Nordisk storøvelse - Kystverket

kystglimt 

ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET I KYSTGLIMT 3 / 2011 

Nordisk storøvelse 

SIdE 10 OG 11 

Utfordringer for ”Murmansk” 

SIdE 2 og 3 

Navnet blir OV ”Utvær” 

SIdE 6 

Kommunikasjonskultur i endring 

SIdE 16

Forsidefoto: Pål Are Lilleheim / Kystverket 

Kystdirektørens 

hjørne 

LOjALITET OG 

YTRINGSFRIhET 

Det er viktig å kunne stole på hverandre. Ha en 

åpen tone. Kunne si fra på en konstruktiv måte. 

Ha toleranse for motforestillinger. Vise respekt. 

Det gjelder privat mellom venner, i familie, i lag og 

foreningsliv og på arbeidsplassen. 

Her i Norge er utgangspunktet at en skal kunne ytre 

seg fritt. En verdi som skal vernes om i et demokrati. 

Imidlertid er det et skjæringspunkt i arbeidslivet mellom 

ytringsfrihet og lojalitetsplikt. Enhver arbeidstaker 

har plikt til å opptre lojalt overfor arbeidsgiver. Det 

betyr ikke at arbeidsgiver kan bruke lojalitetsplikt 

eller styringsrett til å hindre generell debatt. Og det 

betyr selvsagt heller ikke at arbeidsgiver skal hindre 

kritikk av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. 

Arbeidsgiver skal tåle et visst nivå av kritikk fra egne 

ansatte. Men et sted går altså grensen. Sivilombudsmannen 

sier at lojalitetsplikten i enkelte tilfeller setter 

begrensninger i forhold til ytringsfriheten. 

Jeg setter pris på at vi i interne fora har engasjerte 

meningsutvekslinger. I prinsippet skal vi også utad 

kunne reise kritikk mot vedtak som er fattet, men ikke 

motarbeide at det iverksettes. Når et vedtak er gjort, 

skal en bidra til at vedtaket blir fulgt opp. Selv om en 

av personlige eller andre grunner er uenig. 

I Kystverket har vi flere kanaler for å kunne si fra. 

Primært skal dette skje tjenesteveg eller i avviksystemet. 

Men i visse tilfeller kan system for varsling 

benyttes. Jeg mener vi skal tenke nøye gjennom hvor 

kampene skal føres. Ytringsfriheten blir ikke redusert 

ved å vise omhu og omtanke, og ved å være bevisst 

på hvilken posisjon en har når en lar sine meninger bli 

offentligheten til del. 

Kystverket er som fagetat og tjenesteyter avhengig 

av et godt omdømme. Å verne om omdømmet til 

arbeidsplassen vår er en selvfølgelig del av pliktene 

som ligger i et ansettelsesforhold. Et godt omdømme 

er vesentlig når en skal dra til seg kompetente 

medarbeidere. Det er i vår alles interesse at Kystverket 

som en viktig fagetat fremstår som en attraktiv 

arbeidsgiver. 

KYSTGLIMT 3 2011 I SIde 2 

Stadige utfordringar for 

“Murmansk”-fjerninga 

Etter planen skulle vraket av den russiske kryssaren “Murmansk” ha vore 

tørrlagt på forsommaren i år, og sjølve fjerninga godt i gong no. Slik har 

det ikkje gått. Det har vist seg vanskeleg å få tørrdokka heilt tett. I tillegg 

har ein fått ein oljelekkasje frå vraket å hanskast med. 

Tekst: Olav Helge Matvik 

Det er den vestlege, og djupaste, delen av dokkonstruksjonen 

rundt vraket som har skapt dei største utfordringane. 

På forsommaren viste det seg naudsynt med 

ytterlegare tetting av dokkonstruksjonen rundt vraket som 

ligg utanfor Sørvær i Finnmark. 

– Dokken blei skadd under ein storm i november i fjor, og 

det er difor entreprenøren AF Decom AS no slit med å få 

den tett nok til at rivinga av vraket kan starte, forklarar 

Kystverket sin prosjektansvarleg, Knut Arnhus. 

I byrjinga av september, etter to månader med eit 

omfattande og døgnkontinuerleg tettingsarbeid, starta 

AF Decom laurdag 10. september opp pumpene ved 

”Murmansk”-prosjektet utanfor Sørvær i Finnmark. 

Lekkasjane var då reduserte, men det er førebels uvisst 

om ytterlegare tetting er naudsynt. 

Oljeutslepp 

Etter at vassnivået i dokka hadde blitt redusert med over 

fire meter, vart det nemleg oppdaga olje og oljefilm inne 

i sjølve dokkbassenget. På grunn av faren for å pumpe 

denne oljen på havet, blei pumpene då stansa.

– Oljen kjem frå vraket av ”Murmansk”. Vraket har 

tidlegare delt seg på midten, og olje har då sannsynlegvis 

flytta seg frå botntankane og inn i dekka. Når vassnivået 

så vart senka, fikk oljen flyte fritt ut i dokka, fortel Arnhus. 

Tilgjengelege rapportar seier at vraket skal vere tømd for 

olje, men Kystverket og entreprenøren AF Decom har teke 

sine forholdsreglar, og har oljevernutstyr i dokkanlegget. 

Ikkje fare for miljøet 

– Ein slik oljelekkasje kom tidlegare enn forventa. 

Det viser at metoden med bruk av dokkonstruksjon rundt 

vraket er særs hensiktsmessig ved slike hendingar, 

Foto: Carsten Aniksdal 

sidan oljen då held seg i dokka og ikkje forsvinn vidare 

ut i miljøet, seier Arnhus. 

– AF Decom nyttar no dykkarar for å lokalisere olje- 

lekkasjane. Korleis lekkasjane skal handterast vil bli 

avgjort etter fullført dykkarinspeksjon, legg han til. 

Når det gjeld framdrifta for sjølve rivinga av vraket, 

vonar ein framleis at det meste skal bli fjerna i løpet av 

2011. Mykje av vraket over vassflata er allereie fjerna. 

Den vidare framdrifta er imidlertid avhengig av kor tett 

dokka er. 

Foto: Webkamera 

OMFATTENdE KRIGS- 

VRAKTØMMING I GONG 

Denne hausten skal fleire gamle 

krigsvrak tømmast for olje. På 

HMS ”Bittern” utanfor Namsos 

er ein allereie i gong med 

tømminga. Deretter er det vraka 

av ”Erich Giese” og ”Neuenfels” 

i Ofotfjorden utanfor Narvik og 

vraket av ”Boardale” utanfor 

Vesterålen som står for tur. 


I statsbudsjettet for 2011 vart det løyvd 30 millionar kroner 

til å følgje opp Kystverket sin vrakrapport frå 2006. I denne 

rapporten vurderte Kystverket naudsynte tiltak mot mogleg 

akutt oljeforureining frå skipsvrak langs norskekysten. 

HMS ”Bittern” var ikkje blant dei fem vraka som var 

prioriterte for tiltak, men når det tidlegare i år oppstod 

akutt oljelekkasje frå vraket, måtte lekkasjen handterast. 

Tømminga av HMS ”Bittern” vert gjennomført innanfor den 

same løyvinga, mellom anna fordi bruken av eit fartøy frå 

den statlege slepebåtberedskapen som operasjonsplattform 

er med på å redusere kostnadene. 

– Eg er glad for at Kystverket no er i gang med å tømme 

vraket HMS ”Bittern” ved Namsos for olje. Lekkasjar av 

olje frå vrak kan vere ein trussel mot naturen, og lekkasjen 

frå HMS ”Bittern” er det nødvendig å handtere raskt, seier 

fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i samband med 

at vraktømminga er iverksett. 

Sidan ”Bittern” er krigsgrav for 20 britiske soldatar, vart 

det 13. september lagt til rette for ei minnemarkering over 

vrakposisjonen. Den engelske marinepresten Scott J. Brown 

og Sjøforsvaret sin prest Leif Tore Michelsen sørgde for at 

det blei ei verdig markering. 

Det er Frank Mohn AS som er tildelt alle dei fire oppdraga, 

etter ein offentleg anbodskonkurranse. 

Vraka skal tømmast ved hjelp av ein miniubåt (ROV). Først 

borar ein eit hòl i skroget, deretter blir oljen pumpa ombord 

i overflatefartyet. 

Kystverket har fått utarbeidd ein informasjonsfilm om vraktømming, 

som mellom anna ligg tilgjengeleg på Kystverket 

si side på Facebook. Der vil det også bli lagt ut informasjon 

om prosjektet. 

KYSTGLIMT 3 2011 I SIde 3

Bredt perspektiv på kyst- og havområdene 

Klimaendringer gjør nordområdene til et nytt satsningsområde for myndigheter og næringsinteresser. Som ledd i 

dette, leder Kystverket nå arbeidet med å utvikle BarentsWatch – en ny og spennende nettportal til nytte for alle 

med interesser innen kyst- og havområdene 

Tekst: Gro Kibsgaard-Petersen 

Til nå har kyst- og havområdene i nord vært et forholdsvis 

lite kartlagt og anvendt område. Men med klimaendringene 

åpner nye muligheter seg for bruk av nordområdene, 

blant annet for skipstrafikk og for eventuell økt 

utvinning av naturressurser. 

– Vår kunnskap om dette enorme og, til nå, nesten 

urørte området har til nå vært begrenset og spredt på 

mange kilder. For å kunne ta ansvarlige valg for eventuell 

ny og økt aktivitet i dette området, trengs dybdekunnskap 

og et mest mulig helhetlig faktagrunnlag. Regjeringen 

har derfor bedt Kystverket lede arbeidet med å utvikle en 

ny statlig nettportal med det som formål å samle kunnskapen 

om området på ett sted, forklarer regiondirektør 

Frode Kjersem, som er prosjektleder for dette arbeidet. 

Når man nå etablerer en egen nettportal for kyst- og havområder, 

er det geografiske dekningsfeltet tenkt å dekke 

alle de nordlige havområdene; det vil si fra Sør-Sverige til 

Grønland til polområdene i nord. 

Kartlegger behov 

For tiden jobber Kystverket sammen med 27 partnere – 

statlige etater og forskningsinstitusjoner – for å samle 

puslespillbrikkene av datakilder og allerede utviklede tjenester, 

og avdekke hva som mangler. Den nye nettportalen 

skal samle det som allerede finnes av dokumentasjon 

og fakta, men også utvikle nye nettjenester, som nettopp 

utnytter den muligheten som ligger i å kombinere data 

fra alle disse informasjonskildene og få dem presentert 

på ulike måter. 

– Den nye nettportalen vil tilby faktastoff av historisk 

karakter – statistiske data lagret systematisk over tid, 

men også (nær) sanntidsdata som presenterer et øyeblikksbilde 

av et visst temaområde eller geografisk sted. 

På den måten vil man både kunne følge utviklingen over 

tid, og også ”ta pulsen” på hva som er situasjonen her 

og nå. Informasjonen skal kunne fås presentert som enkle 

grafiske fremstillinger og kart, samtidig som grunnlagsdataene 

skal være lett tilgjengelig, forteller Kjersem. 


