabletop”, stabsøvelse eller noe så enkelt<br />
som at man sammen tar en befaring på bedriften<br />
og diskuterer hvordan man skal takle forskjellige<br />
situasjoner beskrevet i beredskapsplanverket.<br />
Og sist men ikke minst, – det å kjenne de<br />
man skal jobbe sammen med i en krisesituasjon<br />
er av uvurderlig betydning. Det å kunne møtes<br />
med ”hei – takk for sist” gir en trygghet fordi<br />
man har samhandlet før og kjenner hverandres<br />
styrke, kunnskap og ferdigheter.