Ventilasjon - Norges Bygg- og Eiendomsforening

Aktive energiegenskaper i bygget - Ventilasjon 

Jens Petter Burud 

Direktør for Teknologi og Utvikling 

25.2.2013 

YIT i Miljømarkedet 

Hovedkontor 

i Helsinki 

Notert 

på børsen 

i Helsinki 

YIT | 2 | Internal 

Aktivitet i Norge, 

Finland, Sverige, Danmark, 

Baltikum, Russland og 

Sentral-Europa. 

Litt om vår eier 

Ca. 

25.500 

ansatte 

Største eiere 

er forsikringsselskaper 

med 

langsiktighet 

Årlig 

omsetning: 

NOK 35 mrd

Nøkkeldata – Norge 

• Omsetning: ca 4 mrd. kroner 

• Antall ansatte: ca 3500 

• Landsdekkende med ca. 60 

avdelinger over hele landet 

• Mer enn 35.000 kunder årlig 

• Sertifisert av DNV etter 

– Kvalitetsstandard NS-EN 

ISO 9001:2000 

– Helse- og sikkerhetsstandard 

OHSAS18001:2007 

– Miljøstandard NS-EN 

ISO 14001:2004 

YIT har de komplette servicetjenester

• Energikrav 

• Innemiljø 

• Ventilasjon og energi, hva påvirker ? 

• Case Sparebank1 Midt Norge, Trondheim 

• Case Havutsikt, Mandal 

Energimerking 

Energi-inspeksjon 


Fornybar energi 

EUs fornybardirektiv 

Lov om ELsertifikater 

Agenda 

Energikrav 

TEK10 

Energikrav i teknisk 

forskrift 

Kapittel 14. Energi 

AMS 

Beregningsmetode

Nye EU-krav til energieffektiv ventilasjon 

• I en nylig fremlagt EU-rapport framheves 

moderne energieffektiv ventilasjon som 

en av EU’s viktigste viktig energisparere. 

Allerede i dag sørger moderne 

energieffektiv ventilasjon for 10 % 

redusert oppvarmingsbehov i EU, 

sammenlignet med behovet ved bruk av 

naturlig ventilasjon. 

• Fremtidig potensiale er meget stort, i 

perioden frem til 2025 kan aktiv bruk av 

moderne energieffektiv ventilasjon 

redusere oppvarmingsbehovet med 1200 

TWh, eller 5 ggr. den samlede 

energibruken i Norge. 



Vi bygger for mennesker ! 

• Vi bygger for å få et godt og 

produktivt liv. 

• Vi bygger ikke for å bruke 

minst mulig energi. 

• Det vi har behov for er: 

Bærekraftig energi-/ 

ressursbruk for helse og 

godt innemiljø! 

Ref: Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege, spesialist i 

arbeidsmedisin, Førsteamanuensis NTNU, Institutt 

for energi- og prosessteknikk


Innemiljøets syv søstre 

Innemiljø er et komplekst fagfelt som er avhengig av en rekke 

faktorer: 

1. Termisk innemiljø 

• Temperatur, trekk, og kuldestråling 

2. Atmosfærisk innemiljø (luftkvalitet) 

• Lukter, damper, støv (luftinntak, materialer, rengjøring) 

3. Akustisk innemiljø 

• Støy, viberasjoner, lydoverføring, og etterklangstid 

4. Aktinisk innemiljø 

• Belysning, blendingsforhold, radon, og elektromagnetisk 

stråling 

5. Mekanisk innemiljø 

• Ergonomi, sittestilling, og arbeidsplasser 

6. Psykososialt innemiljø 

• Mellommenneskelige relasjoner 

7. Estetisk innemiljø 

• Alt som innvirker på våre sanser 

YIT | 10 | Energi og Teknologi i Bygg 

Forskning og utvikling 

• Trekk 

• Temperaturgradienter 

• Kaldt 

• Varmt 

• Lyd 

• Lukt 

• Fukt 

• CO 2 

• Radon 

• Sopp 

• Bakterier 

• Levetid 

• Energi 

«Har du tenkt over at den eneste grunnen til at vi 

bygger hus, er at vi trenger et innemiljø!» 

Ragnhild Wiik (Dr. scient/ 

Master of Management) 

Innemiljøet må ses som et verktøy for å kunne utføre tankearbeid. 

Ragnhild Wiik, forsker 

YIT bruker årlig betydelige beløp til forskning og systemutvikling. 