Det vil si at de som ønsker det, får mulighet for å laste 

ned data og bruke det i egne fagsystemer. 

Nyttig verktøy for mange 

Nordområdene betyr ”muligheter” for en lang rekke 

fagområder. Portalen vil samle og presentere stoff fra 

fem store fagområder. Den faglige bredden er også et av 

særtrekkene som gjør portalen unik. En rekke målgrupper 

med interesser innen marine ressurser, maritim virksomhet, 

olje/gass, klima/miljø og myndighetsutøvelse vil alle 

få et nytt og nyttig verktøy gjennom denne portalen. 

Eksempler på nye tjenester som kombinerer fakta fra ulike 

etater til ny kunnskap: 

• Kombinasjon av informasjon om biologiske bestander 

og menneskelig aktivitet – gir muligheter for å få 

oversikt over hvordan biologiske bestander og 

menneskelige aktiviteter sameksisterer. Dette setter 

fokus på muligheter og utfordringer knyttet til dette 

temaet: Vandringene av sildebestander vs. seismikk- 

skyting petroleumsvirksomhet/skipsfart vs. fiskefelt/ 

fiskesesonger. 

• Forbedrede drivbaneberegninger – gir muligheter for 

bedre å forutse hvor oljesøl, algeoppblomstringer etc. 

vil ta veien over tid. Det er interessant for publikum å 

kunne se dette visualisert på kartet og gjerne kom- 

binere med for eksempel biologiske bestander og 

menneskelig aktivitet. Tjenesten vil for første gang 

inkludere gode drivbaneberegninger også for kystnære 

områder, som krever helt andre operasjoner enn det 

åpne havet. 

• Forbedret oljesølstatistikk – gir muligheter for bedre 

oversikt over hva som slippes ut av olje i norske 

farvann. Satelittdata og andre registreringer vil for 

første gang kunne presenteres i kart, og være søkbare 

i database. Dette vil gi større oversikt over og kontroll 

på hva som slippes ut, noe som også kan ha en 

preventiv effekt. Tjenesten utvikles i nært samarbeid 

med Kystverkets beredskapsavdeling. 

Moderne nettjenester 

Nettportalen bygges på den nyeste netteknologien, og vil 

tilby moderne nettjenester, også tilrettelagt håndholdte 

dataenheter. 

– Vi legger opp til gode muligheter for toveis kommunikasjon 

– at portalens brukere skal ha mulighet til å 

rapportere inn fakta, få veiledning i bruk, og ha mulighet 

for å gi innspill til videre utvikling av portalens tilbud, 

opplyser Kjersem. 

Nettstedet vil i tillegg til å tilby faktastoff presentert på 

ulike måter, også presentere redaksjonelt stoff for de ulike 

fagområdene. Og en enkel inngang for å finne frem til 

rapporter og Dette skjer som et samarbeid mellom alle 

bidraende parter. 

Mange bidragsytere 

Prosjektleder Frode Kjersem har med seg et knippe nøkkelpersoner 

i en sentral prosjektgruppe. Denne gruppa 

har dialog med et brukerpanel med representanter for de 

potensielle målgruppene med å utarbeide kravspesifikasjon 

for tjenester og innhold til portalen. En representant 

for hver av de bidragende partene utgjør en Ressursgruppe, 

som også gir sine innspill til utviklingsarbeidet. 

Det er Simen Slotta ved TPU-avdelingen i Arendal (Transportplanlegging, 

plan og utredning) som representerer 

Kystverket i dette viktige arbeidet. 

– I midten av september underskrives kontrakt med leverandør 

av teknisk rammeverk for portalen. Etter prekvalifisering 

og anbudsrunder har Kongsberg Spacetec blitt 

valgt. Utover høsten vil de ulike ”innholdsmodulene” bli 

konkretisert og legges ut for anbud, slik at det praktiske 

tilretteleggingsarbeidet kan gå i gang, forteller Kjersem. 

BarentsWatch-portalen skal være på lufta sommeren 

2012.

Snart i hamn med 

fiskerihamnkartlegging 

Fiskeridirektoratet si kartlegging av næringsaktiviteten er venta å vere ferdig i desse dagar. Kartlegginga skal nyttast 

i samband med Kystverket sin avhendingsprosess for ikkje-næringsaktive statlege fiskerihamner. 

Tekst/foto: Olav Helge Matvik 

Mange av dei om lag 600 statlege fiskerihamnene 

i landet er i dag ikkje-næringsaktive. Dei siste ti åra 

har Kystverket hatt i oppdrag frå Stortinget å utføre ei 

avhending eller overføring av slike ikkje-næringsaktive 

fiskerihamner til nye formål. I samråd med 

Fiskeridirektoratet er det difor iverksett ei kartlegging, 

der det blir gjort ei heilskapleg vurdering av næringsverksemda 

i dei ulike fiskerihamnene rundt om i landet. 

Kva for nokre hamner bør framleis bli forvalta som 

fiskerihamner? Og kva hamner har utspela sin funksjon 

som infrastruktur for fiskerinæringa, og med det også si 

rolle som statleg fiskerihamn? 

Kommunikasjonsrådgiver Sveinung Nedregotten 

– Målet er at Kystverket på sikt skal kunne prioritere 

forvaltinga av dei aktive fiskerihamnene, og sørgje for at 

desse fungerar optimalt. Med andre ord vil dette gje ei 

meir effektiv forvalting, sidan ressursane då i hovudsak 

går til fiskerihamner som faktisk er næringsaktive. Når det 

gjeld avhending eller overføring av fiskerihamner til ny 

bruk, vil Kystverket i løpet av året utarbeide ein overordna 

strategi for gjennomføring av dette, fortel Vigdis T. Bye, 

direktør for Kystverkets kystforvaltningsavdeling. 

Ho trur ei statusendring vil vere positivt for mange 

hamner. 

Fornyer dGPS-tjenesten 

Det tekniske utstyret ved DGPS-stasjonene langs kysten skal byttes 

ut for å bedre kvaliteten til tjenesten. Arbeidet starter opp i høst. 

Tekst/illustrasjon: Anne Grethe Nilsen/ André Ulveseter 

DGPS-stasjonene som ble etablert på slutten av 90-tallet 

er utdaterte og krever i dag mye vedlikehold. 

– Tilgjengeligheten og driftssikkerheten har de siste to 

årene vært betydelig lavere enn det som er ønskelig, så 

det er på høy tid å fornye de tekniske komponentene, sier 

Hauge. 

Kystverkets DGPS-tjeneste (Differential Global Positioning 

System) består av 12 DGPS-stasjoner langs norskekysten 

som leverer korreksjonssignaler til navigasjonsutstyr 

om bord i skip. DGPS-tjenesten gir større nøyaktighet 

og kvalitet på GPS-posisjonen som blir avlest, og bedre 

signalkvalitet på systemet. Innenfor det angitte 

dekningsområdet til DGPS-tjenesten vil brukeren oppnå 

en posisjonsnøyaktighet som er bedre enn ti meter. 

– Vi planlegger å fornye åtte stasjoner i løpet av høsten, 

og de resterende fire stasjonene i løpet av første halvår i 

2012. Alt korrigeringsutstyr, med unntak av antenner og 

radiosendere, skal byttes ut, sier Jarle Hauge, sjefsingeniør 

ved Senter for los og VTS i Kystverket. 

Fornyingen og monteringen av det nye tekniske skal 

utføres av Kongsberg Seatex. 

Fakta om DGPS-tjenesten: 

• Brukere av GPS og DGPS vil være i stand til å navigere 

sine fartøyer med en langt bedre nøyaktighet enn 

nøyaktigheten i mange sjøkart. 

• Posisjonsnøyaktigheten er som regel mellom en til 

tre meter. 

• Hver DGPS stasjon består av referansestasjoner som 

overvåker alle synlige satellitter og beregner en 

korreksjonsverdi for hver satellitt. 

• Korreksjonene blir kringkastet over Kystverkets mari- 

time radiofyr, og kan mottas av brukere som er utstyrt 

med en DGPS radiofyrmottaker. 

• Brukerens GPS mottaker benytter de mottatte korrek- 

sjonene til å bedre nøyaktigheten på posisjonsangiv- 

elsen den beregner. 

• Brukere må være utstyrt med en DGPS radiofyrmot- 

taker for å kunne benytte seg av korreksjonene fra 

DGPS-tjenesten. 

Fiskefarty på Røst. 

Illustrasjonsbilete. 

– Fiskerihamnstatusen legg sterke band på bruken – då 

er det først og fremst fiskeriinteressene som skal sikrast. 

Annan bruk skjer berre på midlertidig basis. Ei avhending 

eller overføring til ny bruk kan difor føre til ei vitalisering, 

i form av nye moglegheiter der bandlegginga har vore til 

hinder for utvikling, seier ho. 

Kartlegginga av næringsaktiviteten i fiskerihamnene er 

snart fullført. Deretter skal Kystverket utarbeide ein overordna 

strategi for det vidare løpet i avhendingsprosessen 


KYSTVeRKeTS NYe FARTØY 

OV ”Utvær” 

Navnet på Kystverket Rederis nye fartøy er nå bestemt. Blant 109 innkomne navneforslag falt OV ”Utvær” 

mest i smak hos juryen. 

Tekst/foto: Pål Are Lilleheim 

– Det var veldig mange gode forslag som kom inn, og en 

del som var mer kreative enn andre. Noen kanskje litt vel 

kreativ. Navn som ”Den siste olje” nådde nok ikke helt opp, 

smiler Tove S. Strømmen. Hun har bistått juryen med godt 

sorterings- og struktureringsarbeid. 

Vinneren av navnekonkurransen er en av rederiets egne. 

Jan-Ove Blindheim jobber på ”Oljevern 03”, og var forslagsstiller 

for navnet som falt mest i smak. For kreativiteten sin 

vinner han turdress fra Bergans (Breheim jakke og bukse), 

samt flytejakke fra Regatta. 

Serienavn 

Juryen oppfordret til å komme med forslag som kunne gi 

grunnlag for å være et serienavn. Videre ønsket juryen å 

kunne sette navnet inn i en seriesammenheng. Og rederiet 

har nå fått nødvendig godkjenning, slik at Rederiets fartøyer 

i fremtiden vil ha OV (oljevern) foran alle fartøysnavn i stedet 

for eksemplevis MS. Vinnernavnet for kommende fartøy er 

derfor OV ”Utvær”. 

Navnet ”Utvær” passer også godt inn mot å være serie, 

ettersom navnet henspeiler på et fyr. I den videre navne- 

rekken kan man fortsatt lene seg mot dette, ettersom det er 

nok av stolte fyr å velge fra. Og konkurransen er for så vidt 

brukt til å finne nettopp det. For ut av de 109 navne- 

forslagene som kom inn er navnene på de kommende 

fartøyene også bestemt. 


I prioritert rekkefølge vil Kystverkets nye fartøyer hete OV 

”Utvær”, OV ”Ryvingen”, OV ”Bøkfjord”, OV ”Skomvær”, 

OV ”Storholmen”, OV ”Svinøy” og OV ”Moffen”. 

