øvelser - Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

More documents

Recommendations

Info

På den sikre siden Gisle Havstein REDAKTØR FORSIDEN: Øvelse ved Dynea Lillestrøm. Foto: Gisle Havstein. NB.: Hanskene på bildet er ikke anbefalt til kjemikaliedykking. 4 SIKKERHET nr. 2 • 2010 The big picture Først 5 år etter Alexander Kielland ulykken ble ansvaret for sikkerheten på sokkelen samlet under en etat – oljedirektoratet. Ansvaret for sikkerheten på sokkelen hadde før dette vært spredd på flere ulike instanser med ditto pulverisering av ansvar og koordinering. Av og til kan det se ut som om det må relativt store hendelser til for at vi skal bli flinkere til å organisere en bedre beredskap. Dette til tross for at risikoanalyser og sunt folkevett skulle tilsi at det man holder på med innebærer en stor sannsynlighet for en hendelse, eller at konsekvensene av en hendelse kan bli store. Erfaringer fra ulykker blant storulykkevirksomheter forteller oss også at de store hendelsene ikke har vært behandlet i risikoanalysene. Det er altså ingen som har sett for seg at en slik hendelse kunne skje, og har følgelig ikke etablert eller øvd en beredskap i forhold til slike mulige scenarier. Egenmotivasjon Nå kan man innvende at det gjøres så mye bra forebyggende arbeide og såpass gode sikkerjobb-analyser at sannsynligheten for en hendelse er redusert til det minimale. Men vi ser også at det er store variasjoner på hvor godt man gjør risikoanalysene, og at motivasjonen er ulik i forhold til å etablere en beredskap i form av et industrivern. Noen gjør som regelverket sier som minimum, andre søker å komme under minimum for å spare, mens andre igjen ser behovet på egenhånd. Må det virkelig en alvorlig hendelse til for at enkelte skal ta inn over seg at det kan skje noe alvorlig på en virksomhet eller i et nabolag? Vi ser også at enkelte ønsker å trappe ned på beredskapen for å kunne prioritere ressurser annerledes. Og det skjer også på virksomheter som har hatt og kommer til å ha alvorlige hendelser. Ikke bare etablere – men også utvikle Det er viktig å holde trykket oppe på at beredskap skal etableres der det er behov, og at beredskapen hele tiden må tilpasses det vekslende risikobildet. Det er også viktig at beredskapen søker å operere stadig sikrere for egen del og at den blir hurtigere og mer effektiv. De samfunns- www.nso.no messige kostnadene med skader på mennesker, miljø og materiell kan kortes betraktelig ned ved at beredskapen kommer hurtigere i inngrep med å begrense skader. Det er derfor viktig hele tiden å ha vilje til stadig å bli bedre, og øve med det for øyet. Spesielt når ting som finanskrisa eller innsparinger banker på døra. Falsk trygghet Det er også viktig å understreke at en lett tilgjengelig kommunal beredskap alltid vil komme til kort i forhold til hurtighet, tilstedeværelse og lokal kjennskap. Det er den viktigste begrunnelsen for at det er behov for en egen beredskap på virksomheter med et risikopotensial. Alltid beredt Verden har en tendens til å gå i bølgetopper og bølgedaler. Pendelen svinger den ene veien for så å slå ut til den andre siden. Vi er flinke en periode og antall hendelser går ned. Så slapper vi litt av og beredskapen blir dårligere slik at konsekvensene av en hendelse blir større. I verste fall med tap av liv. Innenfor vår beredskapsverden har vi ikke råd til slike bølgetopper og bølgedaler. Vi må alltid jobbe for at vi skal være så klare som mulig den dagen det smeller. Både i form av en hjertestans i