En samarbeider blant annet med NTNU/- 

SINTEF for testing/verifisering av løsninger. 

Ragnhild Wiik er engasjert for å finne sammenheng 

mellom produktivitet og innemiljø (2004 - 2010)

Innemiljøfaktorer og produktivitet 


12 

Rangering av innemiljøfaktorer 

med hensyn til betydning for innemiljøpåvirkbar produktivitet 

| YIT-skolen_2007_AMS 

25 % av produktiviteten er innemiljøstyrt 

Beregning av luftmengder 

Luftmengder beregnes normalt etter 3 variabler for rom i bruk: 

• Friskluftbehov mennesker (varierer med aktivitetsnivå) 

• Er avhengig av antall personer 

• Materialtyper (avgassing etc.) 

• Kan påvirkes med materialvalg 

• Prosesser (varme fra sol/utstyr, eller forurensninger fra kopimaskin etc.) 

•Kan påvirkes med gode løsninger for solavskjerming, lavere forurensningog varmelast fra 

utstyr. 

Dagens luftmengder ligger på 8-20m 3 /h pr. m 2 gulvflate for kontoralealer i bruk, alt etter 

kjølesystem og kjølebehov. Anbefalte minimumsluftmengder finnes i Arbeidstilsynets veiledning 

nr. 444. 

Eksempel cellekontor 10m 2 : 

Luftmengde pr. person 7-10l/s* x 3,6 = 25 - 36m 3 /h (omregningsfaktor l/s - m 3 /h = 3,6) 

Luftmengde materialer 0,7 - 2,8l/s pr. m 2 gulvflate = 25 - 100m 3 /h (udokumenterte matr., høyeste verdi)

Romtemperatur, operativ Lufthastighet Temperatur- Luft- Lyd- Friskluft Dimensjonerende 

Aktivitet/romtype Sommer Vinter 25oC 20oC gradient fuktighet nivå luftmengder 

oC oC oC oC m/s m/s oC/meter dB(A) m3/m2 m3 pr. person 

Min. Maks. Min. Maks. Maks. Maks. Maks. Min. Maks. Maks. Min. Min. 

Auditorium 21 25 20 24 0,2 0,15 2,00 

32 - 25 

Kantine/møterom 21 25 20 24 0,2 0,15 2,00 

35 20,00 

25 

Kontor 21 25 20 24 0,2 0,15 2,00 

35 12,50 

- 

Undervisningsrom 21 25 20 24 0,2 0,15 2,00 

32 22,00 

45 

Resepsjon/fellesarealer 21 25 20 24 0,2 0,15 2,00 

35 12,50 

- 

Gardarobe/dusj 21 25 20 24 0,2 0,15 2,00 

35 20,00 

25 

EDB-rom 21 25 20 24 0,2 0,2 - 30 50 55 10,00 

- 

Lager/arkiv 21 25 15 21 - - - - 5,00 

- 

Bøttekott - - 20 - - - - - 5,00 

- 

Lagerhall (1) - - 18 21 - - 2,00 

45 7,00 

- 

Verkstedhall (2) - - 16 20 - - 2,00 

45 12,00 

- 

Utendørs - - - - - - - 45 (3) - - 

1) Forutsetter ingen permanente arbeidsplasser 2) Forutsetter rent mekanisk arbeid 3) Målt 20 m fra støykilde 

• Luftmengder gjelder for opplevd luftkvalitet, ved kjøling via luft kan de bli større. 

• Lydnivå gjelder lyd fra tekniske installasjoner målt i oppholdssone, husk også krav til overhøringslyd mellom 

rom. 

• Forskjell i temperaturkrav sommer/vinter skyldes i hovedsak forskjell i bekledning, men også forskjell i 

temperatur 

på flater (strålingsforskjell). 

• Ved høyere innetemperatur kan en tåle høyere lufthastighet uten å føle trekk. 

• Det gjøres normalt ikke tiltak mot luftfuktighet i kontorbygg. 

• Maks. temperatur gjelder ved DTU for gjeldende sted (dimensjonerende temperatur). For hver o C over denne 

temperatur må en regne med ca. 0,5 o C høyere innetemperatur. 

