Okla vindpark i Selje kommune. Konsekvensutredning ... - Virksomhet

6 EFFEKTER OG VIRKNINGER
6.1 Sårbarhet mot vindkraftverk
6.1.1 Flora/vegetasjon/naturtyper
Vindturbiner og flora Det er gjort få spesielle undersøkelser på floraens sårbarhet for
vindturbiner. Dette er som forventet, da virkninger av vindturbiner ikke
skiller seg ut fra andre typer arealinngrep. En vurdering fra ei faggruppe
(Direktoratet for naturforvaltning 2000) konkluderer med at det er de rent
fysiske inngrepene i marka som gir de viktigste effektene på floraen og
naturtypene.
Den samme faggruppa nevner syv faktorer som kan gi negative effekter,
rangert etter alvorlighetsgrad:
1. Arealbeslag/arealinngrep (direkte nedbygde arealer, erosjonseffekter)
2. Fragmentering (spesielt veganleggene gir fragmentering)
3. Hydrologiske effekter (drenering, oppdemning)
4. Endringer i utmarksbruk (beitemønster hos tamme og ville dyr kan
endres, økt tilgjengelighet for oppdyrking)
5. Forstyrrelse og ferdsel (erosjon, terrengslitasje, endret arealbruk av
dyr)
6. Økt forurensning (støv, avrenning)
7. Endringer i mikroklima (som følge av masseforflytninger i åpent
landskap)
De fleste av disse vil være aktuelle i planområdet.
Kraftlinjer og flora Kraftlinjer skiller seg i første rekke negativt ut fra andre tekniske inngrep
ved å være en dødsfaktor for fugl. For andre organismegrupper og for
naturtyper, innebærer kraftlinjene relativt avgrensede naturinngrep,
sammenlignet med mange andre tiltak, som veger, steinbrudd, industri-
og boligbygging. F.eks. i oversikter over trusler mot rødlistearter og
naturtyper blir derfor kraftlinjer vanligvis ikke trukket fram som noen viktig
faktor. I den nyeste norske rødlista (Direktoratet for naturforvaltning
1999a) er kraftlinjer bare nevnt som en av mange faktorer under
samleenheten "tekniske inngrep". Selv om de ikke er noe vesentlig
problem, utgjør de likevel et av flere negative naturinngrep, og kan lokalt
være med å desimere eller utrydde truete arter og naturtyper.
De direkte arealbeslagene er små og vil i åpne landskap normalt ikke ha
vesentlig negativ innvirkning. I skog krever kraftlinjene normalt hogst i
traséen og her kan linja bli et inngrep med samme effekter som vanlig
skogsdrift. På Stadlandet er dette lite aktuelt, kanskje med unntak av 66
KV-linje alt. 2 over Kvamsdalen og ned til sjøen. Her forekommer litt
eldre, fuktig bjørkeskog med innslag av hassel m.m., som det ikke ble tid
til å undersøke.
På samme måte som vindturbinene kan også kraftlinjene gi endret bruk
av landskapet, både av folk og dyr, med de effektene dette i neste
omgang har på det biologiske mangfoldet. Ikke minst vil bygging av
anleggsveger i tidligere lite påvirkede landskap – som gir lettere
tilgjengelighet for annen bruk – kunne være uheldig.
Okla vindpark, rapport J. B. Jordal nr. 8 - 2005 54