Okla vindpark i Selje kommune. Konsekvensutredning ... - Virksomhet

Fuglene som hekker i planområdet er i stor grad tilpasset et åpent, treløst
landskap med store, sammenhengende myr- og heiområder, og noen er
tilpasset kyst og kystklipper. Fragmentering av leveområdene kan føre til
at arter reduseres i antall. Treoppslag langs veier og ved installasjoner
bør systematisk fjernes.
Lommer Smålom hekker innenfor influensområdet for 66 kV-linja. På trekk og
overvintring forekommer flere lom-arter rundt Stadlandet, og de trekker
av og til over land i denne perioden, særlig langs de dalførene/skardene
som finnes. Lommene er en gruppe som er særlig utsatt for kollisjoner
med kraftlinjer pga. dårlig manøvreringsevne (Bevanger 1998).
Sangsvane Sangsvane har en sikker og en sannsynlig hekkeplass i influensområdet
for 66 kV-linja, i tillegg til at den bl.a. bruker både flere ferskvann og en
del gruntvannsområder i sjø som beiteområde. Sangsvane er utsatt for
kollisjoner både med kraftlinjer (Bevanger 1998) og vindturbiner
(Folkestad 1999) pga. at den er tung og har dårlig manøvreringsevne.
Havørn Havørn hekker i influensområdet for både vindparken, 66 kV-linja og 22
kV-linja. Fuglene fra disse territoriene vil kunne fly gjennom vindparken
eller krysse kraftlinja mellom reiret og jaktområdene, både i hekketida og i
vinterhalvåret – da reiret benyttes som nattkvarter (Alv Ottar Folkestad
pers. medd.). I tillegg forekommer et visst antall havørn på overvintring.
Seilflygere har vist seg særlig utsatt for kollisjoner med vindturbiner, og et
visst tap av havørn kan forventes i tilknytning til vindparken. Kollisjoner
med kraftlinjer er hyppigst rapporterte dødsårsak for unge havørner i
Norge (Bevanger & Overskaug 1998). Reirene er lokalisert utenfor selve
vindparkområdet, og forstyrrelseseffekten fra vindturbinene vil trolig være
av mindre betydning.
Kongeørn Kongeørn fra territoriet i Morkadalen benytter planområdet til jakt, og er
bl.a. sett på flukt fra Revjehornet over Gnullane til Kvamsdalen (Alv Ottar
Folkestad pers. medd.). Den oppholder seg mye på vingene og benytter
seg av forfølgelsesjakt, noe som trolig vil gjøre den svært utsatt for
kollisjoner både med vindturbiner og kraftlinjer i området. De voksne,
stasjonære fuglene vil kunne lære seg å unngå disse installasjonene etter
en tid. Kongeørn er også utsatt for strømgjennomgang ved at den
benytter høyspentmaster som sitteplasser under posteringsjakt.
Hubro Hubro er i likhet med kongeørn spesielt utsatt for strømgjennomgang ved
at den benytter høyspentmaster og transformatorstasjoner som
sitteplasser under posteringsjakt. Dette er den største rapporterte
dødelighetsfaktoren for hubro i Norge. Hubrobestanden i Norge er trolig
vesentlig redusert som følge av dette. Kollisjoner med kraftlinjer er en
mindre utbredt dødsårsak for hubro (Bevanger & Overskaug 1998).
Vandrefalk Vandrefalk er både rødlistet og en lavreproduserende art, og derfor en
viktig art å vurdere effekter på. Den er en rask flyger og kan tilbakelegge
store avstander på jakt. Litteraturen er sparsom når det gjelder denne
fåtallige arten, men den er utvilsomt kollisjonutsatt i jaktsituasjonen (bl.a.
med raske stup i stor fart), og den kan også reagere på de fysiske
installasjonene (Follestad et al. 1999).
Andre fuglearter Utover disse artene er både andefugler, orrfugl og måker særlig utsatt for
kollisjoner med kraftledninger (Bevanger 1993, 1994); dels pga. sitt
levesett (måker oppholder seg mye på vingene), dels pga. dårlig
manøvringsevne (orrfugl) og dels fordi de flyr mye i skumring og
tusmørke (spesielt andefugler).
Annen fauna Vindparkens påvirkning på annet dyreliv under driftsfasen vil på grunnlag
av eksisterende informasjon om disse gruppene være liten. Når det
gjelder hjort vil unnvikelsesatferd trolig bare være midlertidig, da den har
Okla vindpark, rapport J. B. Jordal nr. 8 - 2005 59