Takker for engasjementet 

Juryen har bestått av Guttorm Tomren, Kurt-Ivar Gram 

Franck, Karl S. Olsen, Simone Bjørdal, Lars Bjerkvik og Sven 

Martin Tønnessen. Og rederisjef Tønnessen er svært godt 

fornøyd med både navn og engasjement. 

– Vi synes det er veldig kjekt at så mange engasjerte seg i 

denne konkurransen, og ikke minst at det var så gode navn 

som kom på bordet. Prosessen ble desto vanskeligere for 

juryen, men det så vi på som et luksusproblem, forklarer han. 

– Håpet var at vi skulle komme opp med et navn, og videre 

en rekke med navn, som hadde en fin symboleffekt for både 

tradisjon og kultur. Det føler vi så absolutt at vi har. Vi vil 

takke alle for det strålende engasjementet, sier Tønnessen 

videre. 

Utrustning 

Arbeidet med Kystverkets nye multifunksjonelle fartøy går sin 

gang. Skroget er nå 2/3 ferdigbygd, og det skal nå utføres en 

del utrustning med fundament og rør. Hovedmaskineriet skal 

også settes om bord, og sjøsikres, med det første. Fartøyet 

vil også bli ferdigmalt ved Riga Shipyard, før det går til Fitjar 

Mekaniske for den videre utrustningen. I henhold til fremdriftsplanen 

skal fartøyet overleveres tidlig på våren i 2012. 

I denne omgang er det altså snakk om levering av ett fartøy, 

men Fitjar Mekaniske har opsjon på levering av enda ett – 

noe Kystverket selvsagt ønsker at det blir rom for i budsjettet 

for 2012. 

Kystverkets eksisterende fartøypark har i dag en snittalder på 

33 år. Fartøyfornyingsplanen fra 2007 legger opp til anskaffelse 

av multifunksjonelle fartøy som skal benyttes både til 

vedlikehold av farledene og i oljevernberedskapen. I henhold 

til Nasjonal transportplan for 2010–2019 er planen å i snitt 

få levert et nytt fartøy hvert andre år fra og med 2010.

– Ja, i perioden mai–september er det utvilsamt hektisk 

aktivitet for våre folk – faktisk så hektisk at vi har for 

liten kapasitet til å ta alt det vi ønskjer å ta, fortel Odd 

Thorsvik, som leiar Avdeling for entrepriser i reiarlaget. 

Fyr og merker 

I sommar har mange kjende og kjære fyrstasjonar fått 

ei naudsynt oppussing, blant anna Marstein, Stabben, 

Sletringen, Lepsøyrevet, Ryvingen og Torbjørnsskjær. 

– I tillegg har vi i Nordland hatt ei satsing på hurtigbåtmerkinga 

på Helgeland, i Vest har vi utført eit forsøksprosjekt 

der det på djupt vatn i Måløysundet har blitt 

sett ut merker på monomaster(rør) i kompositt. Og med 

”Hekkingen”/”Lindesnes” har vi hatt ein periode med 

reetablering av merker i Troms og Finnmark. Merkearbeidet 

er noko ein kan gjere større delar av året, og vi satsar 

difor meir på det om våren og hausten, seier han. 

Må prioritere 

Mykje har altså blitt gjort desse hektiske sommar- 

månadane. Thorsvik hadde likevel gjerne sett at endå 

meir kunne blitt gjort. 

– Vi har eit etterslep på vedlikehold av både fyrstasjonar 

og navigasjonsinstallasjonar. Men med den kapasiteten vi 

har, må vi gjere tøffe prioriteringar. Og det er eit dilemma. 

Vi skulle gjerne køyrt med 100 prosent kapasitet på 

begge områda, men det har vi altså ikkje moglegheit til, 

fortel han. 

– Vi leier også inn folk til deler av vedlikehaldsarbeidet 

på fyrstasjonane, spesielt til mur- og pussarbeid, legg 

Thorsvik til. 

Betre med nye farty 

Han vonar at prosessen som no er i gong, med utskifting 

av hovudfartya i reiarlaget, kan bidra til auka kapasitet. 

KYSTVeRKeT 

RedeRI 

Reiarlaget til Kystverket er ei eiga driftseining i 

etaten, og er Kystverkets interne entreprenør med 

sine arbeidsfarty og arbeidslag. 

Det utfører planlagte oppgåver innan nybygging, 

vedlikehald og drift av fyrstasjonar, lykter, 

lanterner, faste og flytande merke. 

Administrasjonen er lokalisert i Ålesund, medan 

dei utførande mannskapa er fordelt på arbeidslag 

på dei ni fartya og 11 landbaserte tilsynslag langs 

heile kysten 

Høg sommaraktivitet i reiarlaget 

Sommaren er høgsesong for arbeids- og tilsynslaga i Kystverket Rederi. Fyrvedlikehald, hurtigbåtmerking 

og reetablering av merker er mellom oppgåvene som har blitt gjort denne sommaren. 

Tekst/foto: Olav Helge Matvik / Kystverket Rederi 

– Vi har som kjent ein del eldre hovudfarty i Kystverket. 

Det påverkar kapasiteten fordi vi taper produksjonstid i 

når desse av ulike årsaker er ute av drift. Vi gler oss difor 

til å få ny båt neste år. Vi ser at det siste tilskotet på fartyfronten, 

”Lindesnes”, er ei særs vellukka og nyttig farty. 

Og det blir dei komande hovudfartya også, slår han fast. 


Snart i mål i 

Karmsundet 

Utdypingsarbeidet ved to grunner 

i Karmsundet i Rogaland nærmer 

seg slutten. Senter for Utbygging i 

Kystverket Nordland, som styrer 

prosjektet i tett samarbeid med 

Havne- og farvannsavdelingen i 

Kystverket Vest, har høstet gode 

erfaringer fra arbeidet så langt. 

Tekst: Anne Grethe Nilsen, foto: Kystverket 

Vi forventer å være ferdige i oktober/november, som 

planlagt, sier prosjektleder Tone Sivertsen i Senter for 

utbygging. 

Utdyper store områder 

Arbeidet ved Vestre Storesundflu startet opp i mai og 

grunna er nå sprengt ned til 12 meters dybde. Over 17 000 

kubikkmeter fjell er blitt fjernet fra et 5000 kvadratmeter 

stort område, og steinmassene er benyttet av Haugesund 

kommune til å utvinne nytt landareal like utenfor Haugesund 

sentrum. 

I slutten av august fortsatte gravearbeidet ved et grunt 

område like nord for Karmsund bro, som også skal utdypes 

ned til 12 meters dybde. Den nye dybden vil gjøre det 

lettere for skipstrafikken å manøvrere i det trange og 

strømutsatte farvannet. Området som skal utdypes er på 

hele 13 600 kubikkmeter. 

Et godt samarbeid 

Prosjektledelsen har fått god hjelp fra den nautiske 

kompetansen i regionen for å kunne gjennomføre arbeidet 

på en god måte. 

– Leia har blitt en god del innsnevret på grunn av arbeidet 

som pågår, og dette krever mer trafikkregulering fra vår 

side. Men det har fungert veldig bra, og vi har hatt en god 

dialog med prosjektledelsen, anleggsentreprenøren og 

skipstrafikken under arbeidet, sier trafikksentralsjef Tormod 

Våga ved Kvitsøy trafikksentral. 

De sjøfarende har vist forståelse for anleggsarbeidet og ser 

at dette på sikt vil bidra til at Karmsundet blir romsligere og 

lettere å manøvrere gjennom. 


FIRE ÅRS FENGSEL FOR 

GROVT BEdRAGERI 

Den tidligere ansatte i Kystverket, 

som var tiltalt for grovt bedrageri 

av 18,7 millioner kroner, ble i 

Sunnmøre tingrett dømt til fire 

års fengsel for bedrageri. To år av 

dommen ble gjort betinget 

Tekst: Pål Are Lilleheim 

Saken om økonomisk mislighold i Kystverket, der en 

tidligere ansatt i Kystverket har misbrukt sin stilling til å 

underslå 18,7 millioner kroner fra sin arbeidsgiver, var 

oppe for Sunnmøre tingrett fredag 19. august. 

– Skyldspørsmålet har det aldri vært tvil om, og det 

meste kom frem i rettssaken. Jeg er imidlertid skuffet 

over at det i skjerpende retning ikke ble vektlagt at den 

tiltalte underslo offentlige midler – midler som Kystverket 

hadde fått tildelt for å utføre konkrete oppgaver på 

vegne av samfunnet, sier kystdirektør Kirsti Slotsvik. 

Handlekraft 

Kystdirektøren har tidligere gitt uttrykk for hvor alvorlig 

hun ser på saken. 

– Det er tross alt snakk om en tidligere ansatt som har 

vært i en betrodd stilling, og som på grovt vis har 

misbrukt både stilling, tillit og ikke minst sine kolleger 

i Kystverket. Når dette først kom opp, så har vi snudd 

steiner, gjennomgått rutiner og prosedyrer, og tatt nødvendige 

grep for å slippe å oppleve tilsvarende. Når det 

er sagt, så ønsker vi ikke at én persons idioti og misbruk 

av tillit og stilling skal ødelegge for de mange som gjør 

en god og samvittighetsfull jobb i Kystverket, sier hun. 

Erstatning 

Kystverket jobber nå med å sikre og inndrive erstatningskravet 

til den dømte. 

– Det er snakk om store summer, og vi gjør det vi kan 

for å inndrive det vi har krav på. Det arbeidet ble startet 

med en gang forholdet ble avdekket hos oss – og vil 

fortsette så lenge det er påkrevd.Vi fortsetter å ha 

dialog med alle berørte parter. Vi kan garantere at vi 

skal fortsette å ”følge pengene”, og vi skal sikre oss å 

få vite hvor pengene er havnet slik at vi får tilbake det 

vi skal, understreker Kirsti Slotsvik. 

Kystverket. En sak som denne er en solid ripe i lakken 

for Kystverket. Men når saken først kom opp har vi vist 

handlekraft, og det er gjort en god jobb med å gjøre 

nødvendige justeringer, sier hun videre. 

Erstatning 

Kystverket jobber nå med å sikre og inndrive erstatningskravet 

til den dømte. 

– Det er snakk om store summer, og vi gjør det vi kan for 

å inndrive det vi har krav på. Det arbeidet ble startet med 

en gang forholdet ble avdekket hos oss – og vil fortsette 

så lenge det er påkrevd. Dette er en løpende prosess, og 

vi fortsetter å ha dialog med alle berørte parter. Vi kan 

garantere at vi skal fortsette å ”følge pengene”, og vi 

skal sikre oss å få vite hvor pengene er havnet slik at vi 

får tilbake det vi skal, understreker Kirsti Slotsvik. 

Leietakersamling 

I september ble det holdt leietakersamling 

i Sørøst, i regi av havne- og 

farvannsavdelingen, med 40 deltakere 

til stede. 