13 

Luftmengdetabell 

Energibruk i bygg 

Forbrukspost (kWh/m 2 år) Kontorbygg TEK07 Enova undersøkelser 

Romoppvarming 33 30 - 107 

Oppvarming ventilasjon 21* 9 - 122 

Vannoppvarming 5 1 - 14 

Vifter og pumper 22* 16 - 64 

Belysning 25 17 - 47 

Teknisk utstyr 34 2 - 49 

Kjølebatteri 24* 0 - 24 

Utendørs 

SUM 165* 

* De røde postene utgjør 41% av totalt energibudsjett

Energibruk i bygg 

Forbrukspost (kWh/m2 år) Kontor passivhus 

eks. 

Enova undersøkelser 

Romoppvarming 14,9 30 - 107 

Oppvarming ventilasjon 0* 9 - 122 

Vannoppvarming 5,0 1 - 14 

Vifter og pumper 9,0* 16 - 64 

Belysning 15,7 17 - 47 

Teknisk utstyr 18,8 2 - 49 

Kjølebatteri 8,2* 0 - 24 

Utendørs 

SUM 71,6* 

* De røde postene utgjør 24% av totalt energibudsjett 


Energibruk til ventilasjon 

Hva påvirker energibruk i ventilasjonsystem: 

1. Trykktap i aggregat/aggregatrom 

2. Trykktap i kanalnett med tilhørende komponenter 

3. Varmegjenvinning 

4. Type vifte og drivsystem 

5. Styrings- og reguleringsstrategi


Ventilasjonsprinsipper 

• Balansert ventilasjon 

• Mest brukt, Gir god kontroll på inneklima og varmegjenvinning. 

• Avtrekksventilasjon 

• Mye brukt på boliger tidligere. Ingen kontroll på tilluftstemperatur og ingen 

varmegjenvinning. 

• Hybrid ventilasjon 

• I prinsippet et balansert ventilasjonsanlegg som utnytter oppdriftskrefter i anlegget 

for avlastning av viftedrift når det ligger til rette for det. Koster like mye eller mer 

enn et konvensjonelt anlegg. 

• Naturlig ventilasjon 

• Ventilasjon basert på naturlig oppdrift og utskifting av luftmengder. Krav til 

inneklima kan vanskelig tilfredsstilles gjennom et helt driftsår med et slikt system. 

Kan evt. supplere et konvensjonelt system i varme perioder eller for nattkjøling av 

bygg. Er ofte basert på vinduslufting, dette gir tilførsel av støy og forurensing i byer 

og tettsteder. 

Vifte 

Aggregat - komponenter 

Varmegjenv. 

Filter 

Spjeld Filter Varme 

Frekvensomformere for 

turtallsregulering vifter 

Vifte Varmegjenv. 

Vifte 

Kjøling 

Spjeld 

Spjeld 

Spjeld Filter Varme Kjøling Vifte 

Aggregat normalt bestående av: 

• Tilluft - Spjeld, filter, varmegjenvinner, 

varmebatteri, kjølebatteri, vifte 

(normalaggregat) 

• Avtrekk - Spjeld, filter, varmegjenvinner, vifte 

(normalaggregat) 

Som regel er det komponentene i 

ventilasjonsaggregatet som utgjør de største 

trykktapene i et ventilasjonssystem. Derfor er det 

svaært viktig å ikke underdimensjonere aggregat 

og komponenter. 

Tilkobling av kanalnett og luftekniske riktig 

utforming av kanaldeler og kanalnett i teknisk 

rom er også svært viktig for å minimalisere 

trykktap.

2 

3 

1 

SFP = Spesific Fan Power 

20 


Energi, varmegjenvinning 

Godt system for varmegjenvinning er en forutsetning 

Varmegjenvinner, kan leveres i flere utgaver 

1) Batterier, virkningsgrad ca. 50-65% 

2) Plate, virkningsgrad ca. 50-60% 

3) Roterende, virkningsgrad ca. 70-85% 

Virkningsgrad varmegjenvinner (n v ) 

(T tilluft –T ute) 

n v = ---------------------------- x 100% 

(T inne –T ute) 

Tute = Utendørs temperatur (eks. -15oC) Tinne = Innendørstemperatur (= avtrekkstemperatur) (eks. 22oC) Ttilluft = Tillufttemperatur før oppvarming i varmebatteri (eks. 5oC) n v eksempel = (5 – (-15)) / (22 – (-15) x 100% = 20/37 x 100% = 54% 

