øvelser - Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

-sidene
Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (Krisino)
2009 viser at troen på at virksomheter blir oppdaget hvis de unnlater
å rapportere inn alle skatter og avgifter, har en vedvarende
negativ utvikling fra 2006 til 2009.
Årsaken til denne utviklingen kommer ikke frem av undersøkelsen,
men man kan tenke seg flere forklaringer. En kan være at
virksomhetene ikke har blitt kontrollert eller har fått kommentarer
på innberetninger. En annen kan være at de gjennomførte kontroller
har vært overfladiske eller ikke har avdekket unndragelser som
virksomheten vet om.
Er skattemoralen synkende?
Det kan se slik ut i følge en undersøkelse om kriminalitet og sikkerhet som
Næringslivets Sikkerhetsråd nylig har gjennomført.
Av skattedirektør Svein Kristensen
Undersøkelsen bygger på intervjuer
med 2500 ledere/sikkerhetsansvarlige
i Norge. Svarene tyder på at
det er færre som tror at det å unnlate
å oppgi skatt/avgift til Skatteetaten
blir oppdaget. Hele 30 prosent av de
spurte mener i 2009 at det er svært
liten eller liten risiko for at skattemyndighetene
oppdager at skatt/avgift
ikke er rapportert eller blir unndratt.
Tilsvarende tall i 2006 var 15
prosent. Innenfor bransjene bygg/anlegg
og hotell deles denne oppfatningen
av hele 45 prosent. Dette er bransjer
Skatteetaten jevnlig kontrollerer,
og vi finner store avvik hver gang.
Det er bekymringsfullt at enkelte
bransjer har en slik negativ utvikling,
til tross for at kontrollmyndighetene
bruker mye ressurser på dem.
Vi er bekymret for denne utviklingen.
Vi stiller spørsmål ved om
det indikerer en endring i skattyteres
holdning til skattesystemet. Er moralen
synkende? Og innebærer dette at
skattytere i større grad enn tidligere
ikke etterlever reglene?
Vi mener generelt at norske skattytere
i stor grad er lovlydige og følger
reglene. De aller fleste rapporterer inn
og betaler den skatten de skal. Dette
gjelder både lønnstakere og næringsdrivende.
Men vi ser også at våre
systemer er satt under press. Det gjel-
30 SIKKERHET nr. 2 • 2010
der skattesystemet, mva-systemet og
folkeregisteret (id-tyveri). Aktørene er
ofte ”store og ressurssterke”, kriminaliteten
er ikke sjelden organisert og
satt i system, det opereres med kompliserte
selskapsstrukturer, og land
med sekretesselovgivning (skatteparadisland)
er svært ofte involvert. Vi ser
også spor av multikriminalitet i disse
strukturene – ikke bare drives det
med skatte/avgiftsunndragelser, men
også annen kriminalitet, som narkotikahandel,
hvitvasking, korrupsjon,
trygdesvindel mv. Disse utfordringene
må det tas tak i – det er viktig for finansieringen
av velferdsstaten og for
legitimiteten til skattesystemet. Her er
det flere som må ta ansvar, først og
fremst den enkelte skattyter og deres
rådgivere – og selvsagt også offentlige
etater hver for seg og i fellesskap.
Vi har blant annet samarbeidsprosjekter
med NAV, fiskerimyndighetene
og med Tolletaten, for å imøtekomme
utfordringene. I tillegg samarbeider vi
aktivt internasjonalt med andre lands
skattemyndigheter, for å utveksle erfaringer,
bygge kompetanse og utvikle
metodikk.
Ser vi bort fra den organiserte kriminaliteten,
er vår erfaring at enkelte
bransjer ikke ser ut til å bli bedre til
tross for jevnlige kontroller. Det er
grunnen til at Skatteetaten må bruke
til dels store ressurser på de samme
”Kebab-saken” som er omtalt i NSRs innstikksbilag i Aftenposten, og
i vårt medlemsblad Sikkerhet, viser at flere virksomheter i verdikjeden
kan drive unndragelser lenge uten å bli oppdaget. Det måtte en
grundig og dyptgående revisjon til for å avdekke hele omfanget av
skatte- og avgiftsunndragelsene i dette tilfellet.
Nevnte sak viser også at gjeldene regler er tilstrekkelige dersom
de blir utnyttet fullt ut. Færre og grundigere kontroller kan kanskje
gi en bedre forebyggende effekt, enn mange og overfladiske.
www.nsr-org.no
NSR har bedt skattedirektøren om å kommentere undersøkelsen.
bransjene hvert år. Vi har godt samarbeid
med partene i arbeidslivet
gjennom Samarbeid mot svart økonomi.
Dessuten samarbeider vi med
”Seriøsitet i byggenæringen”om ulike
tiltak for å sikre at regler og ordninger
etterleves. Vi ønsker å styrke
samarbeidet med flere bransjeorganisasjoner,
blant annet for å informere
om regelverk og ordninger og
få innspill til hva de tror må til for at
bransjens medlemmer skal etterleve
reglene.
Kontroll- og likningsarbeidet i
2009 avdekket hele 67 milliarder kroner
som ikke var ført til inntekt. Det
er store tall, og det største i etatens
historie. Det er særlig ved kontroll av
næringsdrivende at det er økning. I
2009 ble det etter bokettersyn foreslått
å øke inntekt med 24 milliarder
kroner. Tilsvarende tall var 20 milliarder
i 2008 – og 8 milliarder i 2007.
Med andre ord en markant økning de
siste årene.
Det er politisk vilje til å styrke
kontrollvirksomheten for å møte utfordringene
knyttet til skattekriminaliteten.
I fjor ble det bevilget 100 millioner
kroner til dette, og beløpet er
doblet til 200 millioner i 2010. Dette
gir oss mulighet til å sette inn flere
ressurser, og forhåpentligvis demme
opp for noe av utviklingen.