Tekst: Harald Andreassen 

Årets leietakersamling i Sørøst ble avholdt i vakre omgivelser 

på Lyngørporten hotell på Gjeving. Skjærgården og 

Lyngør fyr lå badet i vakker septembersol, rett på utsiden 

av møterommet. 

Leietakere fra 21 fyrstasjoner i regionen var representert. 

I tillegg var det representanter fra Fyrhistorisk forening, 

brannvesenet, Kystverkets Senter for Eiendom og kultur, 

og havne- og farvannsavdelingen i regionen. Vi hadde 

også gleden av å ha med oss vår nye kommunikasjonsdirektør 

Solveig Moe Frøland. 

Første dagen hadde hovedfokus på brannsikring, kontrollrutiner 

og sjekklister. Disse temaene ble gjennomgått 

på en engasjerende måte av avdelingsleder Ove Frigstad 

i Østre Agder Brannvesen. På ettermiddag var det avsatt 

tid til båttur i skjærgården og guidet tur på øyene Odden 

og Holmen på Lyngør. Lyngør fyr ble også besøkt, og her 

var det omvisning i nyoppussede hus av styreleder i Aust- 

Agder Turistforening, Sven Hjorth-Olsen. 

På Lyngør fyr ble også det første nye fyrinformasjonsskiltet 

avduket. Skiltet, som er utarbeidet av Lindesnes 

fyrmuseum og Kystverket, gir en fin beskrivelse av fyrets 

historie og nåværende bruk. 

Skiltet er det første i en serie av flere som vil formidle 

fyrhistorie og kystkultur på en fin måter. Det vil komme 

mer om dette i en senere utgave av Kystglimt. 

Andre dag var satt av til gjennomgang av eier og leietakers 

ansvar og plikter. Vedlikehold på fyrstasjoner og vedlikeholdsetterslep, 

var også tema. ”Songvår fyrs venner” 

viste bilder fra fyret og arbeidet som er gjort der. Det ble 

erfaringsutveksling og engasjerende diskusjoner. 

Det vil bli lagt opp til tilsvarende møte i 2012.

endelig nye nettsider! 

Etter en lang og grundig prosess er Kystverkets nye nettsider klar for lansering. 

Kystverket har nå fått et topp moderne nettsted, som 

følger tekniske krav og standarder og som er bedre 

tilrettelagt for Kystverkets målgrupper. 

Hva er nytt? 

– Det første folk legger merke til er vel at designet og 

strukturen på kystverket.no er helt forandret. Gjennom 

farger og fontvalg har vi forsøkt å skape et moderne og 

maritimt uttrykk, og det er lagt vekt på færre, men tydeligere 

innganger til innholdet. Nettstedet skal være nyttig, 

brukervennlig og troverdig, og det håper jeg at vi har fått 

til, sier prosjektleder Sveinung Nedregotten i Kytverkets 

kommunikasjonsstab. 

Av ny funksjonalitet ramser Nedregotten opp ny 

beredskapsweb, visninger av kart fra Kystinfo og utbedret 

søkemotor, blant de viktigste. 

Beredskapsweb 

– Vi har laget en egen modul til bruk ved større beredskapssituasjoner. 

Den har vi stor tro på. Her får vi samlet 

all informasjon i forbindelse med hendelsen, og deler 

innhold med sosiale medier som Flickr (bilder), Youtube 

(film) og Twitter (mikroblogg). Vi fikk nylig testet denne 

modulen under den store kriseøvelsen SkagEx 11, og det 

fungerte godt, sier Nedregotten. 

– I det hele tatt er det veldig mye som er nytt og forbedret 

i forhold til de gamle nettsidene. Teknologien bak de 

gamle nettsidene var fra 2006, og kan ikke sammenlignes 

med det vi ser nå. Vi får et moderne nettsted, som 

Kystverket kan være bekjent og kanskje også litt stolt av, 

håper Nedregotten, som understreker at det er nå den 

virkelige jobben begynner. 

Sveinung Nedregotten (prosjektleder), sammen med 

Tomasz Rakoczy fra leverandøren Making Waves, og Anne 

Grethe Nilsen fra kommunikasjonsstaben i forbindelse med 

testing av de nye nettsidene hos leverandøren. 

Bare begynnelsen 

– Med lanseringen av de nye nettsidene er vi langt fra 

ferdige. Vi har fått en helt annen plattform å stå på, men 

den må videreutvikles for å gjøre nettstedet så nyttig og 

brukervennlig som mulig. For eksempel så håper vi etter 

hvert å få på plass helelektroniske skjemaer, som vil gjøre 

hverdagen mye enklere for både brukere og saksbehandlere, 

sier prosjektlederen. 

Opplæring og ansvarliggjøring 

I tiden etter lansering vil det bli gjennomført opplæring i 

publisering og i å skrive for web. Kommunikasjonsstaben 

arbeider med et opplegg for dette. 

–Det er viktig å understreke at hver leder eller fagavdeling 

blir ansvarlig for å vedlikeholde og oppdatere ”sitt” 

innhold på de nye nettsidene. Fagansvar innebærer 

informasjonsansvar, også på nett, sier Nedregotten, som 

understreker at dette langt fra skal bli noe ensomt arbeid. 

Den nye beredskapsweben ble med stort hell 

testet forbindelse med øvelsen SkagEx11 

– Kommunikasjonsstaben har det overordnede ansvaret 

for nettsidene, og vil samarbeide tett med de ulike fagpersonene. 

Det vil bli opprettet en egen webgruppe, der 

man kan diskutere eksisterende innhold og komme med 

forslag til ny funksjonalitet, forteller han. 

Må prioriteres 

Tidligere har kommunikasjonsstaben slitt med å få ledere 

og fagpersoner til å prioritere kystverket.no, og se på det 

som en viktig del av sitt arbeid. 

– Jeg håper at engasjementet fra folk i Kystverket blir 

større med de nye nettsidene. For her har vi en ypperlig 

kanal til å nå våre brukere med oppdatert informasjon og 

fremstå som en profesjonell og moderne etat. Oppdatert 

innhold gir gode nettsider, som igjen bygger omdømme, 

sier Nedregotten, som ønsker å takke alle som har bidratt 

i prosjektet til nå. 


ØVeLSe SKAGeX 11: 

3000 deltagere i nordisk storøvelse 

Til sammen 3000 representanter fra rundt 40 norske, svenske, danske og finske etater og organisasjoner var 

involvert i øvelse SkagEx11. Øvelsen gikk over tre dager i september, og for de fleste øvingsdeltakerne fra 

Kystverket ble hovedbasen for øvelsen lokalene i Horten. 

Tekst/foto: Ane Eide Kjærås/Pål Are Lilleheim 

Hensikten med Øvelse SkagEx11 var å øve samfunnets evne 

og kapasitet til å håndtere en større skipsulykke i farvannet 

Ytre Oslofjord, med nærhet til svensk og norsk skjærgård. 

Scenarioet for øvelsen var en kollisjon mellom to fartøy som 

innebar brann og akutt oljeutslipp. I tillegg til håndtering av 

den akutte forurensningen, inneholdt øvelsen en omfattende 

søk- og redningsoperasjon og øvelse av mottaksapparatet 

på land. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

(DSB), Hovedredningssentralene og sykehus i Østfold og 

Vestfold var sentrale aktører i den innledende fasen av 

øvelsen 

Ny organisering av aksjonsledelse 

Et annet viktig øvelsesmoment var ny organisering av 

aksjonsledelse etter ELS-modellen. Kystverket har i samarbeid 

med DSB og Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) 

utarbeidet et felles system som gir samme ledelsessystem og 

stabsorganisering ved brann, redning og akutt forurensning. 

Samtlige deltakere hadde derfor organisert sitt aksjonsapparat 

etter denne modellen. 


Nordisk samarbeid 

Kystverket benyttet også SkagEx11 til å øve det nordiske 

samarbeidet mot akutt forurensning. Representanter fra 

forurensningsberedskapen i Sverige, Danmark og Finland 

deltok, sammen med de interkommunale utvalgene mot 

akutt forurensning (IUA) i Østfold og Vestfold. 

Åtte oljevernfartøy og to spesialutstyrte overvåkningsfly fra 

Sverige, Danmark og Norge var operative under øvelsen, for 

å håndtere den akutte forurensningen – denne gangen i 

form av popkorn. 

Det var også stor deltakelse på programmet for observatører 

under SkagEx11. Blant annet fikk Kystverkets aksjonssentral 

i Horten besøk av en delegasjon fra EU. I tillegg avviklet 

den norske foreningen for leverandører av oljevernutstyr 

”NOSCA” sitt årsmøte i forbindelse med øvelsen. 

Ressurser fra alle nordiske land deltok under Øvelse SkagEx11. 

På bildet ser vi Seaking-helikopter fra Norge, dansk miljøfartøy 

i Diana-klassen og fartøy fra den svenske Kustbevakningen drive 

berging og evakuering av Color Line-skipet ”Bohus”. 

– Lærerikt 

Store øvelser som SkagEx11 gir alle Kystverkets funksjoner 

i aksjonsapparatet trening i håndtering av hendelser 

og ulykker. Kommunikasjonsstaben i Kystverket benyttet 

anledningen til å gjennomføre årets funksjonstrening for de 

ansatte – og fikk testet ut sin nye beredskapsweb, som blir 

lansert i midten av oktober (se egen sak side 9). 

Ny kommunikasjonsdirektør i Kystverket, Solveig Moe Frøland, 

som var på sin første oljevernøvelse var svært fornøyd 

med utbyttet av øvelsen for sin egen del. 

– Det var utrolig lærerikt å være med på dette. Jeg ser 

godt hvor viktig det er for alle involverte å trene på slike 

hendelser. Det viser oss hva vi er gode på og ikke minst hva 

vi må bli bedre på, oppsummerte Moe Frøland under stabens 

oppsummeringsmøte etter øvelsen

Kystdirektør Kirsti Slotsvik og kommunikasjonsdirektør 

Solveig Moe Frøland, sammen med justisminister 

Knut Storberget, ved mottakssenteret for skadede i 

Skjærhalden. 

Øvelsen vakte internasjonal interesse, utover 

deltakerlandene. Helt til høyre på bildet er liaison offiser 

Antonius Doumanis fra EU, i samtaler med Ole Kristian 

Bjerkemo fra Kystverket. 

KV ”Tor” og det danske miljøfartøyet ”Gunnar Thorson” i 

operasjon ved havaristen ”Oslo Tank” utenfor Hvaler. 


effektiv kartlegging 

med multistråle 

Kystverket har flere aktivitetsområder der nøyaktig informasjon om bunnen er avgjørende. Et av disse er 

massedeponi i forbindelse med utdypning av farleder og havner. 

Tekst: Jan Erik Dyb 

I forbindelse med utdypningen i Røsvikrenna, farleden til 

Borg havn i Fredrikstad, er ønsket å deponere massene 

sør for Fredrikstad. Hele 1,5 til 2 millioner kubikkmeter 

skal flyttes, og da kreves det arkeologiske undersøkelser 

– og ikke minst kartlegging av områdenes egnethet i 

forkant av deponering. 