Energi, vifter SFP faktor 

SFP faktor er et mål på energi til lufttransport (samlet vifteenergi i forhold til 

luftmengde = kW/(m 3 /s). SFP i nybygg, maks. ca. 2,5 

Eksempel: 

Tilluft Avtrekk 

Luftmengde: 50.000m3 /h= 13,9m3 /s 48.000m3 /h= 13,3m3 /s 

Trykkfall aggregat: 650Pa 550Pa 

Trykkfall kanalnett: 300Pa 210Pa 

Viftemotor 19,3kW 14,8kW 

19,3kW + 14,8kW 

SFP = ------------------------ = 2,45 

13,9m 3 /s 

TEK10/NS 3031 

Bolig: SFP like eller mindre enn 2,5 kW/(m3/s) 

Øvrige bygg: SFP like eller mindre enn 2,0 kW/(m3/s) 

Passivhus: SFP like eller mindre enn 1,5 kW/(m3/s

21 

Kanalanlegg - dimensjonering 

Feil dimensjonering av kanalanlegg kan 

medføre: 

• Vanskelig innregulering 

• Lydproblemer 

• Høyt energiforbruk 

Viktig med god dimensjonering og riktig luftteknisk 

utførelse av kanalsystemene. Dette er gammel 

kunnskap som står i lærebøkene. 

Ønskelig med lavt trykkfall i kanalnett og 

sluttorgan/ventil. Men viktig at ventil har tilstrekkelig 

autoritet for å ha kontroll på luftmengdene. 

22 


q 1/q 2 = n 1/n 2 

P 1 = (q 1 x ∆pt)/1000 kW 

∆pt 1/ Δpt 2 = (n 1/n 2) 2 

P 1/P 2 = (n 1/n 2) 3 

q1 q2 n1 n2 Ø315mm, 

1300m 3 /h 

Energi, vifter 

A, Ø200mm, 

200m 3 /h 

2,4m 

B, Ø200mm, 

200m 3 /h 

= Luftmengde før i m3 /s 

= Luftmengde etter i m3 /s 

= Turtall vifte før i o/min. 

= Turtall vifte etter i o/min. 

Δpt1 = Trykkøkning vifte før Pa 

Δpt2 = Trykkøkning vifte etter Pa 

P1 = Teoretisk vifteeffekt før i kW 

= Teoretisk vifteeffekt etter i kW 

10% økning av luftmengde gir: 

• 10 % økning av turtall vifte 

• 21 % økning av trykk over vifte (1,1 x 1,1) 

• 33 % økning av teoretisk effektbehov el. motor (1,1 x 1,1 x 1,1) 

P 2 

Ø315mm, 

900m 3 /h 

Behovstyrt ventilasjon er et svært effektivt energitiltak på et yrkesbygg.


24 

Fremtiden er behovsstyrt 

I et kontorbygg er det ikke nødvendig å ventilere alle arealer for fullt hele 

tiden. 

En god strategi er å ventilere bygget etter tilstedeværelse av personer og 

temperaturnivå pga. Solbelastning. Dette gir flere fordeler: 

• Lav gjennomsnittlig SFP 

• Man varmer og kjøler kun med den luftmengde det er behov for 

• Komponenter i aggregatrom kan nedskaleres (aggregat og 

kjølemaskin) 

• Energiforbruket til ventilasjon blir optimalisert og lavt 

Energi, variabel luftmengde 

IR-detektor/termostat/CO 2 føler kan styre: 

• Ventilasjon (lav/høy) 

• Varme/kjøling 

• Lys (av/på) 

• PC skjerm (av/på) 

VAV (variabel luftmengde) gir redusert anleggsinstallasjon og lavere energiutgifter 

Utnyttelse av betong gir mindre svingninger i energibehov 


Faktorer som reduserer 

byggets personsamtidighet: 

• Sykefravær 

• Fleksitid 

• Interne møter 

• Eksterne møter 

• Reiser 

• Lunsj 

• Ferie/avspasering etc.

Vifter SFP (Spesific Fan Power) 

21.000m 2 oppvarmet areal): 

Aggregater CAV 230.000m 3 /h 

SFP 3,0 

Driftstid 47 uker à 55h 

Vifteeffekt: 190 kW (nto.) 

Energibruk vifter: 500.000 kWh/år (24kWh/m 2 /år) 

Aggregater VAV 50.000 - 180.000m 3 /h (snitt 140.000m 3 /h i driftstid) 

SFP 3,0 - 180.000m 3 /h 

SFP 1,8 - 140.000m 3 /h (samme aggregat og kanalanlegg som ovenfor) 

Driftstid 47 uker à 55h 

Vifteeffekt, 180.000m 3 /h: 150 kW (nto.) 

