øvelser - Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
øvelser - Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
øvelser - Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
På den sikre siden<br />
Gisle Havstein<br />
REDAKTØR<br />
FORSIDEN: Øvelse<br />
ved Dynea Lillestrøm.<br />
Foto: Gisle Havstein.<br />
NB.: Hanskene på<br />
bildet er ikke anbefalt<br />
til kjemikaliedykking.<br />
4 SIKKERHET nr. 2 • 2010<br />
The big picture<br />
Først 5 år etter Alexander Kielland ulykken<br />
ble ansvaret for sikkerheten på sokkelen<br />
samlet under en etat – oljedirektoratet. Ansvaret<br />
for sikkerheten på sokkelen hadde før dette vært<br />
spredd på flere ulike instanser med ditto pulverisering<br />
av ansvar og koordinering. Av og til kan<br />
det se ut som om det må relativt store hendelser<br />
til for at vi skal bli flinkere til å organisere en<br />
bedre beredskap. Dette til tross for at risikoanalyser<br />
og sunt folkevett skulle tilsi at det man<br />
holder på med innebærer en stor sannsynlighet<br />
for en hendelse, eller at konsekvensene av en<br />
hendelse kan bli store.<br />
Erfaringer fra ulykker blant storulykkevirksomheter<br />
forteller oss også at de store hendelsene<br />
ikke har vært behandlet i risikoanalysene.<br />
Det er altså ingen som har sett for seg at en slik<br />
hendelse kunne skje, og har følgelig ikke etablert<br />
eller øvd en beredskap i forhold til slike mulige<br />
scenarier.<br />
Egenmotivasjon<br />
Nå kan man innvende at det gjøres så mye bra<br />
forebyggende arbeide og såpass gode sikkerjobb-analyser<br />
at sannsynligheten for en hendelse<br />
er redusert til det minimale. Men vi ser også<br />
at det er store variasjoner på hvor godt man<br />
gjør risikoanalysene, og at motivasjonen er ulik<br />
i forhold til å etablere en beredskap i form av<br />
et industrivern. Noen gjør som regelverket sier<br />
som minimum, andre søker å komme under minimum<br />
for å spare, mens andre igjen ser behovet<br />
på egenhånd. Må det virkelig en alvorlig hendelse<br />
til for at enkelte skal ta inn over seg at det<br />
kan skje noe alvorlig på en virksomhet eller i et<br />
nabolag? Vi ser også at enkelte ønsker å trappe<br />
ned på beredskapen for å kunne prioritere ressurser<br />
annerledes. Og det skjer også på virksomheter<br />
som har hatt og kommer til å ha alvorlige<br />
hendelser.<br />
Ikke bare etablere – men også utvikle<br />
Det er viktig å holde trykket oppe på at beredskap<br />
skal etableres der det er behov, og at beredskapen<br />
hele tiden må tilpasses det vekslende<br />
risikobildet. Det er også viktig at beredskapen<br />
søker å operere stadig sikrere for egen del og at<br />
den blir hurtigere og mer effektiv. De samfunns-<br />
www.nso.no<br />
messige kostnadene med skader på mennesker,<br />
miljø og materiell kan kortes betraktelig ned ved<br />
at beredskapen kommer hurtigere i inngrep med<br />
å begrense skader. Det er derfor viktig hele tiden<br />
å ha vilje til stadig å bli bedre, og øve med det<br />
for øyet. Spesielt når ting som finanskrisa eller<br />
innsparinger banker på døra.<br />
Falsk trygghet<br />
Det er også viktig å understreke at en lett tilgjengelig<br />
kommunal beredskap alltid vil komme<br />
til kort i forhold til hurtighet, tilstedeværelse og<br />
lokal kjennskap. Det er den viktigste begrunnelsen<br />
for at det er behov for en egen beredskap på<br />
virksomheter med et risikopotensial.<br />
Alltid beredt<br />
Verden har en tendens til å gå i bølgetopper og<br />
bølgedaler. Pendelen svinger den ene veien for<br />
så å slå ut til den andre siden. Vi er flinke en<br />
periode og antall hendelser går ned. Så slapper<br />
vi litt av og beredskapen blir dårligere slik at<br />
konsekvensene av en hendelse blir større. I verste<br />
fall med tap av liv. Innenfor vår beredskapsverden<br />
har vi ikke råd til slike bølgetopper og<br />
bølgedaler. Vi må alltid jobbe for at vi skal være<br />
så klare som mulig den dagen det smeller. Både<br />
i form av en hjertestans i administrasjonsbygget<br />
og ammoniakklekkasjen på det flunkende nye<br />
anlegget. Eller for den saks skyld i forhold til<br />
grunnstøtinga av et tankskip eller flommen som<br />
kommer hvert tiende år eller sjeldnere. Noen må<br />
motvirke slike nedtrappinger av beredskapen, og<br />
noen må være ildsjeler og motorer i det evige<br />
arbeidet med å holde en god beredskap. Og å<br />
sørge for at den hele tiden blir enda bedre.<br />
I dette nummeret tar vi for oss hvordan vi kan<br />
bli bedre gjennom planlegging, gjennomføring<br />
og evaluering av <strong>øvelser</strong>. Den første og viktigste<br />
syretesten er spørsmålet – øver du fordi du må<br />
eller fordi du ser behovet for det? Ser du ikke<br />
behovet er det sannsynlig at øvelsen bare blir<br />
tidtrøyte og for å fylle kravet. Det blir det ikke<br />
særlig bedre beredskap av.<br />
gisle.havstein@nso.no
Change language