Gjennom tips fra leverandøren av multistråleloddet (MSL) 

til SINMAT-prosjektet fikk Kystverket vite at det gjenstod 

arkeologiske undersøkelser av de aktuelle områdene sør 

for Fredrikstad. Norsk Maritimt Museum bekreftet dette 

og var svært interessert i oppmåling av områdene, fordi 

dette ville spare mye tid. Om det viste seg at det ikke 

fantes objekter som ikke ble avdekket på multistråleloddet, 

så unngikk museet å undersøke områdene med ROV. 

Skulle det dukke opp objekter kunne disse undersøkes 

med ROV direkte, uten at større områder måtte gjennomgås. 

Kystverket Sørøst var også svært positiv til å gjennomføre 

disse undersøkelsene, da det ville gi en endelig avklaring 

på områdenes egnethet med tanke på deponering. De 

beste områdene er såkalte bassenger, hvor det er en 

fordypning i terrenget. Fordypninger med renner er ikke 

like egnet fordi de har en tendens til å lede bort deponert 

masse. 

SINMAT-prosjektet er nå i sin utviklingsfase med installasjoner 

på fartøy, samt utvikling av programmet Nautisk 

Fagsystem (NFS). ”Villungen” har blant annet fått 

installert MSL, og kalibrering av utstyret og opplæring 

av mannskapet i Tønsberg stod for tur. ”Villungen” med 

mannskap, FFM og leverandørene Fugro og Aquadyne 

tok både kalibrering, opplæring og oppmåling sør for 

Fredrikstad. 

Selve oppmålingen av områdene tok en liten time hver, 

og krevde fire, fem sveip – avhengig av bredde og dybde. 

Terrengmodeller, som vist på bildet er klar fem minutter 

senere. 


Resultatene talte for seg. Loddet gir svært nøyaktige bilder 

av bunnen som blir nyttige til vurdering av områdene. 

Og om Norsk Maritimt Museum slipper å dra ut med 

ROV? Ikke helt, det ble mest sannsynlig avdekket et vrak 

som må undersøkes nærmere. Men nå vet de hvor det 

befinner seg! 

Oppmåling av område er ikke primæroppgaven for 

anskaffelsen av MSL. Dette skal bli et verktøy for å samle 

inn høyoppløselige bunndata til vedlikehold og nyutsett 

av nautiske installasjoner. Verktøyet vil gi et bedre og 

sikrere plasseringer, samt effektivisere driften. Et praktisk 

eksempel her er vedlikehold av staker, som stadig blir tatt 

opp og plassert ut igjen. Disse kan ofte stå langs bratte 

skrenter og det er fare for at loddet til staken kan skli 

dypere. 

Under opplæring med mannskapet på ”Villungen” fikk 

Kystverket en terrengmodell som viser en grunne med en 

stake. Staken bør stå langs kanten for å markere grunnen 

og sikre farleden. 

Kartleggingsbildet fra området sør for Fredrikstad viser et antagelig 

båtvrak funnet i ene området som må undersøkes nærmere. 

Om den blir plassert noen meter feil så risikerer man at 

den står ustabilt og loddet kan rase ned. Nøyaktighet er 

med andre ord både tids- og økonomibesparende. 

FAKTA 

• Multistrålelodd er et ekkolodd som måler flere 

punkter samtidig på tvers av båten. 

• Loddet som Kystverket har gått til anskaffelse 

av kan måle hele 256 stråler i en sektor 

på 160°. 

• I praksis vil de si at om dybden er 30 meter 

så dekker ett sveip over 90 meter av bunnen, 

med 30 centimeter oppløsning. 

• For samme detaljgrad med et enkeltstrålelodd 

sammen med kartplotter, må denne gå 256 

ganger over området i samme antall som det 

antallet stråler multistråleloddet har. 

Multistråleloddet som er montert på ”Villungen”.

Vinner 

Kysten i bilder: “Reint miljø” 

Bjørn Eide sitt bilete frå Bleikstranda på Andøy har gått til topps i den 

tredje delkonkurransen av Kysten i bilder 2011. 


Nok ein gong hadde det kome inn veldig mange flotte, 

vakre og gode bilete til Kysten i bilder-konkurransen. 

Faktisk så mange og så gode at juryen, for ein gongs 

skuld, ikkje klarte å einast om vinnaren. 

Reint vinnarbilete 

Juryen måtte difor la det demokratiske fleirtalsprinsippet 

gjelde, og då var det altså Bjørn Eide sitt bilete som fekk 

flest stemmer. 

– Sett i forhold til temaet treff biletet midt i blinken. 

Det har tydelege beskjedar i alle elementa; kvit og rein 

strand, uskuldsreine born, turkis og blått hav, blå himmel 

og kvite skyer – og alt samla i ein enkel komposisjon med 

reine linjer og tydeleg biletspråk. Det har rett og slett ein 

aura av reinleik over seg, seier juryen om biletet. 

Innbydande 

Hakk i hæl, og dermed på andreplass, endte Ranveig 

Nesse Aase sitt bilete frå Vikten i Lofoten. 

– Treff i likheit med vinnarbiletet temaet godt, med 

mange av dei same grunngjevingane som for vinnarbiletet. 

Krystallklart sjøvatn, kvite strender, frodige fjellsider 

– kort sagt eit innbydande bilete av rein norsk natur og 

miljø, seier juryen. 

Friskt 

Og Ranveig Nesse Aase kneip også tredjeplassen, med eit 

anna lofotbilete, frå Værøy. 

– Eit bilete med mykje friskleik i seg. Klare fargar og frodig 

miljø. Og så illustrerar fisken som heng til tørk på ein 

god måte at vi i Noreg har eit så reint miljø at vi framleis 

kan gjere det på den måten, seier juryen. 

Også til finalen 

Tradisjonen tru har juryen også denne gong plukka med 

seg eit bilete til som slår lag med dei tre andre til finalen 

i årskonkurransen. Og nok ein gong er det eit bilete 

frå Ranveig Nesse Aase, denne gong med eit motiv frå 

Bybergstranda og Feistein fyr på Jæren. Juryen synes 

at også dette biletet har kvalitetar som gjer at det kan 

hevde seg i årskonkurransen. 

I dei ulike delkonkurransane har ein eitt tema å halde 

seg til, og vinnarane vert kåra med omsyn til dette. I 

årskonkurransen står ein imidlertid fritt. Då er det berre 

nemninga ”Kysten i bilder” som er ledetråden. 

Ny delkonkurranse 

Vi gratulerer vinnaren og dei andre som går vidare, takkar 

for alle dei flotte bileta som har kome inn, og minner til 

slutt om at den fjerde og siste delkonkurransen allereie 

er i gong. Tema er ”Uvêr” og fristen for å sende inn 

konkurransebidrag er 15. november. Meir informasjon om 

fotokonkurransen fin ein på www.kystverket.no. 

NB! Tidlegare har vi lagt ut alle innsendte bidrag stort 

sett fortløpande på Kystverket sine nettsider. Det har 

vi ikkje gjort no, fordi vi er i ferd med å lansere nye 

nettsider. Når dei er på plass vil ein finne dei innsendte 

bileta der. 

4. plass 

Også med til finalen: Ranveig Nesse Aase sitt bilete frå 

Bybergstranda og Feistein fyr på Jæren. 

2. plass 

Delvinnar: Bjørn Eide sitt bilete frå Bleikstranda på Andøy 

har gått til topps i den tredje delkonkurransen. 

Andreplass: Ranveig Nesse Aase sitt bilete 

frå Vikten i Lofoten. 

3. plass 

Tredjeplass: Ranveig Nesse Aase sitt bilete 

frå Værøy i Lofoten. 


NY MedARBeIdeRUNdeRSØKING: 

– På ein skala frå 1 til 6, 

kor einig er du i påstanden… 

I oktober får alle Kystverkstilsette ei ny medarbeidarundersøking. Vi ønskjer meininga di om arbeidssituasjon, 

trivsel, næraste leiar, øvste leiarskap med vidare. Du skal anonymt ta stilling til akkurat dei same påstandane som vi 

målte i 2009. 

Tekst: Anne Berit Støyva Emblem / Personal og OU, foto: Olav Helge Matvik 

Medarbeidarane er ein viktig ressurs for at Kystverket 

skal nå sine mål. Å utvikle våre tilsette er å utvikle 

organisasjonen. 

– Eg oppfordrar alle til å svare. Medarbeidarundersøkinga 

er ein metode for å få fram naudsynt informasjon. Som i 

2009 vil kvar av leiarane i Kystverket få sin unike resultatrapport, 

seier kystdirektøren. 

Resultata som kjem fram av undersøkinga skal nyttast 

frittståande, men vil naturleg nok òg bli samanlikna med 

resultata frå 2009, der dette er mogeleg. 

Dei beste resultata i 2009: 

• Vi er ganske stolte av å jobbe i Kystverket, 

og interesserte i å vere ein del av Kystverket framover. 

• Vi trivst svært godt med kollegane våre! Dette er 

det beste scoret. 

• Vi trivst med arbeidsoppgåvene, opplever at arbeidet 

er meiningsfylt, og veit kva som er venta av oss. 

• Vi viser kvarandre respekt og gjev kvarandre hjelp 

og støtte. 

• Vi meiner den næraste leiaren legg til rette for at vi 

kan kombinere yrkesliv og privatliv. 

• Vi meiner den næraste leiaren er lojal mot fatta 

avgjerder. 

• Vi meiner vi yt god service, særleg eksternt, men 

også internt. 


Dei dårlegaste resultata i 2009: 

• Vi ønskjer oss meir fagleg påfyll og meir informasjon 

• Den næraste leiaren må bli flinkare til å motivere oss, 

gje tilbakemeldingar, handtere konflikter og gjennom- 

føre endringar. 

• Vi meiner avgjerdsprosessane i Kystverket kan bli 

betre og meir effektive, og etaten kan bli meir 

endringsvilleg. 

• Vi ønskjer oss ”meir samling på topp” – Kystverket si 

øvste leiargruppe må framstå meir samla og gjennom- 

føre vedtak betre 

Sju måleområde 

I den oppfølgjande undersøkinga blir dei tilsette bedt om 

å ta stilling til mange påstandar på ein skala frå ein til 

seks. Påstandane er inndelt i sju måleområde: 

1. Mine arbeidsoppgåver/arbeidssituasjon. 

2. Mi næraste avdeling/eining. 

3. Fysisk arbeidstilhøve, utstyr og instruksjonar. 

4. Min næraste leiar. 

5. Mi driftseining og driftseiningsleiing 

(region, reiarlag eller HK) – ny! 

6. Leiargruppa i Kystverket 

(kystdirektøren og hennar leiargruppe). 

7. Kystverket som heilskap. 

I år måler vi også regionen/reiarlaget/HK 

Måleområdet ”mi driftseining” er nytt i 2011. I førre 

undersøkinga var det fleire som sakna spørsmål om 

nivået mellom næraste eining og Kystverket som heilskap. 