Vifteeffekt, 140.000m 3 /h: 70 kW (nto.) 

Energibruk vifter: 182.000kWh/år (8,7kWh/m 2 /år) 

Vifteenergi reduseres (mål SFP lavere enn 1,5) 

I tillegg reduseres oppvarmingsbehov for ventilasjonsluft (luftmengde reduseres vinter) 

Distriktspresentasjon Oslo og Akershus 25 


Systemløsninger for VAV 

Det finnes en rekke systemløsniger for VAV og ulike strategier. God VAV 

funksjon krever: 

• Riktig oppdeling i soner avhengig av bygningen bruk 

• Riktige styreparametere på romnivå, som temperatur, tilstedeværelse, 

CO2 eller ur. 

Eksempel på systemløsninger: 

• Trykkstyring av kanalnett (trykk konstant, luftmengde varierer 

avhengig av uttak på romnivå) 

• Summasjon av luftmengder, krever sonespjeld eller ventiler med 

måling 

• Styring med optimizer funksjon, ikke høyere trykk i anlegget enn at 

den til enhver ugunstigste sone/ventil får nok luft.

Passivhus varme-/ventilasjon 

• Lavt varmeog kjølebehov og kvalitet på vinduer 

som gjør at man kan se bort fra kaldrasproblemer 

gir iflg. SINTEF muligheter for forenkling av varmeog 

kjølesystemer. 

• Forenklet vannbårent system, reduksjon på rør og 

komponenter 50 – 75 % ? 

• Luftbårent system som også kan brukes til 

oppvarming ? 



Luftoppvarming 

Bygg med lavt romoppvarmingsbehov og liten fare for kaldras fra vinduer 

gir muligheter for å tenke nytt. 

Oppvarming med ventilasjonsluft blir nevnt som mulig løsning. Dette bør 

gjøres med forsiktighet av følgende årsaker: 

• Det skal svært liten overtemperatur til før spredningsmønster og 

ventilasjonseffektivitet endres. 

• Med ventilasjonssystemet som eneste oppvarmingskilde er man 

avhengige at dette er i drift døgnkontinuerlig i fyringssesong

Sparebank1 Midt-Norge 

• Nytt kontorbygg i Trondheim 

sentrum 

• Ferdigstilt høsten 2010 

• Krav TEK7, bygget ble prosjektert 

og levert med betydelig høyere 

energistandard 

• Bygget har vært i drift i over to år 

med meget lavt energiforbruk. 

Eks. kontorblokk C har ligget på et 

energiforbruk på 65,9 kWh m2/år 

• Bygget har interessante energiløsninger 

både på bygg og teknikk 

• Eksisterende lokaler svært 

ineffektive for bankvirksomhet 

• De gamle lokalene var meget 

energikrevende 

- over 500 kWh/m 2 /år 

• Dårlig fleksibilitet og store 

arealer per ansatt 

• Dårlig inneklima - belastende 

for ansatte 

• Ønske om å samle konsernets 

virksomheter i Trondheim i 

samme bygg 

Status 2007

Ref: Agraff Arkitekter 

Snitt av bygget 

Snitt 

Energifokus ventilasjon/kjøling 

• Behovsstyrt i alle rom 

(CO 2/temp/tilstedeværelse) 

• Lavtrykksanlegg 

• Lav SFP 

• Lagring av kjøling i 

dekker

Ventilasjonsprinsippet

Energibehov til vifter svært lavt 

• SFP-faktoren er funnet ved å analysere data fra SD-anlegget. 

− Lavere SFP når det ikke er behov for gjenvinning og klimalukene er åpne 

Illustrasjon: Evotek AS v/ Rasmus Høzeggen 

Luftmengde (l/s) 

Effekt (kW) 

Avlest SFP 

(kW/m 3 /s) 

Lukestyring

Varmegjenvinner 

• Virkningsgraden er funnet ved å analysere data fra SD-anlegget. 