administrasjonsbygget og ammoniakklekkasjen på det flunkende nye anlegget. Eller for den saks skyld i forhold til grunnstøtinga av et tankskip eller flommen som kommer hvert tiende år eller sjeldnere. Noen må motvirke slike nedtrappinger av beredskapen, og noen må være ildsjeler og motorer i det evige arbeidet med å holde en god beredskap. Og å sørge for at den hele tiden blir enda bedre. I dette nummeret tar vi for oss hvordan vi kan bli bedre gjennom planlegging, gjennomføring og evaluering av <strong>øvelser</strong>. Den første og viktigste syretesten er spørsmålet – øver du fordi du må eller fordi du ser behovet for det? Ser du ikke behovet er det sannsynlig at øvelsen bare blir tidtrøyte og for å fylle kravet. Det blir det ikke særlig bedre beredskap av. gisle.havstein@nso.no
8031_0 Inhouse N LESS (Light Emergency Stretcher Systems) er et norskutviklet konsept for pasienthåndtering ved evakuering, ulykker og katastrofer. LESS’ unike egenskaper gjør at systemet egner seg for et bredt spekter av bruksområder innen brann- og redningstjenester. Hvorfor LESS-båre? LESS er ikke som andre pasientbårer. LESS-båren kan følge pasienten helt fra skadested, gjennom transport og undersøkelser (også røntgen, MR/CT) til eventuell videre behandling. LESS-båren isolerer svært godt og hindrer dermed komplikasjoner som følge av ukontrollert varmetap. LESS båresystemet med bærevester og varmeprodukter er utviklet i nært samarbeid med medisinske fagmiljøer, og disse retter stadig større fokus på tidlig beskyttelse mot varmetap i forbindelse med ulykker. LESS konseptet er i dag i bruk innenfor (luft) ambulanse-tjenester, industrivern og (internasjonal) katastrofehjelp. LESS AS, P.O. Box 113, 2858 Kapp, Norway tel.: +47 61 16 00 55 fax: +47 61 16 00 56 e-mail: post@less.no www.less.no Hygienisk, lett å rengjøre www.nso.no Passer i ambulansesenger Bærepunkt på hver side av stroppene Ergonomisk utformet, stabilt og trygt Ingen skarpe kanter, skånsom mot vernedrakter Veier bare 6 kg og har ca 20kg oppdrift Velkommen til virkeligheten Isolerer mot varmetap Røntgen, MR og CT penetrerbar Innskyvbare håndtak Finn din nærmeste forhandler på www.noraid.no Å være godt forberedt når uhellet er ute kan utgjøre en stor forskjell. På If Sikkerhetssenter tilbyr vi blant annet grunnleggende kurs og repetisjonskurs innen industrivern og røykdykking som tilfredsstiller myndighetenes krav. Alle kursdeltakere får muligheten til å trene på virkelige hendelser i realistiske omgivelser. Kursene er spekket med opplevelser. Det gjør at deltakerne husker den kunnskapen de blir tilført. Kontakt oss på telefon 69 92 06 00 eller les mer på www.if.no/sikkerhetssenter SIKKERHET nr. 2 • 2010 5
Page 1 and 2: 2 2010 Næringslivets sikkerhetsorg
Page 3: Nr 2 • 2010 • Årgang 56 ISSN 0
Page 7 and 8: Slik lager du gode øvelser! Øvels
Page 9 and 10: Evaluering Evalueringen gir grunnla
Page 11 and 12: Blir redningsstaben øvet? Av Richa
Page 13 and 14: TEMA: Øvelser Fagansvarlig første
Page 15 and 16: NSO besøker Aust-Agder Den første
Page 17 and 18: Trenger innsatspersonellet instruks
Page 19 and 20: Brannkorpset i Knarrevik er likevel
Page 21 and 22: Industrivernrapport 2009 Det er med
Page 23 and 24: Årsmøte i Norsk Førstehjelpsråd
Page 25 and 26: Debriefing Debriefing - eller tekni
Page 27 and 28: FELLES PRESSEMELDING Varslingsliste
Page 29 and 30: sikkerhet som gjør han/henne særl
Page 31 and 32: Industrivernlederkurs* klasse I/II

øvelser - Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?