Undersøkinga i år har derfor tillagt påstandar om driftseininga 

di, dvs. regionen, reiarlaget eller hovudkontoret. 

Døme på påstandar er: ”Samarbeidet i driftseininga er 

godt”, ”Eg har tillit til driftseiningsleiaren” 

Kvifor nettopp desse påstandane? 

Medarbeidarundersøkinga er eit målebarometer på god 

leiing og godt medarbeidarskap i Kystverket. Undersøkinga 

er skreddarsydd til Kystverket i den forstand at 

vi har teke utgangspunkt i Kystverket sine verdiar og 

leiarkrav då påstandane blei formulert. Desse er supplert 

med påstandar henta frå standard kartleggingsverktøy 

og relevant litteratur. Fagforeiningane, driftseiningane 

og leiargruppa i Kystverket var involverte, og kom med 

innspel i utforminga. 

Påstandane er valde ut frå kva Kystverket ønskjer å ha 

fokus på og sjå meir av. Påstandane er knytt til tradisjonelle 

arbeidsmiljøfaktorar, men også meir spesifikt til 

leiarskap og medarbeidarskap. Alle desse faktorane betyr 

noko for å utvikle Kystverket i ønska retning, og som ein 

attraktiv arbeidsplass. 

(fortsettelse på neste side)

Har vi greidd å utvikle oss på to år? 

Resultata frå målinga i 2009 vart sendt kvar einskild 

leiar i Kystverket, og skulle følgjast opp med samtalar 

og tiltaksplanar. Fleire av driftseiningane hadde i tillegg 

felles oppfølgingsmøte. 

I 2010 har alle mellomleiarane i Kystverket gjennomgått 

eit leiarutviklingsprogram i regi av AGENDA as, der 

resultata på medarbeidarundersøkinga var ein raud tråd. 

Kvar leiar valde ut forbetringsområde som han/ho jobba 

med gjennom året. Vil dette gje utslag på medarbeidarundersøkinga 

i år? 

OU 1 eVALUeReS: 

Tek temperaturen – krev oppfølging også i 2011! 

Medarbeidarundersøkinga seier noko om korleis vi har 

det akkurat no, om det er framgang på dei områda ein 

har arbeidd med, og kvar vi må setje i verk tiltak. 

– Det er oppfølginga som er viktig! Oppfølgingsansvaret 

ligg både til medarbeidarane og leiaren, understrekar 

kystdirektøren. 

– Det er eit klart leiaransvar å bidra til trivsel og utvikling 

for medarbeidarane. Samtidig har medarbeidarane ansvar 

for eigen arbeidssituasjon. Det er prosessen og dialogen 

desse imellom som er viktig for å utvikle Kystverket som 

ein attraktiv arbeidsplass og eit godt arbeidsmiljø. Eg 

tek ansvaret for oppføljinga på verksemdsnivå, seier ho 

vidare. 

Har endringene gitt effekt? 

87 % svarte i 2009 – klarar vi dette i 2011? 

Svarprosenten for driftseiningane i 2009 fordelte seg slik: 

Hovudkontoret 95,4 % - 103 svarande 

Midt-Norge 90,7 % - 88 svarande 

Nordland 89.6 % - 86 svarande 

Sørøst 88,5 % - 185 svarande 

Troms og Finnmark 87,4 % - 84 svarande 

Vest 85,4 % - 205 svarande 

Rederi 76,4 % - 137 svarande 

Kven kjem på svartoppen i oktober 2011? Kystdirektøren 

lovar premie til den driftseininga som greier dette. 

Ett år etter organisasjonsendringene i hovedkontoret (OU 1) evaluerer vi resultatene. Har vi nådd målene? 

Hvor er det viktigst å ta grep fremover? 

Tekst: Anne Berit Støyva Emblem / Personal og OU 

Kystdir.sekr. 

Det er kommet inn mange klare tilbakemeldinger 

fra avdelinger, staber, regioner/rederi (se Kystsak 

2011/3256). 70 prosent av de ansatte i Hovedkontoret 

(utenom Beredskapsavdelingen) har også svart på 

en anonym spørreundersøkelse. 

Hovedmål for OU: 

• Tydelig direktoratsrolle. 

• Klare forvaltningsnivå i Kystverket. 

• Sterk og tydelig styringsrolle og resultatansvar 

i hovedkontoret. 

• God samhandling, utnyttelse og prioritering 

av ressurser. 

• God utredningsevne. 

• Utføre interne revisjoner og eksternt tilsyn 

på en tillitsvekkende måte. 

Enhet for styring, økonomi og FOU 

Enhet for personal og OU 

Enhet for kommunikasjon 

KYSTDIREKTØR 

ASSISTERENDE KYSTDIREKTØR 

Kystforvaltningsavdelingen Sjøsikkerhetsavdelingen Beredskapsavdelingen 

Evalueringen er bred. Vi har først og fremst spurt om 

målene for OU er nådd, hva som er mest, og hva som 

er minst vellykket endringene i HK, og hva som er 

viktigst å prioritere fremover. 

Det er spurt om endringene i den enkelte avdeling og 

stab i HK, og ikke minst om samarbeidet mellom disse. 

HKs nye ledergruppe er også evaluert. Regioner og 

rederi er spurt om hvordan de opplever ”det nye” HK. 

Kystdirektøren presenterte evalueringsresultatene i et 

allmøte i hovedkontoret 19. september. Hovedkontoret 

har nytt oppfølgingsmøte i 14.-15. november (driftsmøte 

for HK). I mellomtiden får hver av avdelingene 

og stabene ”hjemmelekse” slik at alle møter forberedt 

i november. 

Stab for tilsyn, revisjon og kvalitet 

Utviklingsstab Stab for interne tjenester 

Enhet for IKT og BSS 

Enhet for innkjøp og anskaffelse 

Enhet for administrasjon 

– Oppfølgingen er et felles prosjekt for alle i HK. Vi må 

fokusere på forbedring – hvordan vi spiller hverandre 

gode!” sier kystdirektøren. 

OU2 vil evalueres i 2012. OU2 omfatter endringer 

i Beredskapsavdelingen som trer i kraft ved nyttår, 

endringer i direktebevilgninger til Rederiet fra 2011, 

samt forbedring av styringslinjene og rolleforståelsen 

mellom HK og sentrene som ennå er i prosess. Det er i 

alle tilfeller viktig at endringene får fungere en tid før 

vi evaluerer effektene. 


..har Ordet: 

Kommunikasjonskultur i endring 

Etter å ha jobba i Kystverket i vel to månadar er det berre å slå fast først som sist: Etaten er meir variert og 

framtidsretta enn eg hadde førestilt meg. Eg ser fram til å vere med på laget med å vidareutvikle ein stadig betre 

kultur for god kommunikasjon, og systematisk fokus på intern- og ekstern kommunikasjon veg likt på vektskåla. 

Tekst: Solveig Moe Frøland, foto: Pål Are Lilleheim 

I den korte tida eg har vore tilsett har det blitt lagt til 

rette for at eg skal få oversikt over arbeidsplassen vår. 

Og eg kan ikkje unngå å bli engasjert i dei mangfaldige 

arbeidsområda til Kystverket. Ikkje minst har eg blitt 

inspirert i møte med kollegaer landet rundt, samt under 

ulike treffpunkt saman med våre samarbeidspartnarar. 

Frå dagsorden til minuttorden 

Spennvidda i arbeidsoppgåvene i Kystverket er stort, og 

dette gjer sitt til at vi er ein allsidig etat. Når vi i tillegg er 

spreidd over det ganske land seier det seg sjølv at vi har 

våre utfordringar med den interne kommunikasjonen. 

Utfordringa er heller ikkje mindre i høve ekstern kommunikasjon. 

Nyvinningane innan den digitale teknologien 

er ikkje få , og utviklinga av kommunikasjonskanalar 

akselererar. Eg kan til dømes nemne skogen av sosiale 

media. Verda kjennast mindre, og alt går raskare . 

Utfordringar og endringar skal vi ha, det er det som gir 

spenn og nytenking. 

Vi er alle ambassadørar for omdømet 

Eg er allereie blitt stolt av arbeidsplassen vår. Eg ser 

fram til å vere ein god ambassadør ved å gjere mitt til 

at vi skal vise oss fram å vere stolte av det verdifulle 

arbeidet vi utfører – både nasjonalt og internasjonalt. 

Vidare ser eg fram til å vere med på å leggje forholda til 

rette slik at vi stadig kan utvikle og forbetre vår kultur 

for god kommunikasjon – inne som ute. Og eg er ikkje 

åleine. Kystverket har dyktige og erfarne medarbeidarar 


i kommunikasjonsstaben. Vi er ein utviklingsstab som 

er opptatt av at vi skal arbeide strategisk med integrert 

kommunikasjon slik at Kystverket når sine mål. 

Dette er sjølvsagt ikkje berre ei sak for kommunikasjonsrådgivarar, 

men vi kan faget og vi er ein rådgivande 

og operativ stab som ynskjer å gjere vårt beste for å 

vidareutvikle vårt fagområde ytterlegare. 

Å vere bevisst strategisk bruk av kommunikasjon er ein 

sentral del av alt leiarskap, og vi har mange flotte leiarar 

som er seg dette bevisst. 

Kvar og ein medarbeidar i Kystverket har eit viktig 

samfunnsoppdrag, og ingen kan bli betre ambassadørar 

enn vi. Mitt ynskje er at vi alle på kvar vårt vis tileignar 

oss informasjon gjennom dei kanalane vi har, samt at 

vi òg synleggjer alle dei verdifulle tenestene vi yter for 

samfunnet. 

Mi tru er at dersom vi samla og bevisst klarer å ta ansvar 

for ein god dialog rundt oss, internt som eksternt , så 

står vi godt rusta til å vise samfunnet den gode arbeidsplassen 

vi er ein del av. Dette er verdifullt for oss sjølve 

– vår identitet som del av same lag, overfor innbyggjarane, 

samarbeidspartnarar, politikarar og sjølvsagt i høve 

rekruttering. 

Vi skal starte arbeide med å revidere kommunikasjonsstrategien 

vår. Dette vil bli ein omfattande prosess, og vi 

”Vi er ein utviklingsstab som er opptatt av at vi skal 

arbeide strategisk med integrert kommunikasjon, 

slik at Kystverket når sine mål.” 

– Solveig Moe Frøland 

ynskjer å utarbeide eit levande dokument som mange vil 

engasjere seg i. Ein treng ikkje vere dårleg for å kunne bli 

betre, og dette tenkjer eg er ei god rettesnor å arbeide 

opp i mot – også for oss i ”Kystverklaget”.

et sjeldent samferdselsmessig kulturminne 

Etter mange års forfall er Lindås sjøsluser i ferd med å bli restaurert. 

Tekst: Ingvild Kragset / Lindås kommune 

Kraftig tidsvannsstrøm har gjennom alle tider vanskeliggjort 

ferdselen gjennom trange sund i innløpene til norske 

fjorder. Utdyping, utvidelse og utretting av seilingsløpet 

har vært den vanligste måten å sikre ferdselen på. 