• Temperaturvirkningsgraden ligger over 85 % når det er balanse i systemet, 

fullt regulatorpådrag og ved full luftmengde 

Pådrag 

Illustrasjon: Evotek AS v/ Rasmus Høzeggen 

Energipost 

Temp.virkningsgrad 

(%) 

Luftmengde 

tilluft/avtrekk (l/s) 

Utetemp (°C) 

Blokk C - Kontordel 

Kontordel Blokk C 

(kWh/m 2 ) 

Kontorbygg TEK ’10 

(kWh/m 2 ) 

Romoppvarming 4,9 34 

Ventilasjonsvarme 3,9 22 

Varmt forbruksvann 5,3 i 5 

Vifter, pumper og vent.kjøling 7,1 29 ii 

Teknisk utstyr og belysning 44,7 iii 59 

Romkjøling 0 0 

Totalt 65,9 144 

i 

Beregnet ut fra fjernvarmeforbruk når det ikke er oppvarmingsbehov i bygget. 

ii 

Beregnet med årsvirkningsgrad på 2,0 for ventilasjonskjøling 

iii 2 

Medregnet reservekraft = 10,0 kWh/m for kontordel (målte verdier fra Blokk E)

kWh/m 2 

550 

500 

450 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

Til sammenligning… 

Kvartalet 

2007 

Snitt 

kontorbygg 

Norge 

Totalt for 

Kvartalet 

TEK '10 for 

kontorbygg 

Blokk C - 

kontordel 

Alt i et løsningen 

KlimaTak TM 

Hva med de 

"andre"? 

– byggets tekniske motorvei – i dag og i fremtiden 

Utviklet, patentert og produsert i Norge for nordiske forhold 

YIT | 40 | KlimaTak 2012


Styring på en smartere måte 

YIT | 41 | KlimaTak 2012 

Med KNX MultiLight plasseres sensorer der du 

oppholder deg - rett over din arbeidsplass. KNX 

MultiLight erstatter dagens ”trekksnor” i en 

nedhengt lysarmatur. 

KNX MultiLight er tilpasset teamkontor, landskap 

og cellekontorløsninger og vil erstatte vegg-/ 

takmonterte enkeltkomponenter som lysbryter, 

bevegelsesmelder, temperaturregulator og relé 

for lysstyring. 

Passivbygget havutsikt 

• Nytt kontorbygg i Mandal 3.265 m2 

• Energimål: 66 kWh/m2 i ht. Normalisert klima og levert energi. 

• Ferdigstilles primo 2013

YIT | 43 | Ny varmeløsning i passivhus 


Havutsikt, varmeløsning 

Strålevarme 

4500mm 1800mm 4500mm 

1800mm 

4500mm 

Havutsikt varmeløsning

Kunnskapssenteret St. Olavs hospital i 

Trondheim blir Norges første 

sykehusbygg med passivhus-standard 

YIT - Prognosesenterets fagseminar 2012 

Kunnskap fra C til A 

Sykehus 

Forskrift: 300 kWh/m 2 år 

Energimerke C 

Universitetsbygg 

Forskrift: 160 kWh/m 2 år 

Energimerke C 

C 

Passivhus 

Sykehusbygg 

Kunnskapssenteret, Trondheim 

• Sykehus: 171 kWh/m2 /år 

• Universitet: 92 kWh/m2 /år 

• Passivhus og energimerke A 

• Bruk av BIM-teknologi 

• Godt isolert og tett bygg 

• Dagslysstyring 

• Behovsstyrt ventilasjon 

• Høyeffektiv varmegjenvinning 

• YIT har TTE-kontrakt på dette 

prosjektet 

Sykehus 

Kalkulert pr. dd.: 171 kWh/m 2 

Energimerke A 

Universitetsbygg 

Kalkulert pr. dd.: 92 kWh/m 2 år 

Energimerke A 

A

Kunnskap fra C til A 

• Behovsstyrt energibruk 

Energi brukes der folk er til stede. Bruk av YITs KlimaTak-løsning 

muliggjør utstrakt behovsstyring av ventilasjon, varme, lys. Dette får 

man til meget kostnadsoptimalt. 

• Energigjenvinning 

Høyeffektiv varmegjenvinning fra ventilasjon 

• Lavenergi utstyr 

Fokus på lavenergi i forhold til valg av brukerutstyr. 

• BIM – buildingSmart 

Bruk av ny metodikk, industrialisering av byggeprosess. 

• Kompetanse 

Krever god kompetanse på håndtverk, leverandør, rådgivning og 

metodikk. 

YIT | 48 | Internal

Ventilasjon - Norges Bygg- og Eiendomsforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?