Okla vindpark i Selje kommune. Konsekvensutredning ... - Virksomhet

enkeltfunn fra planområdet som har vært brukt som støtte i verdisetting
av naturtypelokaliteter.
Lavfloraen er undersøkt mange steder på Stadlandet, særlig av Havaas i
begynnelsen av 1900-tallet (Havaas 1935). Relativt lite av lavfunnene
hans er gjort i planområdet, og her må lavfloraen karakteriseres som
dårlig kjent. Gaarder (2002) har noen få lavfunn i utredningsområdet.
Mosefloraen er også mangelfullt kjent, men noen moser er innsamlet av
Arnfinn Skogen (herbariet i Bergen, Fremstad et al. 1991), Asbjørn Moen
(Moen & Olsen 1983), Hassel & Løe (1998) i tillegg til meg. Flertallet arter
er enten knyttet til myr eller til berg og hei, og mange er typiske for et
oseanisk klima.
For sopp fantes ingen data fra planområdet fra tidligere.
For naturtyper foreligger undersøkelser av enkelte avgrensede områder
og naturtypelokaliteter (Moen & Olsen 1983, Fremstad et al. 1991,
Gaarder 2002). Dette gjelder for planområdet beskrivelser av noen
kystlynghei- og myrområder. Generelt er Stadlandet dårlig undersøkt
(med unntak av noen få spesielle steder), dette gjelder også
planområdet. Undersøkelser av myr ble gjort i 1980 med formål å finne
lokaliteter som kunne være aktuelle for den norske verneplanen for myr.
Disse undersøkelsene hadde for små ressurser til å dekke hver enkelt
kommune noenlunde. Fremstad et al. (1991) beskrev et utvalg lyngheilokaliteter
som del i en nasjonalt prosjekt (befart 1987), og hadde også
begrensede muligheter til å undersøke mange lokaliteter i hver
kommune. Den kommunale naturtypekartlegginga ble i Selje gjennomført
kun med statlig tilskudd og uten økonomisk medvirkning fra kommunen
(G. Gaarder pers. medd.). Det var derfor heller ikke her mulig å komme
særlig mye videre med en kunnskapsheving når det gjaldt det
særpregete kystlandskapet i Selje.
Fugl Selje kommune har ikke et viltkart man kan gå ut fra. Jeg har intervjuet
Stein Inge Refvik, Selje kommune, som har mye egne data, og også
kunne legge fram resultater fra en ubearbeidet viltkartlegging i
kommunen. I tillegg finnes registreringer av Follestad et al. (1999),
Lislevand (1999), og det er innhentet opplysninger fra Alv Ottar
Folkestad, Ulstein, og Ståle Sætre, Volda. Datagrunnlaget er på en del
punkter mangelfullt. Dette gjelder særlig hekkefugl i planområdet, som
det ikke ble mulig å undersøke i 2005. Det gjelder også kunnskap om
fugletrekket over land på Stad. Detaljert informasjon om sårbare
fuglearter er samlet i et eget notat unntatt offentlighet.
Annen fauna Selje kommune har ikke et viltkart man kan gå ut fra, men Smith (1999)
har utført intervju med lokalkjente, i første rekke Stein Inge Refvik, Selje
kommune. Også jeg har intervjuet Refvik som kunne legge fram
resultater fra en ubearbeidet viltkartlegging i kommunen. Resultatene for
pattedyr avviker såpass lite fra figur s. 7 hos Smith (1999a) at denne
fortsatt kan brukes som kunnskapsstatus for konsekvensutredning. Det er
særlig datagrunnlaget for oter, og da særlig dens bruk av vassdrag, hei
og myr, som burde vært mer konkret og detaljert. Ut fra eksisterende
kunnskap er det ikke mulig å avgrense områder som er særlige viktige for
oter. Det er også ønskelig med bedre kunnskap om piggsvin og padde,
slik at man også her kan avgrense og verdisette funksjonsområder.
Rødlistearter Rødlisteartene i området tilhører for det meste gruppene omtalt ovenfor.
Generelt vil man forvente at det er potensiale for å finne nye lokaliteter for
rødlistearter av karplanter, lav og moser i planområdet, men arbeidet vil
være noe tidkrevende, og for karplanter må det foregå på sommeren.
Potensialet for å finne nye lokaliteter for rødlistearter av hekkende fugl
Okla vindpark, rapport J. B. Jordal nr. 8 - 2005 16