I Skjoldastraumen og Lindåsstraumane ble det imidlertid 

bygd sluseanlegg, fordi seilingsløpene der var for farlige 

å forsere mens tidevannsstrømmene raste ut og inn. 

Anleggene muliggjorde rutebåtforbindelse mellom bygdene 

på innsiden og henholdsvis Stavanger og Bergen. 

I Lindås gikk det 20 år fra forslaget om et sluseanlegg 

ble fremmet av ”Lindaas-Masfjorden Dampskipsselskap” 

til anlegget stod ferdig i 1908. Prosjektkostnaden var 

152 280 kroner og 66 øre. Slusekammeret er 30 meter 

langt, 7,6 meter bredt og 3,5 meter dypt. I hver ende av 

kammeret er det to sett porter. Båten ligger i kammeret til 

det er jevnt med vann inne i kammeret og utenfor i den 

retning båten skal. Vannmengden i kammeret blir regulert 

med luker i sluseportene. 

1. juli 1981 ble Kystverkets distriktsorganisasjon formelt 

etablert. Det var imidlertid en lang og omfattende prosess 

frem til en landsomfattende kystadministrasjon stod 

ferdig. Allerede i 1929 begynte en offentlig diskusjon 

om å forene fyr- og havnevirksomheten i Norge. Saken 

ble liggende brakk gjennom ”de harde 30-åra”, men i 

forbindelse med gjenreisningsarbeidet etter krigen dukket 

spørsmålet opp på nytt. Heller ikke denne gangen vant de 

som argumenterte for en mer helhetlig administrasjon av 

kystsonen frem. 

Det var først da spørsmålet dukket opp i forbindelse med 

Norges nasjonaltvist nummer 1: Kampen mellom sentrum 

og periferi, at det ble tyngde i saken. I 1960 ble det 

nemlig reist forslag i Stortinget om å vurdere utflytting 

av statsetater fra hovedstaden. Et utvalg ble nedsatt, og i 

Etter hvert som båtene fikk kraftigere motorer og veiene 

ble utbygd, mistet sluseanleggene sin samferdselsmessige 

betydning. Lindås sjøsluser ble nedlagt i 1963. Etter 

mange års forfall er sluseanlegget nå i ferd med å bli 

restaurert gjennom det kulturhistoriske prosjektet ”Den 

indre farleia”. Kystverket er som eier av slusene med på 

finansiere restaureringen, og kulturminnet ble besiktiget 

av kystdirektør Kirsti Slotsvik 24. august i år. 

(Kilde: Kystverkets utkast til Landsverneplan for maritim infrastruktur) 

Kystverkets distriktsorganisasjon er 30 år 

Spenningen mellom sentrum og periferi har alltid vært en viktig drivkraft i Norge. 

Etableringen av Kystverkets distriktsorganisasjon er et godt eksempel på det. 

Tekst: Knut Baar 

den sammenheng ble det pekt på at både Fyr- og Losdirektoratet 

kunne plasseres andre steder på norskekysten. 

Kort tid etter ble Rasjonaliseringsdirektoratet opprettet, 

med sikte på å effektivisere sentraladministrasjonen i 

landet. Direktoratet slo fast at de ulike etatene knyttet 

til kystadministrasjonen med fordel kunne slås sammen, 

men mente det burde ligge i Oslo. 

Ved inngangen til 1970-tallet hadde man altså to 

drivkrefter: På den ene siden tilhengerne av utflytting 

av enkeltetater, og på den andre; de som ville fusjonere 

og etablere store direktorater i Oslo. Konklusjon for 

kystadministrasjonen ble et kompromiss. Kystdirektoratet 

ble etablert i 1974, som en sammenslåing av Fyr-, Los- og 

Havnedirektoratet, og plassert i hovedstaden. Forutsetningen 

var imidlertid at det ble opprettet regionkontorer 

Kystverket Vest markerte 30 årsdag 

Region Vest markerte sin 30-årsdag 18.august med tilbakeblikk på 

høydepunkter fra de siste tiårene. 

Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen / Kystverket 

– Når vi ser tilbake på de ulike milepælene som har 

skjedd de siste 30 årene, så ser vi at regionen har vært 

gjennom en rivende utvikling, sier regiondirektør John 

Erik Hagen. 

Regiondirektøren markerte dagen sammen med kollegaer 

ved trafikksentralen på Fedje, men kom med hilsen til 

regionkontoret i Haugesund via web video på storskjerm. 

30-årsdagen ble markert av medarbeidere og pensjonister 

ved regionkontoret i Haugesund, og ved de ulike 

kontorene og stasjonene i regionen - fra Tananger i sør til 

Florø i nord. 

Bildet fra 1981 viser de første medarbeiderne 

ved det som den gang het Kystverket 2. distrikt. 

Nytt fra 

kulturfronten 

rundt om i landet. Her valgte man å spille videre på 

Havnedirektoratets modell, som allerede hadde fem 

regionkontorer. 

Dette var ingen enkel omorganisering. De forhenværende 

direktørene fortsatte som avdelingsdirektører under en 

ny Kystdirektør, og viljen til samarbeid på tvers av de 

tradisjonelle virksomhetsområdene syntes laber. Først i 

1981 – etter sterkt påtykk fra departementet – kunne 

Fiskeriminister Eivind Bolle erklære etableringen av 

Kystverket for åpnet. 

30 år er gått, og som vi vet ble kreftene i periferien så 

sterke at de senere tok med seg sentralleddet ut av 

hovedstaden. 


Kortnytt 

Samarbeidsøvelse 

I begynnelsen av september øvde MS ”Hekkingen” 

sammen med et redningshelikopter fra Hammerfest. 

Dette var et Super Puma-helikopter, som er knyttet opp 

mot oljevirksomheten i Barentshavet. Øvelsen gikk ut på 

nedfiring av utstyr og personell i et tenkt senario med å 

få nødlensepumper og personell om bord. 

Øvelsen kom i gang etter forespørsel fra helikopter, og 

mannskapet på ”Hekkingen ” mente det var greit å få litt 

trening på mottak av utstyr og personell – spesielt med 

tanke på å ha kunnskap om hvor på båten det er mest 

hensiktmessig og ta ned personell og utstyr. 

Øvelsen forgikk ved Fruholmen fyr på Ingøy. Deltakere 

på øvelsen om bord i ”Hekkingen” var Bernt A. Male Per 

O. Pilsk, Lars Robberstad, Kjetil Edvinsen, Leif Åkernes 

og Jan Olav Hansen. Sistnevnte ble for øvrig sent fra 

Honningsvåg til Hammerfest for røntgenundersøkelse 

etter å ha skadet foten. Han fikk skyss med helikoptret fra 

Hammerfest, og heist ned på Hekkingen (bildet). 

”Los 114” reddet tyskere 

Losbåten ”Los 114” reagerte raskt og reddet to tyske 

turister som hadde fått motorstopp i ruskete vær 

utenfor Sogndalstrand i Sokndal. 

Loser trosset blodslit 

I 2010 tok loser fra Tananger stasjon 

initiativet til å prøve å få i gang en 

sykkelgruppe i Kystverket Vest. Et 

delmål for denne gruppen skulle være 

å stille til start i Nordsjørittet 2011. 

Målet ble nådd! 

Nordsjørittet har vokst seg til å bli et av Norges mest 

populære sykkelritt, og der bedriftslag blir prioritert 

ved påmelding. I starten var det cirka 15 mann fra 

Kystverket som viste interesse for å være med på denne 

styrkeprøven. Etter påmelding fikk vi tildelt totalt 

sju startnummer, av totalt 12 000 påmeldte. Men av 

diverse årsaker, som blant annet prestasjonsangst, var 

det dessverre kun tre mann som stilte til start. Men de 

fullførte med glans. 

Av de påmeldt var det 9097 som fullførte rittet. I forkant 

var det felles trening, med fine turer både i Stavanger 

regionen, og på Karmøy. 

Selve rittet ble bare en fantastisk opplevelse, med 

solskinn og lite vind. Rittet starter i Egersund, og med 

målgang i Sandnes sentrum. Det er en fin blanding av 

Det var mandag 12. august, klokken 12.20, at 

losbåtfører Åge Syvertsen fikk beskjed om å kontakte 

Hovedredningssentralen (HRS). Da han kontaktet HRS fikk 

han beskjed om at sentralen hadde vært uten kontakt 

med en fritidsbåt med to tyskere om bord i en halvtime. 

– Dette var ute ved Boen. Med litt ruskevær. Siden Knut 

Steffensen (los) var på stasjonen, fikk jeg han med (…). 

Vi fant personene med en gang vi kom ut til Boen. Det 

viste seg at styringen til motoren var i stykker. Ellers var 

alt i orden, og vi tok personen om bor i losbåten, skriver 

Åge Syvertsen i sin rapport. 

Hjertevarmt festivalengasjement Golfere fra vest 


Tekst: Audun Olsen 

Kystverkets Hovedkontor i Ålesund var 

med som samarbeidspartner under årets 

Sommerfest på Giske, en festival som i 

år trakk over 30 000 festivaldeltakere. 

På festivaldagen stilte Kystverket, ved 

Utviklingsstaben, med egen stand der 

profilering og rekruttering var budskapet. 

Festivalen ble arrangert en drøy uke etter 

22. juli, og en gigantisk minnemarkering ble 

gjennomført. På Kystverkets stand kunne barn 

og andre festivaldeltakere klippe sin egne 

hjerter til bruk i minnemarkeringen. 

På bildet er Kystverkets egne hjertebarn; fra 

venstre Margrethe Høybakk, Anne Gunn 

Mostad og Gry Rotnes Holmdal. 

Kystverket Vests deltagere i Nordsjørittet, forøvrig iført 

nyinnkjøpte sykkelklær med Kystverket logo og design: 

Geir Ognøy (Karmøy losstasjon), Onar Jøsang (Tananger) 

og Audun Olsen (Tananger). 

landevei (asfalt), grus og også noe terreng (gjørme). 

Distansen var i år 91 kilometer. Mange av de startende 

bedriftene hadde arrangert pit-stop underveis, med 

servering av diverse forfriskninger. Dette skapte en utrolig 

stemning langs hele løypen, og var med på å gjøre dette 

til en flott dag. Og det frister absolutt å gjenta dette. 

Sykkelgruppen vil prøve å fortsette med litt felles turer 

gjennom høsten, og igjen til våren. Og vi kommer også 

til å prøve å få tildelt startnummer for Nordsjørittet 

2012. Alle som er interessert i å være med, er hjertelig 

velkommen. 

– Rask og effektiv reaksjon, samt godt samarbeid mellom 

losbåtfører og los bidro til at denne hendelsen ble løst på 

en forbilledlig måte, roser losoldermann Geir Eikeland. 

Både redningsselskapet og et Sea King-helikopter ble 

mobilisert før situasjonen var klarlagt, men disse kunne 

avbryte operasjonen da det ble klart at ”Los 114” hadde 

funnet og berget de to tyskerne. Båten deres ble slept inn 

til Rekefjord 

Den årlige golfturneringen til Kystverket Vest ble avviklet i strålende sol på Nordvegen 

Golfbane på Karmøy. Årets vinner ble Modstein Hansen. På bildet ser vi vinneren 

sammen med de som viste seg å være de hvasseste utforfrerne. Fra venstre Jan 

Saltvik, Jan M. Sund, Per Øhmann, Modstein Hansen , Fredrik Olsen-Sund og Karl 

Einar Sivertsen. – Neste år satser vi på å få til en nasjonal kystverkturnering, i tillegg 

til vår lokale variant, sier Jan Magne Sund. På Kystvekets intranett vil det bli lagt ut 

kontaktinformasjon til de som blir trigget av initiativet.

Personalia 

Velkommen (nyansatte – ikke vikarer) 

Navn Tittel Avdeling Ansettelsesdato 

Alexander Brorson Rådgiver KYVHK-BEA 27.06.2011 

Anne-Ruth Jangaard Seniorrådgiver KYVHK-BEA 01.08.2011 

Lill Veronika Benjaminsen Seniorrådgiver KYVHK-BEA 12.09.2011 

Lars Petter Wilson Rådgiver KYVHK-BEA 01.10.2011 

Harald Otervik Statslos KYV-N Lødingen losst. 14.06.2011 

Stein Inge Fanneløb Losbåtfører KYV-N Lødingen losst. 01.07.2011 

Ida Almvik Rådgiver KYV-N 01.07.2011 

Laila Skarheim Melheim Senioringeniør KYV-N 01.08.2011 

Frøydis Rørtveit Avdelingsleder KYV-N 08.08.2011 

Anders Wilhelmsen Losformidler KYV-SØ Horten 01.06.2011 

Per Veberg Losformidler KYV-SØ Horten 01.06.2011 

Cedric Baum Rådgiver KYV-SØ TPU 01.08.2011 

Susanne Fosso Senior rådgiver KYV-SØ Stab 01.09.2011 

Finn Arvid Larsen Losbåtfører KYV-SØ Sokndal 01.10.2011 

Henry Djupvik Losoldermann KYV-V Rogaland Sj.tr.avd 01.08.2011 

Anders Helge Nilsen Seniorrådgiver KYV-V 15.08.2011 

Svein Gunnar Abelsen Fagarbeider KYV-R 20.06.2011 

Leif Arne Pedersen Fagarbeider KYV-R 15.08.2011 

Helge Thomassen Fagarbeider KYV-R 01.09.2011 

Bent-Ove Lukassen Fagarbeider KYV-R 01.09.2011 

Svein Ove Gauslaa Elektriker KYV-R 01.09.2011 

Inge Solhøi Fagarbeider KYV-R 01.09.2011 

Tore Venæs Elektriker KYV-R 01.09.2011 

Arian Ove Midthassel Maskinist KYV-R 01.10.2011 

Vi gratulerer - 50 år Bursdagsdato 

Andor Antonsen Losoldermann KYV-N. Lødingen 26.08.2011 

Tormod Jacobsen Statslos KYV-SØ Brevik losst. 25.09.2011 

Olav Skjetne Trafikkleder KYV-V Kvitsøy 10.09.2011 

Lill Tove Evensen Renholdsbetjent KYV-V Viksøy 17.09.2011 

Øystein Furuvik Fagarbeider KYV-R 27.08.2011 

Per Ole Overgård Fagarbeider KYV-R 05.09.2011 

Vi gratulerer - 60 år 

Leif Jansen Seniorrådgiver KYV-SSA-Helsfyr 04.08.2011 

Trond Myklevoll Statslos KYV-N Lødingen losst. 26.09.2011 

Bjørn Amundsen Losformidler KYV-SØ Oslofjorden 24.09.2011 

Arild Fredriksen Seniorrådgiver KYV-SØ Eiendom 30.10.2011 

Terje Tornes Statslos KYV-V Bergen 09.08.2011 

Oddvar Bildøy Trafikkleder KYV-V Fedje 03.10.2011 

Helge Fredriksen Fagarbeider KYV-R 11.08.2011 

Vi takker Pensjonsdato 

Eivind Johnsen Avdelingsleder KYV-N 01.10.2011 

Torolf Emanuelsen Statslos KYV-SØ Fr.stad 31.07.2011 

Egil Aarø Statslos KYV-SØ Hvasser 31.08.2011 

Oddvar Salomonsen Senioringeniør KYV-SØ HF 01.10.2011 

Odd J.K. Hansen Trafikkleder KYV-SØ Brevik 31.10.2011 

Helge Fredriksen Fagarbeider KYV-R 11.08.2011 

Lars Wiggen Maskinist KYV-R MS Oljevern 03 18.10.2011 

30 år i tjeneste 

Statslos Ingvald Dalager, Kristiansund Losstasjon, passerte 30 års tjeneste i Kystverket 

i juni i år. Jubilanten ble feiret den 1. september, sammen med gode kolleger og med 

høytidlig overrekkelse av gullklokke. I tillegg ble jubilanten overrakt Norges Vels medalje 

for lang og tro tjeneste. Statslos Dalager er ”still going strong”, og er fortsatt i tjeneste 

for Kystverket. Vi gratulerer! Bildet viser Dalager sammen med regiondirektør Harald 

Tronstad og losoldermann Emil Heggelund. 

Stiftelsesmøte for pensjonist- 

foreningen 

Dato er satt for stiftelsesmøtet for Kystverkets 

Pensjonistforening, og forslag til vedtekter er allerede 

utarbeidet. Stiftelsesmøtet gjennomføres 15. november. 

Tekst: Pål Are Lilleheim 

Stiftelsesmøtet blir gjennomført som videokonferanse/telefonmøte, og det er satt opp 

møtelokaler ved regionskontorene i Honningsvåg, Kabelvåg, Ålesund, Haugesund og 

Arendal. Møtet ledes fra Ålesund. 

– Det er selvsagt en utfordring å få til et stiftelsesmøte med den geografiske spredningen 

som er på våre pensjonister. For ikke å snakke om utfordringen det er å skaffe 

oversikt over alle som er kvalifisert for å være medlem. Potensielt snakker vi om 

nærmere 500 personer, forklarer Bjørn Drabløs. Han har vært primus motor i å jobbe mot 

etableringen av foreningen. 

– Men vi får god hjelp til å rigge opp og gjennomføre møtet. Nå håper vi det er mange 

som kommer. Det er ikke sikkert at alle får med seg datoen, så vi vil også oppfordre til 

å bruke jungeltelegrafen. Snakk med venner og tidligere kolleger, og kom på møtet, sier 

han videre. 

Et interimsstyre har utarbeidet forslag til vedtekter for den nye pensjonistforeningen. 

Av praktiske og plassmessige hensyn kan vi ikke presenterer utkastet i Kystglimt, men 

forslaget blir gjort tilgjengelig på Kystverkets nye nettsider fra 11. oktober. Se www.kystverket.no/pensjonistforening. 

Vedtektene kan også fås ved henvendelse til Bjørn Drabløs 

på e-post: boedrabl@online.no, eller telefon 918 18 191. 

Forslaget til vedtekter omfatter 13 paragrafer. Disse er formål, medlemskap, foreningens 

organer, årsmøtet, årsmøtets myndighetsområde, hovedstyret, hovedstyrets oppgaver, 

sekretariat, regnskap og forvaltning, revisjon endring av vedtekter, oppløsning og 

avstemning. 

På Kystverkets nye nettsider vil foreningen ha sine egne sider for medlemsinformasjon, 

aktiviteter og annet som foreningene vil drive ned. 

Takket Peggy 

Kystverket Midt-Norge hadde i sommer en markering for Peggy Nilsen, som hadde 

bestemt seg for å gå over i pensjonistenes rekker. Alle kollegene var samlet til en felles 

lunsj, der det ble overrakt både blomster og gaver. 

Peggy har jobbet i Kystverket i nesten 29 år. Mesterparten av tiden har hun jobbet med 

lønn, personal og regnskap. De siste årene var hun tilknyttet staben her i Midt-Norge. 

Peggy liker veldig godt friluftsliv og kollegene håper hun nå kan få bedre tid til fine 

fjellturer og aktiviteter. Vi ønsker lykke til som pensjonist i årene som kommer. På bildet 

står Peggy sammen med regiondirektør Harald Tronstad. 


Fotoglimtet 

Fotoglimtet denne gongen er eit bilete som ein del kanskje kjenner igjen frå media.15. september byrja det å brenne ombord i hurtigruta MS ”Nordlys” på veg til Ålesund. To av mannskapet 

omkom. Biletet er teke frå lokala til Kystverkets hovudkontor, og viser redningsskøyta RS ”Emmy Dyvi” på veg ut for å hjelpe det brennande fartyet. Etter at redningsskøyta hadde slept 

MS ”Nordlys” til kai var det lenge stor fare for at fartyet skulle kantre, noko som sannsynlegvis ville ført til ein statleg oljevernaksjon. Heldigvis fikk redningsmannskapa til slutt kontroll på 

krenginga og ein slik aksjon blei unngått. (Foto: Olav Helge Matvik) 

Kystverkets Hovedkontor 

Postboks 1502, 6025 Ålesund 

Tlf: 07847 

Faks: 70 23 10 08 

Epost: post@kystverket.no 

STABSENHET FOR KOMMUNIKASJON: 

Kommunikasjonsdirektør: 

solveig.moe.froland@kystverket.no | Tlf. 922 08 089 

Kommunikasjonsrådgivere: 

pal.are.lilleheim@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 31 

ane.eide.kjeras@kystverket.no | Tlf. 33 03 48 14 

anne.grethe.nilsen@kystverket.no | Tlf. 52 73 33 16 

sveinung.nedregotten@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 76 

gro.kibsgaard@kystverket.no | 70 23 10 16 

olav.helge.matvik@kystverket.no | 70 23 10 52 

andre.ulveseter@kystverket.no | 70 23 11 02 

Andre infokontakter: 

Sørøst: 

martin.zeiffert@kystverket.no 

Midt-Norge: 

pal.are.lilleheim@kystverket.no 

Nordland: 

atle.roenning@kystverket.no 

Troms og Finnmark: 

inger.hansen@kystverket.no 

Kystverket Rederi: 

grete.fjoertoft@kystverket.no 

Neste utgave av Kystglimt: 

• Kystverkets nye overvåkningsfly • Årsvinner for Kysten i bilder 

• HR-rådet 


Redaksjonen avsluttet 23. september 2011 

Utgiver: Kystverkets stabsenhet for kommunikasjon 

Trykk: Kai Hansen Trykkeri 

Distribusjon: Posten Norge AS 

Distribueres til fast ansatte, pensjonister og 

samarbeidspartnere 

Alltid oppdatert 

Nyhetssaker og fagstoff finner du på 

www.kystverket.no 

og som ansatt: mer på intranett. 

Vet du om KYV-pensjonister som ikke får 

Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor. 

Neste utgivelse: desember 2011 

Redaksjonell frist: 2. desember

Nordisk storøvelse - Kystverket

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?